V u r d e r i n g Noles-nettverket 16. okt Frøydis Hertzberg. Frøydis Hertzberg, UiO

Transkript

1 V u r d e r i n g Noles-nettverket 16. okt Frøydis Hertzberg

2 To hovedtyper Vurdering av læring (hensikt: å kontrollere, sortere, rangere) Vurdering for læring (hensikt: å bygge opp elevens egenkompetanse)

3 Vurdering av læring: Viktig: at vurderingen er valid og reliabel Mye bruk av tester De klassiske avsluttende eksamenene har samme formål

4 Vurdering for læring: lærerens kontinuerlige vurdering viktig at vurderingen er konstruktiv og støtende egenrefleksjon ønskelig mappevurdering godt egnet tilbakemelding en hovedmetode

5 Black & Wiliams (1997) grundige oversikt over forskning om tilbakemelding er entydig: Tilbakemelding har svært stor effekt på kvaliteten på elevers/studenters arbeid i alle fag og på alle nivå i utdanningssystemet ( gains in achievement appear to be among the largest ever reported for educational interventions )

6 Den lønnsomme responsen på skriftlige produkter viser både styrker og svakheter ved teksten er konkret og individrettet legger vekt på å motivere eleven til å reagere på responsen gjør eleven delaktig i vurderingsprosessen involverer egenvurdering fra elevens side (Black & Wiliams 1997)

7 Keith Topping (2003) konkluderer slik i sin store oversiktartikkel om Self and Peer Assessment: Det lønner seg å la elever/studenter trene seg i å vurdere seg selv og sine likesinnede, på alle nivåer av utdanningssystemet Egenvurdering er noe mindre pålitelig enn lærerens vurdering, men vurdering fra medelever er like pålitelig som lærerens Vurdering fra medelever ser ut til å være særlig betydningsfullt for læringsprosessen, særlig i skrivesammenheng

8 Toppings råd til læreren (basert på forskningen han viser til): Klargjør hensikten og forventningene med alle parter som er involvert i vurderingen Involver deltakerne i utviklingen og klargjøringen av vurderingskriterier Gi gode eksempler på produkter og praksiser Sørg for retningslinjer, sjekklister og andre støttestrukturer (scaffolding) Vær tydelig på arbeidsoppgaver og tidsrammer Følg godt med på prosessen og bidra med coaching Ved elevrespons: sett sammen gruppene selv

9 Lærerens underveisvurdering av skriftlig - eksempel på detaljresultater fra fra internasjonale effektstudier : Konkrete kommentarer mer effektive enn generelle Margkommentarer mer effektive enn sluttkommentarer Elever foretrekker kommentarer som viser vei, men liker ikke kommentarer som rokker ved deres eget prosjekt Noen studier framholder spørsmål som mer effektivt enn direktiver, andre studier gjør det motsatte Elever bryr seg ikke om kommentarer på ferdige tekster Det fører til mer læring å indikere feil i margen enn å rette dem i teksten osv osv.

10 Tekstvurdering i nordiske skoler hva vet vi?

11 Anders Rosenbergs undersøkelse av læreres skriftlige kommentarer (Danmark): Materiale: 107 rettede gymnasstiler, 10 lærere 85% av stilene får både positive og negative kommentarer. Resten fordeler seg jevnt mellom bare negative og bare positive Langt de fleste kommentarene er direktive istedenfor fremhjælpende 70% av kommentarene starter positivt og 61% slutter negativt, 6% gjør det motsatt 27% benytter seg av utdypende spørsmål De fleste kommaer er rettet i 65% av stilene og de fleste stavefeil i 95% 68% gjør oppmerksom på et godt eller dårlig sted Anders Rosenberg: Ret rimeligt! Speciale, 1997

12 Mari Ann Iglands kasusstudie av skriveforløp i en 9. kl. (argumenterende tekst) Lærerens respons på førsteutkastene ble gitt i form av margkommentarer og sluttkommentarer som inneholdt både vurderinger og endringsforslag Alle elevene i klassen var i stand til å omarbeide tekstene etter lærernes kommentarer. Omarbeidingen gjaldt både tekststruktur, argumentasjon og formalia Margkommentarene ble fulgt opp i større grad enn de mer generelle sluttkommentarene De endringene elevene gjorde på egen hånd, var små og utbetydelige i forhold til de som kom som et resultat av lærerresponsen Mari-Ann Igland: Mens teksten blir til. Dr.avhandling 2008

13 Birgitta Norberg Brorssons studie av Vanjas og Peters skriveundervisning (7. og 8. år): Både Vanja og Peter legger vekt på respons som middel i skriveundervisningen, og begge bruker mye tid på det. Vanjas respons er likevel mer utfyllende enn Peters. Både Vanjas og Peters elever er stort sett tilfreds med responsen de får

14 Andre funn: Vanjas respons er hovedsakelig av to typer: kommunikativt orientert og språknormsorientert. Slik respons gir også Peter, men han gir i tillegg tekttypeorientert og skolnormsorientert repons. Vanja gir muntlig og skriftlig respons til så å si alt elevene skriver, og sörger for at de omarbeider tekstene Vanjas respons er ofte formet som spörmål, noe som gjör at elevene omarbeider med å svare, og tekstene blir lengre. Peter gir muntlig respons underveis og skriftlig respons til slutt, men lar elevene selv ta ansvaret for omarbeiding. Det förer til at elevene ikke omarbeider, og det er dermed uklart hva responsen förer til.

15 Undersøkelsen av eksamen i norsk etter endt grunnskole - KAL-prosjektet (2005)

16 KALs utlegning av sensorkulturen: Norskssensorene er mindre normative enn ventet De forholder seg lojalt til instruksen om å la svakheter oppveies av styrker, de ser seg ikke blind på sjangerkrav og de tillegger ikke rettskriving og tegnsetting noen overordnet verdi De lar seg ikke vippe av pinnen av utfordrende språk og innhold, og de greier å skille vesentlig fra uvesentlig. De tar på alvor sensorinstruksens formulering om at det viktigste er at teksten kommuniserer.

17 Noen vurderingsproblemer kommer av at oppgaven ikke er gjennomtenkt

18 Noen problemer kommer av uenighet om kriterier særlig når lærere fra ulike fag skal vurdere sammen

19 Eks. på tekstelementer som vurderes ulikt mellom fag: Betydningen av å bruke fagterminologi Bruken av underoverskrifter Personal voice Bruken av jeg Kravet om å dokumentere påstander Innslag av illustrasjoner (fra Bakketoppen-prosjektet, vg. skole)

20 Sammenfatning vurdering Et hovedsiktemål er å involvere elevene selv. Dette må skje gjennom systematisk trening, gjerne ved bruk av modellering Det er viktig med klare kriterier, men ikke inntil det absurde Det er viktig å etterstrebe autentiske vurderingssituasjoner eller oppgavetyper der det er mulig

21 Takk for meg!