Hvordan står det til med våre innsjøer, elver og grunnvann? Innledning Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet. Norsk Vannforening 13.des.

Like dokumenter
Kunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite?

Innledning om overvåking. Jon Lasse Bratli

Styrking av kunnskapsgrunnlaget. Steinar Sandøy og Dag Rosland

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Overvåking. Steinar Sandøy, DN.

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Overvåking som følge av Vannforskriften

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Vannforskriften forpliktelser og ansvar i kommunene nå og framover (med vekt på overvåking)

Fylkesmannen og vannforvaltningen

Overvåkning av belasta grunnvannsforekomster hvordan står det til med vannet under bakken?

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vann og vassdrag

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Overvåkingsveileder for vann

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

Regional vannforvaltning Kunnskapsgrunnlag

Tiltaksrettet overvåking

Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet

Høringsforslag Regionalt overvåkingsprogram i vannregion Vest-Viken

Basisovervåkingen-innledning og kystvann. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Overvåkingsveileder for vann

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene

Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013

Overvåking. Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober Ragnhild Kluge, SFT.

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Hva med vannet vi ikke ser? Ny overvåkning av belastede grunnvannsforekomster

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Bente Sleire seksjon for petrokjemisk og mineralsk industri

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Et løft for vannmiljøet

Mal for regionalt overvåkingsprogram

Samling om Overvåking i henhold til vannforskriften

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning

Vannforskriften i en kortversjon

Jon Lasse Bratli. Jo Halvard Halleraker & Fra karakterisering, klassifisering, tiltak og overvåking til god miljøtilstand

Bruk av data i vannforvaltningen. Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø

Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri

Metodevedlegg til Overvåkingsprogram vassregion Hordaland. A: Metode for vurdering av parametre og prøvetaking i ferskvatn (RB-notat)

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Europas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår

Norsk vann i en Europeisk ramme

Overvåking av ferskvatn. Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012.

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,

Kva for kunnskapsgrunnlag skal til for å friskmelde ein vassførekomst? Seniorrådgjevar Tom Dybwad og seniorrådgjevar John Anton Gladsø Fylkesmannen i

Vannregion Trøndelag. Overvåkningsprogram for planperioden Kontakt:

På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden

Damtjern i Lier Dialogmøte

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen

På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Sammen for vannet. Hovedutfordringer i Jæren vannområde

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder

Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim

Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen

Eutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Vanndirektivarbeidet og norsk vannforvaltning. Jon Lasse Bratli, Miljøverndepartementet Anders Iversen, Direktoratet for naturforvaltning

Overvåking - styring, plan og regionalt ansvar

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA

Miljøforvaltningens sektoransvar

Kunnskapskilder og formidling av kunnskap. Hege Sangolt Fagsamling innlandsfiskeforvaltning,

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011

Vann-Nett og Vannmiljøsystemet

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning

Miljøgifter i vannforvaltningen

Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hurdalssjøen

Krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Gjelder landbasert industri med tillatelse fra Miljødirektoratet

Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag

Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender

Vannforskriften og forurensningsregnskap

Vannmiljøets tilstand i Europa og Norge

Spørsmål fra salen og foredragsholdere Samling om overvåking under vannforskriften 25.oktober 2013

Landbrukspåvirkninger i vannområde Skien-Grenlandsfjordene

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

Årsrapport 2011 fra vannområdene i vannregion Vest-Viken Frist for rapportering til VRM kopi til ansvarlig FK.

Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons-

Grunnvann. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6. 1) Overvåking av grunnvann

Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Transkript:

Hvordan står det til med våre innsjøer, elver og grunnvann? Innledning Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Norsk Vannforening 13.des.2017

Norsk vassdragsnatur vår regnskog 4 dypeste innsjøene i Europa ligger i Norge 9 av verdens 20 høyeste fosser i Norge riktignok er de fleste av dem bygd ut, men allikevel 1/3 av verdens Atlantiske laksestamme i Norge Mesteparten av elvemusling

Biologiske kvalitetselementer inkl.nøkkelarter f.eks. elvemuslingen Foto: Sylvi Ofstad Utbredelse av elvemusling Foto: Paul Aspholm, Bioforsk

Men også påvirkninger Mye hard vannkraftutbygging Forsuring bedring men fortsatt et betydelig problem Eutrofi- langt fra løst Miljøgifter langtransportert og egenprodusert Biologisk påvirkning lus/rømming og fremmede arter Ville vært rart om vi ikke fulgte litt med

Historikk Har drevet med overvåking i mange år, NIVA før SFT og DN for ikke å snakke om NVE Og FM har lenge hatt regional overvåking (ex. Østfold) Dels egeninitiert og dels pga internasjonale forpliktelser Langtransportkonvensjoner (FN) Oslo-Paris konvensjonen (OSPAR) Statlig program for forurensningsovervåking fra beg av 80-tallet (Rensvik)

St.prp. 75 : Innføring av økosystembasert vannforvaltning Økte krav til vannovervåking Økte krav til forskning og utvikling Utvikling av økologiske klassifiseringssystemer Utvikling av kostnadseffektive miljøtiltak Utvikling av fagsystem for vann

Dæ itjno som kjem tå sæ sjøl Opptrappingsplan til dep i 2012 Konkret basisovervåkingsprogram til dep 2013

Hvorfor overvåke? 30 000 vannforekomster skal ha miljømål riktige miljømål, dvs rett referanse (basisovervåking) Vi må vite hva tilstanden er biologi, kjemi og støtteparametere (basis og tiltaksretta overvåking) Kan vi se langtidstrender? (basisovervåking) Hva er effektene av de ulike påvirkningene, og hvor stort er gapet mellom tilstand og mål som må fylles med tiltak? (tiltaksretta overvåking) Hva er grunnen til at vi ikke når miljømålet? (problemkartlegging)

Typer overvåking og overvåkingsprogram

Basisovervåking Referanseelver Referanse innsjøer (Økofersk) Elvetilførsler/Store elver (trend) Store innsjøer (Økostor) (trend) Overvåkning av belastede grunnvannsforekomster Kystovervåking (Økokyst, ref og trend) Miljøgifter langs kysten (trend) Miljøgifter i elver og innsjøer (ref og trendsjøer)

Tiltaksrettet overvåking Vannforekomster som står i risiko for ikke å nå standard miljømål Pålagt overvåking industri - vannkraft Pålagt overvåking - FM sine myndighetsområder (avløp, delegert industri-flere bransjer, akvakultur, deponi/forurensa grunn etc) Ulike fellesprosjekter med blanding av pålagt/frivillig overvåking der flere påvirke samme fjord/vassdrag

Fellesprosjekter der det er naturlig - Grenland 4b 5 4a 3 2 1 6 7 8 9 10 11 1. INEOS BAMBLE 2. NORSK SPESIALOLJE 3. NORETYL 4a INEOS NORGE, KLOR VCM 5. NORSK HYDRO 4b INEOS NORGE, PVC 6. ERAMET, PORSGRUNN 7. YARA, PORSGRUNN 8. RHI NORMAG 9. ADDCON NORDIC 10. NORSK GJENVINNING INDUSTRI, PORSGRUNN 11. RENOR

Overvåkning av belastede grunnvannsforekomster Samarbeid mellom Miljødirektoratet, NGU, Landbruksdirektoratet (NIBIO) og NVE Overvåkningsstasjonene vil inngå i LGN nettverket Har valgt ut 14 stasjoner 8 antatt forurensa; tettsted, industri, deponi, vei etc. 6 ulike hovedtyper jordbruk, korn, husdyr, grønnsaker, frukt Foto: Roger Roseth, NIBIO

Krevende overvåking Riktig vei å gå biologisk kvalitetselementer er fasiten Grunnlag for mye mer presise tiltak riktig dosert på rett sted Men, Krever betydelige feltkunnskap ikke bare å heise opp en vannprøve Krever betydelig taksonomisk kunnskap Lite fagmiljø

Utviklingsprosjekter forenkling/effektivisering Metodikkutvikling på overvåking av fisk i (store) innsjøer - ekkolodd som kostnadseffektiv metode Kostnadseffektivt el-fiske i mange vassdrag og bruk av el-fiske båt i større elver. Satellitt /fjernmåling - overvåking av store innsjøar (primærproduksjon-planteplankton, temperatur, vannplanter, humuspåvirkning/farge) Bruk av laser/lidar for å registrere og kartlegge fysiske forhold i elver Representativ overvåking/gruppering (målinger fra en vannforekomst som kan representere andre vannforekomster, modeller for forsuring og eutrofi) Representative stasjoner (stasjoner for klassifisering som kan representere hele vannforekomsten) Nordisk prosjekt for å samle data om kjemi og biologi i ferskvatn. Målsetting å bruke felles datasett for å videreutvikle klassifiseringssystemene

Basisovervåking Store elver /elvetilførsler Økofersk Store innsjøer