Skriving som grunnleggende ferdighet Førde, 23/9-11 Frøydis Hertzberg. Frøydis Hertzberg, ILS, Universitetet i Oslo

Transkript

1 Skriving som grunnleggende ferdighet Førde, 23/9-11 Frøydis Hertzberg Frøydis Hertzberg, ILS, Universitetet i Oslo

2 Bakgrunnen: DeSeCo: Definition and Selection of Competencies - et OECD-prosjekt som tar sikte på å definere noen generelle kompetanser som landets borgere trenger for å kunne fungere godt i utdanning og yrke (også kalt kjernekompetanser): Å handle autonomt Å fungere sosialt i heterogene grupper Å bruke redskap interaktivt (redskap=språk & symboler, kunnskap & informasjon, (ny) teknologi Frøydis Hertzberg, ILS, Universitetet i Oslo

3 Problem: Grunnleggende ferdigheter blir lett forstått som noe elementært, noe man «blir ferdig med» Frøydis Hertzberg, ILS, Universitetet i Oslo

4 Hva viser evalueringen? Eksempler fra FIREprosjektet Metode: Intervju med alle nivåer av systemet, inkl. et utvalg lærere og rektorer fra 10 skoler (Feltarbeid 2007 og 2010) To faglige dypdykk: Vurdering Grunnleggende ferdigheter Frøydis Hertzberg ILS/UiO

5 Digitale ferdigheter kommer raskt opp: L: Jeg bruker data veldig mye. Enkelte ting kan jeg ikke bruke, altså tegninger, vanlige tekniske tegninger gjør vi for hånd, for det er mye raskere å gjøre det for hånd, og da får de ikke levert det på It s Learning og så videre og så videre. [ ] Ellers så har vi brukt veldig mye tid på å lære oss å bruke It s Learning, lære oss å lage de her, fylle It s Learning med noe brukbart innhold. I: Nå snakker du om lærerne? L: Ja, det er lærerne. (Lærer, Elveland vgs) Frøydis Hertzberg ILS/UiO

6 Lesing: Nilesing, dvs. lesing for niende klasse, et kvarter daglig: og i perioder sitter de og leser ulike bøker, de leser litt hver dag i perioder er det høytlesing, i perioder er det andre varianter, men det er lesing (Rektor, Fagerby 8-10) men de som da har glemt bok, leser fag, for de må være stille da (Lærer, Fagerby 8-10). Frøydis Hertzberg ILS/UiO

7 Lesekurs for de svake: Vi skal få laget kurs etter hver kartlegging, disse som skårer litt dårlig, litt svakt, også intensive lesekurs, da, over seks-åtte-ti uker. Men dette har vi ikke fått til ordentlig i år, vi har fått det til på noen få trinn. Men det ønsker vi å få med i planen neste år, at vi skal få satt av tid, så vi leselærerne kan holde de kursene, eller noen andre, så vi kan følge opp. (Lærer, Eikemo 1-10) Frøydis Hertzberg ILS/UiO

8 Regning: du sitter ikke og skriver liksom en norsk stil i forhold til matematikk (Lærer, Sletta vgs). Matematikken syns jeg at jeg bruker hele tiden fra å si god morgen og finne ut hvilken dato det er om 14 dager (Lærer, Enga 1-7). Frøydis Hertzberg ILS/UiO

9 Muntlig? I: Har dere hatt noe felles fokus på muntlig? Alle tre lærere: Nei (Lærere, Enga 1-7-skole) Men muntlige, i forhold til de andre ferdighetene, da, bare så det er klart, den blir godt ivaretatt, fordi eksamensformen er jo også muntlig. Så vi trener jo på det igjennom året, [ ] Lærer, Berget vgs. Frøydis Hertzberg ILS/UiO

10 Skriving? R: Ja det Det driver vi med, det er vel stebarnet kanskje. Det blir stebarnet. I: Men dere gjør ikke noe spesielt med det med skriving som grunnleggende ferdighet? R: Nei, vi har ikke fokusert på det. I: Nei. Ikke noe med at dere på de øverste nivåene har kikket litt over hverandres fag, altså noe samarbeid om skriving? R: Nei. Jeg må si at der har vi ikke gjort noe særlig til nå. (Rektor, skole A, 1-10-skole) Faktisk, jeg tror vel at det skriver såpass mye i såpass mange fag at det er en del, altså, rapporter, prosjekter Særemner, presentasjoner, altså, jeg tror på en måte at det kommer ganske mye av seg selv på det nivået her i utdanningssystemet. Jeg tror det Jeg tror kanskje det er verre med andre ting. Det muntlige er jo noe elevene på en måte klager littegranne på. (Rektor, skole B, vgs) Frøydis Hertzberg ILS/UiO

11 Hovedfunn runde 1: Alle skolene er oppmerksomme på læreplankravet om grunnleggende ferdigheter, men bare én skole har hatt temaet oppe for hele personalet Den ferdighetene som gjerne nevnes først, er den digitale, men da med fokus på personalets kompetanse og skolens pcressurser

12 Den andre sentrale ferdigheten ser ut til å være lesing. Tiltakene som nevnes gjelder enten lesestimuleringsprosjekter (skjønnlitteratur) eller elever som strever Regning og skriving koples til hhv matematikk og norsk. Muntlig nevnes ikke annet enn på forespørsel Samarbeid på tvers av fag forekommer i svært liten grad Så å si ingen av tiltakene som nevnes, er nye med reformen

13 Hovedfunn runde 2: Ikke mye er forandret, men lærerne mener de nå får litt hjelp av lærebøkene På vg nivå oppfattes grunnleggende ferdigheter stadig som noe for de svake Lesing oppfattes fremdeles (med noen få unntak) som noe som har å gjøre med enten leselystkampanjer eller spesialkurs for svake lesere Det er like lite samarbeid som før Frøydis Hertzberg ILS/UiO

14 LESING er vinneren i Totalbildet Samarbeid på tvers av fag er sjelden på samtlige skoler Disse funnene støttes også av Nordlandsforsknings evaluering av LK06 (SMUL-prosjektet, NF-rapport 3/2010), og av masteroppgaven «Hva er grunnleggende ferdigheter, liksom?» (Toini Hauger, HiO våren 2011) Frøydis Hertzberg ILS/UiO

15 Dette til tross for forventningene ovenfra: 97% av kommunene mener at større vekt på grunnleggende ferdigheter vil bidra til å styrke kvaliteten i undervisningen 16 av 19 fylkeskommuner svarer det samme Frøydis Hertzberg ILS/UiO

16 Vår tolkning: Skolene har ikke oppfattet signaler om de sterke forventningene fra nivåene over Det er også uklart hvilken forståelse «nivåene over» har Betegnelsen «grunnleggende ferdigheter» inviterer til feilassosiasjoner I klartekst: Denne delen av reformen er for dårlig kommunisert Frøydis Hertzberg ILS/UiO

17 Skriving i fagene noen eksempler

18 To former for faglig relevant skriving: Eksplorerende skriving (også kalt tenkeskriving, refleksjonsskriving, skrive for å lære ) Fellestrekk: ingen formkrav Presentasjonesskriving (også kalt mottakerbasert skriving) Fellestrekk: sterke formkrav knyttet til fagkulturelle normer Frøydis Hertzberg, ILS, Universitetet i Oslo

19 Den eksplorerende skrivingen unndrar seg vanlige krav til korrekthet og form kan ses som et fristed for tanken skal ikke rettes eller vurderes, men kan godt deles med andre Frøydis Hertzberg, ILS, Universitetet i Oslo

20 Presentasjonsskriving eksempler på oppgavetyper drøftingsoppgaven i samfunnsfag eller RLE tekstanalysen i norskfaget kulturkunnskapsoppgaven i fremmedspråk forklaringen i matematikk empatioppgaven i historie eller RLE praksisrapporten i sosial- og helsefag, felrapporten i biologi, verkstedrapporten i mekaniske fag Frøydis Hertzberg, ILS, Universitetet i Oslo

21 Presentasjonsskrivingen skal vurderes etter normer som gjelder i det faget, den sjangeren og den kommunikasjonssituasjonen derfor er framstillingsformen av stor betydning Frøydis Hertzberg, ILS, Universitetet i Oslo

22 Eksempler på skriveoppgaver ved Nadderud vgs: Innlæring og bruk av juridisk metode: Problemformulering, drøfting og løsning av rettsspørsmål i rettslære. Vg2 Anvendelse av fagbegrep og fagkunnskap i en kommentarartikkel, tema: Religion og livssyn i et sekulært Norge, RLE Vg3. Rapportskriving i naturfag med bruk av fast tekststruktur og med fokus på vurdering og drøfting av egne resultater. Naturfag Vg1 og Teknologi og forskning Vg2. Formulering av problemstillinger og drøfting omkring etiske spørsmål i idrettssammenheng. Samarbeid treningslære og idrett-kultur og samfunn, Vg3 Kilder som utgangspunkt for en drøftingsoppgave i Vg3. Samarbeid norsk-historie Frøydis Hertzberg, ILS, Universitetet i Oslo

23 Punkter som vekker diskusjon blant lærerne: Kravet om å dokumentere påstander Betydningen av å bruke fagterminologi Bruken av underoverskrifter Personal voice Bruken av jeg Innslag av illustrasjoner

24 Er det noe som er felles for all fagskriving? Krav til formalia (rettskrivning, tegnsetting) Evne til å bygge opp en tekst (innledning, midtdel, avslutning) og å dele den inn i avsnitt Evne til å føre et resonnement Evne til å finne pro- og kontraargumenter for en sak, og til å belegge argumentene med eksempler Frøydis Hertzberg, ILS, Universitetet i Oslo

25 Hva lærerne erfarte: Gjennom gruppemøtene og samtalene om elevtekster brytes lærernes tause og eksplisitte normer mot hverandre og bidrar til læring for den enkelte Tekstdiskusjonene fører automatisk til diskusjoner om metodiske opplegg i klassen (for eksempel har alle begynt å gi tilbakemelding underveis)

26 Hva med samarbeidet med norsklæreren - skal norsklæreren bare rette språket?

27 Faglæreren har kunnskap om faget og fagets terminologi kunnskap om hvordan faget legitimeres i skolesammenheng kunnskap om fagets spesielle genrer og framstillingsformer kunnskap om hva en kan forvente av fagkunnskap på det gjeldende stadiet kunnskap om hvordan tekstene vurderes til eksamen Norsklæreren har metakunnskap om språk, tekst og genre kunnskap om generelle tekststrategier kunnskap om gradering av formalfeil (ikke alle feil er like alvorlige) kunnskap om språkutvikling kunnskap om prosessorienterte arbeidsformer kunnskap om responsarbeid

28 Når elevarbeider skal vurderes, er det noen spørsmål som alltid må stilles: Hva var lærerens hensikt med oppgaven? Hvordan ble hensikten formidlet til elevene? Hvilken undervisning/trening hadde elevene fått på forhånd? Hvor god var egentlig oppgaven?