Minoritetsspråklige barns leseforståelse

Transkript

1 Minoritetsspråklige barns leseforståelse Vibeke Grøver Aukrust Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo Foredrag Odense Oversikt over foredraget Begrepene minoritetsspråklig og majoritetsspråklig, L2 og L1 Modeller for leseforståelse Hva skiller L1 og L2 lesere? Tre tema: Avkoding og L2 leseforståelse Bakgrunnskunnskap og L2 leseforståelse Vokabular og L2 leseforståelse Presentasjon av fire studier av andrespråksutvikling og leseforståelse Oppsummering Vi etablerer begrepene Minoritetsspråklig: barn som har et annet talespråk enn majoritetsspråket hjemme Majoritetsspråket: dansk, norsk, språket som brukes i samfunnet og i skolens opplæring L1 leser L2 leser 1

2 Snow and Sweet: rethinking reading comprehension (2003) Hoover and Gough (1990): the simple view of reading Hva skiller L1 og L2 lesere.. Leseprosessen er mer kompleks for L2 lesere Individuelle forskjeller slår sterkere gjennom 2

3 Hva skiller L1 og L2 lesere.. Vi trenger mer kunnskap om utviklingen av L2 leseforståelse Vi trenger mer kunnskap om den kontekst L2 lesing utvikles innenfor Har L2 lesere større vansker med leseforståelse enn L1 lesere? - Flere studier har funnet at L2 lesere har svakere leseforståelse (Verhoeven 1990) og senere (Droop & Verhoeven, 2003;Garcia 1991; Nakamoto et al 2007) - PISA-studien av 15-åringer - Andre studier har funnet like nivåer av leseforståelse i L2 og L1 lesere (Manis et al, 2004, Lesaux et al, 2007) Avkoding og L2 leseforståelse Ser ikke ut til å være vesentlige forskjeller mellom L1 og L2 lesere mht avkoding (August & Shanahan, 2006; Droop & Verhoeven, 2003; Geva et al, 2000; Nakamoto et al, 2007) Avkoding utvikles langsommere i dype ortografier (e.g.engelsk, dansk) enn i mindre dype ortografier (e.g. norsk og nederlandsk) (Seymour et al., 2003) Dyp ortografi: ikke konsistent grafem-fonem korrespondanse 3

4 Bakgrunnskunnskap og L2 leseforståelse García (1991): L2 lesere (spansk førstespråk) leste like godt som L1 lesere (engelsk) innenfor tema der de hadde kulturell bakgrunnskunnskap Droop and Verhoeven (1998): fant en effekt av om tekstene hadde et kulturelt kjent innhold Vokabular og L2 leseforståelse Flere studier viser betydningen av L2 vokabular for L2 leseforståelse (e.g. Droop & Verhoeven, 2003) Ikke tilstrekkelig kunnskap om hvilke aspekter ved vokabular det er som predikerer leseforståelse (vokabularbredde, vokabulardybde, spesifikke grupper av vokabularord som kunnskap om tekstsammenbindere) Betydningen av L1 vokabular for L2 leseforståelse Eksempel på test av vokabularbredde 4

5 På hvilken måte kan variasjoner i L2 leseforståelse forklares gjennom variasjoner i: Avkoding Bakgrunnskunnskap Vokabular 4 studier Studie 1: betydningen av bakgrunnskunnskap for leseforståelse 5. klassetrinn Studie 2: betydningen av bakgrunnskunnskap og L2 vokabular for leseforståelse 5. klassetrinn Studie 3: betydningen av L2 vokabular for utviklingen av leseforståelse longitudinelt 2. og 3. klassetrinn Studie 4: utvikling av L2 vokabular i overgangen barnehage skole Studie 1 Betydningen av bakgrunnskunnskap for forståelse av fagtekster 5. klassetrinn Veslemøy Rydland, Helene Fulland, Vibeke Grøver Aukrust Universitetet i Oslo 5

6 Studie 1: Forskningsspørsmål I hvilken grad kan bakgrunnskunnskap forklare eventuelle forskjeller i leseforståelse l hos L1 og L2 lesere? Studie 1: Utvalg 363 femteklassinger rekruttert fra 12 ulike skoler (21 klasserom) i to større byer i Norge(to lokalmiljøer) Miljøene skilte seg fra hverandre når det gjaldt L1 eksponering Studie 1: Utvalg forts barn (63% av utvalget) snakket et annet språk enn norsk hjemme (15% tyrkisk, 15% urdu, 6% arabisk, 10% ulike afrikanske språk, 5% øst-europeiske språk, 12% andre asiatiske språk) 135 barn (37% av utvalget) snakket norsk hjemme 6

7 Studie 1: Datainnsamling Spørreskjema: kartla bakgrunnskunnskap relevante for fagtekstene de skulle lese (om global oppvarming) Barna leste tre fagtekster om global oppvarming Spørreskjema kartla forståelse av tekstene Fagtekstene Barna leste tre fagtekster om global oppvarming - Tekst 1: En narrativ tekst - Tekst 2: Et leserinnlegg skrevet av et barn - Tekst 3: En læreboktekst sammensatt av to forskjellige lærebøker Mål for bakgrunnskunnskap Flervalgsoppgaver og orddefinisjonsoppgaver både temaord ( karbondioksyd ) og ord som ikke var spesifikke for tema ( produsere ), men som forekom i tekstene 7

8 Mål for leseforståelse Flervalgsoppgaver og orddefinisjoner Eksempel på flervalgsoppgave: Med drivhuseffekten mener vi - at drivhus holder regnet ute - at noe er effektivt - at mindre varme slipper ut i atmosfæren - at mer varme slipper ut i atmosfæren Bakgrunnskunnskap L2 lesere hadde signifikant mindre bakgrunnskunnskaper u s ape enn L1 lesere e (p<.001) L2 L1 Series1 Leseforståelse L2 lesere hadde signifikant svakere leseforståelse enn L1 lesere (p<.001) ,87 L2 15,77 L1 8

9 Studie 1: To hovedfunn For L2 lesere forklarte antall år i barnehagen unik varians i bakgrunnskunnskaper såvel som i leseforståelse etter kontroll for bakgrunnskunnskaper k k Foreldrenes yrkesbakgrunn, antall år i barnehagen og bakgrunnskunnskap forklarte mesteparten av forskjellen i leseforståelse mellom L1 og L2 lesere i denne studien Studie 2: betydningen av bakgrunnskunnskap og L2 vokabular for L2 leseforståelse 5. klassetrinn Rydland, Fulland og Aukrust Universitetet i Oslo Studie 2: bakgrunnskunnskap, L2 vokabular og leseforståelse 5. klassetrinn Utvalg: et underutvalg fra studie 1 76 tospråklige elever (tyrkisk/norsk, urdu/norsk) 9

10 Studie 2: bakgrunnskunnskap, L2 vokabular og L2 leseforståelse 5. klassetrinn Datainnsamlingsstrategier som i studie 1: Bakgrunnskunnskap Forståelse av fagtekster I tillegg: Standardisert lesetest Vokabularbredde på L1 (tyrkisk og urdu) og L2 (norsk) Vokabulardybde (L2 orddefinisjoner) Tekstsammenbindende ord (L2 konnektiver) L2 avkoding Studie 2: noen funn Bakgrunnskunnskap viktig faktor bak leseforståelse Både avkoding og vokabular hadde unike bidrag til L2 leseforståelse Vokabular viste sammenheng med leseforståelse på en språkspesifikk måte (ikke relasjoner mellom L1 vokabular og L2 leseforståelse i dette utvalget) Studie 2: hovedfunn forts.. Elever i de to lokalmiljøene hadde like avkodingsferdigheter, bakgrunnskunnskap og leseforståelse. Et svakere L2 vokabular i det ene lokalmiljøet enn i det andre, resulterte ikke i svakere forståelse av fagtekster -> så ut til å bli kompensert gjennom bakgrunnskunnskap. 10

11 Studie 3 En longitudinell studie av utvikling av leseforståelse i L1 (norsk) og L2 (urdu/norsk) grupper fra 2. til 3. klassetrinn Lervåg og Aukrust, Universitetet i Oslo Studie 3 Studien sammenligner utvikling av leseforståelse hos L1 og L2 lesere: Betydningen av avkodingsferdigheter og vokabular som prediktorer for vekst i leseforståelse i 2. og 3. klasse Studie 3: Utvalg 288 norske andreklassinger rekruttert til studien: 198 barn med norsk som førstespråk 90 barn med urdu som førstespråk 11

12 Studie 3: datainnsamling Barnas språk og lesing testet fire ganger over en periode på 18 måneder (2. og 3. klasse) Studie 3: datainnsamling forts.. Leseforståelse målt med to lesetester L2 avkoding vokabularbredde (for L1: på norsk, for L2: norsk og urdu) vokabulardefinisjoner Funn L1 lesere hadde bedre leseforståelse ved studiens start og raskere vekst i leseforståelse Begge funn kan i sin helhet attribueres til forskjeller i L2 vokabular Vokabulardybde var en bedre prediktor av vekst i leseforståelse hos L2 lesere enn hos L1 lesere Vokabularbredde på urdu hadde et moderat bidrag til leseforståelse ved studiens begynnelse Fars utdanningsnivå predikerte vekst i leseforståelse for både L1 og L2 lesere, men denne prediksjonen var mediert gjennom barnas vokabular ved studiens begynnelse 12

13 Studie 4 En longitudinell studie av vokabularutvikling fra barnehagen til 1. klasse barn med tyrkisk som førstespråk Teoretiske forutsetninger Den sosiopragmatiske tilnærming: barn finner støtte for fortolkning av ordmening gjennom den samtalekontekst nye ord opptrer innenfor Ordmening læres gjennom samtaledeltakelse i daglige situasjoner Fokus på betydningen av extended discourse Studie 4: Vokabular-utvikling Studie av 28 barn med tyrkisk som førstespråk og norsk som andrespråk Barna gikk i 19 forskjellige barnehagegrupper og 22 forskjellige 1. klasserom Observert i barnehagen ved 4 og 5 år og i 1. klasse (6 år) Videobaserte observasjoner i daglige situasjoner Testing av språk (ulike former for vokabular) og lytteforståelse (bare 1. klasse). 13

14 Studie 4: datainnsamling Årlige videopptak av fokusbarna i lærerledet helgruppe (samlingsstund) måltid lek Språklige erfaringer observert i samlingsstund....måltid.. 14

15 ..og lek Studie 4: forskningsspørsmål Var det relasjoner mellom samtalekvalitet i lærerledet helgruppe og barnas vokabular i 1. klasse? Mål på samtalekvalitet Mengde tale (tetthet av tokens ) Ulike ord (tetthet av types ) Samtalekompleksitet: prosentandel ordtyper som forekom innenfor forklarende samtalekontekster ( extended discourse ) 15

16 Klasseromssamtaler Stor variasjon mellom klasserom med hensyn til tetthet av tokens, types og samtalekompleksitet Studie 4 hva fant vi? Mors utdanning forklarte variasjon i L2 vokabular Å bli eksponert for et rikt vokabular i 1. klasse: forklarte variasjon i fokusbarnas samtidige vokabular i 1. klasse Å bli eksponert for et rikt vokabular i barnehagen: forklarte variasjon i 1. klasse vokabular (med kontroll for samtidig vokabular i barnehagen) Sweet and Snow: rethinking reading comprehension (2003) 16

17 Hoover and Gough (1990): the simple view of reading Oppsummering Faktorer som påvirker leseforståelse for L2 lesere samme som for L1 lesere: - samfunnsfaktorer: språkpreferanser og språkbruk i lokalmiljø - familie-faktorer: utdanning og yrke - avkoding, talespråk (særlig vokabular) og bakgrunnskunnskaper Oppsummering forts.. Er det dokumenterte forskjeller i leseforståelse mellom L2 og L1 lesere - Studie 1 og 2: ja, men forklares blant annet med bakgrunnskunnskap - Studie 3: ja, men forklares med vokabular - Studie 2: kan et svakere L2 vokabular kompenseres gjennom opplæring som bygger bakgrunnskunnskap? - Ikke forskjeller i avkodingsferdigheter mellom L1 og L2 (studie 3) 17

18 Oppsummering forts.. Hvilke aspekter ved vokabular ser ut til å være viktige? Vokabulardybde bd forklarte mest variasjon i leseforståelse både i studie 2 og studie 3 men også vokabularbredde og kunnskap om tekstsammenbindende ord viste korrelasjoner med leseforståelse Oppsummering forts.. Talespråk, og i særlig grad vokabular, er avgjørende for leseforståelse (studie 2 og 3) Vokabular, ikke avkodingsferdigheter, forklarte forskjeller i leseferdigheter mellom L1 og L2 lesere (studie 3) Oppsummering forts.. I internasjonale studier: varierende effekt av ulike vokabularprogrammer Her: Betydningen av å utvikle bakgrunnskunnskap og talespråk gjennom å erfare et rikt språkmiljø: extended discourse Betydningen av kvaliteten på den tidlige opplæringen for senere vokabular og leseforståelse L1 vokabular viste moderat korrelasjon med L2 leseforståelse 18