Møter Arveavgiften forsvinner - hva så?

Nr 9 Oktober 2013 ÅRGANG 23 Les mer: - Gjødselplan - Kalkoversikt - Potetlager pr. 1/11 2013 - NY Fullgjødsel 20-4-11 - Grovfôrformidling - Grovfôrprøver - Grovfôrkvalitet - Slåttemarker - Enkle sortsforsøk i korn 2013 - Inntrykk fra sortsforsøkene - Kornproduksjon Temaark - Økologisk gratis førsteråds Møter Arveavgiften forsvinner - hva så? Det inviteres til møte på Bøndenes hus, Brandval mandag 2. desember kl 1900-2100. Tema: Endring av skatteregler i forbindelse med bortfall av arveavgift. v/advokat Svein Aalling fra advokatfirmaet Orwall &Co. Gjødselplan for 2014 Landbruksrådgivingen setter opp et forslag til gjødsling og gjødselinnkjøp. Hvis det ikke er endringer, og du har plan fra oss for inneværende sesong, trenger du ikke å fylle ut felt som f.eks jordprøver og andre "faste data" En gjødselplan utarbeidet av landbruksrådgivningen koster kr. 320,- i grunnkostnad + kr. 40,- pr skifte. Skifteplanskjemaet må fylles ut og sendes Solør-Odal Landbruksrådgivning. Ved innlevering etter 15.mars økes grunnkostnaden med 300 kroner. Skifteplanskjemaet finner du i augustutgaven av Solagro. Det ligger også på hjemmesiden www.solorodal.lr.no Eller ring så sender vi!. Svein Aalling har tidligere arbeidet i Norges Bondelag og skriver nå bok om arveavgift mv.. Jobber nå med skatt, arveavgift, arv, generasjonsskifte med mer. Enkel servering. Møteavgift kr 100,-. Velkommen! Arrangører: Kongsvinger Regnskap AS og Solør- Odal Landbruksrådgiving 1

Kalkoversikt 2013 Kalking skal skje på grunnlag av jordanalyser. Erfaring viser at ph-verdier omkring 6,0 er det ideelle på dyrka mark i Solør-Odal. Ved oppkalking til høyere ph enn 6,0 øker risikoen for sink- og manganmangel. I praksis er det bare aktuelt å kalke jord når ph er 5,8 og lavere. Ved ph lavere enn 5,4 bør det kalkes i 2 omganger. På sand- og siltjord regner vi med at det er behov for 25 til 40 kg CaO for å heve ph med 0,1 enhet. Dette er avhengig av jordart og innholdet av mold. Når CaO behovet for jorda er klarlagt, beregnes mengde kalk ut fra kalktypens kalkverdi. Kalkingstid Kalken bør komme ut på jordet uten at det gjør for stor skade på jordstrukturen. En kan derfor spre kalk på stubbåker, eng og beite. Når du sprer på stubben om våren, og så pløyer, tar det tid før det oppnås full effekt av kalken. Om vinteren bør en spre på frossen jord. Vårt distrikt Jorda i vårt distrikt inneholder stort sett lite magnesium. Generelt vil vi derfor anbefale å velge en kalktype med godt magnesiuminnhold. Hvis en har poteter i omløpet, bør en alltid velge en dolomittkalk. Det samme gjelder for gras og grønnsaker. Ved ensidig korndyrking bør Mg-Al være høyere enn 4 for ikke å velge en kalk med godt magnesiuminnhold. Tabell 1: Kalkverdi, magnesiuminnhold og pris november 2013 (* Kalksteinsmel: forbehold om prisendring). Kalktyper Kalk- Magnesium Pris pr Pris enhet Kalk-behov, Pris pr verdi innhold tonn kalkverdi kg pr 0,1 0,1 ph- Oktober 2012 1 år / 5 år % spredd 1 år / 5 år ph-enhet enhet Per Guttorm Haarstad Kalksteinsmel* 56/56 0,2 500 8,92/8,92 72 35,70 Franzefoss Agri Halvbrent 56/59 56/59 20,3 20,3 Tabell 2: CaO-behov ved oppkalking til ph 6,0 med ulik ph som utgangspunkt, omregning til kg vare og dekarpris pr november 2013 Det er brukt 40 kg CaO for å heve ph med 0,1 enhet. Kg = kg kalk; Pris = pris pr dekar spredd. Tabellen er satt opp uten hensyn til hvor lite kalk det er praktisk mulig å spre. ph: 5,8 ph: 5,7 ph: 5,6 ph: 5,5 ph: 5,4 CaO: 80 CaO: 120 CaO: 160 CaO: 200 CaO: 240 Kg Pris Kg Pris Kg Pris Kg Pris Kg Pris Per Guttorm Haarstad Kalksteinsmel 143 72 215 107 286 143 358 179 430 215 Franzefoss Agri Halvbrent 136 102 203 153 271 205 339 256 407 307 Agri Halvbrent Sør-Odal 136 90 203 135 271 180 339 225 407 271 Agri Mel Ha 160 106 240 160 320 213 400 266 480 319 Agri Dol 190 285 380 475 570 Gausdal Kalk Grov kalkdolomitt 164 96 246 145 328 193 410 241 492 289 Eksempel på beregning av kalkbehov på siltig sand med mold på 4 % med en ph på 5,6: Det er ønskelig å kalke opp jorda til ph 6,0. For å heve ph med 0,1 enhet trengs 40 kg CaO. For å heve ph med 4 x 0,1 enhet er det behov for 4 x 40 kg CaO = 160 kg CaO. Da gjenstår det å omregne 160 kg CaO til kg vare av den kalktypen en har tenkt å bruke. Det gjør en slik: 160 kg CaO / kalkverdi 5 år for akt. kalktype x 100 = kg vare av aktuell kalktype 755 665 13,48/12,79 11,87/11,27 68 68 51,20 45,10 Agri Halvbrent Sør-Odal Agri Mel Ha 46/50 0,5 665 14,45/13,30 80 53,20 Agri Dol 38/42 11,5 Pris på forespørsel 95 Gausdal Kalk Grov kalkdolomitt 36/49 9,5 590 16,38 / 12,04 82 48,20 7

Potetlager per. 1. november 2013, i tonn Poteter til ordinært konsum 2013 2012 2011 Endring fra 2012 (%) Endring fra 2011 (%) Laila 1 346 1 724 1 095-22 23 Beate 8 743 9 202 13 274-5 -34 Asterix 18 883 14 508 12 401 30 52 Folva 4 516 3 398 4 029 33 12 Pimpernel 3 309 2 893 2 876 14 15 Kerrs Pink 1 547 1 123 1 431 38 8 Troll 617 863 1 254-29 -51 Andre sene sorter 3 072 1 352 2 393 127 28 Sum ordinære sorter 42 033 35 063 38 753 20 8 Mandelpotet 10 665 7 272 7 947 47 34 Ringerikspotet/Gullauge 256 51 375 402-32 Sum spesialsorter 10 921 7 323 8 322 49 31 Sum poteter til ord. konsum 52 954 42 386 47 075 25 12 Asterix 1 562-1 935 - -19 Folva 9 321 4 344 5 194 115 79 Saturna 30 742 32 607 29 531-6 4 Oleva 8 095 9 635 9 141-16 -11 Peik 7 943 5 198 8 165 53-3 Innovator 14 937 11 559 8 107 29 84 Lady Claire 8 298 3 395-144 - Andre sorter 13 536 9 752 16 175 39-16 Sum industripoteter 94 434 76 490 78 247 23 21 Poteter kl. 1 totalt 147 388 118 876 125 322 24 18

Ny fullgjødsel 20-4-11 erstatter fullgjødsel 19-4-12. Vi har fått oppfylt et ønske og fått en fullgjødsel som passer distriktet bra i mange tilfelle. Fullgjødsel 19-4-12 har vært dyr og den har hatt lave salgsvolum. Fullgjødsel 20-4-11 er mer prisgunstig i forhold til fullgjødsel 22-3-10. Fullgjødsel 20-4-11 vil passe bra og gi en god fosfortilgang : - der en tar ut store avlinger - på næringsfattig jord - der en legger opp til en delgjødsling - med presisjonsjordbruk med Yara N- sensor Innhold i fullgjødsel 20-4-11 i vektprosent: Nitrogen 19,6 Som nitrat-n 8,8 Som ammonium-n 10,8 Fosfor 3,6 Kalium 10,6 Kalsium 1,9 Magnesium 1,0 Svovel 2,2 Bor 0,02 Klor 9,5 De som bruker startgjødsel NP 12-23 bør fortsatt bruke fullgjødsel 22-3-10 eller 22-2-12. Prissammenligning: N-mengde Kg/daa Gjødselkostnad Fullgjødsel 22-3-10 11 51 173 Fullgjødsel 20-4-11 11 56 194 Delgjødsling; Fullgjødsel 20-4-11 9 46 159 +OPTI-KAS 27-0-0 3 11 27 =SUM 186 Fullgjødsel 22-3-10 9 42 143 +OPTI-KAS 3 11 27 =SUM 170 Det er brukt pris pr kg uten rabatter, frakt osv. Pris 22-3-10 kr 3,40 Pris 20-4-11 kr 3,46 Våre forsøk med P-gjødsling viser at en fort tjener inn prisdifferansen som angitt over. Det dreier seg om 6-8 kg bygg pr. dekar. Fullgjødsel 19-4-12 vil fortsatt være å få tak i så langt lageret rekker. Fullgjødsel 20-4-11 leveres i bulk eller storsekk. Tabellen over fra Yara viser at fullgjødsel 20-4-11 gir en god dekning ved høye avlinger.

Hvilken grovfôrkvalitet har du? Trenger du hjelp til å tolke fôrprøveresultatene? Solør-Odal Landbruksrådgiving tilbyr en totalvurdering av grovfôret ditt utfra fôrprøvene gjennom verktøyet «surfôrtolken». Vi vurderer: Næringsinnhold Gjæring Mineralinnhold Og utfra resultatene gir råd om eventuelle forbedringer i gjødsling, ensilering, slåttetid, og grovfôrhåndtering. Grovfôr formidling På hjemmesiden vår har vi en grovfôrformidling for kjøp og salg av grovfôr, sjekk ut denne www.solorodal.lr.no hvis du trenger grovfor (passord for innlogging finner du på baksida av dette heftet). Ta kontakt hvis du har fôr til salgs så legger vi det ut på hjemmesiden. Fôrprøver For å ta ut fôrprøver, se www.eurofins.no for bestilling av poser og nedlasting av skjema, eller ring oss så sender vi. Ta to tre stikk pr rundball (ta en rundball pr skifte hvis det ikke er store forskjeller) eller ta prøve når du fôrer. Vei opp 400-500 g, noter på posen og fyll ut skjema. Sendes inn til Eurofins første halvdel av uka (mandag - onsdag). For å være sikker på gjæringskvalitet, vent 6 uker etter pressing før prøvene tas. Vi har prøvebor og kan være behjelpelig med uttak!

Slåttemark Slåttemark er en såkalt utvalgt naturtype i Norge, det vil si at myndighetene har satt inn tiltak for å bevare denne trua naturtypen. Med bakgrunn i dette er det utarbeidet en handlingsplan for slåttemark. Det gis tilskudd for skjøtsel og investeringer for særlig viktige lokaliteter (A og B lokaliteter) gjennom Fylkesmannen, men området må på forhånd være definert som slåttemark. Definisjon av en slåtteeng: Ikke tilsådd i senere tid Ikke gjødslet Regelmessig slått, som oftest sent på sommeren og noen ganger i kombinasjon med vår- eller høstbeite Som oftest artsrike, særlig på fattigere arealer Har du områder som du tror kan klassifiseres som slåttemark, eller kan bli det etter litt tids skjøtsel?, så ta kontakt med kommunen, landbruksrådgivinga, eller direkte til Fylkesmannens miljøvernavdeling. Vi har ett lager av «bondens kulturmarksflora» liggende. Ta kontakt så sender vi deg ett eksemplar. Dette er en enkel innføring av indikatorarter du kan finne i slåttemark, beitemark og andre kulturmarker. Slåttemarka på Hytjanstorpet

Enkle forsøk 2013 Distriktet skiller seg ut fra resten av korndistriktene i år når det gjelder kornavlinger. Mange har fått svært gode avlinger og kvaliteten har også vært bra. Årets kornavlinger er 10-15 % over et normalår. Nesten all vårhveten har havnet i mat og lite korn har vært værskadd eller har hatt andre kvalitetstrekk. Vi har høstet mange gode forsøksfelt i år og vi har neppe før tatt så gode avlinger i mange forsøksfelt som i år. Nedenfor er det satt opp noen foreløpige resultater over egne felt. Tabell 1: Forsøk med Proline. Brandval Prestegård. Sort Belinda Ledd *Kg/daa Rel.avl DON T-2 Spiring ubehandlet Spiringsfusariose Usprøytet 710 100 600 <50 90 31 Proline, 60 ml/daa 801 113 280 112 86 24 Proline, 100ml/daa 760 107 <200 <50 - - * Avling ved 15 % vann Det var lite nedbør da havren blomstret. Vi holdt da også igjen en del med å anbefale Prolinebehandling i år. All havre på Brandval prestegård ble sprøytet med Proline. Året forsøk viser at vi har hatt igjen for det avlingsmessig, men det hadde ikke vært nødvendig pga DON-tallet. Prolinebehandlingen viser «normale» utslag på DON. Spireprosenten har ikke reagert på samme måte i år som før og har ikke økt ved behandling. Tabell 2. Fordeling av havreprøver mottatt ved Lab-nett. Totalt <2000 % 2-5000 % 5-8000 % 8-15000 % >15000 % Område antall antall antall antall antall antall VESTFOLD 772 746 96,6 23 3 1 0,1 2 0,3 0 0 BUSKERUD 671 661 98,5 7 1 3 0,4 0 0 0 0 ØSTF.-AKERSH 1955 1902 97,3 49 2,5 3 0,2 1 0,1 0 0 OPPLAND 131 131 100 SOLØR-ODAL 3337 3129 93,8 169 5,1 28 0,8 11 0,3 0 0 HEDEMARKEN 302 288 95,4 7 2,3 5 1,7 2 0,7 0 0 TRØNDEL.MØRE 305 281 92,1 13 4,3 3 1 6 2 2 0,7 Totalt 7473 7138 95,5 268 3,6 43 0,6 22 0,3 2 0,03

Denne oppstillingen viser at det har vært lite problemer med DON i årets havre. Tabell 3: Stråforkorting i havre. Brandval Prestegård. Sort Odal Strålengde Ledd *Kg/daa Rel.avl HL-vekt Legde% cm Usprøytet 638 100 49 0 90 Moddus tidlig, 22 ml/daa 9.7. Moddus seint, 30 ml/daa 22.7. * Avling ved 15 % vann 745 113 51 0 80 664 107 49 0 67 I dette feltet la vi opp til ei tidlig behandling(bbch 32-33) med lav dose samt ei behandling ved skyting(bbch60) med ei for høy dose og også alt for seint. Det ble dessverre ikke legde i feltet og vi har ingen god forklaring på avlingsutslagene. Ved den siste behandlinga stoppet åkeren nesten opp og den ble svært kort. Likevel ble avlinga ikke påvirket så mye som en skulle tro. Det har vi også sett i forsøk tidligere. Tabell 4: Soppsprøyting i bygg. Brandval Prestegård. Sort Heder Ledd *Kg/daa Rel.avl HL vekt 1. Usprøytet 651 100 65 2. Comet + Proline 30 ml + 40 ml (18.7.) * Avling ved 15 % vann 717 110 66 Det var ikke kraftige sjukdomsangrep i byggåkrene på Brandval Prestegård i år. Vi har likevel fått lønnsomme avlingssutslag. Sprøytinga er utført ved blomstring. Både usprøytet og sprøytet åker er stråforkortet med Moddus og soppbehandlet med ei lita Stereo ved BBCH 31. Tabell 5: Soppsprøyting i bygg. Brandval Prestegård. Sort Helium Ledd *Kg/ daa Rel.avl HL-vekt Usprøytet 646 100 67 Comet +Proline 30ml + 40ml 22.7. * Avling ved 15 % vann 685 106 68

Tabell 6: Soppbehandling i bygg. Kjell Erik Kordahl. Sort Salome Ledd *Kg/ daa Rel.avl HL-vekt Usprøytet 793 100 67 Delaro +Proline+Karathe 30ml + 40ml + 10 ml 15.7. * Avling ved 15 % vann 836 105 68 Salome er en ny toradssort som vi har fulgt med gjennom vekstsesongen. Den har gitt et bra inntrykk. Veksttida er litt seinere enn Tyra, men klart tidligere enn Helium. Stråstyrken er bra og den ser ut til å ha god sjukdomsresistens bortsett fra at den er litt svak mot grå øyeflekk. Sorten er storkornet. Salome har gitt svært gode avlinger i år og det blir spennende å følge sorten til neste år. Inntrykk fra sortsforsøkene. Det er ikke beregnet noen avlinger ennå fra sortsfeltene. Vi har tittet gjennom veielistene og gir en foreløpig anbefaling for 2014; Seksradsbygg: Brage og, Heder. Disse er omtrent jamngode også i 2013 og har gjort det bra. Toradsbygg: Helium, Fairytale og Salome ser ut til å bli årets vinnere. Tyra og Iver henger noe etter i 2013. Havre Odal, Haga, Belinda gjør det bra. Det samme gjelder Vinger. Ringsaker henger litt etter, men er et klart valg som tidlig sort hvis Odal, Haga eller Vinger ikke er å få tak i. Vårhvete: Krabat har gjort det bra. Ny prissetting gjør at hvete i klasse 2 (Bjarne, Mirakel) betales bedre enn Krabat i kl 3. Det dreier seg om ca 13-14 øre pr. kg. Dette må da oppveies mot Krabat som da holder bra på falltallet og vil kunne avregnes som mathvete under vanskelige forhold.

Temaark - Kornproduksjon Innen prosjektet "Økt norsk kornproduksjon" er det nå utarbeidet en serie temaark. Disse beskriver en rekke sentrale emner innen korndyrking, fra planlegging av vekstsesongen og fram til kornet er klart for levering. Det er Bioforsk Øst som publiserer de sju temaarkene med kortfattet, målrettet og matnyttig informasjon for å øke kornavlingene. Korndyrkinga følges fra planlegging av vekstsesongen og helt fram til kornet er klart for levering. Det er fokusert på ulike faser gjennom sesongen med omtale av aktuelle tiltak som gjelder i den enkelte perioden. En slik kronologisk oppbygning er en hensiktsmessig og praktisk tilnærming, og er et nyttig supplement til den tradisjonelle formidlingen av kunnskap om avgrensede enkelttemaer. De aller fleste korndyrkere og rådgivere bør finne mye nyttig informasjon i disse temaarkene Starte økologisk? Lurer du på om det vil lønne seg for deg å legge om hele eller deler av gården til økologisk? Ring oss for å få et uforpliktende møte og samtale om temaet. Etter samtalen utarbeider vi en liten rapport som inneholder litt generelle råd om økologisk drift og en skisse over hvordan økonomien kan bli. Ordningen heter gratis førsteråds og er som navnet tilsier helt gratis!

A-blad Nye Medlemmer: Brede Rogstadkjærnet, Braskereidfoss Simen Rolsdorph Braaten, Grinder Sten Børresen, Tobøl Jack E. Skarnes, Sagstua Besøk vår hjemmeside: http://solorodal.lr.no/ Brukernavn: medlem solorodal (husk mellomrom) Passord: solorodal Her finner du fagstoff, forsøksresultater, gjødselplanskjema, grovfôrformidling, kalender for hendelser, medlemsskrivet Solagro, etc. Velkommen! E-postregister Vi bygger opp et e-postregister, og ønsker derfor å få tilsendt e-postadressene til dere vi ikke har. Dersom du ikke mottar Solagro eller Solpost på e-post mangler vi din adresse. Send da e- postadressa til: solor.odal@lr.no Solagro kan mottas på e-post. Dersom du ikke gjør det i dag, men ønsker dette, gi oss besked! Har du ny vegadresse? Vegadresseringa er under utvikling i vårt distrikt, har du fått ny adresse i det siste så meld det inn til vår e-postadresse eller ring. Otto Sveen Rådgiver korn, potet og daglig leder 91 72 49 29 otto.sveen@lr.no Steinar Velten (80%) Rådgiver gras, grøfting, økologi og miljøtiltak 91 39 74 00 steinar.velten@lr.no Olav Moe Tekniker, potet 90 78 09 59 olav.moe@lr.no Kari L. Jacobsen (50%) Tekniker, korn 90 82 16 46 kari.jacobsen@lr.no Maria Mazur Assistent, potet, korn 40 16 78 67 maria.mazur@lr.no