Afasi og demens. Inger Moen Februar, Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Transkript

1 Afasi og demens Inger Moen Februar, 2009

2 Hovedtrekk ved afasi Redusert evne til å forstå og til å produsere språk, i en eller flere modaliteter Resultat av fokal hjerneskade i den dominante hemisfære Språkevnen mere redusert enn andre kognitive evner

3 Hovedtrekk ved demens Redusert språkforståelse og språkproduksjon Bevart evnen (i tidlige og midtre stadier av sykdommen) til å snakke, lese og skrive. Skade i områder av begge hjernens hemisfærer. Redusert kommunikasjonsevne vanligvis proporsjonal med reduserte kognitive evner.

4 Språk og tanke Episodisk hukommelse Prosedural hukommelse Semantisk hukommelse

5 Semantisk hukommelse Kunnskap om verden Ideer Slutninger

6 Kunnskap om språket og evnen til å bruke denne kunnskapen Språk: fonologi, morfologi, semantikk, syntaks Språkbruk: Individet i interaksjon med andre - pragmatikk, diskurs

7 Ulike typer diskurs Narrativer (fortellinger, beskrivelser, etc.) Prosedural (skritt som er nødvendige for å fullføre en oppgave) Dialog (replikkveksling mellom to personer)

8 Kommunikative evner Be om informasjon (om navn, detaljer i omgivelsene etc.) Informativt språk: fortelle om opplevelser som ikke deles av samtalepartneren. Overgangen fra barn til voksen - lære å delta i en dialog og ta sosiale roller

9 Språk og normal aldring Innholdet i den semantiske hukommelsen (SH) godt bevart Prosessene i SH ser ut til å avta med alderen Redusert evne til å forme ideer kan føre til redusert evne til å beskrive hendelser og gjenstander

10 Språk og normal aldring forts. Kunnskapen om språkets strukturer holder seg gjennom livet Redusert syn og hørsel kan føre til kommunikasjonsproblemer Depresjoner kan føre til redusert konsentrasjonsevne med konsekvenser for språklig adferd

11 Ulike typer demens Kortikal demens (f. eks. Alzheimers sykdom) Subkortikal demens (f. eks. Parkinsons sykdom)

12 Ulike typer afasi Flytende talepreg: f.eks konduksjonsafasi, Wernickes afasi Ikkeflytende talepreg: f.eks. Brocas afasi

13 Språktester Spontantale Pragmatikk Benevning Auditiv forståelse Lesning Skriving Gjentagelse

14 Spontantale Alzheimer: (i) normal artikulasjon, prosodi og grammatikk i tidlig stadium (ii) irrelevante kommentarer (iii) fraviker temaet (iv) ordfinningsproblemer (v) omskrivinger (vi) nøling (vii) upresise formuleringer (viii) gjentagelser

15 Spontantale forts. Likheter Alzheimer pasienter (AP) og afasirammede med anomi: (i) normal artikulasjon men pauser og nøling (ii) problemer med å finne substantiv (iii) omskrivinger Ulikheter AP og afasirammede med anomi: (i) afasirammede viser større frustrasjon (ii) AP retter ikke egne feil (iii) AP har mindre nytte av hjelp

16 Spontantale forts. Likheter AP og Wernickes afasi (WA): (i) AP i senere stadier og WA har flytende tale med innholdsløse setninger (ii) er ofte ikke klar over at de har språkproblemer Ulikheter AP og WA: (i) AP har flere pauser og mere nøling enn WA (ii) AP produserer sjelden parafasier og neologismer (først i senere stadier)

17 Pragmatikk Alzheimer: (i) redusert samtaleevne: snakker som en foss, retter ikke feil, gir vage eller irrelevante svar, liten interesse for samtalepartneren,korte replikker (ii) mangler evnen til å trekke logiske slutninger på bakgrunn av gitt informasjon

18 Pragmatikk forts. Alzheimer: (iii) problemer med årsak- og virkningsrelasjoner (iv) problemer med å tolke humor, sarkasme og metaforer (v) i senere stadier manglende øyenkontakt

19 Pragmatikk forts. Sammenligning AP og afasirammede: (i) afasirammede bedre pragmatiske evner enn AP (ii) AP mindre oppmerksomme på konversasjonsreglene (f. eks turtaking) (iii) AP mindre flinke til å bruke gester (iv) perseverering vanlig både hos AP og afasirammede

20 Benevning Alzheimer: (i) benevning av vanlige objekter nokså bra (ii) problemer med benevning av mindre vanlige objekter (iii) begår semantiske feil (iv) objekter vanskeligere å benevne enn handlinger (v) benevner fargebilder bedre enn strektegninger (vi) blir ikke hjulpet av prompting

21 Benevning forts. Sammenligning med afasirammede: (i) større problem med uvanlige enn vanlige objekter typisk for AP (ii) bedre benevning av fargebilder enn av strektegninger typisk for AP (iii) semantiske feil innen samme kategori vanlig både for AP og afasirammede (iv) AP og WA kan begge være ordrike

22 Benevning forts. Sammenligning med afasirammede: (v) AP produserer sjelden parafasier eller neologismer (vi) afasipasienter med anomi kan hjelpes av prompting (ikke AP og WA)

23 Auditiv forståelse Alzheimer: (i) forstår enkle spørsmål og anmodninger (ii) redusert syntaktisk forståelse (iii) problemer med sekvenser av ytringer (iv) tolker abstrakte ytringer bokstavelig

24 Auditiv forståelse forts. Sammenligning med afasirammede: (i) AP og WA har redusert forståelse (ii) AP og WA problemer med oppgaver som krever verbal hukommelse (iii) AP og afasirammede med anomi klarer enkle forståelsesoppgaver (iv) AP og enkelte afasirammede problemer med logiske grammatiske konstruksjoner

25 Lesning Alzheimer: (i) leseforståelse redusert (ii) evnen til å lese høyt bevart (iii) enkelte maniske lesere

26 Lesning forts. Sammenligning med afasirammede: (i) hos pasienter med WA både høytlesing og forståelse redusert (ii) høytlesing av ord bedre enn av setninger hos AP og afasirammede med anomi (iii) forståelsen bedre hos afasirammede med anomi enn hos AP

27 Skriving Vi vet lite om skriveevnen til pasienter med Alzheimers sykdom, men det ser ut til at den er redusert. Problemene med skriving minner om dem man finner hos afasirammede.

28 Gjentagelse Alzheimer: (i) evnen til å gjenta godt bevart (ii) problemer med uvanlige setninger Sammenligning med afasirammede: Som hos transkortikal sensorisk afasi finner man redusert forståelse kombinert med bevart evne til gjentagelse

29 Oppsummering Vanskelig å finne kriterier som skiller klart mellom symptomene hos AP og afasirammede Mange lingvistiske symptomer finnes både hos ulike former for afasi og hos ulike stadier av Alzheimers sykdom Pragmatikk og generell adferd sammen med sykdommens progresjon og historie skiller klarest

30 Referanser Lind, M., Uri, H., Moen, I., Meyer Bjerkan, K. (2000): Ord som ikke vil. Novus Obler, L. K., Gjerlow, K. (1999): Language and the Brain.Cambridge Paradis, M. (red.) (1998): Pragmatics in Neurogenic Communication Disorders.Pergamon Kausler, D. H. (1994): Learning and Memory in Normal Aging. Academic Press