Kognitiv funksjonsinstrument (KFI) - et nylig oversatt redskap for beskrivelse av endring i kognitiv funksjon: selvrapportert og pårørenderapportert
|
|
- Hjalmar Viken
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kognitiv funksjonsinstrument (KFI) - et nylig oversatt redskap for beskrivelse av endring i kognitiv funksjon: selvrapportert og pårørenderapportert Mona Michelet 2018
2 KFI (CFI) Nylig oversatt skjema som er tatt godt i mot Brukes til å kartlegge endring i kognitiv funksjon sammenlignet med for ett år siden
3 Endringer i kognitiv funksjon Selvrapportert og pårørende-rapportert Kognitiv funksjonsinstrument (KFI) selvrapportert «Vennligst sett kryss i rutene som best beskriver situasjonen» Kognitiv funksjonsinstrument (KFI) pårørenderapportert: «Vennligst sett kryss i rutene som passer best for hvordan du opplever pasienten»
4 Cognitive Function Instrument (CFI) Laget av Alzheimer s Disease Cooperative Study som et redskap som kan sendes per post fange opp endringer tidlig i et demensforløp (i preklinisk stadium) Prøvd ut første gang i en longitudinell studie Identifisere deltakere en mistenkte at utviklet demens 644 friske eldre (75 år og eldre) ble inkludert og fulgt i 4 år CFI ble sendt i posten og fylt ut av deltaker og pårørende uavhengig av hverandre 4
5 Resultater fra Alzheimer s Disease Cooperative Study Både selvrapportert og pårørenderapportert CFI var assosiert med kognitiv endring Selvrapportert CFI ser ut til å vise endring best i den tidligste utviklingen av kognitiv svikt Pårørenderapportert er mer nøyaktig når sykdomsutviklingen har kommer så langt som til mild kognitiv svikt (MCI) 5
6 CFI KFI Oversettelse ved Knut Engedal, Anne Brækhus, Karin Persson, Anne Brita Knapskog, Susan Juel og Geir Selbæk Brukes med tillatelse fra NIA Alzheimer s Disease Cooperative Study (NIA Grant U19 AG10483). 6
7 Kognitiv funksjonsinstrument (KFI) selvrapportert Vennligst sett inn kryss i rutene som best beskriver situasjonen Pasientens navn: Dato for utfylling: Spørsmål Ja Nei Kanskje 1 p 0 p 0,5 p 1. Synes du hukommelsen din er blitt vesentlig dårligere sammenlignet med for ett år siden? 2. Forteller andre deg at du ofte gjentar de samme spørsmålene? 3. Hender det oftere at du legger fra deg ting på feil sted (hvor de ikke pleier å ligge)? 4. Er du mer avhengig av skriftlige påminnelser (f.eks. handlelister, kalendere)? 5. Trenger du mer hjelp fra andre for å huske avtaler, familietilstelninger eller ferier? 6. Er det blitt vanskeligere å huske navn, finne riktige ord eller fullføre setninger? 7. Er det blitt vanskeligere å kjøre bil (f.eks. kjører saktere, vansker med å kjøre når det er mørkt, kjører deg lettere bort, involvert i ulykker, eller nesten-ulykker)? 8. Sammenlignet med tidligere, er det blitt vanskeligere å håndtere din personlige økonomi (f.eks. betale regninger, regne ut vekslepenger, fylle ut selvangivelse)? 9. Deltar du mindre i sosiale aktiviteter enn tidligere? 10. Er din arbeidskapasitet blitt redusert i forhold til tidligere (både betalt og ubetalt arbeid)? 11. Er det blitt vanskeligere å følge med på nyheter, handlingen i bøker, filmer eller TV-program, sammenlignet med tidligere? 12. Er det noen aktiviteter (f.eks. hobbyer som kortspill eller håndarbeid) som er blitt vesentlig vanskeligere sammenlignet med tidligere? 13. Har du fått redusert evne til å orientere deg i omgivelsene eller går du deg lettere bort, f.eks. når du kommer til et nytt sted? 14. Er det blitt vanskeligere å bruke husholdningsapparater (som vaskemaskin, DVD-spiller eller datamaskin)? Ved summering skal spørsmål 7 om bilkjøring ikke regnes med i sumskår Oversettelse ved Knut Engedal, Anne Brækhus, Karin Persson, Anne Brita Knapskog, Susan Juel og Geir Selbæk Brukes med tillatelse fra NIA Alzheimer s Disease Cooperative Study (NIA Grant U19 AG10483). Walsh, S.; Raman, R.; Jones, K.; Aisen, P.; og ADCS; ADCS Prevention Instrument Project: The Mail-In Cognitive Function Screening Instrument (MCFSI). Alzheimer s Disease and Associated Disorders, Vol 20(3) S170-S178. x x Kognitiv funksjonsinstrument (KFI) pårørenderapportert Vennligst sett inn kryss i rutene som passer best for hvordan du opplever pasienten Pårørendes navn og relasjon til pasienten: Alder: Dato for utfylling: Kjønn: Spørsmål Ja Nei Kanskje 1 p 0 p 0,5 p 1. Synes du han/hun fått vesentlig dårligere hukommelse sammenlignet med for ett år siden? 2. Har han/hun en tendens til å gjenta spørsmål? 3. Hender det oftere at han/hun legger ting på feil sted (hvor de ikke pleier å ligge)? 4. Synes du han/hun er mer avhengig av skriftlige påminnelser (f.eks. handlelister, kalendere)? 5. Trenger han/hun mer hjelp fra andre for å huske avtaler, familietilstelninger eller ferier? 6. Er det blitt vanskeligere for ham/henne å huske navn, finne riktige ord eller fullføre setninger? 7. Er det blitt vanskeligere for ham/henne å kjøre bil (f.eks. kjører saktere, vansker med å kjøre når det er mørkt, kjører seg lettere bort, involvert i ulykker, eller nestenulykker)? 8. Sammenlignet med tidligere er det blitt vanskeligere for ham/henne å håndtere sin personlige økonomi (f.eks. betale regninger, regne ut vekslepenger, fylle ut selvangivelse)? 9. Er han/hun mindre interessert i å delta i sosiale aktiviteter enn tidligere? 10. Tror du, basert på egne observasjoner eller kommentarer fra hans/hennes kolleger, at hans/hennes arbeidskapasitet er vesentlig redusert sammenlignet med tidligere (både betalt og ubetalt arbeid)? 11. Er det blitt vanskeligere for ham/henne å følge med på nyheter, handlingen i bøker, filmer eller TV-program, sammenlignet med tidligere? 12. Er det noen aktiviteter (f.eks. hobbyer som kortspill eller håndarbeid) som er vesentlig vanskeligere for ham/henne sammenlignet med tidligere? 13. Har han/hun fått redusert orienteringsevne eller går seg lettere bort, f.eks. når han/hun kommer til et nytt sted? 14. Er det blitt vanskeligere for ham/henne å bruke husholdningsapparater (som vaskemaskin, DVD-spiller eller datamaskin)? Ved summering skal spørsmål 7 om bilkjøring ikke regnes med i sumskår Oversettelse ved Knut Engedal, Anne Brækhus, Karin Persson, Anne Brita Knapskog, Susan Juel og Geir Selbæk 1. Brukes med tillatelse fra NIA Alzheimer s Disease Cooperative Study (NIA Grant U19 AG10483). 2.Walsh, S.; Raman, R.; Jones, K.; Aisen, P.; og ADCS; ADCS Prevention Instrument Project: The Mail-In Cognitive Function Screening Instrument (MCFSI). Alzheimer s Disease and Associated Disorders, Vol 20(3) S170-S178 7
8 Selvrapportert 1. Synes du hukommelsen din er blitt vesentlig dårligere sammenlignet med for ett år siden? Pårørenderapportert 1. Synes du han/hun fått vesentlig dårligere hukommelse sammenlignet med for ett år siden? 2. Forteller andre deg at du ofte gjentar de samme spørsmålene? 2. Har han/hun en tendens til å gjenta spørsmål? 8
9 Selvrapportert 3. Hender det oftere at du legger fra deg ting på feil sted (hvor de ikke pleier å ligge)? 4. Er du mer avhengig av skriftlige påminnelser (f.eks. handlelister, kalendere)? 5. Trenger du mer hjelp fra andre for å huske avtaler, familietilstelninger eller ferier? 9
10 Selvrapportert 6. Er det blitt vanskeligere å huske navn, finne riktige ord eller fullføre setninger? 7. Er det blitt vanskeligere å kjøre bil (f.eks. kjører saktere, vansker med å kjøre når det er mørkt, kjører deg lettere bort, involvert i ulykker, eller nesten-ulykker)? * 8. Sammenlignet med tidligere, er det blitt vanskeligere å håndtere din personlige økonomi (f.eks. betale regninger, regne ut vekslepenger, fylle ut selvangivelse)? 10
11 Selvrapportert 9. Deltar du mindre i sosiale aktiviteter enn tidligere? 10. Er din arbeidskapasitet blitt redusert i forhold til tidligere (både betalt og ubetalt arbeid)? 11. Er det blitt vanskeligere å følge med på nyheter, handlingen i bøker, filmer eller TV-program, sammenlignet med tidligere? 11
12 Selvrapportert 12. Er det noen aktiviteter (f.eks. hobbyer som kortspill eller håndarbeid) som er blitt vesentlig vanskeligere sammenlignet med tidligere? 13. Har du fått redusert evne til å orientere deg i omgivelsene eller går du deg lettere bort, f.eks. når du kommer til et nytt sted? 14. Er det blitt vanskeligere å bruke husholdningsapparater (som vaskemaskin, DVD-spiller eller datamaskin)? 12
13 Ved summering skal spørsmål 7 om bilkjøring ikke regnes med i sumskår Spørsmålet er ikke relevant for alle Men veldig relevant for noen 13
14 Valideringsstudie Vi har prøvd ut skjemaet i Norge: En gruppe friske eldre og deres pårørende Personer som er utredet ved 2 ulike hukommelsesklinikker (med pårørende) Personer som er utredet av hukommelsesteam i 11 norske kommuner (med pårørende) Problemstillinger: 1. Er det samsvar mellom selvrapportert og pårørenderapportert KFI? 2. Er KFI et valid instrument for å identifisere de som har demens? a) Selvrapporteringsversjonen b) Pårørendeversjonen Resultatene av valideringsstudien skal inngå i artikkel som er under skriving 14
15 Erfaringer med bruk «Selvrapporteringsversjonen er et godt verktøy for å få fram brukerens egen oppfatning av sykdomsutviklingen» «Et nyttig og litt «ufarlig» skjema å bruke og en mulighet til å stille de vanskelige spørsmålene og så snakke videre om temaene» «Nyttig å stille de samme spørsmålene både til pårørende og bruker - får vite noe om innsikt» 15
16 Erfaringer med bruk, forts «Spørsmålene er greie lette å forstå og svare på» «Fint at spørsmålene var så direkte» «Spørsmål 7 om bilkjøring er ofte ikke relevant har allerede sluttet å kjøre eller har aldri kjørt bil» Tidsperspektivet (1 år): «Bra at det er kortere tid enn IQCODEs 10 år» «1 år kan være litt kort, kanskje skjedde endringen for mer enn 1 år siden» «2-3 år kunne vært mer passe» 16
17 KFI kommer snart på 17
Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus?
Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus? Hensikten med denne undersøkelsen er at tjenestene skal bli bedre for barn og pårørende. Vi vil derfor gjerne høre om dine erfaringer som
DetaljerLegenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort
Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort Anne Brækhus, nevrolog Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Nevrologisk avdeling. OUS, Ullevål Aldring og Helse Helsedirektoratet
DetaljerDEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
DetaljerInvitasjon. OSLO 5.-6. september 2016. konferanse. hukommelsesklinikker 25 års jubileum. www.aldringoghelse.no. Foto: OUS / Anders Bayer
Invitasjon konferanse hukommelsesklinikker 25 års jubileum Foto: OUS / Anders Bayer 5.-6. september 2016 www.aldringoghelse.no Hukommelsesklinikker 25 års jubileum Det er i år 25 år siden hukommelsesklinikken
DetaljerKløveråsen utrednings- og kompetansesenter for demens i Nordland Eier: Norske Kvinners Sanitetsforening, Nordland Krets Bodø
Kløveråsen utrednings- og kompetansesenter for demens i Nordland Eier: Norske Kvinners Sanitetsforening, Nordland Krets Bodø Telefon: 75 55 16 10 Telefax: 75 55 16 11 Junkerveien 67, 8076 BODØ INFORMASJON
DetaljerVEDVARENDE BRUK AV PSYKOFARMAKA BLANT SYKEHJEMSBEBOERE I NORGE POSTER BASERT PÅ EN ARTIKKEL VED SAMME NAVN
VEDVARENDE BRUK AV PSYKOFARMAKA BLANT SYKEHJEMSBEBOERE I NORGE POSTER BASERT PÅ EN ARTIKKEL VED SAMME NAVN Forfattere: HELVIK Anne-Sofie, BENTH Jūratė Šaltytė, WU Bei, ENGEDAL Knut & SELBÆK Geir Nidaroskongressen
DetaljerOm eldre, kognitiv svikt og førerkort
Er gamle, syke og svake - men bil skal dem ha Om eldre, kognitiv svikt og førerkort Anne Brækhus, nevrolog Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Nevrologisk avdeling. OUS, Ullevål Aldring og Helse
DetaljerSystematisk oppfølging etter demensdiagnosen. Kjersti Tiller Hukommelseskoordinator i Lørenskog kommune.
Systematisk oppfølging etter demensdiagnosen Kjersti Tiller Hukommelseskoordinator i Lørenskog kommune. Tjenesten «Oppfølging demens: Tall innhentet ved prosjektstart: 180 har kognitiv svikt/demens i sykehjem
DetaljerVurdering av egnethet for bilkjøring hos eldre finnes det en enkel løsning? Ved Carmen Janvin, Psykologspesialist, PhD
Vurdering av egnethet for bilkjøring hos eldre finnes det en enkel løsning? Ved Carmen Janvin, Psykologspesialist, PhD Eldre og bilkjøring Årlig fyller ca. 20 000 sertifikatinnehavere 70 år Antall eldre
DetaljerSKJEMA FOR KLINISK DEMENSVURDERING 1/10 N.CDR_WSHEET_1
SKJEMA FOR KLINISK DEMENSVURDERING 1/10 N.CDR_WSHEET_1 Dato utført: I I I I I I I I I I I I I I I I I I dag måned år Intervjuerens initialer: I I I I I I Dette er et semi-strukturert intervju. Vennligst
DetaljerAurskog-Høland og Rømskog legevakt. Undersøkelse om pasienters erfaringer med bruk av legevakten
Aurskog-Høland og Rømskog legevakt Undersøkelse om pasienters erfaringer med bruk av legevakten Hensikten med undersøkelsen er å få vite mer om dine erfaringer med legevakten, enten du hadde kontakt med
DetaljerSpørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen
Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen Du var for kort tid siden registrert som nærmeste pårørende til en pasient i vår intensivavdeling. Vi forstår at dette var
DetaljerEr dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?
Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse
DetaljerSandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene
Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene Per Kristian Haugen Demensplan 2020 med større vekt enn før på: - Et mer demensvennlig samfunn - Oppfølging etter diagnose - Aktivitet
DetaljerDet skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.
Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.
DetaljerDeltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens
Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens Masteroppgave i klinisk helsevitenskap Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen Sør-Trøndersk demensforum 31.mai 2017
DetaljerSpørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24)
Dato: NPR-nr Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24) Du var for kort tid siden registrert som nærmeste pårørende til en pasient i vår intensivavdeling.
DetaljerKnut Engedal Prof.em. Disposisjon. Menneskerettighet/rettighet og demens. Er det så spesielt?
Utfordringeriforhold forhold til menneskerettigheter og demenssykdom Knut Engedal Prof.em. Disposisjon Menneskerettighet/rettighet og demens. Er det så spesielt? I fall ja, hva er det med demenssykdom
DetaljerKommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art.
Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Ken Heap 1996 Å kommunisere handler om et felles anliggende. Det dreier
DetaljerHvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt?
Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt? Samarbeid mellom lege/spesialisthelsetjeneste og kommunal helsetjeneste under oppfølging
DetaljerKommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:
Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.
DetaljerNAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK)
NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK) I listen nedenfor skal du i hver gruppe finne den setningen som passer best til din tilstand akkurat nå og sette et kryss i ruten som står foran setningen.
DetaljerUndersøkelse om foresattes erfaringer med barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker
PasOpp 2006 Undersøkelse om foresattes erfaringer med barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker PasOpp BUP September/2006 Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan foresatte opplever
DetaljerWES-RC UNDERSØKELSE OM ARBEIDSERFARINGER FOR MENNESKER MED REVMATISKE SYKDOMMER
WES-RC UNDERSØKELSE OM ARBEIDSERFARINGER FOR MENNESKER MED REVMATISKE SYKDOMMER Et strukturert intervju for å kartlegge utfordringer knyttet til å opprettholde arbeidsdeltakelse for personer med revmatisk
DetaljerStarkstein Apathy Scale (oversatt av Dag Aarsland, senter for klinisk nevroforskning, Stavanger)
Appendix Starkstein Apathy Scale (oversatt av Dag Aarsland, senter for klinisk nevroforskning, Stavanger) Dette skjemaet utfylles av forsøkspersonen under veiledning av intervjuer. Til høyre for hvert
DetaljerBruk av COPM på slagpoliklinikk for pasienter med lette hjerneslag
Bruk av COPM på slagpoliklinikk for pasienter med lette hjerneslag Elisabeth Kjelgaard UXELKJ@ous-hf.no Medarbeidere: Sonja Aune og Karla Acencio Studien er støttet av Ergoterapeutene Bakgrunn Studien:
Detaljer«Jeg er ikke demens, jeg har demens»
«Jeg er ikke demens, jeg har demens» Erfaring fra kurs for personer rammet av demens ved ergoterapispesialist Irmelin Smith Eide og spesialsykepleier Gullborg Kongestøl Aasgaard. Stavanger 02.06.2016 Å
DetaljerMMSE-NR (MMS - norsk revisjon)
MMSE-NR (MMS - norsk revisjon) Mini-mental-status er en test på demens. Testen kartlegger pasientens orientering i forhold til tid, sted, hukommels og en rekke andre forhold. Den som utfører testen, bør
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner
PasOpp Undersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner Vi vil gjerne vite hvilke erfaringer du har hatt med rehabiliteringsinstitusjonen du har hatt opphold ved. Målet er å få kunnskap
DetaljerForekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter
DetaljerBÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene
BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan
DetaljerHvorfor er det viktig å utrede pasientens kognitive funksjon? Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen, Klinikk for kliniske servicefunksjoner,
Hvorfor er det viktig å utrede pasientens kognitive funksjon? Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen, Klinikk for kliniske servicefunksjoner, 20.05.14 2 Lettvint svar? Det er bedre å være haulaus enn rådlaus
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerOppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo
Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerMona Michelet
Mona Michelet 02.03.2016 Norge har som ett av få land gitt ansvaret for demensutredning av personer over 65 år til primærhelsetjenesten. Demensutredning bør skje i et samarbeid mellom fastlegen og kommunens
DetaljerNasjonal Huntingtonkonferanse. Oslo 2015
Nasjonal Huntingtonkonferanse Oslo 2015 Kompetanse og erfaring Vi jobber med hjelpemidler det handler om mennesker! Produktutvikling i nært samarbeide med brukerne Et internationelt hjelpemiddelfirma Vi
DetaljerFolkemøte Fauske. 15.Juni Vi skal gjøre hverdagen bedre
Folkemøte Fauske 15.Juni 2017 NKS Kløveråsen as er et kompetansesenter for demens i Nordland. Vi skal bistå kommunene i fylket med spesialisttjenester innenfor demensomsorgen. Alderspsykiatrisk poliklinikk
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerSpørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene
Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst
DetaljerKognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft
Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Etterutdanningskurs i flymedisin, 7.09.07 Rita Bast-Pettersen dr.psychol, Statens Arbeidsmiljøinstitutt,
DetaljerThomas Nordahl om tester i skolen:
Thomas Nordahl om tester i skolen: «Det er den eneste måten vi kan sikre oss kunnskap om elevene faktisk lærer det de skal lære. For vi kan ikke basere oss på det vi tror eller synes går greit. Vi må vite.
DetaljerGeriatri IIAB, anamnese fra pårørende ved kognitiv svikt
Geriatri IIAB, anamnese fra pårørende ved kognitiv svikt Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Rannveig INM Geriatri og rannveig.s.eldholm@ntnu.no 40456303 Eldholm hjerneslag Eksaminator
DetaljerForekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter
DetaljerAfasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Afasi og demens Inger Moen Februar, 2009 Hovedtrekk ved afasi Redusert evne til å forstå og til å produsere språk, i en eller flere modaliteter Resultat av fokal hjerneskade i den dominante hemisfære Språkevnen
DetaljerHvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø
Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Forholdet mellom depresjon og demens Mange depresjoner tidligere
DetaljerSpørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014
Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.
DetaljerTRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY
Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning
DetaljerTvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1
Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon
DetaljerVeileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt
Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende
DetaljerLIVSHISTORIEKARTLEGGING
LIVSHISTORIEKARTLEGGING Revidert juni-13 Beboerens navn: Fødselsdato: Hvem har gitt opplysningene: Navn på primærkontakt Dato: 1 Hvorfor denne kartleggingen? Dette skjemaet er utarbeidet for at personalet
DetaljerHvordan hjelpe. Fagne,verk Hun2ngton. 04.03.14 fagne,verkhun2ngton.no 1
Hvordan hjelpe Fagne,verk Hun2ngton 04.03.14 fagne,verkhun2ngton.no 1 Vanlige kjennetegn på kogni2v svikt ved Hun2ngtons sykdom tankeprosesser går saktere å gjenkalle og huske er vanskeligere enn å gjenkjenne
DetaljerModul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten
Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker
DetaljerNorsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk. Underveisprøver i muntlig språkbruk Norsk nå!
Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk Om prøvene A1a A1b A2a A2b Til Norsk nå! er det utarbeidet underveisprøver i lytteforståelse, leseforståelse, skriftlig produksjon og muntlig språkbruk. Hver
DetaljerBAKGRUNNSOPPLYSNINGER
BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Beboerens navn: Fødselsdato: Opplysningene er gitt av : Beboer: Pårørende Begge Navn på pårørende som har gitt opplysningene: HVORFOR DETTE BAKGRUNNSOPPLYSNINGSSKJEMA? Dette skjemaet
DetaljerGod oppfølging gjennom demensforløpet - hva er det?
God oppfølging gjennom demensforløpet - hva er det? Mona Michelet Skandinavisk lederkonferanse 2018 Sigurds «reise» i helse- og omsorgstjenestene i kommunen Fjellfjord mens han bor hjemme med demens Fjellfjord
DetaljerDiagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter
Diagnose i rett tid Øyvind Kirkevold Alderspsykiatrisk forskningssenter There was consensus that all persons 70 years and older should have their cognitive function (subjectively and objectively) evaluated
DetaljerSmerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk
Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk Karin Torvik Forsker Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag, Avdeling for Helsefag
Detaljerveileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1
En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.
Detaljerveileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1
En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan
DetaljerPsykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH
Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH 19.3.2019 Disposisjon Hva er hjemmetjenester, og hvem får det? Noen (litt gamle) tall om hjemmetjenestemottakeren
DetaljerNordlandsungdommers erfaringer fra møter med NAV
Nordlandsungdommers erfaringer fra møter med NAV Involveringsprosjektet i Nordland Hildegunn Estensen Seniorrådgiver Tema for ungdommenes vurdering Sosiale tjenester til unge mellom 17 og 23 år Er tjenestene
DetaljerKognitiv svikt etter hjerneslag
Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55
DetaljerBrukerveiledning for elektronisk versjon av HEVD-verktøyet RBUP ØST OG SØR THOMAS TOLLEFSEN
Brukerveiledning for elektronisk versjon av HEVD-verktøyet RBUP ØST OG SØR THOMAS TOLLEFSEN Innhold Steg 1: Innlogging til brukerlisten... 2 Steg 2: Brukerlisten... 3 Steg 3: Innlogging til HEVD-skjema...
DetaljerSymptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»
Symptomkartlegging Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord» Målet med lindrende behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig
DetaljerAnne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva betyr ordet demens? Av latin: De (uten) Mens (sjel, sans, sinn, forstand) Direkte oversatt: uten sjel eller uten forstand Til
DetaljerHvordan få omtale i media?
Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og
DetaljerHvordan samle data v.hj.a. skjema? Mette Brekke, fastlege & professor UiO
Hvordan samle data v.hj.a. skjema? Mette Brekke, fastlege & professor UiO Skjema hvorfor det? En strukturert måte å innhente (mange) opplysninger på 15.10.2018 3 Elisabeth skal skrive prosjektoppgave Forskningsspørsmål:
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes
DetaljerJeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen.
1. Introduksjon Det har fremgått av media at utviklingen av norske elevers leseferdigheter etter PISA 2009 er på rett spor. Ved å svare på denne undersøkelsen bidrar du til å belyse hvordan engelsklærere
DetaljerGenerelle spørsmål om deg som pårørende
Generelle spørsmål om deg som pårørende 1. Din alder (Et siffer i hver rute. For eksempel 5 og 5 for 55 år) 2. Er du Kvinne Mann 3. Sivilstand (Sett kun ett kryss) Gift/samboer Ugift/fraskilt/enslig Enke/enkemann
DetaljerElevundersøkelse og samtykkeerklæring
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Postboks 1099 Blindern 0317 OSLO Dato: Januar 2012 Telefon: 22 85 50 70 Til elever med foresatte Telefaks: 22 85 44 09 Elevundersøkelse og samtykkeerklæring
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE Mål: Kalfarveien barnehage skal være et sted hvor man lærer å forholde seg til andre mennesker på en god måte, et sted fritt for mobbing. Hva er mobbing?
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus
PasOpp 2007 Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus Høst 2007 Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan pasienter med en kreftdiagnose vurderer
DetaljerKLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad.
KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. Velger å begynne med oppladningen til turen, som ikke gikk helt smertefritt fra
DetaljerJobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.
Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. januar 2016 Sentrale elementer og faser Kartlegg: barrierer for tilbakevending
DetaljerAndre måter å oppdage og avdekke språkvansker
Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker I tillegg til samtale med foresatte og observasjoner av hvordan barnet forstår og bruker språket i hverdagen, finnes det noen verktøy som du kan bruke for
DetaljerMetoderapport fokusgruppeintervju:
Metoderapport fokusgruppeintervju: Fokusgruppeintervju ble brukt som metode for å inkludere pasientens synspunkter og forslag til endring av kols egenbehandlingsplan. Det ble gjennomført to separate intervjuer
DetaljerElev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo
Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning
DetaljerSuccessful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no.
Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive
DetaljerHverdagens utfordringer - pårørendes erfaringer Møteplass for mestring
Hverdagens utfordringer - pårørendes erfaringer Møteplass for mestring Lillehammer 06.02.14 Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver SI- Alderspsykiatrisk forskningssenter VÅROFFER LENGRE DAGER NÅ
DetaljerMobbing: Hva kan foreldre gjøre?
Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? At eget barn blir utsatt for krenkelser og mobbing er enhver forelders mareritt. Alle vet at mobbing og krenkelser foregår mellom elever. Men hvordan er det med mitt barn?
Detaljer-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?
SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland
DetaljerUnderernæring hos eldre personer
Underernæring hos eldre personer K A R T L E G G I N G A V U N D E R E R N Æ R I N G H O S E L D R E H J E M M E B O E N D E P E R S O N E R M E D D E M E N S S Y K D O M / K O G N I T I V S V I K T F
DetaljerDYSKALKULI - den ukjente lærevansken
DYSKALKULI - den ukjente lærevansken v/caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge Jobber for alle med lese og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker: Ivareta interesser (alle) Gi informasjon
DetaljerRutine for klage- og konflikthåndtering ved Ulshav AS.
Rutine for klage- og konflikthåndtering ved Ulshav AS. Generelt Det er nærmeste leder som er ansvarlig for å håndtere klager og konflikter blant sine medarbeidere og evt. overordnede leder dersom disse
DetaljerTillitsskapende tilnærming og Marte Meo Demens og tannhelse Marianne Munch, MSc, Lic Marte Meo supervisor, Geriatrisk sykepleier
Tillitsskapende tilnærming og Marte Meo Demens og tannhelse 2.4.14 Marianne Munch, MSc, Lic Marte Meo supervisor, Geriatrisk sykepleier NKS Olaviken Alderspsykiatriske sykehus Spesialisthelsetjeneste tilbud
DetaljerVed sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette.
Mobbingens psykologi / En mobbesituasjon Ved sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette. 1. Hvordan gå gjennom / forstå «Mobbingens
DetaljerSpør hvilken: Bygning Etasje By Fylke Land Skår 0-5
ADDENBROOKE'S COGNITIVE EXAMINATION - ACE-R (2005) Norsk oversettelse ved Tor Rosness, Margit Gausdal, Linda Gjøra og Knut Engedal Navn: Fødelsesdato: Yrke: Dato på undersøkelse: Undersøkers navn: Sykehus:
DetaljerPISA-undersøkelsen 2018 Presentasjon av undersøkelsen og informasjon om gjennomføring. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
PISA-undersøkelsen 2018 Presentasjon av undersøkelsen og informasjon om gjennomføring Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Program for PISA-samling 9.30 10.00 Servering: Kaffe, te og litt
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerEvaluering vol. 1. Plenum IN1050 Uke 11 Maria og Helle
Evaluering vol. 1 Plenum IN1050 Uke 11 Maria og Helle Hva skjer i dag? EVALUERING - Hva og hvorfor - Viktige begreper TILNÆRMINGER OG TILHØRENDE METODER - Kontrollerte omgivelser - Naturlige omgivelser
DetaljerOPPLYSNINGER OM HVORDAN DU OPPLEVER AT DIN HELSE INNVIRKER PÅ HVERDAGEN.
OPPLYSNINGER OM HVORDAN DU OPPLEVER AT DIN HELSE INNVIRKER PÅ HVERDAGEN. Dette er spørsmål som prøver å belyse hvor godt eller dårlig du har det, det som kalles livskvalitetsmåling. I de fleste spørsmålene
Detaljer- 1 - Foreldreversjon
- 1 - I D. N R K I D S C R E E N - 5 2 Foreldreversjon - 2 - Dato KJÆRE FORELDRE Hvordan er barnet ditt? Hvordan føler hun/han seg? Det er det vi ønsker å få vite av dere. Vennligst svar på disse spørsmålene
DetaljerBolig, arbeid og nettverk.
Bolig, arbeid og nettverk. Skjema for kartlegging og vurdering av habiliteringsbehov. Navn:... Personen selv bør i størst mulig grad delta under utfyllingen av skjemaet. Der det er tilsatt miljøarbeidere
Detaljer- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting
Du ble antagelig konfrontert med afasi for første gang for ikke så len muligens en del ubesvarte spørsmål. Å bli rammet av afasi fører gje som: hva er afasi, hva er årsaken til afasi og hvilke tilleggsvansker
DetaljerVurdering av samtykkekompetanse
Vurdering av samtykkekompetanse Forelesning Rollespill Spørsmål fra salen Tore Ask, overlege alderspsykiatrisk seksjon, sykehuset Østfold 9.6.11 Lov om pasientrettigheter pasientrettighetsloven 4-1. Hovedregel
DetaljerSandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no
Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt
Detaljer