Metoderapport fokusgruppeintervju:
|
|
- Anna Ødegård
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Metoderapport fokusgruppeintervju: Fokusgruppeintervju ble brukt som metode for å inkludere pasientens synspunkter og forslag til endring av kols egenbehandlingsplan. Det ble gjennomført to separate intervjuer med 6 7 deltakere i hvert fokusgruppeintervju. Av de 13 deltakerne hadde 10 deltakere diagnosen Kols og 3 deltakere diagnosen Astma. Utvelgelsen foregikk ut fra visse kriterier som diagnose, god kognitiv funksjon og at alle deltakerne hadde vært innlagt i avdelingen i 3 uker. Pasientene som deltok i fokusgruppeintervjuet ga sitt samtykke til at deres tilbakemeldinger kunne benyttes i videre arbeid med å kunnskapsbasere kols egenbehandlingsplan. Intervjuet ble gjennomført ved koordinator for lærings- og mestringssenteret, LHL- klinikkene, avdeling Glittre. Sykepleiere fra prosjektgruppen var med som observatør og sekretær. Sykepleier noterte fortløpende det pasientene ga tilbakemelding om, ut fra spørsmål som koordinator ønsket svar på. Underveis stoppet sykepleier opp, og gikk igjennom svarene med pasientene for å kvalitetssikre at notater og tilbakemeldinger samsvarte. Utfra spørsmålene, kom pasientene med forslag til konkrete endringer i kols egenbehandlingsplan, disse er; Endre grønn, gul, rød og lilla sone, til grønn, gul og rød sone. Disse sonene graderes etter forverring. 1. Grønn sone stabil fase 2. Gul sone begynnende forverring 3. Rød sone dårlig 4. Rød sone kritisk fase Tilpasse kolonner og tekst slik at egenbehandlingsplanen blir på en side. Legge til et felt hvor det kan skrives inn hvilke medisiner pasienten ikke tåler cave.
2 INFORMASJON OM FOKUSGRUPPEINTERVJU Vi holder på å kunnskapsbasere vår praksis i forhold til egenbehandlingsplan og i den forbindelse skal vi avholde fokusgruppeintervju med noen av pasientene på Glittreklinikken fredag 23/5 kl Vi ønsker med dette intervjuet å få frem brukerperspektivet. Fokusgruppeintervju innebærer samtale der 6-8 pasienter deltar samtidig. En sykepleier fra lærings - og mestringssenteret vil stille dere noen spørsmål om kols egenbehandlingsplan. Deres tilbakemeldinger vil bli notert ned og brukt i videre arbeid med å kunnskapsbasere praksis. Notater fra deg vil ikke inneholde navn eller andre opplysninger som identifiserer deg. Når arbeidet er avsluttet høsten 2014 vil alle opplysninger om deg bli slettet. Dersom du vil trekke deg fra fokusgruppeintervjuet kontakter du undertegnede på team 5 og 6. Du trenger ikke oppgi grunn. Da slettes alle opplysninger umiddelbart. Dersom du samtykker vil Sykepleier Lena Kristin Jørgensen eller Iren Kristiansen kontakte deg for videre informasjon. Med vennlig hilsen Lena Kristin og Iren
3 SAMTYKKEERKLÆRING Fylles ut og legges i svarkonvolutten. Leveres til teamkoordinator på ditt team innen 21/5-14. Jeg har fått informasjon om fokusgruppeintervju og er villig til å delta i en samtale om brukerperspektivet vedrørende egenbehandlingsplan. Jeg samtykker i at mine tilbakemeldinger blir brukt i videre arbeid. Jeg kan kontaktes på telefon eller på romnummer for å gjøre avtale om fokusgruppeintervju. Dato og underskrift...
4 Spørsmål til fokusgruppeintervju med pasienter i forbindelse med kunnskapsbasering av KOLS egenbehandlingsplan 1a. Hvordan er utformingen på egenbehandlingsplanen? - Symptomer er disse tydelige i de ulike sonene? - Behandling/tiltak - Inndeling/overgang mellom sonene - Språket i egenbehandlingsplanen - Skriftstørrelsen på teksten - Fysisk aktivitet hva tenker dere at det står om fysisk aktivitet i en egenbehandlingsplan? - Fargekoder på egenbehandlingsplan trafikklysmodellen 1b. Hvis du vil endre, hva ville du ha endret på? 2. Hvordan ser du på egenbehandlingsplanen som verktøy for å trygge din egenomsorg ved en forverring?
5 Svar på fokusgruppeintervju med pasienter i forbindelse med kunnskapsbasering av KOLS egenbehandlingsplan 1a. Hvordan er utformingen på egenbehandlingsplanen? - Oversiktlig. - Lettest. - Lett å forstå. - Smart med en slik plan. - Vanskelig å utale seg om planen når en ikke har sett den før. - Nye kan se annerledes på planen. For de som har brukt og sett denne før er den tydeligere. - Ser nyttig ut. - Oversikt over hva man trenger av medisiner. - Planen gjør at man klarer seg best mulig selv. - Ser omfattende ut, mye tekst. - Fint at den blir tilpasset hver enkelt. - Godt hjelpemiddel, skaper trygghet. - Bygger på pasientens erfaringer. - Ryddig og grei plan. - Alle punktene er gjenkjennelig. PEF måling- ikke alle visste hva PEF var. Jeg forklarer hva PEF er og hensikten med å blåse PEF. Variasjoner, ikke alle skal måle PEF osv. Symptomer er disse tydelige i de ulike sonene? - Er tett når hun er i sone gul. - For omfattende ønsker at den er enklere. - Tar symptomene tidligere. - Sonene er tydelige. Behandling/tiltak - Reagerer veldig på været- settes inn individuelt i planen (Forklarer at planen blir individuelt tilpasset). - Leppepust /pusteteknikk burde stå lenger opp. - Fort gjort å se det an, utsette oppstart, en slik plan vil hjelpe med tidligere oppstart av inhalasjonsmedisiner og antibiotikabehandling. - Ville startet opp med antibiotika hvis plan, ikke ventet på legetime. - Fint at det står om jobb. - Lilla tekst- ring 113 under tiltak, godt å ha med telefonnummeret på planen.
6 Inndeling/overgang mellom sonene - Trenger vi alle sonene. - Fint at sonene er i fager. - Synes sonene er forståelig, ser hvor man ligger ut ifra sonene. - Sonene er tydelige. - Synes det ser riktig ut med lilla sone nederst. - Gult, grønt og rødt er trafikklysfarge. - Rød farge er faresignal, den ene røde fargen bør være litt mer oransje. - Litt små kolonner, litt liten plass til å skrive inn alle medisiner- for eksempel står det øk bruken av og her skal medisinene jeg bruker inn. Da kan det bli tilleggsark (2 sider). - Forskjellig synspunkt da det gjelder å kontakte lege i rød sone, lilla sone (Her måtte jeg forklare at dersom behandling ikke hjelper i rød sone, og en ikke opplever bedring skal lege kontaktes/ evt dersom dårligere er en i lilla sone og da ringe lege som øyeblikkelig hjelp). - En pasient fortalte at planen var personlig, og får frem det som gjelder deg, ikke hele sykehistorien inn på planen. - Midtfeltet gul sone er den viktigste. - En plan til å følge i gitte situasjoner. - Det er en verdi å ha en slik plan. - Godt hjelpemiddel, en fasit. - Ord/uttrykk/forståelse assosiasjonen den gir, er en del av erfaringsgrunnlaget vårt. Fargen grønn og gul i sonene assosieres med slimets farge. - Utheve skriften kontakt lege! Språket i egenbehandlingsplanen - Bra språk. - Gode norske ord. - Slimmobilisering tror ikke pårørende skjønner hva det vil si (pasientene skjønner det, utenom en pasient som ikke visste hva slimmobilisering var). - Teksten i planen må tilpasses den enkelte pasient. - Oversiktlig, korte setninger. - Lett forståelig språk, lages til for den som eier planen. Skriftstørrelsen på teksten - Ønsker større skrift egentlig. - Må ha briller uansett. - Greit med den skriftstørrelsen, få alt på en side. - Grei skriftstørrelse, men noen kan jo ha dårlig syn, men skriften er tydelig. Fysisk aktivitet hva tenker dere at det står om fysisk aktivitet i en egenbehandling?
7 - Ser ikke helt behovet. - Er det individuelt om pasienten ønsker at det står eller ikke. - Spiller ingen rolle om det står eller ikke. - Være i aktivitet, lett for å legge seg nedpå. Blir påminnet om at aktivitet er viktig, ikke farlig med aktivitet ved forverring. - Hvilestillinger. - Behøver ikke stå hva du skal gjøre, bare stå at det er viktig at man er i bevegelse. - De fleste synes det skal stå om aktivitet. - Litt uenig om det skal stå under hver sone. - Kan trene, ikke må. - Lett trim istedenfor styrke, knebøy. - Helt greit at fysisk aktivitet står, det er en påminnelse. - Fint at det står noe vedrørende arbeid, det er lettere i forhold til samvittigheten at en skal vurdere arbeid, gjør det enklere å være hjemme. - Ikke farlig å trene om en er syk. - Legaliserer at det er lurt å gjøre fysisk aktivitet. Fargekoder på egenbehandlingsplan trafikklysmodellen. - Rød er fare. - De ønsker grønn, gul, orange, rød, ikke lilla. - Trafikklys? Tekst sammen med fargen, noen kan være fargeblind. - Ikke nødvendig at i fargen grønn, gul, rød og lilla sone står skriften grønn sone, gul sone, rød sone eller lilla sone. Sonene nummeres eller graderes etter forverrelse. - For eksempel; grønn sone stabil, gul sone - begynnende forverrelse, rød sone dårlig, lilla sone enda dårligere/ kritisk faresone. 1b. Hvis du vil endre, hva ville du ha endret på? - Justere kolonnene hvis mye tekst. - Byttet lilla sone med en oransje sone. - Et felt på planen hvor det står allergi, hvor det kan settes inn det jeg ikke tåler av medisiner. I en akuttsituasjon kan en treffe på nye behandlere, og en kan få medisiner en ikke tåler. Fint om det står i planen hva en ikke tåler. Kan planen være på to sider? - Helst ikke. Evnt topptekst og bunntekst på en side og behandlingen på en side. 2. Hvordan ser du på egenbehandlingsplan som verktøy for å trygge din egenomsorg ved en forverring? - Hvorfor får ikke alle en slik egenbehandlingsplan?
8 - Hvis egenbehandlingsplanen hjelper for å reduserer antall innleggelser, legevaktbesøk, er det helt supert. - Nyttig redskap. - Vanskelig å vite når en er syk og burde starte, fint hvis det hjelper med en slik plan. - Hadde brukt plan hvis de hadde den, ikke lagt den i skuffen. - Fint å vise planen hvis legen ikke kjenner en, dokument på hvilken behandling du trenger. Slippe bare å bli sendt hjem, gull verdt. - En pasient har gitt egenbehandlingsplanen til fastlegen. - Fint å kunne henvise til egenbehandlingsplanen. - Fint å ha med til legen eller pårørende. - Slippe å gå til legen/legevakten hele tiden. - Fint i forhold til hjemmesykepleien. - Godt hjelpemiddel får den hjelpa jeg har brukt for. - Hadde vært kjempefint å ha. - Fint at planen er underskrevet, stemplet og med telefonnummer til fastlegen. Fin også til nye leger, legevakt. - Mindre syk etter jeg fikk egenbehandlingsplan, bruker planen hjemme. Ikke så ofte syk. - Øker dosene på medisiner, kjører på med forstøver. - Kjempefornøyd med egenbehandlingsplanen. Bra hvis den innføres til alle! - Viktig dokument. - Oppleve og å føle trygghet. - Gjør noe med usikkerheten. - Godt å ha med seg, og gir en trygghet. Logo på egenbehandlingsplanen - Viktig med stempel Glittre på egenbehandlingsplanen.
Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er:
Metoderapport OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Hensikten med kols-egenbehandlingsplan er å fange opp kolsforverringer tidlig, forebygge og redusere utvikling av en forverring, hindre
DetaljerLivet med kols - Egenbehandlingsplan
Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: Veiledning i bruk av planen Symptomer Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne
DetaljerLivet med kols - Egenbehandlingsplan
Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe
DetaljerKOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD
KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef
DetaljerAstrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark
Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark Det handler om å bry seg slik at vi tenker den neste milen - og noen ganger går den med pasienten 5 Fokusgruppeintervju om samhandling Helsedirektoratet
DetaljerSamhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune og Haugesund sjukehus, lungeseksjonen. 24.11.14 Prosjektleder Tove Alsaker
Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune og Haugesund sjukehus, lungeseksjonen 24.11.14 Prosjektleder Tove Alsaker Målsetting for Samhandlingsprosjektet Utarbeide konkrete tiltak for et godt pasientforløp
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerSystematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN
Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN Nasjonale strategidokumenter om oppfølging av KOLS Nasjonal strategi for
DetaljerBedret oppfølging etter innleggelse for kols-forverring - med håp om å redusere behov for innleggelser
Bedret oppfølging etter innleggelse for kols-forverring - med håp om å redusere behov for innleggelser Fagsykepleier Kurt Hatløy, sykepleier Anne Marte Frigstad, seksjonsleder Guri Hoven SSK Lungeseksjonen
DetaljerENIG DELVIS ENIG UENIG
ENIG DELVIS ENIG UENIG DIALOGSPILL Beskrivelse Mål Materiell Varighet Metode En gruppe sitter rundt et bord. Bunken med påstander legges på bordet med baksiden opp. Å få frem synspunkt om et aktuelt tema.
DetaljerMistanke om snoking i kjernejournal
Mistanke om snoking i Dette skjemaet benytter du hvis du mistenker at noen har snoket i din. I et behandlingsforløp vil det kunne være flere helsepersonell som har tjenestelig behov for oppslag i din,
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerProsjekteriets dilemma:
Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014
DetaljerTELMA. Felles telemedisinsk løsning på Agder. Velferdsteknologiens ABC Oppstartseminar. Audun Solstad Intensivsykepleier Prosjektmedarbeider TELMA
TELMA Felles telemedisinsk løsning på Agder Velferdsteknologiens ABC Oppstartseminar Audun Solstad Intensivsykepleier Prosjektmedarbeider TELMA TELMA «etablere en felles telemedisinsk løsning for avstandsoppfølging
DetaljerPasientens helsetilstand og utfordringer i journalføringen. Ragnhild Hellesø, Institutt for helse og samfunn NSF Workshop 4.- 5.
Pasientens helsetilstand og utfordringer i journalføringen Ragnhild Hellesø, Institutt for helse og samfunn NSF Workshop 4.- 5. desember 2012 Tema Kort om praksissituasjoner og journalføring Pasienterfaringer
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell
DetaljerBare spør! Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart.
Bare spør! Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart. God dialog vil få frem nødvendig informasjon, slik at feil
DetaljerMedvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå
Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå Et verktøy for gjennomføring av dialogmøter Foto: Gry C. Aarnes Innledning Det er økende fokus på brukermedvirkning i utformingen av
DetaljerEr du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart.
Bare spør! Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart. Sjekk sykdoms informasjon og din journal på helsenorge.no God
DetaljerSamhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI:
Samhandlingsrutine for i Sykehuset Innlandet 1. Formål: Rutinen gjelder ved alle typer r og/eller henvisning til planlagt vurdering ved alle enheter i Sykehuset Innlandet. Samhandlingsrutinen er utarbeidet
DetaljerSTATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.
STATUS KAD Oppstart 1 oktober 2013. Kriterier for innleggelse KAD Ø-hjelpsenger nytt tilbud ved Øya Helsehus - Revidert 23/9-13 Fra 1. oktober 2013 opprettes 10 kommunale døgnplasser for øyeblikkelig
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
Detaljersuper:bit-oppdraget Lærerveiledning Versjon 1, august 19.
super:bit-oppdraget Lærerveiledning Versjon 1, august 19. Innhold 1 Oppvarming analog programmering (10 minutter)... 3 2 Kom i gang med micro:bit (15 minutter)... 5 3 Kjør en meter med BitBot... 6 4 Kjør
DetaljerVedlegg 1: GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP
Vedlegg 1: GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP Forberedelse til deltakelse i læringsnettverket IHI Institute for Healthcare Improvement i USA har nyttige erfaringer med å intervjue 5 pasienter som har blitt reinnlagt
DetaljerVurderings-og beslutningsfasen. Noen erfaringer med og 10-4
Vurderings-og beslutningsfasen Noen erfaringer med 10-2 10-3 og 10-4 Først litt om 10-3 gravide Hvordan får vi kjennskap til kvinnen og hennes situasjon Jordmor, helsestasjon, andre samarbeidsparter, familie
DetaljerKartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus. Ingvild Sundby
Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus Prosjektmål: Bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten og sykehuset for tidligere forebygging av diabetes fotsår Stavanger Universitetssykehus:
DetaljerForebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom
Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom
DetaljerMin lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk
En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset
DetaljerGJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP
GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP Forberedelse til deltakelse i læringsnettverket IHI Institute for Healthcare Improvement i USA har nyttige erfaringer med å intervjue 5 pasienter som har blitt reinnlagt i
DetaljerØyepoliklinikk - Diabetespasienter Vår 2017
Øyepoliklinikk - Diabetespasienter Vår 7 Data: Antall Samlet vurdering av k Rapport laget:.mar.7 Undersøkelsesperiode:.feb.7.mar.7 Responsrate: 49. Var pleien og behandlinge n du fikk på k alt i alt tilfredsstillen
DetaljerIndividuell plan i kreftomsorg og palliasjon
Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.
DetaljerKriseplaner. Hvordan få bedre sjanse til rett hjelp dersom det er risiko for ny akuttinnleggelse?
Kriseplaner Hvordan få bedre sjanse til rett hjelp dersom det er risiko for ny akuttinnleggelse? Erfaringer fra prosjektet Samhandling med og om de alvorligst psykisk syke Samhandlingsprosjekt mellom kommunene
DetaljerPå de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også.
På de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også. Innledning Å være ung på sykehuset kan være en god
DetaljerHannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.
Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som
DetaljerKOLS nettverksmøte 18 september 2017
KOLS nettverksmøte 18 september 2017 Sykehuset Namsos Representanter i nettverk er fra Namsos, Fosnes, Namdalseid, Overhalla, Grong, Lierne, Høylandet, Osen og Røyrvik kommune. Primær og spesialisthelstjenesten,
DetaljerI MØTE MED NAV. Recoveryverksteder Asker Kommune 2014 0
I MØTE MED NAV Recoveryverksteder Asker Kommune 2014 0 Innholdsfortegnelse Forord s. 2 Hva er Nav? S. 3 Når kan Nav være til hjelp? S. 3 Før, i og etter møte s. 5 Klage s. 8 Generelle tips s. 9 Kilder
DetaljerAmbulant Akuttenhet DPS Gjøvik
Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef
DetaljerÅpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus
Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.
DetaljerBruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne
Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne Kommunale øhj senger Resultat av samhandlingsreformen Kommuner får finansiell støtte til øhj plasser, men må medfinansiere sykehusinnleggelser Delavtale 4
DetaljerHvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier
Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier Hensikt: Omorganisering av tjenesten med fokus på: o Kvalitetssikre pasientforløpet hos multisyke eldre
DetaljerAvstandsoppfølging for personer med Kols
Avstandsoppfølging for personer med Kols E-helse 04.05.2017 Espen Mikkelsen & Live Sofie Engmark Bydel Gamle Oslo Kort om VIS-Prosjektet Velferdsteknologi i Sentrum - Startet opp i 2013 Samarbeidsprosjekt
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerTriage. Akuttdagene Tromsø 17.10.2007. Ole Christian Langlo
Triage Akuttdagene Tromsø 17.10.2007 Ole Christian Langlo Utgangspunkt Antallet pasienthenvendelser i akuttmottakene øker hvert år. Det kommer, og oppholder seg flere pasienter i akuttmottak, enn vi klarer
DetaljerSymptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging
Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp
DetaljerEYLEA EYLEA brukes til behandling av makulaødem sekundært til retinal veneokklusjon i sentralvene (CRVO)
Viktig sikkerhetsinformasjon, din veiledning for EYLEA EYLEA brukes til behandling av makulaødem sekundært til retinal veneokklusjon i sentralvene (CRVO) Eylea CRVO pasient veiledning v. 6.0 2017/08, sist
Detaljer"Det er bare å ringe "
"Det er bare å ringe " Samhandling mellom Kolslinjen og primærhelsetjenesten Et pilotprosjekt mellom LHL Helse AS, Glittreklinikken og Nittedal Kommune. Prosjektleder Helga Sigurdardottir Glittreklinikken,
DetaljerVeileder til helsepersonell BRUKERMAL TIL UNDERVISNINGSMATERIELLET DU KAN LEVE BRA MED ASTMA
Veileder til helsepersonell BRUKERMAL TIL UNDERVISNINGSMATERIELLET DU KAN LEVE BRA MED ASTMA Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) har utarbeidet materiell for pasientene med astma som har urdu, tyrkisk,
DetaljerSykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke
Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner
DetaljerVent på gangen til du hører startsignalet.
STASJONER GITT PÅ OSKE FOR IIAB, VÅR 2016 STUDENTINSTRUKSJONER (Forbehold om endring av tekst og innhold dersom oppgavene blir redigert) STASJON 1 Hanne Olsen er en 55 år gammel kvinne. Hun kommer til
DetaljerRECOVERYVERKSTEDER I MØTE MED NAV. Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Asker kommune
RECOVERYVERKSTEDER I MØTE MED NAV Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Asker kommune Innholdsfortegnelse Forord s. 03 Hva er Nav? s. 04 Når kan Nav være til hjelp? s. 04 Før,
DetaljerRegning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus. Hefte med praktiske eksempler
Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Hefte med praktiske eksempler Tone Elisabeth Bakken Sandvika, 12.september 2011 På denne og neste tre sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte:
DetaljerKidsmonitor tutorials for mobil
Kidsmonitor tutorials for mobil Hvordan sende en melding? Dette er for den typen melding som gjelder kun den ene dagen den sendes. Send disse samme dag som meldingen gjelder, FØR klokken 12.00. Sendes
DetaljerPasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score
Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score Ortopedisk fagkongress Fredrikstad 19. april 2013 Anne Kristin Ihle Melby, Sykehuset Østfold 1. Hva er ALERT & MEWS? 2. Hvorfor ulik praksis i
DetaljerSamhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM
Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM Hovedformålet med prosjektet å etablere tverrfaglige tilbud mellom helseforetak og kommune. Dette for å sikre
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE Mål: Kalfarveien barnehage skal være et sted hvor man lærer å forholde seg til andre mennesker på en god måte, et sted fritt for mobbing. Hva er mobbing?
DetaljerFastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon
Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon Anne Fasting, spesialist i allmennmedisin Stipendiat ved AFE, ISM, NTNU Overlege ved palliativt team, Kristiansund sykehus Kunnskap for en bedre verden
DetaljerHva er Min norsk Smart Øving?
Hva er Min norsk Smart Øving? Min norsk Smart Øving er en adaptiv, digital læringsressurs som gir alle deltakerne et individuelt tilpasset opplæringsløp. Den gir også deg som lærer kontinuerlig innsikt
DetaljerCMS på 10 minutter spørsmål og svar
CMS på 10 minutter spørsmål og svar CMS (Chemotherapy Management System) innføres på Sykehuset i Vestfold 16. mars 2017. Les om de viktige endringene og hva du må gjøre hvis du trenger hjelp. De viktigste
DetaljerNavn: ... Ut ar beidet et t er oppdr ag f r a f ylkeslegen i Nor d-tr øndelag.
.... Ut ar beidet et t er oppdr ag f r a f ylkeslegen i Nor d-tr øndelag. Kont akt per soner Hilde Ranheim, I nnher r ed Sykehus og Sigr un Ber t num,namdal Sykehus. Det er ut ar beidet egen veileder t
DetaljerHvilken metode er best og lettest å bruke for å lære gangetabellen?
Hvilken metode er best og lettest å bruke for å lære gangetabellen? Hvorfor er det så vanskelig å lære seg å huske gangetabellen? I høst har vi arbeidet en god del med gangetabellen. Selv om vi arbeidet
DetaljerSystematisk oppfølging etter demensdiagnosen. Kjersti Tiller Hukommelseskoordinator i Lørenskog kommune.
Systematisk oppfølging etter demensdiagnosen Kjersti Tiller Hukommelseskoordinator i Lørenskog kommune. Tjenesten «Oppfølging demens: Tall innhentet ved prosjektstart: 180 har kognitiv svikt/demens i sykehjem
DetaljerHva er egentlig samtykkekompetanse?
Hva er egentlig samtykkekompetanse? Lov om psykisk helsevern er endret Fra 1. september 2017 er lov om psykisk helsevern endret. Etter denne datoen kan tvungent psykisk helsevern, tvungen observasjon,
DetaljerMine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven
Mine sirkler Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Bakgrunn: Kristin Mine sirkler Tok i bruk KAT- kassen i videregående skole Der møtte vi begrepet Mine sirkler Vi hadde et behov for å rydde i kaos Vi
DetaljerTil deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
DetaljerNasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene
Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt Pilotsykehus Vestre Viken HF, Ringerike
DetaljerEN VEILEDER TIL INDIVIDUELL PLAN
VADSØ KOMMUNE Barn- og ungeneheten ved koordinerende enhet EN VEILEDER TIL INDIVIDUELL PLAN - èn port inn - Dette er ment som et nyttig verktøy for alle som skal være personlig koordinator for en individuell
DetaljerNasjonal Huntingtonkonferanse. Oslo 2015
Nasjonal Huntingtonkonferanse Oslo 2015 Kompetanse og erfaring Vi jobber med hjelpemidler det handler om mennesker! Produktutvikling i nært samarbeide med brukerne Et internationelt hjelpemiddelfirma Vi
DetaljerIndividuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan
Skjema Kreftavdelingen Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har
DetaljerVelkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen
Velkommen til 6H En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Kjære pasient! Denne brosjyren har vi laget til deg som skal opereres i magen. Vi ønsker å gi deg og dine pårørende informasjon
DetaljerCMS på 10 minutter spørsmål og svar
CMS på 10 minutter spørsmål og svar Det nye systemet for medikamentell kreftbehandling, CMS (Chemotherapy Management System), ble tatt i bruk ved OUS Ullevål april 2016. CMS omfatter nå alle kreftdiagnoser.
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet, barn
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet, barn NO-CFS, fase 2. Karakterisering av virus og immunfunksjoner hos pasienter med ME/CFS Bakgrunn og hensikt Dette er informasjon til deg som er barn
DetaljerSYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost
SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost Noen grunner for min interesse for dette temaet Snart 30
DetaljerCMS på 10 minutter spørsmål og svar
CMS på 10 minutter spørsmål og svar Innføring av CMS (Chemotherapy Management System) startet på Ullevål i april 2016. Rikshospitalet starter 18.10.2018 og Radiumhospitalet 29.11.2018. Les om de viktige
DetaljerHjelpsom hjelp ved psykiske kriser Trude Klevan
Hjelpsom hjelp ved psykiske kriser Trude Klevan tkl@usn.no 12.11.2018 1 For det du det du trenger hjelp til, er å begynne å samle deg om, ikke bare at du har noe å leve av, men du må etter hvert begynne
DetaljerAttakkforløp HUS 27.05.15
Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder
DetaljerFør og etter din øyelaseroperasjon
Før og etter din øyelaseroperasjon 1 Sølvi, optiker Memira 2 Snart er du kvitt synsfeilen din Du har bestilt tid for en øyelaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en
DetaljerAllergi og Hyposensibilisering
Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon
DetaljerPsykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det
1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid
DetaljerUndervisning legeforum. 07.Mars
Undervisning legeforum 07.Mars Lungesykepleier 1. POLIKLINIKK 2. RØYKEAVVENNIN GSTILBUD 3. OKSYGENOPPLÆR ING 4. HJEMMEBESØK 5. KURS 6. LUNGETELEFON 74 21 52 16 O2 behandling i hjemmet. Kriterier og gjennomføring
DetaljerOfte 3 symptom samtidig Kartleggingsskjemaer
Grunnleggende palliasjon ivaretar: INNFØRING I RELEVANTE VERKTØY ESAS-R INDIVIDUELL PLAN Kartlegging av symptomer og plager Symptomlindring Informasjon og kommunikasjon Ivaretakelse av pårørende osv ANN-KRISTIN
DetaljerELEVER SOM UTEBLIR FRA SKOLEN
ELEVER SOM UTEBLIR FRA SKOLEN RETNINGSLINJER FOR SKOLENE I IVELAND Retningslinjer for skolene i Iveland For å sikre tidlig innsats ved fravær fra skolen er det utarbeidet retningslinjer i forhold til elever
DetaljerPorsanger kommune har i dag i underkant av 4 tusen innbyggere. I følge tall fra Folkehelsa sin folkehelseprofil har vi en overrepresentasjon av
PSYKIATRISK LEGEVAKT I PORSANGER PIP Porsanger kommune har i dag i underkant av 4 tusen innbyggere. I følge tall fra Folkehelsa sin folkehelseprofil har vi en overrepresentasjon av psykiske lidelser. Vi
DetaljerS U K S E S S P R O S J E K T
PSYKIATRISK LEGEVAKT I PORSANGER PIP S U K S E S S P R O S J E K T MIN BAKGRUNN : Sykepleier Videreutdanning i psykiatrisksykepleie Master i barn og unges psykiske helse Videre utdanning i Livstyrketrening
DetaljerSamarbeid om lindring i primærhelsetjenesten: Fastlegers og kreftsykepleieres komplementære kompetanser
Samarbeid om lindring i primærhelsetjenesten: Fastlegers og kreftsykepleieres komplementære kompetanser May-Lill Johansen Bente Ervik Nord-Norge et stort område med få folk 35 % av Norges overflate 10
DetaljerDe døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem
De døende gamle Retningslinjer for etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak Bergen Røde Kors Sykehjem Husebø - jan - 06 2 1. Etiske avgjørelser om å avslutte eller unnlate
DetaljerSamtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag
Samtale med barn David Bahr Spesialpedagog Fagdag 25.09.2019 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til Å ikke forstå hva det snakkes om Foreldrenes reaksjoner
DetaljerRefleksjonsoppgaver modul B
Refleksjonsoppgaver modul B Her har vi samlet refleksjonsoppgavene fra alle leksjonene i modul B. Demensforløpet Hvilke utfordringer i forhold til behandling og pleie av personer med demens møter dere
DetaljerEVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret
EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:
DetaljerBarn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad
Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...
DetaljerGRUPPE- KOMPASSET INSTRUKSJONSHEFTE
VEKST GRUPPE GRUPPE- KOMPASSET LEDERE PROGRAM INSTRUKSJONSHEFTE 1 KJÆRE LEDER Gruppekompasset er ment som et hjelpemiddel til ledere, og målet er å gi dere en enkel måte å evaluere speiderarbeidet. Ved
DetaljerFØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON
FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,
DetaljerKOLS-behandling på avstand
KOLS-behandling på avstand. Om bruk av velferdsteknologi i et samhandlingsperspektiv Hilde Thygesen Forsker/postdok-stipendiat Diakonhjemmet Høyskole Kort om tilnærmingen = empirisk tilnærming = fokus
DetaljerEr du i stopp sonen (rød sone)?
Notater: 26 Er du i stopp sonen (rød sone)? Får du et kraftig anfall av tung pust og hoste må du stoppe opp. Luftveiene er nå trange. Det blir tungt å puste ut. Ta anfallsmedisin. Lukk opp vinduer og løs
DetaljerInformasjon om tilvenning i Gullungene familiebarnehage
Informasjon om tilvenning i Gullungene familiebarnehage Velkommen til Gullungene familiebarnehage! Her kommer informasjon om tilvenning i barnehagen. Vi bruker denne planen som et utgangspunkt, og tilpasser
Detaljeroperasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus
operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.
DetaljerHISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL
Velkommen til Vall sykehjem Vall sykehjem ligger til slik at vi har en helt fantastisk utsikt over fjell og fjord. Vi har direkte utgang til vår nydelige sansehage, «Grønn Oase». Denne benytter vi så ofte
DetaljerLINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING
Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet
DetaljerHAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet
HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet DITT BARN ER UNIKT! HVEM ER VI? Hvert år får rundt 150 barn i Norge diagnosen cerebral parese. Dette er 150 unike barn.
DetaljerAKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!
AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Samfunnsfag med IKT og norsk Tema: Geografi - verdensdelene Trinn: 7. Tidsramme: 2-3 uker (ca.7-8 timer) -----------------------------------------------------------------------------
Detaljer