Ny kunnskap om flerspråklighet og spesialpedagogikk i barnehage og tidlig grunnskole Et samarbeid mellom Institutt for spesialpedagogikk (ISP) og Statped
Program 09.30-10.15 Innledning og introduksjon til feltet flerspråklighet og (spesial)pedagogikk (v/helene Fulland, Statped) 10.30-11.15 Komorbiditet och flerspråkighet hos barn med hørselsnedsætting (v/ Ulrika Lövkvist, ISP) 11.30-12.15 Flerspråklige barn i norsk barnehage: Dialogisk samspill i boklesingsaktiviteter (v/ Bente Hagtvet og Jannicke Karlsen, ISP) 12.15-13.00 Lunsj 13.00-13.45 Effekten av tiltak rettet mot språkforståelse hos minoritetsspråklige barn (v/ Monica Melby-Lervåg, ISP) 14.00-14.45 Tilrettelegging for morsmålsaktiviserende læring (v/espen Egberg, Statped)
Hovedbildet: Bekymring for og engasjement rundt en stor og mangfoldig gruppe barn/elever Nasjonale prøver, 2016 Helene Fulland, 24.11.2017 3
Flerspråklighet på ulike nivå Spesialundervisning ( 19a, 5.1) Innføringsklasser? Særskilt språkopplæring ( 2.8) (Zacarian, 2011) (Egeberg, 2012) Ordinær tilpassa opplæring ( 1.3), Psykososialt miljø ( 9A) Flerkulturalitet, bærekraft og mental helse: fremtidens demokratiske hjørnesteiner (Ludvigsen utvalget NOU 2015) Helene Fulland, 24.11.2017 4
Språkløft en kasusbeskrivelse Kapellveien barnehage i Oppegård. Ledet av spesialpedagog fra PPT og virksomhetsleder i barnehagen i samarbeid med Statped Helene Fulland, 24.11.2017 5
Barna bak tallene de som går i din barnehage/skole Foto: www.ndla.no Foto: www.udir.no Language acquisition is fostered when adults are present, tuned in, listen, and respond to what children are saying. (Hagen, 2017) Sammenhengen mellom vokabular og relasjonen vurdert av pedagogen er betydelig sterkere for den minoritetsspråklige gruppen sammenlignet med den majoritetsspråklige (Vestad og Fandrem, 2015) Hvordan blir elevene integrert inn i klassene, hvordan får de seg venner og hvordan blir det lagt opp til at de skal få gode relasjoner til medelever? (Erland, 2017) Helene Fulland, 24.11.2017 6
«Det finnes mye forskning om spesialundervisning. Men for meg er barnas egne erfaringer helt nødvendige for å gjøre bildet komplett.» Barneombud Anne Lindboe, i «Uten Mål og Mening?», 2017 19.04.2017 Helene Fulland 7
Språkangst betydningen av følelser når man skal snakke «Man antar ofte at fordelene med flerspråklighet veier opp for ulempene. Likevel kan flerspråklighet i visse situasjoner skape sosiale og psykiske utfordringer ( ) dette er spesielt tydelig hvis man er innvandrer eller minoritet, siden individer i disse gruppene kan føle at deres eget språk ikke lever opp til den aksepterte standarden i samfunnet.» Yeşim Sevinç (2017) ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier. Language Anxiety in the Immgirant Context. An interdisciplinary perspective Helene Fulland, 24.11.2017 8
Flerspråkligheten er ofte ikke et valg i utgangspunktet..men den er dynamisk: motivasjonelt, emosjonelt og sosialt betinget (Dorney & Csizèr, 2005; Grosjean, 2008; 2016).. og man snakker og lærer ofte det språket/de språkene man opplever at man trenger (Grosjean, 2008) Helene Fulland, 24.11.2017 9
Barn og familier med sterk språkinnlæreridentitet Det er ingen selvfølge å «kunne alle ord i et språk» Flerspråklige barn får ofte tilbakemelding på egne muntlige språkferdigheter Barn har etter hvert en klar ide om at de må bruke et språk for å lære det Foreldrene må ofte lære seg norsk parallelt med barna Barn observerer sine foreldre (Fra Fulland, 2016) Helene Fulland, 24.11.2017 10
Flerspråklig praksis opp mot en enspråklig norm Bruken av morsmål foregår som praksiser på siden av den formelle klasseromssamtalen, og barn utfordrer på ulike måter den enspråklige normen som ofte forventes (Boyd og Ottensjö, 2016; Evaldsson og Cromdal, 2008; Wei, 2013) Bruk av morsmålet blant barna kan støtte barnet inn i lek, men også utfordre barn som har mangelfulle språkferdigheter på norsk hvis andre ting står på spill! (Fra Rydland, Grøver & Lawrence, 2014: «The potentials and challenges of learning words from peers in preschool: A longitudinal study of second language learners in Norway» Den voksne og barnas handlingsrom utfordres Helene Fulland, 24.11.2017 11
Den sosiokulturelle og relasjonelle konteksten barn lærer språk i (Inspirert av Kathrine Nelson, 2014) Narrativer Humor Utvidende tale Sang Benevninger Henvendelser Spørsmålsstillinger Lek Rom for flerspråklig praksis? Trøst Regler Emosjonelle uttrykk Forklaringer Irettesettelser Argumentasjoner Helene Fulland, 24.11.2017 12
Flerspråklighet i familien Språklæring og tekstforståelse i barnehagen v/ Vibeke Grøver, Iped, UiO Med fokus på foreldresamarbeid rundt boklesing http://www.uv.uio.no/iped/forskning/prosjekter/grover-text-comprehension/index.html Anerkjennelse av at barn utfordrer foreldrenes forsøk på å innføre språklige normer i samtaler, og slike språkforhandlinger mellom foreldre og barn har en affektiv komponent i seg (Gafaranga, 2010; Kheirkhah og Cekaite, 2015) «innvandrerforeldre representerer en aktiv og resurssterk stemme. De er innstilt på å stille spørsmål og forhandle om opplæringstilbudet som tilbys deres barn i Norge, samt sikre at både norsk og hjemmespråket polsk utvikles optimalt.» (Bubikova-Moan, 2017) Helene Fulland, 24.11.2017 13