TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK

Transkript

1 TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK Opplæringsmateriellet er et supplement til undervisningen og ikke en erstatning for den. Læring er en sammensatt endringsprosess og krever helsefaglig og pedagogisk innsikt fra helsepersonell. Hver familie er unik med sin historie, sine erfaringer og behov. Ved å arbeide systematisk kan helsetjenesten skaffe seg mer kompetanse i møte med mennesker med ulik språklig, kulturell eller religiøs bakgrunn. Dette er viktig når det skal tilrettelegges for læring. Spesielle utfordringer i møte med minoritetsspråklige familier som har barn med astma Opplæringsmateriellet i barnemodulen Med på det meste, som er utarbeidet for barn, finnes kun i norsk versjon. Derfor kan det være nødvendig å benytte annet materiell, utviklet på ulike språk for å kommunisere bedre med de som ikke forstår, eller snakker dårlig, norsk. Opplæringsmateriellet fra modulen for minoritetsspråklige, Du kan leve bra med astma er oversatt til engelsk, tyrkisk, arabisk og urdu. Dette kan benyttes som et supplement ved undervisning av barn og deres foreldre. I tillegg finnes NAAFs faktark som er oversatt til ulike språk, illustrerte faktaark ment å gi visuell forståelse, pluss en del oversatt brosjyremateriell. Da materiellet for minoritetsspråklig ble utarbeidet, kunne man tidlig forutse at det ville bli utfordringer i møte med minoritetsspråklig familier som har barn med astma. Dette er utgangspunktet for utarbeidelsen av denne brukermalen. De erfaringene som ble gjort i prosjektet bygger på møter med familier ved poliklinikken, sengepostene ved Barnesentret og Lærings- og Mestringssenteret for barn, unge og deres familier (LMS barn) Ullevål, Oslo Universitssykehus. Erfaringene derfra viste at mange av utfordringene var de samme som hos norskspråklige familier som har barn med astma: bekymringer, vurderinger som foreldrene må gjøre hjemme, kunnskap om sykdom og behandling, ferdigheter ved medisinering, barns reaksjoner på sykdommen og lignende. 1

2 Bruken av undervisningsmateriellet Du kan leve bra med astma for undervisning til minoritetsspråklige barn og foreldre. Utfordringene i undervisningssituasjonen er ofte de samme som beskrevet tidlig i heftet Du kan leve bra med astma. Ønsket er å løfte frem noen momenter som er spesielt viktige i oppfølgingen av barn med astma. Familiene er ikke én gruppe familier, men mange ulike. God kjennskap til foreldrene og hva de er opptatt av er et viktig utgangspunkt for samtalen. I møte med familien er det viktig å danne seg et bilde av språkforståelse, behov for tolk, leseferdigheter og forståelse av selve sykdommen. Med bakgrunn i at det er spesielle utfordringer knyttet til å observere pustebesvær hos barn, er dette temaet viet et eget kapittel. Voksne som selv har astma, kan kjenne på kroppen hvordan det er å ha pustebesvær og kan beskrive dette. Når barn har pustebesvær, er de ofte avhengig av at noen SER hvordan de har det. Barn kan ha vanskeligheter med å beskrive pustebesvær både i småbarns - og skolealder. Dette kan føre til at de svarer benektende på spørsmål om de opplever pustebesvær, eller at de oppgir andre symptomer: Det brenner i halsen, Jeg har vondt i hjertet. Slike utsagn kan lett føre til misforståelser overfor foreldrene og ansatte i barnehager og skoler. Pustebesvær er et usynlig handikap og ofte vanskelig å observere for andre. For å redusere risikoen for alvorlig pustebesvær hos barn, er det viktig at foreldrene kan observere barnet og vet hvordan de skal trappe opp medisinene. Mange foreldre er ikke kjent med tidlige tegn til forverring av pustebesvær (forvarsler), og trapper opp medisinene for sent. Mange oppgir hoste som tegn på pustebesvær hos barnet, mens andre mer alvorlige tegn kan være ukjent. Dette kan føre til at familiene venter for lenge med å oppsøke hjelp når barnet blir verre av sin astma. Forståelsen for hvordan de kan gjenkjenne pustebesvær og viktigheten av riktig behandling bør trekkes frem og danne grunnlaget i undervisningen. I undervisningsmateriellet Du kan leve bra med astma er trafikklysmetoden valgt fordi den gir assosiasjoner til noe som er kjent for foreldrene. Materiellet har illustrasjoner og tekst knyttet til hvert lys for å vise hva som er viktig å observere. Ved å spørre hvilke symptomer foreldrene kjenner igjen hos sitt eget barn, kan innholdet tilpasses individuelt. Det er avgjørende å skape forståelse for rask opptrapping av medisiner ved forverring av pustebesvær hos barnet. Trafikklysmodellen kan kombineres med en individuell behandlingsplan for barnet. Behandlingsplanen må være på et språk som foreldrene forstår. 2

3 Tilrettelegging for læring Tillit er viktig for god kommunikasjon og for å skape gjensidig forståelse. Av erfaring ser en at småbarnsfamilier ofte er svært travle og i særdeleshet de som har barn med kronisk sykdom. Dette kan gjøre det vanskelig å komme til undervisningstimer og polikliniske avtaler. Ved å utnytte alle treffene som oppstår i møtet med familiene og helsepersonell, kan læring tilpasses og foregå over tid. For eksempel når barnet er innlagt på sykehus med pustebesvær, er det viktig å vise foreldrene hva en observerer: bruk av hjelpemuskler, inndragninger, oppheiste skuldre osv. Hva kjenner foreldrene igjen fra tidligere episoder med pustebesvær? Vis eksempler på gode hvilestillinger fra undervisningsheftet og spør hva de selv har erfaringer med. Knytt kunnskapen til trafikklysmetoden. Ved innleggelse på sykehus kan foreldrene øve på riktig bruk av innhalasjonsutstyr slik at de er trygge på dette før hjemreise. Ved gjentatte polikliniske kontroller kan kontakt med familien etableres og tillit skapes. Ved de jevnlige treffene kan riktig medisinbruk og hverdagens utfordringer diskuteres. Det er viktig at foreldrene viser hvordan de gir medisiner til barnet slik at eventuelle misforståelser kan oppklares. Prioriter det som er aktuelt for den enkelte familien, for eksempel under utløsende årsaker. Undervisningen kan kombineres mellom avtalte møter og spontane læresituasjoner. Undervisningsmateriellet kan brukes både i grupper og individuelt. Det kan brukes sammen med annet materiell som finnes (luftrør, forstøvere osv). Det er imidlertid viktig at helsepersonellet blir enige om hvordan de skal undervise. Da opplever foreldrene at det er samsvar mellom det de ulike helsearbeiderne sier om for eksempel trafikklysmodellen. Eksempler på erfaringer som er gjort i møte med familier som har minoritetsspråklig bakgrunn Hvorfor gi informasjon? Noen familier har opplevd at helsepersonell i andre land sier: Barnet ditt er sykt, bruk denne medisinen. De kan derfor være uforberedt på vår måte å drive helsefremmende arbeid på og trenger en forklaring på hvorfor vi vektlegger opplæring. Alle er ikke kjent med hvordan helse- og sosialsystemet er bygd opp, for eksempel med hvem som gjør hva, hvor man får ulik hjelp osv. Slike spørsmål er det viktig å bruke tid på for å oppnå trygghet. Det er også viktig å avklare hva vårt helsevesen forventer av foreldrene i forhold til avtaler, øyeblikkelig hjelp, kontakt osv. Ved å skape felles forståelse kan det utvikles et godt samarbeid mellom foreldrene og helsepersonellet. 3

4 Hvem følger barnet til kontroll? I blant kan barnet kan bli fulgt av en i familien som kan snakke norsk, men uten at denne personen er kjent med hvordan behandlingen fungerer hjemme. Det er viktig å vektlegge at den som har det meste av den daglige omsorg f. eks mor, må komme til konsultasjonen. Det kan imidlertid ofte være vanskelig for mor å komme fordi hun har omfattende omsorgsoppgaver i hjemmet eller fordi hun ikke snakker norsk. Tilrettelegging med tidspunkt på dagen, bruk av tolk, at begge foreldrene følger og at de andre barna kan leke i poliklinikken kan bidra til at også mor/begge foreldrene kommer. Sykemelding av far/omsorgsperson (opplæringsparagrafen) kan gjøre det lettere å nå begge foreldrene ved en undervisningsavtale. Analfabetisme Det er en stor utfordring å nå frem med god helseinformasjon til mennesker med liten eller ingen tidligere skolegang. Noen synes det er vanskelig å fortelle at de ikke kan lese eller skrive og søker derfor å skjule det. I møte med familier hvor foreldrene ikke kan lese kan bruk av illustrasjoner være til hjelp. Alternativer kan være å tegne inn klokken, bruke illustrasjoner av medisiner osv i behandlingsplanen. Mange har noen i nettverket som kan lese, og det er derfor nyttig med skriftlig materiell, slik at de kan få det repetert hjemme. NAAFs oversatte og illustrerte faktaark kan være et supplement i tillegg til brosjyrer og opplæringsmateriellet. Hjemmebesøk I noen tilfeller klarer en ikke og nå mor/omsorgspersonen innenfor sykehusets avtaler. Hvis det er nødvendig for barnets helse å få mor i tale kan det arrangeres det hjemmebesøk. Besøket må være avtalt og samtykket av foreldrene og må ikke fremstå som truende eller kontrollerende. Hjemmebesøk er selvsagt ressurskrevende, men man har utelukkende gode erfaringer med metoden. Ved hjemmebesøk er barna ofte opptatt med lek, foreldrene har mer ro over seg og de kan vise hvilke medisiner de har hjemme, innemiljø osv. Det er viktig å avklare behovet for tolk og tolkens funksjon. Andre land som har jobbet mer systematisk med dette, har også gode erfaringer. Ikke bruk barnet som tolk Barna lærer ofte norsk raskere enn omsorgspersonene. Det kan være fristende både for familien og helsepersonell å be barnet om å oversette. Dette bør imidlertid unngås. Bruk egen tolk til foreldrene og gi barnet kun tilrettelagt undervisning på dets egne premisser. 4

5 Undervisning til barn og ungdom som har astma Barn kan ha glede av å komme i gruppe med andre barn som har astma. Opplæringsmateriellet i barnemodulen Med på det meste har vært brukt med stort hell i grupper av barn med både norskspråklig og minoritetsspråklig bakgrunn ved Lovisenberg sykehus i Oslo. Materiellet i barnemodulen er utviklet i norsk tankegang, med norske navn, ordspill osv. Historiene i materiellet stimulerer til barnets egne erfaringer og fantasi og har fungert fint sammen med det som finnes av annet tilgjenglig materiell. Samme erfaringen er gjort med minoritetsspråklig ungdom som har astma ved bruk av materiellet fra ungdomsmodulen Ta sjansen! Det er imidlertid viktig å ta hensyn til kulturelle og religiøse forskjeller som for eksempel fritidsaktiviteter (ski, ut i skogen) og det å ha en kjæreste (sex, samliv). Disse temaene er ofte av mer privat karakter og best egnet i individuelle konsultasjoner. 5