Fra barnehage til mellomtrinnet på to og flere språk Språkløftkonferanse, 6. november

Transkript

1 Fra barnehage til mellomtrinnet på to og flere språk Språkløftkonferanse, 6. november 2014

2 Disposisjon Fra barnehage til skole Kort presentasjon av spokus-prosjektet og datamaterialet Andrespråksutvikling, fra barnehage til 2.klasse Flerspråklighetsutvikling og dominant språk Vokabular S1 Leseutvikling klasse Hva betyr det å bli alfabetisert på et andrespråk? Hvilken betydning har muntlige andrespråksferdigheter for leseferdighetene? Er det spesielle deler av andrespråket som har betydning for leseferdighetene? Har morsmålsferdighetene noen betydning for leseferdighetene på andrespråket? Fra småskoletrinn til mellomtrinn Vokabular på S1 og S2 Flerspråklig utvikling videre Leseutvikling 2

3 Prosjektet Utgangspunkt: «Språkløftet», bykommune på Østlandet, Oppdrag: Kompetanseheving Arbeidsformer: kurs, erfaringsutveksling, nettverk barnehager skole, språkkartlegging og språkmapper, veiledning, Barna 30/21/16 tospråklige barn, f 2003, i Norge Fireårskontroll 2007, prosjektstart 2008 Barnehage: minst 1 år Institusjoner S1 8 barnehager 5 skoler Arabisk 5 Albansk 5 Somali 5 Kurdisk 6 3

4 Datainnsamling Muntlige ferdigheter S2 Året før skolestart: autentiske samhandlingssituasjoner i bh 1.kl: semistrukturerte samtaler + gjenfortelling av eventyr vha tegneserie + boksamtale (fortelle, beskrive, forklare, tolke ) 2.kl: semistrukturert samtale over temaer som skole, hverdagsliv, venner, fritidsaktiviteter, tospråklighet og språkbruk (lite støtte i kontekst) Dominante språk Året før skolestart: foreldrenes vurderinger Våren i 2.kl: barnas egenvurderinger og morsmålslærernes Lesing S2: Nasjonale leseprøver for 1., 2., 3. og 5.klasse Vokabulartest (TOSP, tester ca 250 ord og begrep) 2.kl.: S2 5.kl.: S1 + S2 Referansegrupper En klasse med majoritetsspråklige elever (Nasjonale leseprøver 1.-5.kl. og vokabulartest i 2. og 5. klasse) 4

5 ANNEN FORSKNING OM Å BLI ALFABETISERT PÅ S2/L2 5

6 Hva sier teorien om lesing på 2.språket Barn bør alfabetiseres på sitt sterkeste språk Å lære barn å lese på et språk der de ikke har basisferdighetene i fonologi, morfologi, syntaks og vokabular på plass, innebærer en tilleggsrisiko for lesevansker (Lesaux & Siegel 2003:1005, Baker 2006, Verhoeven 2010). Når elevene skal lese setninger og sammenhengende tekster, vil de ikke kunne nyttiggjøre seg strategier som forutsetter at de morfologiske og syntaktiske systemene er på plass. Uten aldersadekvate ferdigheter på opplæringsspråket vil man ha større problemer med å få fullt utbytte av instruksjoner og undervisning som gis i forbindelse med leseopplæringen (Verhoeven 2010). Minoritets- og majoritetselver skårer tilnærmet likt på tester som måler avkodingsferdigheter, mens minoritetsspråklige skårer signifikant lavere på leseforståelse (Lesaux & Geva 2006) 6

7 Barnehageerfaringer og skoleresultater Leseforskningen er blitt stadig mer opptatt av de språklige ferdighetene barna bringer med seg inn i skolen. Grunnlaget for suksess i lesinga legges i førskolealder (emergent literacy) To faktorer som er sterke predikatorer for barnas lesing Metaspråklig bevissthet; fonologisk bevisshet (den første leseopplæringa) Generelle muntlig ferdigheter, spes. vokabular og extended discourses (den andre leseopplæringa) Begreper Overføres lett fra ett språk til et annet Vokabularets relative stabilitet fra førskolealder og til slutten av skoleløpet ( Matteuseffekten ) 7

8 Dersom man hadde kunnet velge Collier & Thomas (2000): Barn som hadde 2 3 års skole i hjemlandet før de immigrerte til USA, greide seg bedre på skolen enn barn som immigrerte rett før barna begynte på skolen Avkodingsferdigheter overføres fra det ene språket til det andre Vokabularkunnskap overføres i langt mindre grad fra det ene til det andre språket Bredde (det kvantitative): få sammenhenger mellom S1 og S2 Dybde (det kvalitative;presisjon og nyanserikdom): De strategiene som ser ut tl å hjelpe barn til å utvikle orddybde på ett språk, ser ut til å kunne overføres til et annet (forutsatt en viss bredde) 8

9 Rammer for tospråklig utvikling Alder: Når møter barnet språk 2 Før 3 års alder? Før skolestart? Før puberteten??? Jo tidligere man begynner å lære S2, desto større sjanse er det for at lærlingen når et høyt, tilnærmet aldersadekvat nivå i S2 Men hva skjer med S1? Additiv ramme for tospråklig utvikling: Barnet fortsetter å utvikle S1 etter at det har påbegynt læring av S2 Subtraktiv ramme for tospråklig utvikling: Læring av S2 skjer på bekostning av S1, f.eks. før barnet har utviklet basisferdigheter i S1 (se Montrul 2012) 9

10 SPOKUSBARNA FRA BARNEHAGE TIL SKOLE 10

11 Kommunikative og verbalspråklige ferdigheter på norsk Primært nonverbalt: Bruker i liten grad andrespråket aktivt, men kan forstå en del (selektiv mutisme?) Begynnernivå: Man er en nybegynner både når det gjelder forståelse og evne til å produsere språk. Språket er i de fleste sammenhenger utilstrekkelig og svært kontekstbundet. Forstår enkle hverdagsytringer, enkle beskjeder /oppfordringer/instruksjoner; en del misforståelser, begynner å bøye substantiv og verb Mellomnivå: Språket kan begynne å fungere som redskap for innlæring av ny kunnskap og mer kompleks kommunikasjon. Kan kommunisere og forstå tydelige beskjeder, spørre om noe, gjenfortelle hovedinnholdet i fortellinger med noe hjelp, kan samtale om det som er sagt eller fortalt også om det som ikke har kontekstuell støtte. Videreutvikling av det grammatiske (verb-, substantiv- og adjektivbøying; variasjon i forfelt, bruk av leddsetninger) Høyere nivå: man gjør fremdeles feil både i det produktive og det reseptive, men har større variasjon i sin evne til å finne alternative måter å anvende språket på. Utstrakt bruk av leddsetninger; Kan bruke språket kontekstredusert. Man nærmer seg det nivå som førstespråkstaleren har. Språket fungerer på nivå med kognitiv modenhet og kan også med større sikkerhet tilpasses til situasjon og mottakere. 11

12 Andrespråksutvikling fra barnehage og ut 2.klasse (n=21) ¾ år før skolestart Våren 1.kl. Våren 2.kl. Primært nonverbal 2 barn Begynnernivå 15 barn 8 barn Mellomnivå 4 barn 12 barn 19 barn Avansert nivå 1 barn 2 barn Nivåbeskrivelser, se Abrahamsson, Tua & Pirkko Bergman (red.) Tankarna springer före att bedöma ett andraspråk i utveckling. 12

13 Måling av ordforråd S2 (TOSP-test) våren i 2.kl. Fire målområder Informasjon og kunnskap = INFO (I hva slags butikk kan vi kjøpe medisiner, Hvor mange timer er det i et døgn, Hva lages brød av osv) Ord- og begrepsrikdom = Ordforråd bredde (Hus, pipe, tak, trapp, vindu; Tre, blad, kvist, stamme, rot osv) Ting som hører sammen = Begreper (Løk og tomat hører sammen, begge er grønnsaker) Ordforståelse (Pek på han som er mager) 13

14 Denne type språk (og kunnskap) ser det ut til at noen minoritetsspråklige kan ha problemer med (= Informasjon og kunnskap) Hva lages brød av? Hva må vi lime på et brev eller et postkort før vi kan sende det? I hva slags butikk kan vi kjøpe medisiner? Hvordan kan man få vite nyhetene? Hva er det som får et kjøleskap til å virke? Hvorfor smelter snøen om våren? Hva finnes det mye av i ørken? Hva heter Norges statsminister? Mange dyr lever av å spise andre dyr. Katten er et slikt dyr. Hva kaller vi disse dyrene? Hva kaller vi dem som bor i leiligheten eller huset ved siden av oss? Hva kaller vi det første språket barn lærer? Hva slags språk er dette? Har ingen kontekstuell støtte i illustrasjoner ol (kun språklig kontekst; «kontekstredusert språk») Større informasjonstetthet i språket Mer avansert språk (passiv-konstruksjoner og andre mer komplekse syntaktiske strukturer) Mer kognitivt utfordrende (resonnementer ol) Språk barn i særlig grad tilegner seg i samhandling med voksne? 14

15 LESING KLASSE 15

16 Lesetester 1. og 2. klasse 1. klasse 2. klasse

17 Lesing 1.kl: Minoritets- og majoritetsspråklige Minoritetsspråklige Majoritetsspråklige Skrive abc Identifisere Trekke smn Skrive ord Lese ord Lese setn. SUM 17

18 Kartleggingsprøve i lesing 2.kl Majoritetsspråklige Tospråklige elever Gjenkjenne bokstav Skrive ord Lese ord Sammensatte ord Lese setning Instruksjon Sum 18

19 Dominant språk fra bh til 2.klasse Barnehage Inf: foreldre Våren 2.kl. Inf: barna selv Våren 2.kl Inf: morsmålslærer Våren 2.kl.: aldersadekvate ferdigheter S1 Morsmål (+4?) Norsk Begge Vet ikke 4

20 Leseresultat og tospråklighet i 2.kl. (se Arntzen 2014) Resultat lesetest 2.klasse Elevkode Aldersadekvate ferdigheter i S1, 2.kl. Dominant språk 2.kl, iflg. tospr. faglærer Dominant språk 2.kl., iflg. eleven selv Vokabulartest norsk (TOSP) Vokab., Info & kunnsk. (TOSP) G1 46 Nei Norsk Norsk M Q2 49 Nei Norsk Norsk M A3 55 Nei Norsk Norsk og kurd M J4 57 Nei? Norsk M H5 62 Ja Albansk Norsk M C6 62 Nei Norsk Arabisk F P7 72 Nei Norsk Albansk F K8 74 Ja? Norsk M T9 77 Nei Norsk Norsk F F10 78 Ja Norsk Norsk F O11 80 Ja Somali Norsk M I12 80 Nei Norsk Norsk og albansk F R13 80 Nei Norsk Norsk og albansk M D14 82?? Arabisk F U15 87 Ja Norsk Norsk F S16 89 Ja Arabisk Arabisk M B17 89 Ja Somali Somali F E18 91 Ja Kurdisk Kurdisk F L19 92 Ja Kurdisk Norsk F N20 92 Ja? Kurdisk F M21 93 Ja Arabisk Arabisk og norsk F Kjønn

21 Oppsummering FASE 1 Fra siste år i barnehage og ut 2.klasse 1. De minoritetsspråklige barna hadde alle god utvikling på S2 a) 17 av 21 var ikke ut over begynnernivå ¾ år før skolestart b) Våren i 2.kl. alle var minst på mellomnivå 2. «Moderat ulempe» å bli alfabetisert på et andrespråk? a) De minoritetsspråklige skåret 7-8 prosentpoeng lavere enn en klasse majoritetsspråklige b) Elevene hadde større problemer med leseforståelse enn med avkoding c) Det var en bestemt del av vokabularet på S2 som syntes å spille en viktigere rolle for leseforståelse (kontekstredusert og kognitivt avansert språk) 3. Samvariasjon S1 og leseferdigheter 1. Elever som skårer høyt på lesetest har aldersadekvate ferdigheter på S1 2. Elever som skårer lavt på lesetest har gjennomgående ikke aldersadekvate ferdigheter på S1 4. Jentene skårer høyere enn guttene 21

22 FORSKNING OM TIDLIG SPRÅKSKIFTE 22

23 Morsmål som minoritetsspråk et utsatt språk Forskning viser at barn som vokser opp med et morsmål som er minoritetsspråk, ofte får langt mindre variert erfaring med morsmålet, og at disse barna ofte har et langt mindre ordforråd på morsmålet enn jevnaldrende som vokser opp med dette språket som majoritetsspråk (Lervåg & Melby-Lervåg 2009). Subtraktiv tospråklighet ikke uvanlig blant (2.generasjons) innvandrerbarn; Konkurransen fra majoritetsspråket som er til stede over alt, på gaten, i butikken, på tv, på skolen/i barnehagen. Barn lærer dessuten fort hvilket språk som har prestisje, makt og preferanse. Minoritetsspråket trenger omtanke og oppmerksomhet, status og masse variert bruk (som ÅK Wagner, leder ved lesesenteret og mor til flerspråklige barn, sier i et intervju; «man må løpe etter barna med språket»). Colin Baker (2006) mener familiespråkplanlegging er nødvendig for å understøtte barns tospråklighet, og for å hindre at de mister morsmålet. - Hvilken støtte har barna for morsmålsutvikling i barnehage og skole 23

24 Montrul 2012 og : Is Heritage Language like a Second Language? 2013: Om barn som skifter (dominant og primær-) språk rundt skolestart Hvis barnehage og skole ikke støtter minoritetsbarnas morsmål, vil den reproduksjonen av disse språkene som skjer i familiene, ikke være tilstrekkelig for å vedlikeholde og videreutvikle morsmålet Det er åpenbart at en gradvis svekking av morsmålet i overgang barnehage skole eller i tidlig skolealder får konsekvenser for barnets liv og trivsel i familien, foreldrenes muligheter til å hjelpe barna med skolearbeid, verdi- og kulturformidling og den mer generelle kognitive utvikling som igjen vil kunne påvirke den skolefaglige utvikling (Fillmore 1991; Baker 2006; Montrul 2012 og 2013). 24

25 Heritage language speakers (HLS) Fra 1. generasjon Enspråklig i HL Begynnende S2 lærling i majoritetsspråket 2. generasjon Dominant i HL Dominant i majoritetsspråket 3. generasjon Dominant i majoritetsspråket Til Enspråklig i majoritetsspråket 25

26 Montrul 2013 En del har aldersadekvate ferdigheter i S1 fram til skolestart Noen får ikke brukt S1 utenfor familien Mange HLS (2.gen.) er balansert tospråklige rundt års alder, og så blir de dominante i majoritetsspråket S2 blir primærspråk S1 blir sekundærspråk Felles for alle: Det skjer en endring i input for S1 og S2 fra og med skolestart (mengde og kvalitet) Alfabetisering på S2 Mange HLS når ikke fullstendig tilegnelse av S1 Typiske trekk God uttale m/ aksent Har lært språket i «restricted contexts» Det fins huller i vokabularet (lavfrekvente ord) Feil i bøyningssystemet, kjønn, samsvarsbøying, tempus Forenklinger og overgeneraliseringer 26

27 Montrul 2013 Heritage Language ender med å likne på S2 pga manglende input, ufullstendig tilegnelse 27

28 FASE 2 FRA SMÅSKOLETRINN TIL MELLOMTRINN 28

29 VOKABULAR S1 (= MORSMÅL) OG S2 (ANDRESPRÅK/NORSK) Navn/avdeling 29

30 Vokabular S kl og vokabular S1 5.kl Gj.snitt St.avvik Vokabular total S2, 2.kl 69 8 S2, 5.kl 86 6 S1, 5.kl Vokabular «info. og kunnskap» Vokabular «ord- og begrepsrikdom» (ekspressivt ordforråd) Vokabular «ordforståelse» (reseptivt ordforråd) S2, 2.kl S2, 5.kl 84 8 S1, 5.kl S2, 2.kl S2, 5.kl 80 8 S1, 5.kl S2, 2.kl 82 6 S2, 5.kl 93 3 S1, 5.kl

31 Vokabularutvikling 2.-5.klasse Sterk økning i skår i S2 fra 2.-5.kl. for alle Elevene skårer jevnere i 5.kl enn i 2.kl. på S2. Elevene skårer jevnere på S2 enn S1 Elevene score på S1 i 5.kl. (74%) ligger nærmere score S2 i 2.klasse (69%) enn 5. klasse (86%) Ekspressivt (aktivt) ordforråd reseptivt (passivt ordforråd) Forskjellen mellom S1 og S2 skyldes primært ekspressivt ordforråd Elevene skårer nesten likt på reseptivt ordforråd (91 og 93 %), og nesten likt med enspråklige Bortsett fra én av elevene ser S2 ut til å være det dominante språket i 5.klasse; (den ene ser ut til å være balansert tospråklig; her mangler vi informasjon på 5 elever) Navn/avdeling 31

32 LESEUTVIKLING 1.-5.KLASSE Navn/avdeling 32

33 Lesing 1.klasse 2.klasse - 3.klasse klasse 2.klasse 3.klasse Series1 Series2 Series3 Series4 Series5 Series6 Series7 Series8 Series9 Series10 Series11 Series12 Series13 Series14 Series15 Series16 Series17 Series18 Series19 Series20 Series21

34 Om leseutvikling 1. 5.kl. 1. Elevene har god leseutvikling fra 1. til 2. klasse 2. Økende antall elever som sliter med lesing fra 2.-5.kl. 4 elever i 1.og 2.kl. 6 elever i 3.kl. 8 elever i 5.kl. 3. Veksler mellom hvem som sliter i 1 og 2.klasse, men så ser det ut til å stabilisere seg mer og mer 2 av de 4 som sliter i 1.kl., sliter også i 2.kl Alle de 4 som sliter i 2.kl., sliter også i 3.kl. 5 av de 6 som sliter i 3.kl. sliter også i 5.kl. 4. Størst spredning (standardavvik) i 1. og 5.kl. 5. Påfallende Den svakest skårende i 5.kl. har en bemerkelsesverdig utvikling Én av elevene sliter både i 1., 2. og 3., men ser ut til å ha kommet seg over kneika i 5. kl. 34

35 LESING VOKABULAR I 5.KLASSE? 35

36 Sammenlikning sterke og svake lesere i 5. klasse Vanskelig å se noe samvariasjon lesing vokabular S2 Vanskelig å se noe samvariasjon lesing vokabulartestens Informasjon og kunnskap Lesing vokabular S1: mangler data De 4 høyest skårende Leseutvikling: Alle ligger over gj.sn i leseferdigheter i 1., 2. og 3.klasse og markant over i 5.klasse Leseresultat i 3.klasse, er i det øvre sjiktet Kjønn: Jenter Syntaks S2: 3 av de 4 har tidlig utvikling av avansert syntaks (og 5 av de 7 beste) De 4 lavest skårende Leseutvikling Alle har høy skår på lesetest i 1.kl., men i 2.kl.: 3 av de 4 faller under middels I 3.klasse: forsterkes den negative trenden for 3 av dem Én skiller seg ut: skårer over snitt på de 3 første klassetrinn (O11) Kjønn: 1 jente + 3 gutter Syntaks S2: Bare 1 har tidlig utvikling av avansert syntaks 36

37 Oppsummering Prosjekt fase 1 (fra bh til 2.kl.): overgang barnehage skole og begynnende leseferdighet, andrespråksutvikling og flerspråklighet Stor framgang i utvikling av S2 Tidlig språkskifte og morsmålets betydning for leseferdigheter Sammenhengen mellom deler av vokabular og leseforståelse i 2.kl. Lesing og kjønn Prosjekt fase 2: (utvikling fra barnehage og ut 5.klasse): Stor framgang i utvikling vokabular S2 fra 2.-5.kl. Skjer store endringer og bevegelser i resultater på lesetester Flere av de tendenser og samvariasjoner vi fant i 2. klasse, finner vi (nesten) ikke i 5.klasse Vokabular leseforståelse Vokabulartestens Informasjon og kunnskap - lesing Overraskende at vokabular og ordforståelse S2 i så liten grad samvarierer med leseforståelse Syntaktisk kompleksitet i småskolealder og lesing i 5. klasse Skår på leseprøvene i 3. og 5.kl. > 4th year s slump? Behov for å gå inn og se på den enkelte elev og innhente mer informasjon om elevenes leseferdigheter Stabilt:: de høyestskårende er jenter 37

38 Om flerspråklighetsutvikling Alle elevene fikk tilbud om Særskilt norsk (SN) og Tospråklig faglæring (TF) fra 1.klasse TF: halvparten fram til 3.kl SN: litt under halvparten fram til 5.kl. I 2. klasse meddeler de fleste spokus-elevene at de bruker morsmålet hjemme I 5.klasse ser det ut til (Tosp-test) at de fleste barna snakker norsk i hjemmet (og at de har gjort det over flere år) De skårer lavere på vokabular-test (ekspressivt ordforrådsbredde) på S1 i 5.klasse (59 %) enn på norsk i 2.klasse (74%) Men de skårer likt på reseptivt ordforråd på S1 og norsk i 5.klasse Dette indikerer at de hører mye S1, men de bruker det selv lite aktivt Det er lite i vårt materiale som tyder på at barna bruker de to språkene i ulike domener (komplementær tospråklighet) Mange av barna lærer å lese og skrive på morsmålet hjemme 38

39 Didaktiske perspektiv Myten om det sterke morsmålet slår sprekker Våre prosjektbarn er 2.generasjons innvandrere (arvespråksbrukere) Det typiske for arvespråksbrukere er at de skrifter språk rundt skolestart (5-10 år) (Montrul 2012) Dersom foreldrene og skolen (og barnehagene) ønsker at barna skal videreutvikle morsmålsferdighetene, trengs en offensiv språkplanlegging i familie og i barnehage/skole Minoritetsspråklige foreldre må få god veiledning i hva det innebærer å oppdra barn som fra tidlig barndom har et morsmål som er minoritetsspråk Svensk modell (Hyltenstam & Tuomela 1997): Minoritetselever som mottar morsmålsundervisning gjennom hele skoleløpet Er bedre integrert Gjør det bedre i svensk og i andre skolefag Enn elever som ikke får dette tilbudet «Arvespråksbrukere» har andre språklige og skolefaglige utfordringer enn nyankomne elever (se Arntzen 2014) 39

40 Og ikke minst Man må ha et langsiktig perspektiv på Andrespråksutvikling (Jim Cummins, Colin Baker.) Språkopplæring av flerspråklige barn (Jim Cummins, Colin Baker.) Flerspråklige elevers skolefaglige utvikling (Cummins, C. Baker, Thomas & Collier 2000, 2002) 40

41 Figur 1: Skolframgång i olika undervisningsprogram för minoritetselever i USA som

42 Referanser Arntzen, R. & A. Hjelde (2012). Det var en gang en tospråklig gutt som skulle begynne på skolen: Språkvurdering og språkstimulering. Norsk pedagogisk tidsskrift, 1, Arntzen, R. (2014). Tospråklighet, tidlig språkskifte og begynnende leseopplæring. I Bente Bolme Moen (red), Kulturelt og etnisk elevmangfold i skolen. Bergen: Fagbokforlaget. Arntzen, R. (2015). Å lære å lese på et andrespråk. Hvilken betydning har andrespråksferdigheter for tidlig leseutvikling?. I NOA Tidsskrift for norsk som andrespråk (nr. 1?) Cummins, J. (2000). Language, Pedagogy, and Power. Bilingual children in the crossfire. Clevedon: Multilingual Matters Fillmore, L.W. (1991). When learning a second language means losing the first. I Early Childhood Research Quarterly, 6, s Montrul, Silvina Is the Heritage Language like a Second Language? I Eurosla Yearbook Amsterdam: John Benjamins Publishing Company Thomas, W.P. & Collier, V.P. (2002). A national study of school effectiveness for language minority students long-term academic achievement. Santa Cruz: Crede Verhoeven, Ludo 2000: Components in Early Second language Reading and Spelling. Scientific Studies of Reading, Vol 4-4 Utdanningsdirektoratet Kartleggingsprøver i lesing 1., 2., 3. og 5 klasse. Loona, Sunil 1995/2004. TOSP Tospråklig prøve. Antirasistisk senter. 42