Prosjekt Den lille larven aldrimett



Like dokumenter
JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende

Kommunikasjon Språk Tekst

PROSJEKTRAPPORT Base 2 "Liten jeg, langt ifra!""

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

Meg selv og de andre

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst

Barnehagens progresjonsplan

Progresjonsplan fagområder

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Gips gir planetene litt tekstur

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

fokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Da var juli her, og dette blir det siste månedsbrevet før vi møtes igjen i august. Forrige måned begynte vi så vidt og se på sommerfuglen.

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Halvårsplan. for Månedalen høst 2018

MÅNEDSRAPPORT MAI FOR REGNBUEN

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

HAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur

Halvårsplan. for Månedalen våren 2019

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Halvårsplan. for Blåfjell Høst. Bogafjellbakken Naturbarnehage

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Periodeevaluering 2014

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen:

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Satsningsområde høsten Antall, rom og form Maurtua Barnehage, avdeling Knøttene Geitekillingen som kunne telle til ti

Progresjonsplan Neskollen Melkevegen. med livslang lyst til lek og læring

JEG KAN! " PERIODE: Januar, februar, mars, april, mai og juni 2012 for REODOR

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Fladbyseter barnehage 2015

ALLE SAMMEN SAMMEN PROSJEKTRAPPORT, BASE 1 ALLE SAMMEN SAMMEN

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

KONTRASTENES ÅRSTID PROSJEKTRAPPORT, BASE 2

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai MÅL: Skogen som læringsarena

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

Årsplan for Trollebo 2015/2016

Vi har valgt å vurdere spontan lek med vann, hvor barna tok initiativ, og vannlek hvor vi voksne hadde tilrettelagt.

I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Hakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET

Periodeplan for Valseverket

Månedsbrev desember for Småbarnsfløyen

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

Halvårsplan. for Blåfjell Bogafjellbakken Naturbarnehage

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

TURDAGER Vi bruker nærmiljø når vi går på tur. Barnas viser stor glede når de besøker nye lekeplasser, og det styrker vennskap mellom barna på en

MEG SELV OG ANDRE PROSJEKTRAPPORT, BASE 2

MÅNEDSPLAN FOR MAI 2015 HJØRNETANNA

Hei. 1 Høstprosjekt, se etter høsttegn. Side 1 av 3

Plan for Vestavind høsten/vår

- et godt sted å være - et godt sted å lære

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

Oppgaveveiledning for alle filmene

JEG SANSER. Et prosjekt med barn i alderen 2 til 3 år Ila barnehage, Trondheim

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

Situasjon: Åpningstid og morgenstund Tidsrom:

Barnehage Tverrfaglig prosjekt 3-6 år 2013 INDIANERNE KOMMER!

Båsmo barnehage Ett hus, -mange muligheter

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Smørbukk og Ole Brumm

Månedsplan for Haukene november 2013

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

Kropp, bevegelse og helse

Personalet har kurs i Steg for Steg -Kveldstid

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

OKTOBER. UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Førskole Aktivitet Ute. 2. Utedag Aktivitet Ute/samling

Månedsbrev for august på Toddlerne

PERIODEPLAN FOR MAI OG JUNI 2018

Kvalitet i barnehagen

August Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

Periodeplan for februar 2019

Innkjøring til storbarn Dette er stas for store og små. Her deltar vi i Rusken Aksjon. Vi rydder og sorterer søppel i nærmiljøet

Transkript:

Prosjekt Den lille larven aldrimett

Mål for prosjektet: Prosjekt Den lille larven aldrimett Gi barna kjennskap til fortellingen om Den lille larven aldrimett med utgangspunkt i rammeplanens fagområder. Delmål: Øve på å lytte og være delaktig i historien om larven aldrimett (kommunikasjon, språk og tekst) Få et forhold til kosthold (Kropp, bevegelse og helse) Utvikle skaperglede (Kunst, kultur og kreativitet) Gi opplevelser som kan bidra til oppdagelser i naturen (Natur, miljø, teknikk) Bevisstgjøre barnas deltakelse og påvirkning av fellesskapet (Nærmiljø og samfunn) Gi barna et forhold til tall og mengder, størrelse og tidsperspektiv (Antall, rom og form) Rammefaktorer: Barnegruppen består av 13 barn og grunnbemanningen er på 4 voksne. Barna er i aldersgruppen 1 3 år. Tre av barna er to språklig. Det fysiske miljøet er tilrettelagt for ulike former for aktiviteter. Formingsaktiviteter kan bedrives ved spisebordet, samlingsstunder kan holdes på soverommet, sofa for boklesing, frilek på avdelingen, uteområdet med masse trær og busker. Utstyr: Flanellograf med figurer. Pop up bok og pekebok om larven aldrimett. Maling, papp, pensler, mosaikkbiter og lim til formingsaktivitet. To strikket larven aldrimett bamser. En stor og en liten. Konkreter med mat som larven spiser og vi skal kjøpe ekte mat som barna skal få smake. Forutsetninger: De voksne må være bevisst på hvordan en formidler fortellingen om larven aldrimett. Gi respons på barnas initiativ og spontanitet i forhold til fortellingen. Tilrettelegge for variasjon av formidling av fortellingen der barna kan utfolde seg grov og finmotorisk, verbalt og visuelt. Gi tid og rom for barna å skape et uttykk for sin egen opplevelse av fortellingen. F.eks. gjennom lek, samlinggstunder og formingsaktiviteter. De voksne må være observange på barnas nysgjerrighet og interesser. Være observang på barnas behov for medbestemmelse Bevisstgjøring av hvordan vi formidler matematiske begreper. Tall, mengder og størrelser.

Innhold og arbeidsmåter: Hva Hvordan Hvorfor Formidling av fortellingen om larven aldrimett. Lese og vise bilder fra pop up bok om larven. Bruke flanellograf ved fortelling (visuell formidling). Etterhvert som barna blir kjent med fortellingen, kan de aktivt være med å bruke flanellograf. Legge tilrette for at barna selv kan ta initiativ til å se i boken om larven, både alene, sammen med andre barn eller med en voksen. Ta initiativ til å snakke om larven i dagligdagse situasjoner. Bruke konkreter Gjentakelse av en enkel fortelling. Fortellingen er enkel å følge for de minste barna. I tillegg er det en fortelling som er enkel å gjøre konkret. Dette er en stor fordel i arbeidet med to språklige barn. Konkreter forsterker fortellingen visuelt og det er lettere å ha forståelse for det som blir fortalt når barna kan ta og føle på konkreter fra fortellingen. Fortellingen kan knyttes mot noe hverdagslig. Gi barna mulighet til å uttrykke sitt inntrykk av fortellingen Kost og ernæring Ha fokus på tall og mengder, størrelse og tidsperspektiv Legge til rette for formingsaktiviterer som: Maling. Bruke fargene som kjennetegner larven. I fellesskap lage en larve der hvert barn dekorerer sin del av larven, med f.eks mosaikkbiter. La konkreter være tilgjengelig for bruk i lek Fokusere på maten larven spiser. Hva liker larven å spise og hva liker vi? Hva er sunt å spise og hva er mindre sunt? Bevisstgjøre at maten vi spiser smaker ulikt. Surt, salt, søtt. Lage en fest der vi får smake på maten som larven liker. Ved hjelp av fortellingen kan vi konkretisere forskjellen mellom det å være liten og det å være stor (motsetninger) Vi skaper rom for kreativitet og fantasi. Å skape noe sammen, bidrar til samhørighet. Gi barna et bevisst forhold til mat. Fokusere på at noe mat er sunt for kroppen og noe er mindre sunt og bare skal spises av og til. Hjelpe barna å forstå smakssansene. Skape fellesskap. Måltid er mer enn å bare spise. Det er og samlende og sosialt. Vi legger tilrette for utvikling av barns matematiske kompetanse gjennom lek og andre hverdagsaktiviteter.

Sette tall opp mot en mengde. Ett jordbær tallet 1 To plommer tallet 2 Vi viser mengdene ved hjelp av flanellograf i samlingsstunder. Vi voksne skal være en støtte i barnas matematiske utvikling. Lære barna matematiske begreper. Natur og miljø Nærmiljø og samfunn Filosofere sammen med barna Lage handleliste til festen. Hvor mye trenger vi for at alle skal få smake. (En til en) Tidsperspektiv. Hva er en dag? Hva er en uke? Undre oss sammen med barna. Hvor bor larven? Finnes det larver i vår barnehage? Ut og se! Fortelle om forskjellen på dag og natt. Om natten er det måne (kaldt og mørkt) og om dagen er det sol (lyst og varmt) Vi går på butikken og kjøper garn og strikkepinner som vi trenger for å strikke larven. Fortelle at vi får ull av sauen. Dette ullet kan vi nyttiggjøre oss på ulike måter. Vi handler mat på nærbutikken vår. Hvor får butikken varene fra? Stille spørsmål sammen med barna som skaper undring og nysgjerrighet. Hvorfor fikk larven vondt i magen? Hvorfor heter det sommerfugl? (Dele opp ordet, sommer og fugl) Hvorfor flyr larven/sommerfuglen? Hvorfor er noen sommer fugler stor og noen liten? Hvorfor har de ulike farger? Vi kan finne svar i bøker om sommerfugler Barnehagen har et fantastisk uteområde med stor variasjon. Vi som voksne kan i stor grad motivere barna til å ta med seg historien om larven ut i naturen. Strikking er en del av vår kulturarv. Det er vår oppgave å videreformidle det. Det er vanskelig for barn å forstå hvor råvarer kommer fra all den tid det er så tilgjengelig i butikkene. Ved å vekke barns nysgjerrighet stimulerer vi deres utforskertrang. Vi er med på å skape holdninger og verdier, og viser respekt og forsåelse for annet liv.

Evaluering: Målet med prosjektet vårt har vært å belyse rammeplanens fagområder gjennom fortellingen om Den lille larven aldrimett. På ulike måter har vi fokusert på fortellingen i hverdagen vår. I starten fokuserte vi først og fremst på formidling av fortellingen. Vi leste for barna, både med og uten konkreter og bilder. Etterhvert ble barna kjent med fortellingen og ble aktive deltakere både som fortellere og som hjelpere når konkretene ble brukt. Når barna var blitt godt kjent med historien og larven, så vi fort at de viste eget initiativ til å leke om larven. Konkretene kom til underveis. Strikkepinner og garn ble kjøpt inn sammen med barna. Larvene, en liten og en stor, ble strikket mens barna fikk være med å se. Det var spennende for dem å se hvordan larvene vokste seg frem. Malena får prøve seg litt med strikketøyet sammen med Kristin og Martin. Etterhvert fikk vi tak i konkreter, frukt og andre godsaker som larven spiser. Barna ble fort kjent med fortellingen og begynte etterhvert å utrykke sitt inntrykk av fortellingen gjennom organisert og spontan lek. Vi så og at barna i stor grad ble deltakere i samlingstundene som

omhandlet larven aldrimett. Dette var speiselt positivt for barn i gruppen med forsinket språk. Sander og Martin mater larven med appelsin og eple. Barna fikk også utrykke seg gjennom sin egen kreativitet. De fikk male sin egen larve. Dette gjorde vi ganske tidlig i prosjektet. Hadde uttrykket eller opplevelsen vært annerledes om vi hadde malt på nytt mot slutten av prosjektperioden? Dette er noe vi kan diskutere om vi ønsker å prøve neste gang vi skal jobbe med Den lille larven aldrimett. Adrian skaper sin egen larve og er dypt konsentrert.

Kristina og Even viser sin kreativitet Sånn så det ut på veggen da vi var ferdig. Barna var veldig opptatt av sitt bilde og spurte hvem av bildene som var sitt.

Vi ønsket å lage en larve i fellesskap og her ble resultatet Barna har limt mosaikkbiter på en sirkel hver. De ble satt sammen og danner en larve laget i fellesskap. Vi hadde planlagt at prosjektet skulle ende med en avslutning der alle skulle få smake all maten larven spiste før den ble en sommerfugl. Vi tok kopi av maten fra boken og satte sammen en handleliste. De fem eldste barna fikk være med på butikken for å handle inn varene. Vi laget invitasjon til hvert enkelt barn der vi inviterte til larvefest. Vi oppfordret til å ha klær på i larvens farger, rødt og grønt. På selve festdagen laget vi klar til en litt spesiell samlingsstund. Vi skapte stemning med larvens farger på veggen og bordet, og vi hang opp lys som skapte en magisk stemning. Vi flyttet oss til en annen del av rommet enn der vi vanligvis sitter. Dette for å bryte med vanlig samlingsstund. Vi la ekte mat i en kurv som ble brukt som konkreter underveis under fortellingen om larven.

Det var stor spenning i forsamlingen etterhvert som matvarene ble plukket opp av kurven. Larven forsyner seg med pære og sjokoladekake Det var spennende å få smake og lukte på maten til larven.

Få dager før festen oppdaget vi en filmatisering av Den Lille Larven Aldrimett på Youtube og bestemte oss for å prøve å få til en filmfremvisning. Dette ble stor suksess! Det var en konsentrert gjeng som satt samlet foran tven. Filmen hadde engelsk tale uten at det spilte noen rolle. Barna kjente historien veldig godt og ble selv fortellere underveis. Det var latter og gledeshyl i forsamlingen. Det var stor enighet om å se den to ganger En konsentrert gjeng sitter og følger med på tv mens larven kommer ut av egget og spiser seg til en vakker sommerfugl. Så var det klart for den store festen bodet ble dekket i larvens farger og maten ble skjært opp. Nå var det bare å smake i vei! Den var sur, sa Natalie da hun smakte på appelsinen. Det var kjekt å se og høre barnas opplevelse av maten til larven. Det er ikke hver dag vi får spise kake, frukt og pølse om hverandre. Det var moro!

Mmmm... Dette smakte jammen godt! Snart like mett som larven...

Underveis mens vi jobbet med prosjektet fikk vi en del nye ideer som vi vil ta med oss videre. Vi skaffet oss forstørrelsesglass for å ta opp jaktet på larvene vi kan finne i naturen. Vi merket at larven etterhvert preget mye av leken, både inne og ute. Gleden var stor de gangene vi fant larver på bladene ute.