Språk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

Transkript

1 Språk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Jannicke Karlsen Post-doktor Institutt for spesialpedagogikk, UiO Førsteamanuensis, Avdeling for lærerutdanning, HiØ

2 Bakgrunn for studien Minoritetsspråklige barn i risiko for språk-, lese- og skolefaglige vansker Høy stabilitet i barns språkferdigheter fra barnehage og gjennom skolen (Storch & Whitehurst, 2002; Melby-Lervåg et al., 2012) Begrenset med eksponering for andrespråket (Paradis, 2011) Sosioøkonomisk status (Hart & Risley, 1995; Dickinson & Tabours, 2001; Yang-Hansen, Rosèn & Gustafsson, 2011; Bakken & Elstad, 2012) Fornavn Etternavn Avdelingsnavn 2

3 Studiens fokus (Karlsen, 2014, s.3) Ordforråd Lytteforståelse Leseforståelse Narrativ produksjon SPRÅKFERDIGHETER Morsmålsferdigheter Andrespråksferdigheter Ikkeverbale evner MILJØMESSIGE FAKTORER Mors utdannelse Antall bøker hjemme Tid i barnehagen Fornavn Etternavn Avdelingsnavn 3

4 Design HØST 2010 VINTER 2011 VINTER 2012 MORSMÅL: ordforråd grammatikk NORSK: ordforråd grammatikk fon.bevissthet logolesing kognitive evner SPØRRESKJEMA TIL FORELDRE MORSMÅL: ordforråd NORSK: ordforråd logolesing avkoding lytteforståelse leseforståelse narrativ prod. MORSMÅL: ordforråd NORSK: ordforråd logolesing avkoding lytteforståelse leseforståelse BARNEHAGE 1. KLASSE 2. KLASSE

5 Vurderinger knyttet til kartlegging Hvilke ferdigheter? Hvordan? Spørreskjema Bruk av en enspråklig sammenligningsgruppe

6 Utvalg Inklusjonskriterier Morsmål: Urdu og/eller panjabi Bakgrunn: Pakistan Alder: 5 år ved studiestart Eksklusjonskriterier Kjente sensoriske vansker, utviklingsmessige vansker e.l. Urdu/panjabi Sammenligningsgruppe N Alder 63 (57-70) 63 (55-70) Gutter/jenter 32/34 106/107 Besvarte spørreskjema

7 Delstudier Karlsen, J. & Lykkenborg (2012) Språkbruksmønste i norsk-pakistanske familier. NORDAND, 7 (2). Karlsen, J., Lervåg, A. & Lyster, S. A. H (2016) Vocabulary development in Norwegian L1 and L2 Children in the Kindergarten School Transition. Journal of Child Language Karlsen, J., Geva, E. & Lyster, S. A. H. (2016). Cognitive, linguistic and contextual factors in Norwegian Second Language Learners Narrative Production. Journal of Applied Psycholingusitics Karlsen, J., Melby-Lervåg, M., Lyster, S. A. H., Hagtvet, B. & Lervåg, A. (under preparation) Predictors of Reading and Listening Comprehension Development in First- and Second Language Learners : Similarities and Differences. ::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::: Karlsen, J. & Hjetland, H (2017) Frog, where are you? Narrativ produksjon på andrespråket hos barn med norsk som morsmål. Spesialpedagogikk Karlsen, J. & Rygvold, A. L. (under arbeid). Språk og leseferdigheter hos norske 2. klassinger med ulik bakgrunn Fornavn Etternavn Avdelingsnavn 7

8 To hovedfokus: Utvikling av ordforråd og leseforståelse Narrative ferdigheter

9 Utvikling av ordforråd og leseforståelse: Formål: få mer kunnskap om språk- og leseutviklingen og hvilke faktorer som påvirker den hos barn som har norsk som første- og andrespråk fra siste år i barnehagen til 2. klasse. To studier: Utvikling av ordforråd fra barnehage til 1. klasse Utvikling av leseforståelse fra 1. til 2. klasse Bakgrunn: Ordforråd er et område hvor minoritetsspråklige ofte opplever utfordringer (bredde og dybde!) Ordforråd har sammenheng med senere leseforståelse og skolefaglige ferdigheter (viktigere for minoritetsspråklige?) Viktig med kunnskap om hvilke bakgrunnsfaktorer som påvirker utvikling og vekst. Flerspråklige barns profileffekter (Oller et al., 2007) The simple view of reading (Hoover % Gough, 1990)

10 Development of vocabulary in Norwegian first and second language learners in the kindergarten school transition (Karlsen, Lyster og Lervåg, 2016) Forskningsspørsmål: Kan mors utdannelse, antall bøker hjemme, age of onset og barnets bruk av norsk forklare ordforrådsferdigheter i barnehagen? Kan mors utdannelse, antall bøker hjemme, age of onset, barnets bruk av norsk og tidligere ordforrådsferdigheter på første- og andrespråket forklare utviklingen av ordforrådsferdigheter fra barnehage til 1. klasse Resultater Ordforrådet i barnehagen predikerte den videre ordforrådsutviklingen Mors utdannelse og antall bøker hjemme predikerte ordforrådsutviklingen, og antall bøker så ut til å være en viktigere for gruppen med norsk som andrespråk. Tidspunktet for introduksjon til norsk av betydning for videre ordforrådsutvikling Ssammenheng mellom morsmålsferdigheter og ordforrådsutvikling på norsk

11 Predictors of Reading and Listening Comprehension Development in First and Second Language Learners. Similarities and Differences (Karlsen, Lyster, Hagtvet, Melby-Lervåg & Lervåg). Forskningsspørsmål: Hva karakteriserer utvikling i lese- og lytteforståelse hos barn med norsk som S1 og S2 Hvordan kan mors utdannelse, antall bøker hjemme og tidligere språkferdigheter predikere utviklingen av lese- og lytteforståelse i de to utvalgene? Resultater Likheter i utviklingen av lytte og leseforståelse barn med norsk som S1 og S2. Sammenheng mellom bakgrunnsfaktorene og språk- og leseferdighetene i 1. klasse, men ingen sammenheng med den videre utviklingen. Avkodingsferdigheter i 1. klasse predikerte mer av variasjonen i leseforståelse i 2. klasse i gruppen med minoritetsspråklige barn Ingen sammenheng med morsmålsferdigheter Mer av variasjonen i leseforståelse i 2. klasse ble forklart i den enspråklige modellen.

12 Muntlige narrativer Formål: få mer kunnskap om andrespråksnarrativene til flerspråklige norske barn i 1. klasse og hvilke faktorer som er relatert til den. To studier: Betydningen av kognitive, lingvistiske og språklige faktorer for narrativ produksjon Sammenhengen mellom narrativ produksjon og leseforståelse Bakgrunn: Et bredere mål på språk Predikerer senere språk og leseferdigheter Fortellerferdigheter er knyttet til akademisk språk

13 Produksjon av muntlige narrativer krevet blant annet: Kognitive evner som hukommelse, planlegging og forståelse for et narrativt skjema Lingvistiske ferdigheter som ordforråd og grammatisk kunnskap. Kunne skape sammenheng i historien Koherens: Historiestruktur Kohesion: Indre sammenheng i historien, antall ord og språklig kompleksitet TOBANO 2012

14 Cognitive, Linguistic and contextual factors in Norwegian second langauge learners narrative production (Karlsen, Lyster & Geva, 2016) Forskningsspørsmål: På hvilken måte kan kognitive evner, språkferdigheter og kontekstuelle faktorer i barnehagen predikerer variasjon i narrativ produksjon i 1. klasse Resultater: Kognitive evner og antall bøker hjemme predikerte ferdigheter på makronivå Grammatikkferdigheter og tid i barnehagen (i tillegg til antall bøker hjemme predikerte ferdigheter på mikronivå) Ingen sammenheng mellom morsmålsferdigheter og narrativ produksjon på andrespråket MEN vi hadde ikke kartlagt den narrative produksjonen på morsmålet Fornavn Etternavn Avdelingsnavn 14

15 Frog, where are you? Narrativ produksjon på andrespråket hos barn med urdu/panjabi som morsmål (Karlsen & Hjetland, 2017). Forskningsspørsmål På hvilken måte skiller sterke, middels og svake forteller seg fra hverandre? I hvilken grad kan narrativ produksjon i 1. klasse predikere leseforståelse i 2. klasse? Resultater: Sterke forteller skiller seg fra middels og svake mht til språk, i tillegg til leseforståelse i 1. og 2. klasse Narrativ produksjon i 1. klasse kan ikke forklare variasjon i utviklingen av leseforståelse i 2. klasse.

16 Oppsummering av resultater/hovedfunn Forskjeller mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige barns språkferdigheter Forskjellene blir ikke mindre fra barnehagen til 2. klasse En rekke faktorer er med på å forklare minoritetsspråklige barns språkferdigheter: Sammenheng mellom eksponering og norskferdigheter Sammenheng mellom språkmiljøet hjemme og norskferdigheter Tidlige språkfedigheter predikerer videre utvikling Stort sett de samme faktorene som er viktige for utviklingen av førstespråk og andrespråk Alfabetkunnskap og avkoding læres relativt fort Sammenheng mellom ordforrådet på førstespråket i barnehagen og videre ordforrådsutvikling på andrespråket

17 Implikasjoner Legge til rette for utvikling av språkforståelsesferdigheter i skole, barnehage og hjemmet med bakgrunn i evidensbaserte tiltak Ikke undervurdere hva det krever å utvikle solide språk- og leseforståelsesferdigheter I tråd med internasjonal forskning ser det ut til at barn som lærer norsk som andrespråk lærer seg å avkode ganske problemfritt, noe som bør tas hensyn til ved mistanke om spesifikke lesevansker (med forhold om tilstrekkelig eksponering for norsk):