Plansamling Troms Tromsø, 14.november 2017 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB
Hvem er DSB? Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap Fagdirektorat brann, farlige stoffer, el- og produktsikkerhet, Nød- og beredskapskommunikasjon Nødnett Sivilforsvaret Internasjonalt kontaktpunkt Styring av Fylkesmannen på samfunnssikkerhetsområdet Styrer Det Lokale El-tilsynet Ca. 680 ansatte Hovedkontor i Tønsberg Nødnett i Nydalen 5 EL-regioner 20 sivilforsvarsdistrikter 3 kurs- og kompetansesentre Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet Foto: Kai Myhre Foto: DSB
Hovedoppgave: å forebygge! Foto: Scanpix
Samfunnssikkerhet Læring etter hendelser og øvelser Oversikt Krisehåndtering Forebygging Beredskap
Alle hendelser skjer i en kommune -hvordan unngå at noe skjer? - evt. hvordan redusere konsekvensene?
Kommunene har et stort ansvar Oversikt, kunnskap og bevissthet om risiko og sårbarhet som er av betydning for egen kommune Forebygge ved å redusere risiko og sårbarhet God beredskap og krisehåndteringsevne Samarbeid og samordning med interne og eksterne aktører Et samfunnssikkerhetsarbeid i kontinuerlig utvikling Læring etter hendelser og øvelser Krisehåndtering Beredskap Oversikt Forebyggin g Uavhengig om kommunene er små, mellomstore eller store!
Fra Bergen etter ekstremværet Nina Foto: Rune Møklebust/NRK Naturskader: FNO: Siden 2010 har skader knyttet til vær og vann kostet forsikringsbransjen mer enn seks milliarder - 1.5 milliarder kroner i 2015 I tillegg kommer skader på vei, jernbane og annen infrastruktur, NVEs skjønnsmidler og utbetalinger gjennom Statens naturskadefond. Naturskader: FNO: Siden 2010 har skader knyttet til vær og vann kostet forsikringsbransjen mer enn seks milliarder - 1.5 milliarder kroner i 2013 I tillegg kommer skader på vei, jernbane og annen infrastruktur, samt utbetalinger gjennom Statens naturskadefond.
Klimaendringer forsterker dagens utfordringer innen samfunnssikkerhet - krever bevissthet i hele planprosessen
Lov og forskrift Sivilbeskyttelsesloven med forskrift: 14 Utarbeide helhetlig ROS 15: Beredskapsplan for kommunen ROS-analyser Kommunen utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging 3a: Vurdere om forhold bør integreres i planer etter PBL ( 3b) 4: beredskapsplanen Forskrift 3 og 4 Plan- og bygningsloven med forskrift TEK17, kap. 7 om naturfarer 3-1h Fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge 4-3 ROS til alle utbyggingsplaner Formål å forebygge gjennom å unngå arealdisponering som skaper ny eller økt risiko og sårbarhet
Oppfølging av helhetlig ROS 3 i forskriften å anse som et systemkrav der kommunen skal i sikre at: - Planleggingen settes inn i et bredere samfunnsperspektiv - Legge til rette for styrking og utvikling av den sektorovergripende samfunnsrettede planleggingen - Forankre og integrere arbeidet i plan- og budsjettprosesser, herunder overordnede planer etter PBL Helhetlig ROS Mål og plan for oppfølging Samfunnssikkerhet i planer etter plan- og bygningsloven Beredskapsplanlegging
Integrering i planarbeidet Integrering i plansystemet gir forankring og systematikk: Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunns- og arealdel.
Kommuneplanens samfunnsdel Hvorfor: Skal ta stilling til langsiktige utfordringer (bl.a. klimaendringer), strategier og mål Hvordan: Arbeidet med samfunnssikkerhet - pbl 3-1h Hvilke utfordringer vil kommunen stå overfor (f.eks. med bakgrunn i funn fra helhetlig ROS, andre ROS-analyser mm) Føringer for oppfølging legges (strategier, mål, retningslinjer etc)
Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging Økt satsing i DSB på arbeidet med samfunnssikkerhet rettet mot regionalt og lokalt nivå Utarbeidet veiledninger for FylkesROS og helhetlig ROS Metodeutvikling i DSB - også for ROS i planer for utbygging - behov for revisjon av veileder fra 2011
Kommunens ansvar ved oppstart av planprosess Samfunnssikkerhet - tidlig i planprosessen Planen og ROS-analysen utarbeides i.h.t. krav og føringer planen skal fremme samfunnssikkerhet ----------------------------------------------------------- Kommunen må gjøre utbyggere/forslagsstillere kjent med: Risikoforhold, oppfølgingskrav fra overordnet plan, relevante veiledere, undersøkelser, utredninger, andre ROS-analyser mv. Legge til rette for samarbeid med kommunens eksperter Kommunen bør stille kvalitetskrav til ROS-analysen: forarbeid, gjennomføring og presentasjon (etterprøvbarhet) - Kommunen skal se til at tiltak i planen er tilstrekkelige å ivareta samfunnssikkerhet, (se kap. 3.3)
Kommuneplanens arealdel, reguleringsplan, byggesak ROS-analyse i kommuneplanenes arealdel avdekke potensiell fare (arealformål, hensynsoner og bestemmelser 11-7 11-11) ROS-analyse på reguleringsplannivå reell fare (sikkerhetskrav i TEK17) (arealformål, hensynssoner og bestemmelser 12-5 12-7). Byggesak utbygger må dokumentere at utbygging er sikker (jf. 28-1 om sikker byggegrunn).
Arealplanlegging: Generelle utredningskrav i kap. 4 ROS-analyse (pbl 4-3) - ikke et mål i seg selv, men grunnlag for bedre planlegging: Bevissthet om planområdet og utbyggingen Samle informasjon tverrfaglig/tverrsektoriell tilnærming Skal gi et godt kunnskapsgrunnlag Skal gi kunnskap om hvilke tiltak som kan iverksettes for å øke planområdets sikkerhet ROS-analysene bør benyttes som en arena for samordning av kunnskap, informasjon og erfaring ROS-analysen skal bidra til å redusere konsekvenser for samfunnet og sikre den enkeltes trygghet for liv, helse og materielle verdier.
PlanROS omfatter Risiko- og sårbarhetsforhold - vesentlig for å ivareta samfunnssikkerhet. Forhold i omkringliggende områder som kan få konsekvenser for planområdet. Endringer i risiko- og sårbarhetsforhold som følge av planlagt utbygging. Risiko- og sårbarhetsforhold i kombinasjon Mulige konsekvenser av utbyggingen for omkringliggende områder. Vurderinger av om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å vurdere risiko og sårbarhet, eller om ROS-analysen må følges opp gjennom nærmere kartlegginger.
Trinnene i ROS-analysen ROS-vurdering ROS-analyse
Trinn 1: Beskrivelse av planområdet og utbyggingsformålet Innhent tilgjengelig og relevant kunnskap om området for å beskrive egenskaper og forhold som kjennetegner utbyggingsområdet og formålet (naturgitte forhold, omkringliggende bebyggelse og ulike samfunnsfunksjoner) Beskrivelsen danner grunnlag for å identifisere potensielle uønskede hendelser og blir del av dokumentasjonen i ROS-analysen.
Kilder til informasjon Lover, forskrifter, veiledere og nasjonale forventninger Fare- og aktsomhetskart Andre kart, innmeldingsløsninger (f.eks. FAST, BRIS) Kommunens helhetlige ROS og plan for oppfølging Kommuneplan og reguleringsplaner for omkringliggende områder (hensynssoner og bestemmelser) ROS-analyser fra kommuneplanen og områdereguleringer og naboplanområder Funn fra kommunens egne sektor-ros-analyser (f.eks. drikkevann, innsatstid for brannvesenet) Klimaprofil for fylket eller annen informasjon om klimaendringene Fagekspertise og lokal kunnskap Grunnundersøkelser Krav til aktuelle fagområder og virksomheter Flomvegskart
Trinn 2: Identifisering av uønskede hendelser Naturhendelser Andre uønskede hendelser (f. eks. eksplosjonsulykker, utslipp av farlige stoffer, svikt i kritiske samfunnsfunksjoner etc). Flom i Kvinesdal, des. 2015. Foto: Tor Erik Schrøder Flåm. Foto: Helge Mikalsen, VG Uønskede hendelser vil variere for ulike planområder og utbyggingsformål Beskrives så konkret som mulig (omfang og hvor i planområdet de inntreffer). Hvor detaljert kunnskap avhengig av plannivå Foto: Marit Hommedal / NTB Foto: Anders Martinsen/Agder energi scanpix
Komplekse hendelser Ofte disse som utsetter planområdet for de største utfordringene følgehendelser:
Trinn 3: Vurdere risiko og sårbarhet
I hvilken grad påvirkes viktige samfunnsfunksjoner? - I stor grad - I moderat grad - I liten grad Beredskap og kriseledelse Strømforsyning Trafoer, nettstasjoner og kabler Samfunnets kritiske funksjoner - KIKS Kartlegging av følgehendelser som påvirker konsekvensene Ekomtilgang Vann og avløp Tele- og datanett Drikkevann og avløp Vei Veier og tunneler Regnflom med påfølgende skred Jernbane Jernbane og stasjonsområde Havner og bygninger Institusjoner, næringseiendom, parkeringskjellere Kommune og fylkesmann Nødetatene Politi, brann og redning, AMK
Analyseskjemaet Beskrivelse av den uønskede hendelsen Naturpåkjenninger (på reguleringsplannivå) vurderes iht. TEK 17 og sikkerhetsklasser Årsaker Eksisterende barrierer Sannsynlighet Sårbarhet Konsekvenser Usikkerhet Forslag til tiltak TEK17 sikkerhetskrav
Trinn 4 identifisere tiltak Nye tiltak eller forbedringer av eksisterende barrierer Behov for ny kunnskap (f.eks. grunnundersøkelser) Prioritering mellom ulike områder for utbygging i kommuneplanens arealdel Vurdere foreslått lokalisering i planområdet Vurdere om arealet er egnet til foreslått utbyggingsformål Koble tiltak til verktøyene i PBL (arealformål, hensynssoner, bestemmelser)
Trinn 5 - dokumentasjon av analysen og hvordan den påvirker planforslaget Kommunen: ansvar for å sikre at funn fra ROS følges opp i planforslaget Forslag til tiltak i planforslaget gjennom planverktøy i PBL: Avvise planforslaget (PBL 12-11) Angi arealformål (PBL 11-7 og 12-5) Hensynssoner med tilhørende bestemmelser ( 11-8 og 12-6) Bestemmelser ( 11-9, 11-10, 11-11 og 12-7) Ikke alle funn fra ROS-analysen har en naturlig oppfølging i planforslaget, f.eks: - brannsikkerhet - beredskap - kommunal teknikk mv.
Risiko og sårbarhet i hendelseskjeder Medvirkende faktorer Stormflo Drenering og flomveier Styrtregn Regnflom i by Skred Strømbrudd Stengte veier Kriseledelse og beredskap Konsekvens 1 Konsekvens 2 Konsekvens 3 Konsekvens 4 Lynnedslag Ekombortfall Konsekvens 5 Sannsynlighetsvurdering Konsekvenssvurdering - Utløsende hendelser og følgehendelser - Barrierer
Analyse 2016: Regnflom i by Sted: Drammen Intenst styrtregn i to timer Hendelsesforløp: Styrtregn flom skred 50 bekker lagt i rør ned åssidene Asker aug. 2016. Foto: Krister Sørbø / NTB scanpix
d red - I liten grad Strømforsyning Vann Jernbane og Ekomtilgang avløp Trafoer, nettstasjoner og kabler Tele- og datanett Påvirkning på viktige Jernbane og samfunnsfunksjoner Drikkevann stasjonsområde og avløp (sårbarhet) Vann og avløp Havner og bygninger Vei Vei Drikkevann og avløp Veier og tunneler Institusjoner, næringseiendom, parkeringskjellere Veier og tunneler Regnflom med påfølgende skred d Jernbane Beredskap og kriseledelse Havner og Jernbane bygninger Jernbane og stasjonsområde Institusjoner, næringseiendom, parkeringskjellere Statens vegvesen Kommune og fylkesmann Jernbane og stasjonsområde Nedre Eiker etter «Frida» aug. 2012 Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Beredskap og kriseledelse Nødetatene Havner Nødetatene og bygninger Kommune og fylkesmann Politi, brann og redning, AMK I hvilken grad påvirkes viktige samfunnsfunksjoner? - I stor grad - I moderat grad Politi, - I liten brann grad og redning, AMK Institusjoner, næringseiendom, parkeringskjellere Strøm- Trafoer, nettstasjoner og
Takk for meg! Guro.andersen@dsb.no www.dsb.no