NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?



Like dokumenter
Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Læringsfremmende respons Vurdering for læring

Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Læringsfremmende vurdering

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012

Hva sier forskningen?

Ny GIV. Skriving, respons og vurdering. V/ Iris Hansson Myran

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013

Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE?

Revidert læreplan for grunnskolen. What s in it for us? Foredrag Naturfagkonferansen på Hell Jørn Nyberg, Hive

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Å lede gode skriveprosesser

Lese og skrive i matematikkfaget

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Skriving som grunnleggende ferdighet Førde, 23/9-11 Frøydis Hertzberg. Frøydis Hertzberg, ILS, Universitetet i Oslo

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Skriving i matematikk og naturfag

Innhold. Forord... 11

TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018

Frøydis Hertzberg Skriving i alle fag. en arena for inspirerende lærersamarbeid. HiBVs profesjonskonferanse

Ressurslærersamling 3

Samling 1: Skriveutvikling og planlegging av skrivesituasjoner. Tid Hva Hvordan Ressurs Formål med økta:

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Turid Nilsen

Årsplan 9. klassetrinn : Religion, livssyn og etikk

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Tidlig innsats i skriving

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser

Hvordan engasjere personalet i arbeidet med nasjonale prøver? Hvordan følge opp funn? KVALEBERG SKOLE

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

Skrive for å lære vs lære å skrive hva er forskjellen? Frøydis Hertzberg Fagskrivingsnettverket 3. april 2014

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 1.og 2.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

Forsøk med én karakter Kongsbakken Gardermoen

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Trondheim Skrivestien. Fem prinsipp for god skriveopplæring. Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad

GFU-skolen: språk og flerkultur. Velkommen til første samling!

8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen

Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Skriva och växa. Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt

Skriving i alle fag. Linnéuniversitetet Frøydis Hertzberg Universitetet i Oslo froydis.hertzberg@ils.uio.no

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu

Innhold. Forord Innledning Litteratur Artikkel 1 Grunnleggende ferdigheter: Hvorfor er de så viktige?... 18

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Norsk 1 - emne 1 ( trinn)

Lesing og skriving i naturfag!

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning

Funksjonell respons på elevtekster

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune

FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas

HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012. Breivikbotn skole

Hvilke muligheter gir forsøket til å oppfylle intensjonene i læreplanen? Kongsbakken videregående skole Sonja Arnesen

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole

Kompetanse for kvalitet: Engelsk 1 for trinn, 30 stp

2MA Matematikk: Emne 3

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM)

ÅRSPLAN. Samtaler i par og gruppe. Plakat om filosof

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kunne uttrykke seg galt.

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

8 årstrinn, vår Christine Steen & Trond Even Wanner

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4)

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?

Skriving som grunnleggende ferdighet norskfaget og de andre fagene. Jon Smidt Norskdidaktisk fagseminar på Torlaugs 70-årsdag 10.

Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande

Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis?

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag

2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring

Arbeidsseminar arbeid med lokal skriveplan. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ressurslærersamling 2

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

Grunnleggende ferdigheter i 5-årig lærerutdanning: Grunnleggende ferdigheter for hvem? GFU-personalmøte Jannike Hegdal Nilssen

2MA Matematikk: Emne 2

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Transkript:

NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer mer i alle fag Innebærer skriving i fag noe annet enn skriving generelt? G-faktor: generell skrivekompetanse F-faktor: fagskrivingskompetanse (etter Evensen 2006) Hva kjennetegner skriving i ditt fag?

Skriving i alle fag Frå Kunnskapsløftet: Å kunne uttrykkje seg skriftleg i RLE inneber å kunne uttrykkje kunnskapar om og synspunkt på religion og livssyn, etikk og filosofi. Skriving klargjør tankar, erfaringar og meiningar og er ei hjelp til å tolke, argumentere og kommunisere. Å uttrykkje seg skriftleg i matematikk inneber å løyse problem ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Ein lagar teikningar, skisser, figurar, tabellar og diagram. I tillegg nyttar ein matematiske symbol og det formelle språket i faget. Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i naturfag inneber å beskrive opplevingar og observasjonar frå naturen. I naturfag er skriftlege rapportar frå eksperiment, feltarbeid, ekskursjonar og frå teknologiske utviklingsprosessar sentrale.

Evaluering av Kunnskapsløftet Har de ambisiøse ideene om styrkede basisferdigheter forandret skolen? Rapport fra NIFO STEP og ILS er nedslående lesing

Viktige funn: Lesing assosieres med kurs for elever som strever Regning og skriving koples til hhv matematikk og norsk Muntlig nevnes ikke annet enn på forespørse Digitale ferdigheter assosieres med utstyrspark og personalets kompetanse Samarbeid på tvers av fag forekommer i svært liten grad Så å si ingen av tiltakene som nevnes, er nye med reformen Samlet sett tyder vårt materiale på at læreplankravet om grunnleggende ferdigheter foreløpig ikke har ført til særlig endringer på skolenivå. Det gjelder både grunnskole og videregående, studieforberedende så vel som yrkesforberedende programmer (Hertzberg 2009: 144)

Hvordan utdanner vi gode skrivelærere? Skriving i lærerutdanninga et verktøy for å lære for at studentene skal bli bedre til å skrive selv for at de skal lære noe om skriveopplæring generelt Hvordan kan vi arbeide med alle sidene ved dette? Det som utvikler studentene som skrivere, kan også bidra til å utvikle dem som skrivelærere: skrive mye, lærerrespons, undervisning i skriving, responsgrupper Viktig at det er integrert i alle fagene, fordi skriving er svært ulikt i ulike fag

Ny grunnskolelærerutdanning I de nasjonale retningslinjene for GLU2 står det følgende om arbeid med de grunnleggende ferdighetene: "De grunnleggende ferdighetene [...] er både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i alle fag. Hvert enkelt fag har ansvar for at studentene får kunnskap om hvordan de kan jobbe med elevenes utvikling av de grunnleggende ferdighetene i faget. Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene tilegner seg en teoretisk overbygning om grunnleggende ferdigheter, som forutsetning for arbeidet med disse i ulike fag. [...] I grunnskolelærerutdanning 1-7 er det etablert en arbeidsdeling mellom pedagogikk og elevkunnskap og norsk når det gjelder disse ferdighetene i retningslinjene for de to fagene. I grunnskolelærerutdanning 5-10, der norsk ikke er obligatorisk, har pedagogikk og elevkunnskap et større ansvar for innføringen i grunnleggende ferdigheter med vekt på området språk og læring. Perspektivene over må ivaretas ved utarbeidelse av programplaner for den enkelte institusjon".

Hvis alle lærere skal være skrivelærere, hvilken kompetanse trenger vi? Tre grunnleggende tema: Skriveutvikling (vurdering og respons) Meningsfulle skrivesituasjoner Tankeskriving vs. presentasjonsskriving Er disse relevant for alle fag? Er det noe dere savner?

Skriveutvikling: vurdering og respons Underveisrespons eleven bør få mulighet til å revidere teksten sin (eksempel) Selektiv respons (hva er formålet med teksten) Respons som dialog Kommentarene må være forståelige Margkommentarer heller enn sluttkommentarer

Meningsfulle skrivesituasjoner Fokus/ innhold/ å ha noe på hjertet Form (språk og mønster) Formål (mottakere og situasjoner der det gir mening å skrive)

Tenkeskriving og presentasjonsskriving Tenkeskriving: prøve ut tanker uttrykke erfaringer, forestillinger, kunnskap skrive seg inn i en tekst skriving uten tanke på sluttprodukt og vurdering (Ideer til oppgaver på www.skrivesenteret.no) Presentasjonsskriving skal være forståelig for en leser gjennomarbeidet større fokus på de formelle sidene ved språket (rettskriving, ortografi, sjanger osv) (Se mer i f. eks. Dysthe m.fl. 2010, Hoel 2008)

Nadderud videregående skole skriving på tvers av fag Tverrfaglig samarbeid om skriving som grunnleggende ferdighet Lærerne får kjennskap til de ulike skriftkulturene elevene må forholde seg til. Timeplanfestet samarbeidstid en forutsetning for at det er mulig Norsklæreren ligger lavt

SKRIVs ti teser om skriveopplæring i alle fag 1. Diskuter formålet med skrivearbeidet 2. Diskuter fagenes egenart, skap bevissthet om fagenes formål, fagspråk og teksttyper, og sammenhengen mellom kunnskap og språk 3. Diskuter vurderingskriterier både for innhold, form og bruk 4. Ta opp møtet mellom andres tekster og egen tekst (bl.a. kildebruk) 5. Arbeid med sjanger i alle fag, men uten sjangerformalisme 6. Gi konkret hjelp og støtte under planlegging og underveis i skriveprosessen. Maler kan være nyttige, men må ikke bli en tvangstrøye! 7. Gi presis og konkret respons/vurdering underveis og etter fullført arbeid 8. Fullfør skrivearbeidene 9. Snakk om og med tekstene: diskuter innhold, språk og struktur, og om teksten fungerer for sitt formål 10. Sett tekster i bevegelse: publiser, diskuter, bruk dem i undervisninga! (I Smidt, J. 2010: Skriving i alle fag innsyn og utspill)

Litteratur Bratlie, E. m.fl. (red.)(2009): Skriving i alle fag II underveisrapport fra et samarbeidsprosjekt [ ] Oslo: ILS Dysthe, O. m.fl. (2010): Skrive for å lære: Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag. Evensen, L.S. (2006): Hvordan ser vi på utvikling av skrivekompetanser? I Matre, S. (red.) Utfordringar for skriveopplæring og skriveforsking i dag. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Hertzberg, Frøydis (2009): Skolen og grunnleggende ferdigheter i rapporten Kunnskapsløftet tung bør å bære. http://www.udir.no/upload/rapporter/2010/evakl/fire_andre_delrapport.pdf Hoel, T. (2008): Skriving ved universitet og høgskolar. Oslo: Universitetsforlaget. Lorentzen, R. og Smidt, J. (red.)(2008): Å skrive i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. Smidt, J. (red.)(2010): Skriving i alle fag innsyn og utspill. Trondheim: Tapir akademisk forlag.