Saksfremlegg Dato: Arkivref: 09.01.2012 2011/19749-18 Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 13.03.2012 Ny GIV overgangsprosjektet - statusrapport Innstilling Hovedutvalget for utdanning og kompetanse tar statusrapporten for Ny GIV overgangsprosjektet til orientering. Sammendrag Ny GIV Overgangsprosjektet er en nasjonal dugnad for å få flere ungdommer til å gjennomføre videregående opplæring. Dette fordrer tett og systematisk samarbeid mellom skoleslagene for å styrke elevenes motivasjon og grunnleggende ferdigheter. Hovedtiltaket er intensivopplæring i lesing, skriving og regning i siste halvdel av 10. trinnet. Målgruppa er de 10 % svakest elevene på kommunenivå som antas å ha forutsetninger for å bestå et ordinært løp på videregående. I Akershus fases kommunene og skolene gradvis inn i Ny GIV overgangsprosjektet. I fase 1 (våren 2011) gjennomgikk 104 Akershus-elever intensivopplæring. Evalueringen viser at det store flertallet av elevene var meget fornøyde med intensivkursene, og at de fikk økt motivasjon for videre skolegang. I fase 2 (våren 2012) er 466 elever tilbudt intensivopplæring. Utdanningsdirektoratet/de nasjonale kompetansesentrene tilbyr Ny GIV-lærere skolering; en norsklærer og en matematikklærer pr. skole. Akershus fylkeskommune arrangerer dessuten egne etterutdanningskurs i lesing/skriving og regning, hvor Gyldendal kurs og kompetanse har det faglige ansvaret. Både de nasjonale skoleringene og Gyldendals etterutdanningskurs får meget gode tilbakemeldinger fra de deltakende lærerne. IKO-modellen (Identifisering Kartlegging Oppfølging) har fokus på bortvalgs- og frafallsutsatte elever, og er utviklet innenfor fylkeskommunens eget handlingsrom. Modellen bygger på en kombinasjon av og grenseverdier for karakter- og fraværsutvikling. I tillegg har elever som har svake grunnleggende ferdigheter kommet inn som en sentral kategori i samsvar med hva som vektlegges i Ny GIV overgangsprosjektet. Ved raskt å fange og følge opp IKOelever i en periode, vil disse elevene ha bedre forutsetninger for å gjennomføre et ordinært løp i videregående opplæring. Alle videregående skoler og mange av kommunene i Akershus bruker i dag IKO-modellen.
Opplæringslovens 13-3c gir fylkeskommunen en plikt til å sørge for veiledning og kvalitetsutviklingstiltak. I Akershus er det opprettet 5 geografisk avgrensede kvalitetsforum for å skape bærekraftige strukturer som tilrettelegger for bedre samarbeid rundt svaktpresterende elever i overgangene mellom skoleslagene: Øvre Romerike, nedre Romerike, østre Romerike, Follo og Asker/Bærum. Hvert kvalitetsforum består av rektorene ved de videregående skolene og den øverste skolefaglige leder for de respektive kommunene i regionen, eller personer som er bemyndiget en slik rolle. I samordningsmøtet møter fylkesdirektøren og de 22 kommunene. Samordningsmøtet identifiserer hva som er de viktige utfordringene i regionene, og legger føringer på hva som skal prioriteres i kvalitetsarbeidet. Det er bestemt at felles innsatsområder skal være IKO-modellen, grunnleggende ferdigheter og analyse av tallmateriale som har relevans for ulike gjennomføringsindikatorer. Hovedkonklusjonen så langt er at mange positive effekter materialiserer seg i forbindelse med Ny GIV-overgangsprosjektet i Akershusskolen. Spesielt er det betydningsfullt at Ny GIVelevene gir gode tilbakemeldinger på intensivopplæringen. Samtidig er det viktig at disse elevene følges systematisk opp i videregående opplæring. Her vil særlig IKO-modellen være et viktig verktøy. Alle tiltak som er beskrevet i denne statusrapporten ligger innenfor rammen av den politisk vedtatte strategiplanen Frafall i videregående opplæring. Strategi for høyere kompetanseoppnåelse i Akershus fylkeskommune 2011 2014. Saksutredning I møte for Hovedutvalget for utdanning og kompetanse 8. november 2011 orienterte Øyvind Sæteren om Ny GIV overgangsprosjektet i Akershusskolen. Orienteringen var ikke knyttet til en egen sak, men ble gitt på slutten av møtet i form av en Power Point-presentasjon. Det er nå høstet såpass mange erfaringer rundt overgangsprosjektet at det er grunnlag for å utarbeide en statusrapport. Saksbehandler har samarbeidet med Øyvind Sæteren om denne. Bakgrunn og saksopplysninger Ny GIV er en nasjonal dugnad for å gjøre flere ungdommer i stand til å fullføre og bestå videregående opplæring. Bakteppet er forskning som viser at en av hovedårsakene til frafallet på videregående er lav motivasjon og svake grunnleggende ferdigheter. Med grunnleggende ferdigheter menes ferdigheter som er faguavhengige og som må være på plass før den spesifikke fagkompetansen utvikles: lese, skrive, regne, uttrykke seg og bruke digitale verktøy. Disse ferdighetene er også integrert som en del av kompetansen i det enkelte fag. I vid forstand innebærer derfor Ny GIV-satsingen ulike strategier og tiltak på alle trinn i grunnopplæringen som bidrar til å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring gjennom tidlig innsats. En mer avgrenset definisjon av Ny GIV knytter seg til tre prosjekter som departementet har initiert: Overgangsprosjektet, statistikkprosjektet og oppfølgingsprosjektet. Overgangsprosjektet skal sikre overgangene mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring. Følgende overordnede og nasjonale mål er satt med hensyn til slutteffekten: Overgang fra vg1 til vg2 skal øke med 2 prosentpoeng fra nivå i 2010 Overgang fra vg2 til vg3/lære skal øke med 2 prosentpoeng fra nivå i 2010 Overgang fra vg3 til studiekompetanse/lære skal øke med 2 prosentpoeng fra nivå i 2010
Gjennomført videregående opplæring etter 5-6 år skal øke med 6 prosentpoeng fra nivå i 2004 En avgjørende faktor for at overgangsprosjektet skal lykkes, er at det etableres bærekraftige konstruksjoner og varig samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner. Fylkeskommunen har fått ansvaret for å tilrettelegge for dette: Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå departementet rettleie om og medverke til kvalitetsutviklingstiltak som m.a. kan gi god samanheng mellom grunnskole og vidaregåande opplæring (Opplæringsloven 13-3c). Mot denne bakgrunn vil angjeldende rapport gi et hovedbilde av Ny GIV overgangsprosjektet i Akershusskolen. Mer presist vil rapporten gi en statusbeskrivelse pr. 1. mars 2012 innenfor følgende hovedområder: 1) Intensivopplæringen i Akershusskolen 2) Kompetanseheving i Akershusskolen knyttet opp mot overgangsprosjektet 3) IKO-modellen som en del av Ny GIV-satsingen i Akershusskolen 4) Opprettelse av regionale kvalitetsforum i Akershus i lys 13-3c 1. Intensivopplæringen i Akershusskolen Prosjektleder for overgangsprosjektet i Akershus er Øyvind Sæteren. I tillegg har kommunene oppnevnt hver sin prosjektansvarlig. Prosjektleder og de prosjektansvarlige møtes 5-6 ganger i året for å koordinere og kvalitetssikre framdriften i prosjektet og utveksle erfaringer. I Akershus fases kommunene inn i overgangsprosjektet i tre faser. Fase 1 begynte våren 2011, og fase 2 begynte høsten 2011, til sammen 24 videregående skoler og 55 skoler med ungdomstrinn. I løpet av 2013 vil prosjektet omfatte alle kommunene. Asker Bærum og Kommuner fase 1 Kommuner fase 2 Videregående skoler Bærum Asker Asker, Bleiker, Dønski, Eikeli, Nadderud, Nesbru, Rosenvilde, Rud, Sandvika, Stabekk og Valler Follo Frogn, Ski, Vestby og Ås Romerike Skedsmo og Aurskog- Ullensaker Høland, Eidsvoll, Fet, Lørenskog, Nes og Sørum Drømtorp, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås Bjertnes, Bjørkelangen, Eidsvoll, Hvam, Jessheim, Kjelle, Lillestrøm, Lørenskog, Mailand, Nannestad, Nes, Rælingen, Skedsmo, Strømmen og Sørumsand Hovedtiltaket i prosjektet retter seg mot de 10 % svakeste elevene på kommunenivå som har forutsetninger for å fullføre og bestå et ordinært løp i videregående opplæring. Dette innebærer at elever som har spesialundervisning i form av enkeltvedtak, ikke anses som en del av primærmålgruppa da disse får tett oppfølging fra før av.
I tråd med de nasjonale prosjektføringene får Ny GIV-elevene et tilbud i siste halvdel av 10. klasse i form av intensivopplæring i grunnleggende lese-, skrive- og/eller regneferdigheter i inntil 7,5 klokketimer pr. uke. Dette vil gjøre dem i bedre stand til å gjennomføre videregående opplæring. Det søkes formelt om fritak fra opplæringslovens 8. 2 og bestemmelsen om elever ikke kan inndeles fast i grupper etter faglig nivå. I fase 1 (4 kommuner) gjennomførte i alt 104 elever i Akershusskolen intensivopplæring, hvorav 8 elever med enkeltvedtak (middels ressursomfang). Utvalget av elever ble i hovedsak identifisert på grunnlag av sommerkarakterene i 9. klasse, med justeringer fram mot oppstarten av opplæringen. Det ble utarbeidet felles mål, rammer og metodikk for gjennomføring, samt skjemaer for tilbakemeldinger fra elevene. Evalueringen av kursene var gjennomgående positive: a) Det store flertallet av elevene ga uttrykk for å ha fått økt motivasjon for videre skolegang. Foreldrene til disse var også meget tilfredse med at deres datter/sønn fikk tilbudet. b) Elevene ble generelt dyktigere til å anvende ulike læringsstrategier for å kunne mestre grunnleggende ferdigheter, og de ble flinkere til å tenke i og anvende faglige kategorier og begreper. c) Noen elever som har svake grunnleggende ferdigheter, men som ikke fikk tilbudet, ga uttrykk for at de gjerne ville ha vært med på en slik intensivopplæring. d) Rent praktisk er det hensiktsmessig at det opprettes egne Ny GIV-rom ved skolene som utstyres med læremidler, konkreter og materiell tilpasset intensivopplæringen. For øvrig har NOVA (Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring) fått i oppdrag av utdanningsmyndighetene å forske på effektene av intensivopplæringen. NOVAs rapport fra intensivopplæringen våren 2011 samsvarer i hovedtrekk med de erfaringene som ble gjort i Akershusskolen. I tillegg til de 4 kommunene i fase 1 har 10 nye Akershus-kommuner kommet inn i fase 2. Totalt har 466 elever i Akershusskolen fått tilbud om intensivopplæring våren 2012. Alle kommunene har satt i gang med kursene, og det rapporteres om positiv stemning og høy entusiasme. Dette kan oppsummeres i form av følgende kommentar fra en av de utvalgte elevene: «Med Ny GIV har jeg fått et nytt liv!». I forkant av intensivopplæringen våren 2012 har Akershus fylkeskommune spisset utvalgskriteriene for å sikre en felles forståelse hos kommunene av hvilke elever som skal få tilbud om intensivopplæring. Erfaringene fra fase 1 viste dessuten at normeringen om 10 % på kommunenivå ikke tar tilstrekkelig hensyn til variasjoner i elevmassen fra kommune til kommune og fra region til region. Eksempelvis har Bærum kommune langt færre Ny GIVelever enn mange av kommunene på Romerike og i Follo. Videre ble det i Akersskolen i forkant av fase 2 utarbeidet en veileder for hva slags type kartleggingsmateriell som kan og bør anvendes for Ny GIV-elevene. For å kunne måle enda mer presist effektene av intensivopplæringen, anbefales en kartlegging ved starten av opplæringen («pre-test») og en kartlegging på slutten («post-test»). Dette framskaffer informasjon som også de videregående skolene vil ha stor nytte av når de mottar og skal følge opp Ny GIV-elever.
I den tidligere omtalte NOVA-rapporten var et av hovedfunnene en klar sammenheng mellom hvor mange (effektive) uker intensivopplæringen utgjør, og elevenes oppfatninger av utbyttet av den. Et nøkkeltall synes å ligge på omtrent 13 uker. Blir intensivopplæringen kortere enn det, reduseres effekten. Fase 2-kommuner i Akershus som i utgangspunktet har lagt seg lavere enn 13 uker, vurderer nå å øke omfanget. På sikt bør Akershusskolen tilstrebe intensivkurs som strekker seg opp mot 18 uker. I intensivopplæringen legges det særlig vekt på at elevene tilegner seg ulike læringsstrategier de kan bruke for å styrke sine grunnleggende ferdigheter. Akershus-kommunene i fase 1 og fase 2 har bestemt at det skal lages plakater for de mest brukte læringsstrategier i lesing/skriving og regning med felles design og innhold. Plakatene skal henge i klasserommene/ny GIVrommene, slik at Ny GIV-elevene stadig blir bevisstgjort på og påminnet om strategiene. 2. Kompetanseheving i Akershusskolen knyttet opp mot overgangsprosjektet Det er helt avgjørende at lærere som koples på overgangsprosjektet har en kompetanse som er skreddersydd for å møte og følge opp Ny GIV-elevene. Spissformulert: De beste lærerne skal ha ansvar for de svakeste elevene. Med Ny GIV har det derfor kommet en ny lærerrolle som bygger på en induktiv og kunnskapsbasert tilnærming til hva som faktisk fungerer og gir læringseffekt. I grove trekk kan denne tilnærmingen karakteriseres slik: a) Lærerne må ha vilje og evne til å inngå positive relasjoner både med den enkelte elev og med ulike grupper av Ny GIV-elever uten at dette undergraver autoriteten i lærerrollen som sådan. b) Lærerne må gjennom systematisk kartlegging finne ut hvor den enkelte elev står, og bygge videre på hva den enkelte elev kan og mestrer gjennom konkrete og framoverrettede tilbakemeldinger (vurdering for læring). c) Lærerne må ha en forståelse av at grunnleggende ferdigheter er faguavhengige. Eksempelvis er det ikke bare norsk-læreren som har ansvar for leseopplæringen ved en skole. Alle lærerne ved skolen er leselærere i sine fag. d) Med hensyn til metodikk viser forskningen at en mer praktisk tilnærming til læringsaktiviteter og bruk av konkreter i opplæringen er særlig egnet til å motivere elever som sliter med motivasjon og/eller grunnleggende ferdigheter. Denne tilnærmingen, som ofte kalles «Ny GIV-metodikken» har også betydelig overføringsverdi til den ordinære opplæringen. Konkret gjennomføres følgende kompetansehevingstiltak i overgangsprosjektet: a) Skolene som ble valgt ut i fase 1, hadde på nyåret og våren 2011 to lærere på skolering i regi av Utdanningsdirektoratet/de nasjonale kompetansesentrene; en norsklærer og en matematikklærer. Tilsvarende skoleringssamlinger har blitt arrangert i år for skoler og kommuner i fase 2. Kursene er gratis, og vikarutgifter kompenseres fra sentralt hold. Tilbakemeldingene fra deltakerne har vært meget positive: Kursene gir dem både inspirasjon og en verktøykasse de kan bruke i intensivopplæringen. b) Akershus fylkeskommune som skoleeier tilbyr og finansierer i inneværende skoleår også egne og praksisnære etterutdanningskurs innen grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter; 4 kursdager i lesing/ skriving og 4 kursdager i regning. Målgruppa er norsk- og
matematikklærere fra kommuner og skoler i fase 1 som ikke har deltatt på de nasjonale samlingene. Dette for å sikre mer spredning av Ny GIV-metodikken innad i de deltakende skoler. Gyldendal kurs og kompetanse har ansvaret for det faglige innholdet i etterutdanningen. Alle kursdagene blir evaluert skriftlig av deltakerne. Tilbakemeldingene har gjennomgående vært gode. Enkelte av kursdagene har fått svært gode tilbakemeldinger («det beste kurset jeg noensinne har vært på»). Fylkesdirektøren har derfor bestemt at en tilsvarende kursrekke skal tilbys kommuner og skoler i fase 2 allerede mars/april 2012. I løpet av de to neste årene er strategien å ha tre slike etterutdanningskurs årlig. Målgruppa for kursene vil etter hvert omfatte ikke bare norsk- og matematikklærere, men alle lærere for å understreke at tematikken er grunnleggende ferdigheter og ikke den mer fagspesifikke tilnærmingen. c) Akershus fylkeskommune vil dessuten i økende grad kunne benytte kursholdere fra fylkets egne kommuner og skoler som har lærere som kan vise til gode opplegg og resultater i forbindelse med intensivopplæringen. 3. IKO-modellen som en del av Ny GIV-satsingen i Akershusskolen IKO-modellen er en modell for Identifisering, kartlegging og oppfølging av elever som vil kunne få problemer med å fullføre og bestå videregående opplæring. Flere kommuner og samtlige videregående skoler bruker modellen i dag (eget mål i ØP). Med tett oppfølging i en begrenset periode, vil mange elever kunne fullføre et ordinært løp i videregående opplæring. IKO-modellen innebærer at tett oppfølging skal være utprøvd før det iverksettes utredning med tanke på spesialundervisning. Det er utarbeidet to modeller, en for ungdomsskolen og en for videregående skole. Identifiseringen av elevene er basert på kjennetegn for frafallsutsatte elever. Gjennom å ha fulgt nærmere 10 000 skoleelever, har Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) kommet fram til kjennetegn ved elever som velger bort videregående opplæring (rapport 13/2008, Bortvalg og kompetanse). I hovedsak er kjennetegnene en kombinasjon av elevenes fravær og karakterer. Det er utarbeidet grenseverdier for karakternivå og fravær. Ved å ha gode systemer for kontinuerlig oppfølging av kjennetegnene, karakterer og fraværsoppfølging, vil skolen raskt kunne fange opp elever som kan ha behov for tettere oppfølging en periode for å mestre skolen. I tillegg vurderes faktorer som mistrivsel, urealistiske studie-/yrkesvalg og svake ferdigheter i lesing, skriving og regning som indikatorer på frafallsutsatte elever. Kartleggingen Alle elever som identifiseres, må kartlegges. Det er behov for en helhetlig kartlegging av elevene for å se om det er faktorer i elevenes miljø eller omgivelser som forårsaker manglende tilstedeværelse eller manglende faglig mestring. Ofte vil det være behov for en faglig kartlegging for å kunne legge til rette opplæringen slik at elevene kan settes i stand til å mestre det faglige. Når kartleggingen har gitt skolen og eleven et godt bilde av situasjonen, starter den viktige, og ofte krevende, jobben med oppfølging av eleven. Ved å fange opp utsatte elever raskt og gi relevant oppfølging en periode, vil de fleste elevene igjen kunne nyttiggjøre seg ordinær opplæring. Oppfølgingen kan være av faglig art og/eller det kan være behov for mer tverrfaglig oppfølging. Noen elever sliter med høyt fravær og trenger oppfølging for å få ned fraværet. Andre elever har manglende grunnleggende ferdigheter og trenger intensivopplæring for å komme opp på et nivå som gjør dem i stand til å fullføre og bestå videregående opplæring.
Elever med urealistiske yrkes- eller studieplaner følges opp gjennom for eksempel hospitering eller bedriftsbesøk. Det er utarbeidet en egen brosjyre om IKO-modellen i ungdomsskolen, og en for den videregående skolen. Figur 1. IKO-modellen legger opp til at man skal ha et system for å avdekke når elever får problemer med skolemestringen. Videre skal spesialundervisning i mindre grad være første løsning, tett oppfølging i en periode prøves ut først. 4. Struktur for samarbeid om det 13-årige opplæringsløpet Hovedmålet med Ny GIV er å etablere en varig struktur for samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen for å bedre opplæringen for en svaktpresterende elevgruppe. Som nevnt innledningsvis, er behovet for en slik struktur lovfestet gjennom opplæringslovens 13-3c som gir fylkeskommunen en plikt til å sørge for veiledning og kvalitetsutviklingstiltak. Dette skal resultere i en god sammenheng mellom grunnskole og videregående opplæring. I Akershus er det valgt å svare på dette ved å dele fylket inn i fem Kvalitetsforum der alle kommuner og videregående skoler er representert. Hvert forum består av representanter som har myndighet til å forplikte de videregående skolene og ungdomsskolene i regionen som forumet dekker. Forumet ledes av en rektor fra videregående skole, utpekt av fylkesdirektøren. Videre deltar samtlige rektorer fra vgs., og hver kommune deltar med en representant som er bemyndiget til å fatte beslutninger på vegne av den enkelte kommunes ungdomsskoler (se vedlagt oversikt over deltakere). Formål og mål Formålet med Kvalitetsforum er å gi den enkelte ungdom i Akershus et mest mulig sammenhengende 13-årig opplæringsløp. Videre er det et mål at arbeidet skal resultere i en økt gjennomføringsgrad på 6 prosentpoeng målt etter 5 år i videregående opplæring (2010 som utgangspunkt). Prioritering av innsats Arbeidet i det enkelte kvalitetsforum skjer på bakgrunn av signaler som kommer fra Samordningsmøtet. Her møter de 22 kommunene i Akershus samt fylkesdirektøren for videregående opplæring. Målsetningen er å bli enige om hvilke hovedutfordringer Akershusskolen står overfor, og hva slags utviklingsarbeid det er viktig å prioritere framover. På bakgrunn av dette utformer Akershus fylkeskommune et tildelingsbrev til det enkelte kvalitetsforum, der det framkommer en budsjettramme samt hvilke mål som er satt for det enkelte område. I 2012 er det definert følgende innsatsområder med mål:
a) Felles tilnærming til IKO-modellen Innen utgangen av 2012 er det et mål at: samtlige kommuner i Akershus har startet arbeidet med å implementere IKO-modellen i sine ungdomsskoler det innenfor hvert kvalitetsforum er opparbeidet en felles forståelse for hvordan IKOmodellen skal brukes hvert kvalitetsforum har en strategi for videre kompetanseheving og erfaringsutveksling i forbindelse med IKO-arbeidet b) Ny GIV-metodikken arbeid med grunnleggende ferdigheter Innen utgangen av 2012 er det et mål at det innenfor hvert kvalitetsforum: er etablert samarbeid, på tvers av skoler og skoleslag, mellom lærere som har deltatt på de nasjonale og de fylkeskommunale skoleringsoppleggene er arbeidet med kompetanseheving innen grunnleggende ferdigheter på den enkelte skole er utarbeidet en strategi for videre kompetanseheving og erfaringsutveksling i forbindelse med Ny GIV-metodikken c)tallmaterialet skoleutvikling med utgangspunkt i resultatanalyse Innen utgangen av 2012 er det et mål at det innenfor hvert kvalitetsforum: er opparbeidet en felles forståelse for hvordan resultatanalyse skal brukes i forbindelse med å initiere utviklingsarbeid er startet et arbeid med å definere behov for ytterligere tilgang til fylkeskommunale data og eventuelt ferdige analyser Oppsummering Selv om Ny GIV Overgangsprosjektet er i en tidlig fase, ser vi allerede nå mange positive effekter i Akershusskolen. Ny GIV-elevene gir gode tilbakemeldinger på intensivopplæringen, og lærere som deltar på Ny GIV-relatert kompetanseheving er meget fornøyde med kursene. Opprettelsen av regionale kvalitetsforum svarer dessuten til departementets forventninger om at fylkeskommunen tar et særlig ansvar for å kvalitetssikre det 13-årige opplæringsløpet. Samtidig er det viktig at Ny GIV-elever følges systematisk videre opp når de forlater grunnskolen og påbegynner videregående opplæring. Her vil særlig IKO-modellen være et viktig verktøy for møte elever med svake grunnleggende ferdigheter. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen konstaterer at Ny GIV overgangsprosjektet i Akershusskolen så langt innfrir de målsettingene og forventningene som er satt til prosjektet fra sentralt hold, og at satsingen på IKO-modellen og opprettelse av regionale kvalitetsforum forsterker disse positive effektene. I den videre gjennomføringen av prosjektet må det fortsatt være høy fokus på at tiltakene etter prosjektperioden (2013) skal over i den ordinære driften. Saksbehandler: Hans-Olav Gammelsrud Oslo, 29. februar 2012 Harald K. Horne fylkesrådmann