Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens

Like dokumenter
Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens

Fysisk aktivitet hos eldre med demens og kognitiv svikt bakgrunnsinformasjon og oppsummering av forskning Fysioterapikongressen 2015

Fra forskning til praksis -kunnskapsbasert fysioterapi

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

smertekartlegging blant

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre?

- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning

Teknologi og hjelpemidler: En guide i tre deler for helsepersonell

vi kognitiv funksjon ett år etter sykehusinnleggelsen

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Effekt av tilrettelagte dagtilbud. Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder

FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE

Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Short Physical Performance Battery (SPPB)

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Depresjoner ved demens. Sanderud PhD og Overlege Tom Borza Alderspsykiatrisk avdeling, Sanderud, Sykehuset Innlandet.

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH

Omsorgskonferanse Vrådal Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student

DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag

Utfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen

Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med

TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Institusjon Prosjekttittel Phd/Postdoktor Beløp. Play as a Therapeutic Tool in Pediatric Physical Therapy

Kognitiv funksjonsinstrument (KFI) - et nylig oversatt redskap for beskrivelse av endring i kognitiv funksjon: selvrapportert og pårørenderapportert

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Fysisk trening og demens. Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

tittel Geriatric medicin for future europeans Successfull aging creates new challenges

frontotemporal lobar degeneration: FTLD semantic dementia: SD IMP CDR 5:7:4:3 0.5:1:2:3 frontotemporal dementia: FTD Ikeda M et al.

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

Høstkonferansen/Kløveråsenseminar,

Cognitive impairment and depressive symptoms in stroke rehabilitation patients: Frequency, risk factors, and relation to outcome

ICF anvendt i forskning

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

Antidepressiva virker ikke på alt!

Demens utfordrer både velferden og folkehelsen

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O Sammensatte lidelser

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

2017 Institusjon Prosjekttittel Phd/Postdoktor Beløp

Rehabiliteringskonferansen Haugesund

Depresjon hos eldre innlagt på sykehus blir den oppdaget?

Vold mot eldre. Geiranger 13. mai 2019 Grete Ystgård og Inger Jepsen Epost:

Ergoterapi og demensutredning

Kognitiv svikt etter hjerneslag

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

DSM DSM-I 1952 APA, DSM. AD DSM AD Obsessive- Compulsive Disorder: OCD Posttraumatic Stress Disorder:

NSF fylkesmøte

Førerkortvurderinger. Et kunnskapstranslasjonsprosjekt. Mildrid Ofstad

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Åpne helsefremmende rom, lukket medisinsk praksis

Demens Internasjonalt arbeid -demografi. Sigurd Sparr, Leder Nasjonalforeningen Demensforbundet

Personsentrert omsorg ved demens

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

KARTLEGGING AV KOGNITIV FUNKSJON HOS ALS-PASIENTAR A N N B J Ø R G S P I L D E M O R L A N D E R G O T E R A P I S P E S I A L I S T

Er det farlig å være tynn når man er gammel?

Personsentrert omsorg ved demens

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Introduksjon. Pårørende til personer med demens i sykehjem 11/4/ Ektefellers perspektiv. Illustrasjonsfoto

Hverdagsrehabilitering

Psykiske helseproblemer

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

Personsentrert omsorg ved demens

Bred geriatrisk utredning og behandling

Aldring, helse og funksjon i et folkehelseperspektiv

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Atferd og psykiske symptomer ved demens APSD

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor

Atferdsforandringer ved demens med hovedvekt på depresjon

Forelesningsplan for fordypningsemnet Symptomhåndtering, SYKVIT4303, 15 poeng

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Rehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere?

Kan forskningen vise vei?

Rehabilitering hva virker??

Transkript:

Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens En tverrsnittsstudie utført i 2015-2016 Ann-Elin Johansen, 6. november 2017

Ramme for presentasjonen Utdrag fra en tverrsnittstudie Gjennomført i 2015 2016 Poliklinikk for geriatri, St. Olavs Hospital i Trondheim Data ble samlet inn på utredningstidspunktet Målgruppe/ inklusjonskriterier Personer 65 år henvist til utredning av kognitiv svikt Hjemmeboende i Trondheim kommune Gangfunksjon, med eller uten ganghjelpemiddel Pårørende som kunne gi informasjon Inkludert i NorKog, og dermed samtykkekompetente (Norsk register for personer som utredes for kognitive symptomer i spes.helsetjenesten)

Bakgrunn Demens rammer oftest personer over 65 år og andelen som rammes øker i takt med alderen I Norge er det ca. 78.000 personer med demens, og om lag halvparten bor i eget hjem Å kunne bo hjemme så lenge som mulig er viktig for den enkelte. Det er også en politisk målsetting

Aktivitet og deltagelse ved demens hva viser forskning? Fysisk, sosial og mental aktivitet kan utsette sykdomsutvikling og bevare funksjon i dagliglivet Eldre med kognitiv svikt og demens er mindre i aktivitet og har dårligere fysisk funksjon sammenlignet med eldre uten kognitiv svikt Sosial deltagelse er lav Aktiviteter utenfor hjemmet oppgis først Innskrenkning av aktivitet og deltagelse en stor helseutfordring ved demens

Hovedformål med studien Kartlegge deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos hjemmeboende eldre personer med kognitiv svikt og demens Undersøke om følgende faktorer har betydning for deltagelse Demografiske faktorer Fysisk funksjon Funksjon i IADL Kognitiv funksjon Nevropsykiatriske symptomer Data innhentet fra NorKog

Variabler Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet ble registrert på skjema med 9 forhåndsdefinerte aktiviteter Type aktivitet: Ja, mer enn 1g/uka Ja, cirka 1g/uka Ja, mindre enn 1g/uka Nei, aldri/ sjelden Hagearbeid/ arbeid utomhus (for eks. snømåking, plenklipping, vedhogst) Turgåing Trening på treningssenter Trening m/ instruktør Treningsgruppe (i regi av kommunen, idrettslag, frivillige organisasjoner) Sykling Frekvensskåre: 3= Ja, mer enn 1g/uka 2= Ja, ca. 1g/uka 1= Ja, mindre enn 1g/uka 0= Nei, aldri/sjelden Dans Hobbyer/ Sosiale aktiviteter (for eks. kor, vennetreff, bingo, bridge) Andre aktiviteter Utdyp hvilke andre aktiviteter:

Data innhentet fra NorKog Demografiske faktorer Alder, år med skolegang, kjønn, sivil status, bor alene, offentlig hjelp Fysisk funksjon Ganghastighet og bruk av ganghjelpemiddel utendørs Funksjon i IADL Telefon, innkjøp, matlaging, hushold, medisiner, økonomi, transport Kognitiv funksjon Hukommelsesfunksjoner, eksekutiv funksjon, global kognitiv funksjon Nevropsykiatriske symptomer Agitasjon, depresjon, angst, apati, søvnproblemer

Hovedresultater Kort beskrivelse av deltagerne (N=95) 55 kvinner og 40 menn 79 år i gjennomsnittsalder (64-93) 65% var gift eller samboer 68% var selvstendig ved transport (egen bil, taxi, offentlig komm.) 45% var selvstendig i aktiviteter utenfor hjemmet 39% mottok offentlig hjelp

Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet Antall deltagere som utførte de 9 forhåndsdefinerte aktivitetene (N=95)

Grad av deltagelse blant deltagerne Gjennomsnittlig deltagelse var på 2 aktiviteter utenfor hjemmet «Inaktiv» gruppe (n=20) Deltok på ingen eller 1 aktivitet «Litt aktiv» gruppe (n=34) Deltok på max 3 aktiviteter «Aktiv» gruppe (n=41) Deltok på max 5 aktiviteter

Forskjeller mellom deltagere med lav deltagelse og deltagere med høy deltagelse Analyse av gruppeforskjeller: Inaktiv/ Litt aktiv gruppe ble sammenlignet med Aktiv gruppe Variabler med betydning for grad av deltagelse: Alder Offentlig hjelp Ganghastighet Bruk av ganghjelpemiddel utendørs Selvstendighet ved transport Selvstendighet i samfunnsaktiviteter Verken grad av kognitiv svikt eller spesifikke kognitive funksjoner hadde betydning for grad av deltagelse, heller ikke nevropsykiatriske symptomer

Implikasjon for praksis Demensplan 2020: Forebygging, aktivitet og mestring Øke fokus på deltagelse og aktiviteter utenfor hjemmet Tidlig kartlegging av interesser/ nettverk/ ressurspersoner Tiltak for å opprettholde aktiviteter utenfor hjemmet Tilrettelegging både på individnivå og samfunnsnivå

Spørsmål? Takk for oppmerksomheten! (http://www.opushadsel.no/artikkel)

Referanser Engedal, K. Demens og demenssykdommer. I: Engedal K, Wyller TB, editors. Aldring og hjernesykdommer. Oslo: AKRIBE; 2003. p. 125-148. Folstein MF, Folstein SE, McHugh PR. «Mini-mental state». A practical method for grading the cognitive state of patients for the clinician. J Psychiatr Res. 1975;12(3):189-98. Epub 1975 nov. 01. Forbes D, Forbes SC, Blake CM, Thiessen EJ, Forbes S. Exercise programs for people with dementia. Cochrane Database Systematic Reviews. 2015;4:CD006489. Fratiglioni L, Paillard-Borg S, Winblad B. An active and socially integrated lifestyle in late life might protect against dementia. Lancet Neurol. 2004;3:343-53. Guralnik JM, Simonsick EM, Ferrucci L, Glynn RJ, Berkman LF, Blazer DG, et al. A short physical performance battery assessing lower extremity function: association with self-reported disability and prediction of mortality and nursing home admission. J Gerontol. 1994;49(2):M85-94. Hesseberg K, Bergland A, Rydwik E, Brovold T. Physical Fitness in Older People Recently Diagnosed with Cognitive Impairment Compared to Older People Recently Discharged from Hospital. Dement Geriatr Cogn Disord Extra. 2016;6:396-406. Hughes CP, Berg L, Danziger WL, Coben LA, Martin RL. A new clinical scale for the staging of dementia. Br J Psychiatry. 1982;140:566-72. Epub 1982 jun. 01. Kaufer DI, Cummings JL, Ketchel P, Smith V, MacMillan A, Shelley T, et al. Validation of the NPI-Q, a brief clinical form of the neuropsychiatric inventory. J. Neuropsychiatry Clin. Neurosci. 2000;12:233-39. Kirkevold Ø, Selbæk G. The Agreement between the MMSE and IQCODE Tests in a Community-Based Sample of Subjects Aged 70 Years or Older Receiving In- Home Nursing: An Explorative Study. Dement Geriatr Cogn Disord Extra. 2015;5:32-41. Lawton MP, Brody EM. Assessment of older people: Self-maintaining and instrumental activities of daily living. Gerontologist. 1969;9(3):179-86. Morris JC, Mohs RC, Rogers H, Fillenbaum G, Heyman A. Consortium to establish a registry for Alzheimer s disease (CERAD) clinical and neuropsychological assessment of Alzheimer s disease. Psychopharmacol Bull. 1988;24(4):641-52. Njegovan V, Man-Son-Hing M, Mitchell SL, Molnar FJ. The Hierarchy of functional loss associated with cognitive decline in older persons. Journal of Gerontology: Medical Sciences. 2001;56(10):638-43. Sindi S, Mangialasche F, Kivipelto M. Advances in the prevention of Alzheimer`s Disease. F1000Prime Reports. 2015;7:50. Spreen O, Strauss E. A compendium of neuropsychological tests. Administration, norms, and commentary, 2nd edn. New York: Oxford University Press. 1998. Sørensen LV, Waldorff FB, Waldemar G. Social participation in home-living patients with mild Alzheimer`s disease. Archives of Gerontology and Geriatrics. 2008;47:291-301. van Alphen HJM, Volkers KM, Blankevoort CG, Scherder EJA, Hortobágyi T, van Heuvelen MJG. Older adults with dementia are sedentary for most of the day. PloS one. 2016;11(3):e0152457.doi:10.1371/journal.pone.0152457. Winblad B, Palmer K, Kivipelto M, Jelic V, Fratiglioni L, Wahlund L-O, et al. Mild cognitive impairment beyond controversies, towards a consensus: report of the International Working Group of Mild Cognitive Impairment. Journal of Internal Medicine. 2004;256:240-46. World Health Organization: International Classification of Functioning, Disability and Health. Geneva, World Health Organization. 2001. World Health Organization: Active ageing, a policy framework. Geneva, World Health Organization. 2010.