Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse



Like dokumenter
Matematiske diskusjoner om regnestrategier

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Click to edit Master title style

Utforskende matematikkundervisning

Argumentasjon og regnestrategier

Utforskende matematikkundervisning

Utvikling av matematikklærerkompetansen hos studenter i allmennlærerutdanning

Oppgavestrenger i arbeid med tallforståelse. Forfatter Anita Valenta, Matematikksenteret

Dybdelæring i matematikk

Kvikkbilder i arbeid med tallforståelse. Forfatter Astrid Bondø

Tallforståelse anvendelse og engasjement

Læring, utforsking og samtale

Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter

Mathematical Knowledge for and in Teaching

Varierte representasjoner

Matematikk 1 for 1-7. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ida Heiberg Solem og Elisabeta Iuliana Eriksen

Kognitive krav i matematikkoppgaver. Forfatter Anita Valenta, Matematikksenteret

MAT503 Samling Notodden uke Dagen: Dagens LUB-er:

Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole?

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Matematisk samtale Multiaden Tine Foss Pedersen

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M

Prinsipper for ambisiøs matematikkundervisning

Representasjoner i matematikk

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

5E-modellen og utforskende undervisning

Barns tenking og den matematiske samtalen. Olaug Lona Svingen og Astrid Bondø Novemberkonferansen 2017

Telle i kor. Forfatter Morten Svorkmo, Matematikksenteret

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd

Ulike uttrykksformer i matematikk

What does it mean to be a good mathematics teacher? Tor Arne Mjølund

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

Grep for å aktivisere elever i matematikk - om å skape kognitivt aktive elever og dybdelæring

Emnekode: LGU51014/LGU51005 Emnenavn: Matematikk 1 (5-10), emne 1. Semester: Høst År: 2015 Eksamenstype: Individuell skriftlig

Språk og kommunikasjon i matematikk-klasserommet

Norsk matematikkråd Årsmøte John Donne, fotball og matematikklæring. Tor Arne Mjølund

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Barn beviser. Andrea Hofmann og Sigurd Hals Førsteamanuensis og Stipendiat Fakultet for Humaniora, Idrettsog Utdanningsvitenskap

Algebra og tallforståelse fagdidaktiske spørsmål

Kjersti Wæge Samtaletrekk redskap i matematiske diskusjoner

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid.

lærerutdanning og kunst- og kulturfag Søknadsfrist

Kjernepraksiser i ambisiøs matematikkundervisning

Representasjoner i matematikk

Elevers beskrivelse og løsning av kombinatoriske problemer

Hvordan observere forståelse?

Didaktisk oppsummering. 11. mai

Eksempelundervisning utforsking. Nord-Gudbrandsdalen mars 2016 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø

Nasjonale retningslinjer for karaktersetting i matematikk i GLUutdanningene. Andreas Christiansen Ole Enge Beate Lode

Meningsfylt matematikk

Fra ferdighet til forståelse i matematikk

Hvordan utvikle språk om multiplikasjon og divisjon på småskoletrinnet?

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland

11 (13!) forskjellige formler for omkretsen til en sirkel?

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere

Matematikk trinn

Ressurslærersamling Mattelyst

The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting

Faglig drypp: Ulike typer kommunikasjon

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO

Matematikklærerkompetanse

Definisjon av god regning

Click to edit Master title style

Spillbasert læring Spill som verktøy for dialogisk undervisning. Skolelederdagen 2019 Kenneth Silseth

Realfagsløyper. Presentasjon nettverkssamling Newton. Bodø 23. oktober 2017

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø

EFFEKTIV MATEMATIKKUNDERVISNING Begrepsforståelse Representasjoner Problemløsing. Svein H. Torkildsen NSMO

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no

MATEMATIKK FOR UNGDOMSTRINNET Del 1

Læreres forestillinger om god matematikkundervisning hva med forestillingene i praksis?

Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring?

Algebra - læring og undervisning

Tenke, lytte og samtale i matematikktimen.

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?

Matematikk KFK 1-7. Side 1 av 10 MATEMATIKK KFK 1-7. Studiepoeng 30,0 Type studium Kortere studier/kurs Startsemester Høst 2017 Språk

Matematikk-tiltak Fra vanske til mestring med fokus på tiltak. Olaug Lona Svingen Matematikksenteret

Representasjoner i matematikk

Effektiv undervisning og læring i virtuelle klasserom MAI 2018 BJØRN VADET

FoU i Praksis Samandrag av artiklane frå konferanse om praksisretta FoU i lærerutdanning. Trondheim, 23. og 24. april 2012

Varierte tenkemåter og regnestrategier

Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning - Prosjektbeskrivelse

IBL-orienterte matematikkaktiviteter med tilknytning til arbeidslivet. Profesjonsutvikling i EU-prosjektet mascil.

Matematisk kompetanse

Læringsfremmende respons Vurdering for læring

Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden Lærerens inngripen

KoSDEM Oversikt og målsetting Ved NMBU har vi jobbet med ulike tiltak og prosjekter med en felles målsetting om å heve matematikkompetansen til:

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Click to edit Master title style

Matematikk KFK 1-7. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Oppbygging/emner. Læringsutbytte. Opptakskrav. Yrkesmuligheter.

Regional DNS samling. BODØ våren 2016

IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION

Horisontkunnskap i et realfaglig perspektiv

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

Matematikklæreres kunnskaper for en meningsfull matematikkundervisning. Kirsti Rø (UiA) Miguel Ribeiro (tidligere NTNU)

Sensorveiledning LSKMAT1Y18. Emnekode: Tall og algebra for yrkesfaglærere. Emnenavn: Dato: Torsdag Khaled Jemai

Algebra Læring, undervisning og læremidler. Margrethe Naalsund Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

Transkript:

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Ole Enge og Anita Valenta, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning NOFA2, Middelfart 13-15.mai

Utfordringen Vi har studenter i de tre første semestrene i deres studium Studiet er på 30 studiepoeng Studentene har ofte en instrumentell forståelse av matematikk Studentene har ofte en instrumentell forståelse av matematikkundervisning

Kreativ? Robust? Kilpatrick m.fl (Adding It Up, 2001)snakker om Proficient Teaching of Mathematics, den er beskrevet som fem sammenvevde komponenter. To av disse beskriver godt det vi tenker om utvikling av kreativ og robust lærere: Strategisk kompetanse, evne til å planlegge effektive undervisningsøkter, samt å møte utfordringer som oppstår under øktene Tilpasningsdyktig resonneringsevne, evne til å begrunne og forklare sin undervisningspraksis, og til å reflektere over den, i den hensikt å forbedre den.

Elementer i vår undervisning Fokus på det matematiske klasserommet Konsentrerer oss om noen få matematiske temaer Villighet til undring, utforskning, åpenhet (Inquiry, Jaworski) Studentene må lære seg å lære om matematikk og matematikkundervisning

Multiplikasjon Regn ut, hvorfor virker metoden din? Regnefortelling Start med 10 20, 18 20, 20 25 18 26 Big ideas Modeller for å tenke med

MULTIPLIKASJON KOMMUNIKASJON - Modeller - Om åpen samtale - Argumentasjon - Unexpected answers - Topaze-effekt Studie av barns tankemønstre (multiplikasjon)

grupper av 12 = 10 grupper av 6 9 praksisgrupper brukte denne oppgaven. 4 grupper forteller elevene hva de skal gjøre, løse ligning. 2 grupper har løse ligning som mål, men lar elevene komme med egne forslag 3 grupper lar elevene få rom til å tenke, uten at studentene reflekterer over elevens løsningsmetoder. Felles: Ingen grupper drøfter det matematiske innholdet i oppgaven. Ingen grupper drøfter matematikken i det elevene gjør. De hører ikke hva elevene sier.

Fra praksisrapporten Jeg glemte tid og sted fordi jeg var så entusiastisk og oppriktig engasjert. Det samme med elevene, de kom opp på tavla etter tur, ivrige etter å vise stadig nye grupperinger som de tegnet opp på tavla. Trolig kom det av at jeg klarte å stole på egne ferdigheter uten å være låst til fagstoff. Slike øyeblikk er motiverende for videre studier.

Fra juleprøven Teddys hypotese Teddy går i femte klasse. Klassen arbeider nå med kvadrattall og kubikktall. Etter å ha regnet noen oppgaver som står i læreboka, rekker Teddy opp handa og sier: Du se her, hvis man ganger hvis man har to tall og man ganger dem og begge tallene ender på 5, og man ganger dem, så vil også resultatet ende på 5 Ide: Skott, Jess, Hansen: Delta side 223-224

Bevis for Teddys hypotese: 12 har en algebraisk begrunnelse 1 bruker arealmodellen 2 bruker (delvis) like grupper modellen 30 viser ved en to-tre eksempler, eller knytter begrunnelsen til 5- gangen (tallene i 5-gangen slutter på 0 og 5)

Hypotese Studentene arbeider innfor to ulike praksiser En praksis hos oss, i våre timer En annen mer kjent praksis i prøvesituasjoner, og ute i praksis

Hva nå? Innhold Hvilke big ideas skal vi ta opp, både matematiske og didaktiske. Hvilke er mulig å generalisere videre? Utforming Hvordan legge til rette slik at studentene blir nysgjerrige og åpne for matematikk og elevene. Vurdering Kriterier for kvalitet? Utforme oppdrag/oppgaver som er slik at studentene kan vise hva de kan??

Hva er realistisk å oppnå?

Referanser Fosnot, C., Dolk, M. (2001). Young Mathematicians At Work, Contructing Multiplication and Division, Heinemann. Hiebert, J., Morris, A., Glass, B. (2003). Learning to learn to teach: An experiment model for teaching and teacher preparation in mathematics. Journal of Mathematics Teacher Education, 6, 201-222. Jaworski, B. (2003).Research Practice into/influencing Mathematics Teaching and Learning Development: Towards a Theoretical framework based on co-learning partnerships, Educational Studies in Mathematics, 54 (2-3). Jaworski, B. (2006). Theory and practice in mathematics teaching development: Critical inquiry as a mode of learning in teaching. Journal of Mathematics Teacher Education, 9, 187-211. J. Kilpatrick, J. Swafford and B. Findell (eds.) (2001): Adding It Up, National Research Council, Mathematics Learning Study Committee, Center for Education, Division of Behavioral and Social Sciences and Education, Washington, DC: National Academy Press. Lampert, M. (2001). Teaching problems and the problems of teaching, Yale University Press. Lo, J., Grant, T., Flowers, J. (2008). Challenges in deepening prospective teachers understanding of multiplication through justification. Journal of Mathematics Teacher Education, 11, 5-22. Skott, J., Jess, K., Hansen, H. (2008). Matematik for lærerstuderende, Delta, Fagdidaktikk, Forlaget Samfunnslitteratur