KoSDEM Oversikt og målsetting Ved NMBU har vi jobbet med ulike tiltak og prosjekter med en felles målsetting om å heve matematikkompetansen til:
|
|
- Jonas Thore Haraldsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KoSDEM Matematikkompetansen i Norge Vi kan jevnlig lese i media om hvor viktig realfag er, og hvor viktig det er at Norge utdanner mange med god kompetanse i realfag. Felles for så godt som alle realfagsutdannelser og tilhørende yrkesvalg er at de forutsetter oppbygging av solide kunnskaper i matematikk. I internasjonale undersøkelser ligger norske elevers matematikkferdigheter i underkant av middels sammenlignet med elever fra andre land (data fra de seneste undersøkelsene som er PISA 2012 eller TIMSS 2011). Utdanningsminister Thorbjørn Røe Isaksen kommenterte i forbindelse med PISA 2012 resultatene: «Vi har stort behov for høyteknologisk kompetanse og arbeidskraft i årene som kommer. Da må elevene få med seg gode ferdigheter i matematikk og naturfag fra barne- og ungdomsskolen. Vi må bli bedre til å hjelpe de som presterer svakt, og samtidig løfte flere opp på de høyeste nivåene, sier Røe Isaksen.» (Regjeringen 2014). Det er med andre ord viksomhetskritisk for «AS Norge» at opplæringen i matematikk (og ikke minst anvendelser av matematikk i yrkesrelevant problemløsning) styrkes betydelig ved våre skoler, høyskoler og universiteter. Heving av matematikkompetansen i Norge er en sentral satsing på nasjonalt nivå. Et eksempel på regjeringens handlingsvilje på dette området er satsningen på etter- og videreutdanning av lærere i matematikk, der staten dekker alle vikarkostnader for lærerne som følger satsningsopplegget. Om KoSDEM KoSDEM Oversikt og målsetting Ved NMBU har vi jobbet med ulike tiltak og prosjekter med en felles målsetting om å heve matematikkompetansen til: elever studenter lærere Tiltakene og prosjektene er samlet under det overordnede prosjektet KoSDEM Kompetanse, Samarbeid, Differensiering og Engasjement i Matematikkutdanningen hele veien fra grunnskole til universitet. Den overordnede målsettingen for KoSDEM er å øke elevers, læreres og studenters kompetanse i matematikk. Viktige delmål for å oppnå den overordnede målsettingen er å o o få flere studenter til å bestå og forstå grunnemnene rekruttere flere studenter til læreryrket gjennom studietilbudene i matematikk og matematikkdidaktikk.
2 Kompetanse Med «kompetanse i matematikk» mener vi matematisk kompetanse slik det er beskrevet i Kilpatrick et al (2001). Her deles matematisk kompetanse opp i fem delkomponenter: conceptual understanding (begrepsforståelse), adaptive reasoning (resonnementferdigheter), strategic competence (problemløsningskompetanse), procedural fluency (regneferdigheter), og productive disposition (engasjement). Med begrepsforståelse menes forståelse av matematiske konsepter, begreper, operasjoner, og strukturer. Begrepsforståelse er viktig for å se helheten i matematikk. Uten en forståelse av matematiske strukturer vil matematikk virke som en samling av regler uten mening. Matematiske strukturer lar oss organisere kunnskapen vår på en effektiv måte, og gjør det lettere å systematisere kunnskapen vår slik at den kan anvendes i en rekke kontekster. Med resonnementferdigheter menes evne til å tenke logisk, og forklare og begrunne matematiske aktiviteter både formelt og uformelt. Matematikk er bygget på aksiomer og definisjoner. Ut fra dette grunnlaget brukes logikk til å bevise nye resultater. Resonnementferdigheter bidrar derfor til å drive matematikken fremover og skape ny kunnskap. Resonnementferdigheter innebærer også å uformelt kunne argumentere for påstander. Dette er også en muntlig ferdighet, som øves i samarbeid med andre. Det er viktig å kunne argumentere uformelt for påstander fordi formelle bevis i seg selv ikke nødvendigvis gir noen innsikt i hvorfor en matematisk påstand er sann. Denne egenskapen til resonnemenferdigheter gjør at vi får en naturlig forbindelse til begrepsforståelse god begrepsforståelse bidrar til gode resonnementferdigheter og vice versa. Med problemløsningskompetanse menes evne til å formulere, representere, og løse matematiske problemer. For å kunne anvende matematikk er det viktig å kunne formulere aktuelle problemstillinger med en presis matematisk beskrivelse som kan løses med matematiske metoder. Denne kompetansen henger naturlig sammen med de andre kompetansene. Et eksempel på en slik sammenheng er med begrepsforståelse et større apparat av matematiske strukturer vil gjøre det lettere å kunne representere problemer på en matematisk måte. Regneferdigheter innebærer å kunne bruke matematiske fremgangsmåter (algoritmer) på en korrekt, fleksibel og effektiv måte, og å vurdere om en algoritme kan anvendes i et gitt problem. Fra matematiske strukturer og læresetninger (teoremer) kan man ofte begrunne effektive fremgangsmåter. Etablering av algoritmebaserte fremgangsmåter er ofte avgjørende for å løse kompliserte reelle problemstillinger. I arbeid med komplekse problemer der bruken av flere ulike algoritmer kombineres er det en forutsetning at bruken av sentrale algoritmer er tilstrekkelig automatisert, slik at problemløserens kognitive kapasitet er mest mulig frigjort til løsningen av de ikke-trivielle delene av problemet man jobber med. Affektive faktorer handler om variabler som motivasjon, selvoppfattelse, følelser og interesse. Forskning innenfor matematikkdidaktikk (og læring generelt) viser at slike faktorer er viktige for læring. Et eksempel på viktigheten av slike faktorer er at uten å være motivert for å lære matematikk, og uten å kunne se nytteverdien i matematikk, vil matematikken oppfattes som meningsløs. Den norske PISA-rapporten fra PISA 2012-undersøkelsen viser at norske elever har en lavere indre motivasjon for matematikk enn gjennomsnittet i OECD.
3 Det er et viktig poeng at de ulike delkompetansene ikke er isolerte, men henger sammen med de andre delkompetansene. Sammen utgjør delkompetansene det vi kaller matematisk kompetanse. Samarbeid Sosiokulturelle læringsteorier ser på læring som en sosial prosess noe som skjer sammen med andre. Hvis man tar utgangspunkt i sosiokulturell læringsteori er det derfor viktig å tilrettelegge for de sosiale prosessene som bidrar til læring. Når flere mennesker skal jobbe sammen, så er samarbeid viktig for at den sosiale prosessen kan fungere. KoSDEM er opptatt av at læring av matematikk er en sosial prosess vi lærer matematikk gjennom diskusjon og samtaler med andre mennesker. Differensiering Vi er alle forskjellige på mange måter. Vi har for eksempel ulik kompetanse i matematikk, vi lærer på forskjellige måter, og vi lærer i forskjellig tempo. Differensiering er derfor et viktig virkemiddel i alt arbeid der man ønsker å heve den matematiske kompetansen. Differensiering er også et viktig element i Opplæringsloven. Fra Opplæringsloven 1.3 har vi at «Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten». Alle elever har derfor rett til undervisning som er tilpasset deres evner og forutsetninger. Differensiering ses på som et viktig middel for å oppnå tilpasset opplæring. Engasjement Engasjement har tidligere blitt nevnt under matematisk kompetanse. Engasjement er allikevel så viktig at vi ønsker å fremheve dette i enda større grad. Engasjement innebærer for eksempel motivasjon. Motivasjon ses på som drivkraften bak våre handlinger det er motivasjon som gjør at vi handler. Motivasjon er derfor sentralt for å sette i gang (og holde ved like) matematiske aktiviteter. Engasjement innebærer også andre viktige variabler som interesse, følelser og selvoppfattelse. Motivasjon og mestringsfølelse av matematikk er også et satsningsområde fra Kunnskapsdepartementet. Tiltakene og prosjektene i KoSDEM KOMPIS KOMPIS står for Kompetanse for Kvalitet Videreutdanning i matematikk for lærere på trinn. Gjennom KOMPIS får lærere på trinn mulighet til å ta et stort faglig steg innenfor både matematikk og matematikkdidaktikk. Studiet er et deltidsstudium rettet mot lærere på trinn med lærerutdanning og full fordypning i matematikk fra videregående som ikke har undervisningskompetanse i matematikk. Under studiet tar lærerne 30 studiepoeng i matematikk og matematikkdidaktikk i året. Lærerne har mulighet til å søke om å studere i to år, noe som gir 60 studiepoeng i matematikk og derfor formell undervisningskompetanse i matematikk i norsk skole. Studiet forutsetter oppmøte på campus to dager i uken. Under samlingene deltar studentene på forelesninger, har regneøvelser, og diskuterer matematikkfaglige og didaktiske spørsmål. Lærerne har tilgang på egen veileder med både matematikkfaglig og didaktisk kompetanse.
4 Over to år studerer lærerne matematikkdidaktikk og matematikkemnene Math111 (Kalkulus 1), Math112 (Kalkulus 2), Math113 (Lineær algebra og differensiallikninger), Math280 (Anvendt lineær algebra), og Stat100 (statistikk). Studiet gir lærerne en solid økning i kompetanse innenfor både matematikk og matematikkdidaktikk. Dette prosjektet bidrar derfor opp mot målsettingen til KoSDEM både fordi lærerne får en kompetanseheving i matematikk og matematikkdidaktikk, men også fordi dette medfører en indirekte kompetanseheving hos elevene lærerne underviser. Dette gjør KOMPIS til et viktig tilbud. Studentgruppen er liten, men hvis vi tar med elevene vi når ut til gjennom studentgruppen, så påvirker KOMPIS matematikkompetansen til mange elever på skoler rundt omkring. Tilbudet markedsføres på NMBUs hjemmesider og i Utdanningsdirektoratets magasin for videreutdanning. Regneverksted Regneverkstedet er et forkurs for studenter ved NMBU som tar emner i matematikk og andre fag som bruker matematikk. Hensikten med regneverkstedet er å tette hull i nye studenters bakgrunnskunnskaper slik at de skal stå bedre rustet til å følge de nødvendige matematiske grunnemnene som foreleses ved NMBU. Det er likevel relativt høy strykprosent i flere av matematikkemnene (særlig på Kalkulus 1 og 2) ved NMBU. Eksempelvis var det 41.7% (93/223) av de frammøtte kandidatene som fikk karakteren F i grunnemnet Math111/Kalkulus1 høstsemesteret Andelen av de som stryker eller får karakteren E (dvs svært begrenset læringsutbytte) på disse emnene ligger vanligvis i overkant av 50 %. Disse foruroligende resultatene er forholdsvis stabile fra år til år og er ikke unike for NMBU. Med andre ord: Kvaliteten på matematikkopplæringen i grunnskolen og den videregående skolen gir ikke i tilstrekkelig grad de matematikkforkunnskapene som behøves for å gjennomføre en høyere naturvitenskapelig utdanning effektivt. Regneverkstedet fungerer som et viktig «reparasjonstiltak» der hovedmålet er å gi studentene en repetisjon av sentralt pensum i grunnskolen slik at flest mulig står tilstrekkelig rustet til å gjennomføre MATH111/MATH112 (Kalkulus 1 og 2) med læringsutbytte tilsvarende karakteren D eller bedre. På regneverkstedet testes studentene i grunnleggende matematikkferdigheter på grunnskolenivå (dvs 1-10) gjennom en pre-test og en post-test. Disse testene blir lagret, for å inngå i et datagrunnlag som skal brukes til prioritert forskning. Ent3r en mentorordning for elever i planleggingsfasen for videre utdanning Ent3r er en nasjonal satsing på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet i regi av Nasjonalt senter for Realfagsrekruttering. Målet med Ent3r er å «gi ungdom økt mestringsfølelse i realfag» og «øke motivasjon for realfag og vise mulighetene som en utdannelse innenfor realfag gir». Ent3r kan derfor knyttes opp mot engasjement-komponenten av matematisk kompetanse. Målgruppen til Ent3r er elever fra 10. klasse samt 1. og 2. klasse på videregående. Gjennom Ent3r kommer skoleelever til NMBU en dag i uken og møter mentorer (studenter ved NMBU) som forteller om studiene sine, gjennomfører undervisningsopplegg, og hjelper elever med lekser eller gir nye utfordrende oppgaver til elevene.
5 Målgruppen til Ent3r er ungdommer som er i prosessen der de skal avgjøre hva de skal gjøre videre i livet. Ved å gi denne gruppen større motivasjon for realfag håper vi å øke rekrutteringen til blant annet matematikk, og Ent3r bidrar derfor til målsettingen vår om å «rekruttere flere studenter til kompetansebygging i matematikk og matematikkdidaktikk». Deleksamen for høyt presterende elever i videregående skoler Deleksamen er et tilbud til høyt presterende elever i videregående skoler. «Ordningen gir elever i videregående skole mulighet til å følge undervisning og gå opp til eksamen i utvalgte emner innenfor enkelte realfag og økonomifag.» Innenfor matematikk har elevene mulighet til å ta Math100 eller Math111. Dette tilbudet er differensierende, og bidrar til å øke høyt presterende elevers faglige kompetanse, og motivasjon. Dette tilbudet er i tråd med opplæringslovens 1-3 om tilpasset opplæring: «Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten». Vanligvis tolkes dette ofte som at man skal gi de faglig svakere elevene en undervisning som de har mulighet til å følge, men lovteksten innebærer at tilpasset opplæring også gjelder for de faglig sterke elevene. Tilbudet om deleksamen ved NMBU bidrar til at også faglig sterke elever får muligheten til en tilpasset opplæring. PPU og LUR praktisk pedagogikk og lektorutdanning Studentene på Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og Lektorutdanning i Realfag (LUR) er fremtidens lærere. Det er de som skal stå i klasserommene og lære elever matematikk og andre realfag. Det er en forutsetning at disse uteksamineres med høy kvalitet og solid faglig kompetanse. En formell undervisningskompetanse for matematikk i den videregående skolen forutsetter 60 studiepoeng i matematiske fag i tillegg til generell lærerutdanning. Ved NMBU er dette presisert som 60 studiepoeng som bygger videre på full matematikkfordypning fra videregående skole (R2), så vi sikrer at alle uteksaminerte lærerne har en solid matematikkfaglig plattform. I LUR-programmet sikres den matematikkfaglige kompetansen ved å forlange at studentene tar emnegruppen i matematikk bestående av: Math111 (Kalkulus 1), Math112 (Kalkulus 2), Math113 (Lineær algebra og differensiallikninger), Math270 (Kompleks analyse), Math290 (Reell analyse), og Stat100 (Statistikk). Denne emnegruppen gir en tilfredsstillende kombinasjon av faglig bredde og dybde. I PPU tar vi kun opp søkere innenfor matematikk som tilfredsstiller kravet om minst 60 studiepoeng i matematikk på universitetsnivå. Dette gjør at alle kandidater som tas opp allerede har solide faglige kvalifikasjoner innenfor matematikk. Både PPU- og LUR-studiet utvider den faglige kompetansen til studentene med et kurs i matematikkdidaktikk. Dette gir disse kandidatene den didaktiske kompetanse som er viktig for en faglig effektiv utøvelse av læreryrket. Gjennom LUR uteksamineres årlig kandidater med full fordypning i matematikkdidaktikk. Denne studentgruppen skriver masteroppgaver om matematikkdidaktikk som dekker et bredt spekter av problemstillinger innen forskningsfeltet.
6 I både PPU og LUR utdannes morgendagens lærere som skal gi god matematikkopplæring til elever i skoler over hele landet. Det fundamentale målet med disse studiene er å realisere viktige deler av målsettingen om å øke lærernes og dernest elevenes kompetanse i matematikk. Matematikkdidaktisk forskning For å nå målet om å heve den matematiske kompetansen til elever, lærere, og studenter er det nødvendig med kunnskap om hvordan matematisk kunnskap blir til, og hvordan man kan jobbe med å lære og undervise i matematikk. Matematikkdidaktisk forskning bidrar med kunnskap om dette. Den matematikkdidaktiske forskningen ved NMBU er rettet mot elevers kompetanse i og læring av algebra. Forståelse av algebra anses som fundamentalt for å kunne studere matematikk videre (for eksempel Naalsund 2012), og gjentatte undersøkelser har vist at norske elevers algebrakunnskaper er under det internasjonale gjennomsnittet (for eksempel TIMSS 2011). Forskning på elevers kompetanse i algebra kan gi oss bedre innsikt i hva det er som gjør algebra vanskelig, og hvordan vi kan jobbe med å heve elevers algebrakompetanse. Med utgangspunkt i denne kunnskapen ønsker vi å tilrettelegge undervisning for å øve et bredt spekter av matematikkferdigheter, med spesielt fokus på muntlig aktivitet og samarbeid. Samarbeid med MatRIC MatRIC er et senter for fremragende utdanning i matematikk ved Universitetet i Agder. Målet til MatRIC er å «styrke kvaliteten i matematikkundervisningen ved å gjøre faget mer relevant, interessant og morsomt slik at studentene blir motivert til å følge opp utfordringer i sin læring, engasjere seg og dermed oppnå god forståelse av faget og aktuelle anvendelser for senere yrkesliv» (Fuglestad og Goodchild 2014). MatRIC fokuserer på brukerprogrammer (fagområder som bruker matematikk), og ønsker å oppnå målsettingen gjennom nettverksbygging, koordinere forskning innenfor matematikkdidaktikk, utvikle undervisningsressurser, og formidling av forskning (Kilde: tilleggsdokumentasjon til søknaden til NOKUT). MatRICs målsetting gjør at det er naturlig for KoSDEM å samarbeide med MatRIC. Siden NMBU har studier som møter de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, kilmautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning, så har vi i likhet med MatRIC et fokus på brukerprogrammer. For å nå målsettingen vår om å øke elever, lærere, og studenters kompetanse er det viktig å ha oversikt over andres forskning innenfor matematikkdidaktikk. Formidling er derfor en viktig del av både MatRICs og KoSDEMs målsetting. Gjennom et samarbeid med MatRIC vil deltakerne i KoSDEM bli del av et nettverk som har forskningsformidling som et mål. Dette vil gjøre at deltakerne i KoSDEM kan knytte faglige kontakter som kan hjelpe til med å fremme KoSDEMs egen forskning, men også bidra til samarbeid med andre forskere på tvers av institusjoner. NMBU er representert i MatRICs Management Board ved førsteamanuensis Margrethe Naalsund. Et samarbeid med MatRic vil derfor være sentralt for KoSDEM. Oppsummering Den overordnede målsettingen for KoSDEM er å øke elevers, læreres og studenters kompetanse i matematikk, få flere studenter gjennom grunnemnene, samt rekruttere flere studenter til studier i matematikk og matematikkdidaktikk. KoSDEM-prosjektet arbeider med å realisere denne
7 målsettingen gjennom flere konkrete tiltak og prosjekter. Kompetanse, samarbeid, differensiering, og engasjement er sentrale stikkord som er gjennomgående i alle tiltakene og prosjektene i KoSDEM. Referanseliste National Research Council. (2001). Adding it up: Helping children learn mathematics. J Kilpatrick, J. Swafford, and B. Findell (Eds.). Mathematics Learning Study Committee, Center for Education, Division of Behavioral and Social Sciences and Education. Washington, DC: National Academy Press. Fuglestad, Anne B. og Goodchild, Simon (2014) i Tangenten nr Kjærnsli, Martig og Olsen, Rolf Vegard (red.) (2013). Fortsatt en vei å gå. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA Universitetsforlaget. Naalsund, Margrethe (2012). Why is algebra so difficult? A study of Norwegian lower secondary students algebraic proficicency. Doktorgradsavhandlign. Universitetet i Oslo. Grønmo, et al. (2012). Framgang, men langt fram. Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS Akademika forlag. svakere-resultater-i-matematik.html?regj_oss=1&id=747180
KoSDEM. Matematikkompetansen i Norge. KoSDEM
KoSDEM Matematikkompetansen i Norge Vi kan jevnlig lese i media om hvor viktig realfag er, og hvor viktig det er at Norge utdanner mange med god kompetanse i realfag. Felles for mange realfagsutdannelser
DetaljerLiv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO
Introduksjon Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Denne boka handler om matematikk i norsk skole i et bredt
DetaljerUtvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse
Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Ole Enge og Anita Valenta, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning NOFA2, Middelfart 13-15.mai Utfordringen Vi har studenter
DetaljerStudieplan - KOMPiS Matematikk DELTA
Page 1 of 5 Studieplan - KOMPiS Matematikk DELTA Rediger Studieprogram NTNU 6-3-Gradnavn Enheter NTNU 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår KOMPiS-DELTA Studietilbudet gir ingen grad IE-IMF 2019/2020
DetaljerRekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna
Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna TIMSS Komparativ Komparativ = sammenliknbar Trendstudie En trendstudie - viser trender over tid Skalert gjennomsnitt = gjennomsnitt som konstrueres
DetaljerTIMSS 2007 et forskningsprosjekt
TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Matematikk 2 for 5.-10 trinn, Kompetanse for kvalitet (nettbasert) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Nettstudiet er en del av den nasjonale satsingen Kompetanse for kvalitet, og
DetaljerVi har alle et ansvar for å bidra til å endre slike holdninger. REGNING FOR ALLE LÆRERE EN FAMILIE PÅ FEM
EN FAMILIE PÅ FEM REGNING FOR ALLE LÆRERE Mysen, 27.09.13 gretof@ostfoldfk.no DIGITAL Jeg har aldri forstått matematikk hatet faget på skolen. Ikke har jeg hatt bruk for det heller, det har gått helt fint
DetaljerDybdelæring i matematikk
Dybdelæring i matematikk APRIL 2018 Mona Nosrati og Kjersti Wæge NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) Innholdsfortegnelse DYBDELÆRING... 3 DYBDELÆRING I MATEMATIKK FEM KOMPONENTER... 4
DetaljerStudieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet
VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse
DetaljerIEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION
IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION Organisering av TEDS-M i Norge ILS, Universitetet i Oslo har ledelsen av prosjektet
DetaljerMatematikk 5. 10. trinn
13.04.2015 Matematikk 5. 10. trinn «Det å være mattelærer er noe mer enn å være matematiker, og det å være mattelærer er noe mer enn å være pedagog» Ellen Konstanse Hovik og Helga Kufaas Tellefsen Hva
DetaljerStudieplan for Utdanningsvalg
Versjon 01/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Utdanningsvalg Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studietilbudet Utdanningsvalg omfatter to emner: Utdanningsvalg 1: Selvinnsikt og valgkompetanse for
DetaljerHva kjennetegner god matematikkundervisning? Click to edit Master title style
Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Click to edit Master title style Ålesund 23.10.2018 Plan for dagen 1.økt, «Hva er god matematikkundervisning?» ca 60 min Pause, ca 15 min 2.økt, LIST-oppgaver,
Detaljer1 Kompetanser i fremtidens skole
Høringssvar fra Matematikksenteret 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Fire kompetanseområder Matematikksenteret er positive til at definisjonen av kompetanse omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og
DetaljerTiltaksplan for Norsk matematikkråd (utkast)
Tiltaksplan for Norsk matematikkråd (utkast) Endringer fra fjorårets tiltaksplan er markert i gult. For å få med deg detaljene i endringene, må du konsultere originalen fra 2013. For perioden 2014 2017
DetaljerLøsninger og vink til oppgaver Naturlige tall og regning Tallteori Utvidelser av tallområdet Algebra Funksjoner 377
Innhold Forord... 9 1 Matematikk som skolefag... 11 1.1 Hva kjennetegner matematikk? 11 1.2 Hvorfor matematikk i skolen? 13 1.3 Trekk fra læreplaner for skolefaget matematikk 16 1.4 LK06 intensjoner og
DetaljerHøringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet
Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna
DetaljerStudieplan 2014/2015
Studieplan 2014/2015 K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studiet Regning som grunnleggende ferdighet er utarbeidet på bakgrunn av Kompetanse for kvalitet, Kunnskapsdepartementets strategiplan
DetaljerTIMSS 2019 del 2. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
TIMSS 2019 del 2 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Program for samlingen DEL 1: Informasjon om TIMSS og gjennomføringskurs, 11.00 13.00: Kort informasjon om TIMSS Hvordan gjennomføre
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og er på 30 studiepoeng.
DetaljerStudieplan - Nettmat 2
Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har
DetaljerStudieplan 2017/2018
1 / 8 Studieplan 2017/2018 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Bogstad Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag
DetaljerStudieplan - KOMPiS Lærerspesialistutdanning i matematikk (8-13)
Page 1 of 5 Studieplan - KOMPiS Lærerspesialistutdanning i matematikk (8-13) Rediger Studieprogram NTNU 6-3-Gradnavn Enheter NTNU 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår KOMPiS-LSPES-MA8-13 Studietilbudet
DetaljerAkademikernes inntektspolitiske konferanse
Akademikernes inntektspolitiske konferanse Kompetanse blant dagens og morgendagens lærere Liv Sissel Grønmo ILS, Universitetet i Oslo Hva vet vi om kompetansen til dagens lærere? TIMSS 2003 og 2007 matematikk
DetaljerKompetanse for kvalitet, matematikk 1 (KFK MAT1) Ansvarlig fakultet Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap
Kompetanse for kvalitet, matematikk 1 (KFK MAT1) Ansvarlig fakultet Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Studiepoeng: 30 (15+15). Separat eksamen høst 2014 (muntlig) og vår 2015 (skriftlig). INNLEDNING
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som ønsker videreutdanning
DetaljerKompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, videreutdanning
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for 5.-10. trinn, videreutdanning Beskrivelse av studiet
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013
November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en
DetaljerKompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp
NO EN Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for 1.-7. trinn, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for lærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for kvalitet". MATEMATIKK
DetaljerMAT4010 Matematikk, skole og kultur
MAT4010 Matematikk, skole og kultur Helmer Aslaksen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning/matematisk institutt Universitetet i Oslo helmer.aslaksen@gmail.com www.math.nus.edu.sg/aslaksen/ Velkommen
DetaljerEt felles løft for realfagene!
Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:
DetaljerKompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp
NO EN Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for 1.-7. trinn, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for lærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for kvalitet". MATEMATIKK
DetaljerTiltaksplan for Norsk matematikkråd
Tiltaksplan for Norsk matematikkråd For perioden 2014 2017 Tiltaksplanen er retningsgivende for styrets arbeid mellom årsmøtene og vil ligge til grunn for de konkrete tiltak styret igangsetter. Tiltaksplanen
DetaljerRealfagsstrategi Trones skole
Realfagsstrategi Trones skole 2016-2019 1 2 Bakgrunn for planen Sandnes er en av 34 kommuner som Utdanningsdirektoratet har valgt ut til å være realfagskommuner i 2015. I følge kunnskapsminister Torbjørn
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og
DetaljerTIMSS 2007 et forskningsprosjekt
TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over
Detaljer«Things take longer to happen than you think they will, and then they happen faster than you thought they could» Ruedi Dornbusch, MIT
«Things take longer to happen than you think they will, and then they happen faster than you thought they could» Ruedi Dornbusch, MIT Nettbasert (MOOC) videreutdanning av matematikklærere på 5-7 trinn
DetaljerAlgebra - læring og undervisning
Algebra - læring og undervisning Margrethe Naalsund 17.03.17 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 TIMSS 2015, 9.trinn Bergem, Kaarstein og Nilsen (2016) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerSøknad om nye studieplasser i PPU fra våren 2016, fra NMBU
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 1/03228-3 Deres ref. 1/4196 Dato 09..201 Søknad om nye
DetaljerMAT4010 Matematikk, skole og kultur
MAT4010 Matematikk, skole og kultur Helmer Aslaksen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning/matematisk institutt Universitetet i Oslo helmer.aslaksen@gmail.com www.math.nus.edu.sg/aslaksen/ Velkommen
DetaljerMATEMATIKK FOR UNGDOMSTRINNET Del 1
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: MATEMATIKK FOR UNGDOMSTRINNET Del 1 Kode: MX130UNG Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fastsatt av dekan 28. mai 2009 Fagplanens inndeling: 1. Innledning 2. Innhold
DetaljerMAT4010 Matematikk, skole og kultur
MAT4010 Matematikk, skole og kultur Helmer Aslaksen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning/matematisk institutt Universitetet i Oslo helmer.aslaksen@gmail.com www.math.nus.edu.sg/aslaksen/ Velkommen
DetaljerDet er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars.
Funksjon som lærerspesialist Skoleeiere kan i perioden 1. februar til 15. mars søke om tilskudd til funksjon som lærerspesialist. Lærerspesialistene skal dykke enda dypere i sitt fag eller fagområde, og
DetaljerLærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole
Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon
DetaljerKompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for 1.-7. trinn, 30 stp Beskrivelse av studiet Studiet Matematikk
Detaljer2017/ Søknadsfrist 1. mars 2017
EVU - Kompetanse for kvalitet 2017/2018 - Søknadsfrist 1. mars 2017 Matematikk 1 m/ sommersamling (Alta) fire dager i august før ordinær skolestart og helgesamlinger (Tromsø) Trinn 5.-10. Opptakskrav:
DetaljerMeningsfull matematikk for alle
Meningsfull matematikk for alle Visjon og strategier 2015 2020 Matematikksenteret et samspill mellom praksis, utvikling og forskning Innhold Visjon 4 Samfunnsoppdrag 6 Mål 6 Strategier på utøvende nivå
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske
DetaljerLæringstrykk og prestasjoner. Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen
Læringstrykk og prestasjoner Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen Oversikt Bakgrunn Utvikling i elevprestasjoner i matematikk og naturfag, Norge sammenlignet med Sverige Debatt Skolepolitiske endringer PISA-sjokk,
Detaljerdyktige realister og teknologer.
Lokal innovasjon og utvikling forutsetter tilstrøm av dyktige realister og teknologer. Rollemodell.no motiverer unge til å velge realfag Din bedrift trenger flere dyktige realister og teknologer. Ungdom
DetaljerNoen innspill til arbeidet med rammeplaner for integrert lektorutdanning og for praktisk- pedagogisk utdanning for allmennfag
Universitetene i Oslo og Tromsø, 27. april 2012. Til rammeplanutvalget for lærerutdanninger 8 13 Noen innspill til arbeidet med rammeplaner for integrert lektorutdanning og for praktisk- pedagogisk utdanning
DetaljerStudieplan 2016/2017
Spesialpedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet i spesialpedagogikk er et deltidsstudium på 30 studiepoeng. Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng.
DetaljerKvikkbilder i arbeid med tallforståelse. Forfatter Astrid Bondø
Forfatter Astrid Bondø Publisert dato: April 2016 Matematikksenteret Kvikkbilde Aktiviteten Kvikkbilde er designet for å engasjere elever i å visualisere tall og å forme mentale representasjoner av en
DetaljerVi kan lykkes i realfag
Vi kan lykkes i realfag TIMSS 2015: resultater og analyser Ole Kristian Bergem Hege Kaarstein Trude Nilsen Innhold 1. Om TIMSS og resultater 2. Lærerkompetanse og læringsutbytte 3. Undervisningkvalitet
DetaljerKompetanse for kvalitet: Matematikk 2 for trinn, videreutdanning
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Kompetanse for kvalitet: Matematikk 2 for 1.-7. trinn, videreutdanning Beskrivelse av studiet Studiet
DetaljerHentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:
Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i
DetaljerTiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )
Tiltaksplan 2018 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett
Detaljer1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning
DetaljerTiltaksplan Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )
Tiltaksplan 2019 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Matematikk 2, 5. - 10. trinn, nettbasert (2017-2018) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Nettstudiet er en del av den nasjonale satsingen Kompetanse for kvalitet, og retter seg spesielt
DetaljerHovedresultater fra TIMSS 2015
Hovedresultater fra TIMSS 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 TIMSS Hva er TIMSS TIMSS undersøker elevenes kompetanse i matematikk og naturfag. Gjennom spørreskjemaer samles det i tillegg inn relevant
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese-
DetaljerKompetanseplan for Voksenopplæringen
Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerPolitisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen
Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.
Detaljer2MA Matematikk: Emne 2
2MA5101-22 Matematikk: Emne 2 Emnekode: 2MA5101-22 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget
DetaljerMål 1 barn og unge skal få bedre kompetanse i realfag
Mål 1 barn og unge skal få bedre kompetanse i realfag Det første målet i realfagsstrategien er at barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres generelt, gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Bogstad Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...6
DetaljerKompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp
NO EN Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for 1.-7. trinn, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for lærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for kvalitet". Det
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.
DetaljerTIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt
TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie siste året i videregående skole: matematikk (i Norge 3MX) fysikk (i Norge 3FY) En trendstudie som viser utviklingen over tid
DetaljerStudieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere Gyldig fra og med oppstart høst 2015 Navn på studieprogram Fagdidaktikk for lærere Oppnådd grad Målgruppe Omfang
DetaljerSTUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13
STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerEtterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst 2015 - vår 2016
Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst 2015 - vår 2016 Om kurset Prosjektet "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" (MAM) er et treårig prosjekt ved Matematikksenteret med oppstart
DetaljerStudieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag
Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning
DetaljerMATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING
MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING Svein H. Torkildsen Ny GIV 2012-13 Dette har vi fokus på God regning effektiv undervisning 10. trinn underyterne Elevers tenking Grunnleggende
DetaljerPilotprosjektet skal anskaffe, utvikle og sette sammen følgende deler til et helhetlig EVU-tilbud:
Introduksjon til MatteMOOC-prosjektet Den overordnete målsettingen for prosjektet er utvikling og utprøving av et system og modell for storskala etter- og videreutdanning av lærere i grunnopplæringen.
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016
Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som
DetaljerStrategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå
Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014
DetaljerOslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap
Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 08.09.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201603206-7 Inge Haraldstad, 23461761
DetaljerTIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo
TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Framgang i Norge,
DetaljerMAT503 Samling Notodden uke Dagen: Dagens LUB-er:
MAT503 Samling Notodden uke 3 2017 Dagen: 09.15-1200 Forelesning og aktiviteter knyttet til hvordan elever forstår funksjonsbegrepet 12.00-13.00 Lunsj 13.00-15.00 Vi lager et undervisningsopplegg knyttet
DetaljerTIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt
TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie siste året i videregående skole: matematikk (i Norge 3MX) fysikk (i Norge 3FY) En trendstudie som viser utviklingen over tid
DetaljerRegning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter
Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy
DetaljerStudieplan Engelsk 1 (1-7)
Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:
DetaljerMeningsfull matematikk for alle
Meningsfull matematikk for alle et samspill mellom praksis, utvikling og forskning Visjon og strategier 2015 2020 Matematikksenteret Innhold Visjon 4 Samfunnsoppdrag 6 Mål 6 Strategier på utøvende nivå
DetaljerKompetanse for kvalitet
Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Midlertidig utgave Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Midlertidig utgave Kompetanse gir resultater
DetaljerStudieplan 2014/2015
Matematikk 2 (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå 1 / 8 Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.
DetaljerStjørdal Elever med stort realfaglig potensial Hva kan skolen gjøre for dem?
1 Stjørdal 20.10.12 Elever med stort realfaglig potensial Hva kan skolen gjøre for dem? 2 «Det er et veldokumentert faktum at forskjellen mellom de flinkeste og de svakeste elevene (spredningen) i en skoleklasse
DetaljerStudieplan - KOMPiS Matematikk 2 (5-10)
Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Matematikk 2 (5-10) Rediger 6-3-Gradnavn 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent 2-2-Politiattest 4-1-Rammeplan 14-2-Skikkehetsvurdering
DetaljerMGL5MA102 Matematikk 1, modul 2, 1. studieår GLU 5-10
MGL5MA102 Matematikk 1, modul 2, 1. studieår GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Matematikk 1, modul 2 5-10 Matematikk 1, modul 2 5-10 Mathematics 1, module 2 5-10 Studieprogram
DetaljerStudieplan 2015/2016
1 / 9 Studieplan 2015/2016 Matematikk 2 for ungdomstrinnet Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et videreutdanningstilbud i matematikk på Bachelornivå og tilbys gjennom Kompetanse
Detaljer2MA25 Matematikk. Emnets navn: Matematikk Emnekode: 2MA25 Studiepoeng: 30 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk 1 / 7
2MA25 Matematikk Emnets navn: Matematikk Emnekode: 2MA25 Studiepoeng: 30 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk 1 / 7 Læringsutbytte : Etter endt opplæring skal studentene ha kunnskaper om og ferdigheter i
DetaljerVidereutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag
Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan Høyenhall skole Strategisk Plan - Høyenhall skole - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-,
Detaljer