FAGFELLEVURDERT ARTIKKEL Laila Aase og Peter Kaspersen: Den nordiske skolen fins den? Didaktiske diskurser og dilemmaer i skandinaviske morsmålsfag 1 Denne artikkelen springer ut av et nordisk forskningsprosjekt, Nordfag.net, der ni nordiske morsmålsforskere (senere åtte) 2 i 2007 dannet et forskningssamarbeid med arbeidstittelen: Den nordiske skole i en multietnisk og multimodal verden. Bakgrunnen for prosjektet er en antagelse av at den nordiske skolen, og kanskje særlig morsmålsfagene, i senere år er blitt utsatt for et økt press både på grunn av den globale og mediemessige utviklingen generelt, og ikke minst på grunn av de internasjonale undersøkelsene som PISA. Videre1var vi interesserte i å undersøke - 1 Her betyr morsmålsfag skolefagene norsk, svensk og dansk. Selve begrepet morsmålsfag er problematisk både fordi denne betegnelsen ofte blir brukt om ulike innvandrergruppers morsmålsopplæring, og fordi fagene norsk, dansk og svensk ikke nødvendigvis representerer morsmålet for alle elever. Andre betegnelser blir brukt for å løse de implisitte problemer knyttet til betegnelsen, for eksempel standardspråk, opplæringsspråk, L1 etc. Vi har imidlertid valgt den tradisjonelle betegnelsen morsmålsfag. 2 - - 2 De åtte forskerne er: Nikolaj Frydensbjerg Elf (DK) Gun Hägerfelth (S) Peter Kaspersen (DK) Ellen Krogh (DK), Sylvi Penne (N), Dag Skarstein (N), Maria Ulfgard (S) Laila Aase (N). Underveis har også Ulrika Magnusson (S), Kjersti Lea (N) og Katarina Rejman (SF) vært dratt inn. - - Norsklæraren 4 I 12 35
BAKGRUNN - - - - - - - - - - - - The Northern - Alliance og innovasjon Pedagogikken som drivkraft 36 Norsklæraren 4 I 12
man ikke reformert denne utdanningen - - - - - - - - homogenisering og hete- rogenisering - - - rende tradisjonen sterkt i møte med den - - - MATERIALE OG METODER (International Mother Tongue Education Network) som har eksistert 3 For nærmere beskrivelse av IMENs teoretiske og praktiske rammeverk, se innledningen til boken med samme navn som denne artikkelen (Elf og Kaspersen 2012). - - Portraits in Mother Tongue Education - - - - - Nordfag.net. - - - - - - - Norsklæraren 4 I 12 37
- PARADIGMETEORIEN Starting Points: Paradigms in Mother-Tongue Education - - - Synshemmede elever i klassen? Utviklingsparadigmet - - - - i den dominerende geisteswissenschaftliche - - - For femte gang arrangerer NLB skriveleir for synshemmet ungdom i alderen 16 til 25 år. Forfatterne Linda Gabrielsen og Hanne Ramsdal underviser. Skriveleiren er tilrettelagt for synshemmede. Tid: 23. til 29. juni 2013 Sted: Huseby kompetansesenter, Oslo Pris: kr 1000 Frist for påmelding: 1. april 2013 For mer informasjon: Eli Frisvold - eli@nlb.no / 22 06 88 30 www.nlb.no Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Skriveleir 2013 - - - - utilitaristiske paradigmet er - 38 Norsklæraren 4 I 12
Lærernes mange felles holdninger betyr likevel ikke at arbeidssituasjonen for de enkelte lærere er lik. Tvert om er det påfallende stor forskjell fra lærer til lærer, og slike forskjeller er det i alle tre land. - - - - Vi har søkt å minimere risikoen feranser og mottatt kommentarer fra - - - - FUNN - - identitet er formet og understøttet av en homogeniserende og demokratiserende - - skje mot sin hensikt i det senmoderne - - - vegrer seg fordi de ikke er innenfor det - - - - - - Norsklæraren 4 I 12 39
Et gjennomgående trekk, på tvers av nasjonsgrensene, er hvordan lærerne unngår å polarisere elementene i faget som dikotomier, de anstrenger seg for å begrunne at alle delene hører sammen som ett fag. - hardt med å håndtere også denne siden - - FAGETS KOMPLEKSITET OG LEGITIMERING - - - dagsteorier 4 - svenske informantene i mindre grad enn - - - - - 4 Hverdagsteorier brukes her i motsetning til forskningsbasert teorier, eller teorier utviklet innefor fagfellesskap. kasjon står i sentrum og der meninger - - - - - - - I en av studiene undersøkte forskeren 40 Norsklæraren 4 I 12
Stort sett alle de unge lærerne opplyser at de er kommet inn i utdanningen og yrket på grunn av sin kjærlighet til litteratur. I yrkesutøvelsen blir det så en spenning mellom denne personlige litteraturinteressen og en pedagogisk profesjonalisert undervisning. Lærerne opplyser at de føler et nesten samstemmig press fra ledelsen og elevene i form av krav om at undervisningen skal være umiddelbart nyttig. - - - - hatt status som løsningen - - - - - - - - - - sammenhengen i DET KOMMUNIKATIVE PARADIGMETS DOMINANS OG PRESISERING - - Norsklæraren 4 I 12 41
Til tross for forskjeller i styre dokumenter, utdannelse hos lærerne og praktisk undervisningsorganisering ser det ut til at lærerne møter relativt ensartede utfordringer i klasserommet, og møter disse på relativt lik måte. - Differensiering og tilpasning ettergivenhetsstrategi for undervisning i - TO EKSEMPLER LITTERATURUNDER- VISNING OG SKRIVEOPPLÆRING - - - - - - - - men ut fra hverdagsteorier. - - - - - - her gjennomgående gode fagdidaktiske 42 Norsklæraren 4 I 12
- - tisk undervisningsorganisering ser det I en av studiene undersøker forsk eren - - - - - - - - - KONKLUSJON kunne ha kommet fra mange av våre - - overtar omsorgsreaksjoner hos mange - - - - - - - - år gjennom fagdidaktisk forskning og - så mange av våre informanter angir at det var denne interessen som førte dem Norsklæraren 4 I 12 43
Når problematiske undervisningssituasjoner blir møtt med omsorg og svekkede faglige mål, kan det virke som om den nordiske skolens vekt på «likhet» kan ha resultert i en utilsiktet «ulikhet.» - - - - - - Litteratur Attikainen, A (2006) In search of the Nordic modell inducation Scandinavian Journal of Educational Research,Vol.50, No.3. Dale, E. L. og Wærness, J.I. ( 2002): Differensiering og tilpasning, Oslo: Cappelen Akademisk. Delnoy, R., Herrlitz, W., Kroon, S, & Sturm, J. (red.) (1988): Portraits in Mother Tongue Education. Studies in mother tongue education 4, Enschede: IMEN. Elf, N. F.& Kaspersen, P.(red)(2012): Den nordiske skolen - fins den? Didaktiske diskurser og dilemmaer i skandinaviske morsmålsfag, Oslo: Novus forlag Hargreaves, A. (2009). The Fourth Way: The Inspiring Futur for Educational Change. Thousand Oakes, Cal.: Corwin. Sage Press. Herrlitz, W. & van de Ven, P. H. (2007): Comparative Research on Mother Tongue Education: IMEN s Aims, Points of Departure, History and Methodology. I W. Herrlitz, S. Ongstad & P.-H. van de Ven (red.) Research on Mother Tongue Education in a Comparative International Perspective. Theoretical and Methodological Issues. Amsterdam & New York: Rodopi. Jank W. & Meyer, H. (2006): Didaktiske modeller: grundbog i didaktik, København: Gyldendal. Rorty, R. (red.) (1967). The Linguistic Turn: Recent Essays in Contemporary Philosofica Method. Chicago & London: University of Chicago Press. Raae, P.H(i.p.) Den nordiske utdannings,modellen og den sene modernisering av det danske gymnasium I K.Hjort og P.H. Raae(red): Det styrer for Vildt, Aarhus: Klim Sahlberg, P. (2011). Finnish Lessons: What Can the World Learn from Finnish Educationa Change? New York: Teachers College Press. Sahlberg, P. (2012). The Global Educational Reform Movement. Foredrag på Malmö Högskola 6.1.2012. Sawyer, W. & van de Ven, P.-H. (2007): Starting Points. Paradigms in Mother Tongue Education L1 Educational Studies in Language and Literature Vol. 7 Issue 1. Sennett, R. (2002). The Fall of Public Man. London: Penguin. Telhaug, A.O., Mediås, O.A. & Aasen, P. (2006): The Nordic Model in Education: Education as part of the political system in the last 50 years, I Scandinavian Journal of Educational Research. Vol. 50. No 3, July 2006. Pp. 245-283. Willingham, D. (2009). Why Don t Students Like School? A Cognitive Scientist Answers Questions About How the Mind Works and What It Means for the Classroom. San Francisco: Jossey-Bass. Ziehe, T. (2007): Øer af intensitet i et hav af rutine : nye tekster om ungdom, skole og kultur, København: Politisk Revy. 44 Norsklæraren 4 I 12