SPANSK MED DIDAKTIKK. Hola! Spansk med didaktikk. Kommunikasjon oppsummert kursuke 15. Hablas Español? No Problema! Dos Sí. Cinco. Tres. Siete.

Transkript

1 SPANSK MED DIDAKTIKK Kommunikasjon oppsummert kursuke 15 Uno Hola! Hablas Español? Cinco Ocho Solo Un Poquito. No Problema! Nueve Dos Sí Seis Diez Cuatro Siete Tres Produsert av NettOp, UiS Hans Erik Bugge 2012 V.1

2 Kommunikasjon oppsummert Informasjon Denne pdf-filen (heretter kalt pdf en ) er opphavsrettslig beskyttet gjennom lisenshaverens navn, Hans Erik Bugge. Enhver bruk av pdf en uten tillatelse fra Universitetet i Stavanger er strengt forbudt. Du kan ikke kopiere, selge, gjenbruke eller re-distribuere pdf en uten skriftlig tillatelse fra Universitetet i Stavanger. Pdf en er KUN til bruk for studenter og ansatte ved Universitetet i Stavanger eller andre undervisningsinstitusjoner som har fått skriftlig tillatelse til bruk, og kan ikke benyttes av andre, selges videre eller distribueres. Gjenbruk og salgsbetingelser vil være gjenstand for forhandling. Alle henvendelser om dette skal rettes til Universitetet i Stavanger, ved NettOp. Kopiering, distribusjon eller nedlasting av pdf en eller deler av denne er forbudt. Pdf en er ment for visning på Internett, men kan også skrives ut helt eller delvis og brukes til studier og til undervisningsformål ved Universitetet i Stavanger. Universitetet i Stavanger tar spørsmålet om opphavsrett på alvor. Hvis du finner brudd på opphavsrett i denne publikasjonen oppfordrer vi de berørte til å ta kontakt via e-post med oss på følgende adresse: itunes@uis.no Extract from Copyright Notice in English: This product is registered for copyright under the license holders name, Hans Erik Bugge. Any unauthorized production is strictly prohibited. You may not copy, sell, re-use or distribute this PDF or part(s) of its content to persons who are not current students or staff at the University of Stavanger. For complete Copyright information, you must examine the paragraphs above in Norwegian. Om forfatteren Hans Erik Bugge har hovedfag i spansk språk og latinamerikastudier fra Universitetet i Bergen. Han har en lektorstilling ved samme institusjon i spansk språk og latinamerikastudier på nettbaserte kurs, og han har også undervist spanskrelaterte emner ved Universitetet i Stavanger og i videregående skole i lengre tid. Siden høsten 2009 har han holdt på med et doktorgradsprosjekt i fremmedspråksdidaktikk. Han jobber i den forbindelse med metakognisjon knyttet til tysk-, spansk- og franskundervisningen i norsk skole. Doktorgradsarbeidet planlegges ferdigstilt våren

3 Kommunikasjon oppsummert Innhold Kommunikasjon oppsummert... 4 Hva har vi gått igjennom i andre bolk?... 4 Andrespråkstilegnelse... 5 Pragmatikk og språkhandlinger... 6 Kultur og kontekst... 6 Semantikk og semantiske felt... 6 Grammatikk og uttale... 7 Fonologi og fonetikk

4 Kommunikasjon oppsummert Vi har i denne bolken sett på hva læreplanen sier om feltet kommunikasjon, og vi har satt dette hovedområdet inn i en teoretisk ramme. Vi har definert en del teoretiske problemstillinger som kan knyttes opp til feltet, ikke minst for å gi dere en økt forståelse av hva språktilegnelse går ut på i et teoretisk perspektiv med forlengelse til egen praksis. Vi har sett på hvordan vi kan nærme oss forhold som grammatikk, pragmatikk og semantikk i klasseromssituasjonen. Noen av disse forholdene har dere muligens vært inne på før, andre er kanskje nye. Uansett håper vi at en slik helhetlig fremstilling kan komme til nytte i egen praksis. Denne innføringen tjener også som teoretisk ramme rundt den praktiske gjennomføringen av dette kurset. Kommunikasjon er samhandling mellom mennesker i privatliv, i arbeids- og organisasjonsliv og på tvers av generasjoner på alle plan. Kommunikasjonsfeltet i dets mange fasetter er et viktig område innen humanistiske fag, og kan belyses med historie, religion, lingvistikk og kulturteori bare for å nevne noen områder. Kommunikasjon er også vilje til fellesskap, vilje til å samhandle med fremmedspråklige samt å utvikle seg i samhandlingen og samspillet med den fremmedspråklige. Selve språktilegnelsen er et svært viktig element i denne sammenhengen, og vi som språklærere har en viktig jobb å gjøre i dette kommunikasjonsperspektivet. Hva har vi gått igjennom i andre bolk? Vi har sett på læreplanens målsetninger om den rent språklige biten av opplæringen. Fokus har vært på ord og uttrykk sin rolle, men også språkets tegn og symboler samt uttalemessige forhold. Språkopplæringens hovedmål er uansett å sette elevene i stand til å produsere muntlig og skriftlig språk på forskjellig nivå. I undervisningen kan man da jobbe med helt enkle språklige strukturer for de som ikke mestrer mer enn som så eller man kan fokusere på kommunikasjonsferdigheter i en videre forstand slik vi har sett i denne delen av kurset. Vi har nemlig definert kommunikasjonsferdigheter som noe som går utover det å kunne fremsi språklige strukturer. Kommunikasjonsferdigheter omfatter også å ha oversikt over konsekvensene av ens egne språkhandlinger i størst mulig grad samt hvordan pragmatiske forhold påvirker disse konsekvensene. Det ultimate mål vil uansett være å fremme utviklingen av den gode språkeleven som mestrer språket på et dugelig nivå. Veien dit kan naturligvis være lunefull med de tilpasninger som følgelig kreves. Vi har i dette kurset sett på at kommunikative ferdigheter også kan innebære kunnskap om semantikk og pragmatikk. Det er uansett en fordel for dere lærere å ha denne innsikten. En slik innsikt kan føre til at dere lettere ser hva undervisningen kan brukes til i vid forstand. Vi håper også at dere har fått et utvidet syn på hva kommunikativ kompetanse går ut på, noe som kan gjøre prinsippene i Det felles europeiske rammeverket for språk mer forståelige. 4

5 Ellers har vi sett på en del grunnleggende lingvistiske begrep og deres betydning for fremmedspråksundervisningen. Vi håper dette kan være et bidrag til å forstå læreplanen dypere for i neste omgang å kunne formidle disse prinsippene til elevene i en tilpasset form slik vi har vært inne på. Vi har også sett på hvordan disse begrepene har betydning for forskjellige fasetter av fremmedspråksundervisningen. Selvfølgelig må dere selv velge ut det som er relevant i møte med deres egne elever. Et viktig mål for oss har vært å skape båser som dere kan se den praktiske delen av kurset ut i fra. Disse brillene består nettopp av pragmatiske, grammatiske og semantiske problemstillinger. Andrespråkstilegnelse I henhold til mellomspråklige teorier går mennesker i faste spor fra L1 til L2. Uttalemessige, ordmessige og grammatiske perspektiver vil gi kunnskap om hvordan disse sporene og mønstrene avtegner seg på veien mot tilegnelse av et fremmedspråk. Det er mulig å forutse en del vanskeligheter ved at man definerer slike problemstillinger i forkant. Når man kjenner igjen og utsondrer slike faktorer er det lettere å stimulere elevene til innsikt i egen språklæring ved at de blir gjort oppmerksomme på hvilke faktorer som påvirker deres egen utvikling frem mot større eller mindre grad av andrespråkstilegnelse samt innsikt i egen feilproduksjon. Vi har også sett på hvordan individuelle faktorer spiller inn. Én ting er at mennesker går i gitte mønstre fra L1 til L2, en annen ting er at det er svært så mange individuelle faktorer som også kan spille inn. Mennesker er mennesker uansett, og det er ikke alt som kan settes i båser når det gjelder veien frem mot andrespråkstilegnelse. Den menneskelige faktor er alltid uransakelig og uforutsigbar når det kommer til stykket. Metalingvistikk dreier seg om kunnskap om språks system og oppbygning. Det dreier seg om å ha kunnskap om språk utover selve kunnskapen om språkets strukturer. Arbeid med metalingvistiske prinsipper i klasserommet kan gi elevene et større perspektiv på egen læring og dermed virke motiverende for andrespråkstilegnelsen sin del. Elevene kan således få hjelp til å se hvordan saker og ting henger sammen på et høyere nivå. Når det gjelder språklæringspsykologi har vi sett på forskjellen mellom deklarativ og prosedural kunnskap. Én ting er selve andrespråkstilegnelsen og hva som skjer når den finner sted, en annen ting er kunnskapsutviklingen som skjer for å forstå selve språklæringsprosessen som sådan. Dikotomien mellom deklarativ og prosedural kunnskap anvendes også i allmenn læringspsykologi, men vi har sett på hvordan disse begrepene kan brukes for å forklare hvordan andrespråkstilegnelse foregår. Deklarativ kunnskap er kunnskap som kan ramses opp, for eksempel i form av verbbøyningsregler. Den prosedurale kunnskapen er den deklarative kunnskapen omsatt i praksis slik som at teoretisk kunnskap kan omsettes til praktiske ferdigheter. Prosedural kunnskap knytter seg altså til prosedyren for utførelsen av det som skal læres inn. 5

6 Pragmatikk og språkhandlinger Vi har sett på pragmatikken som en viktig del av språktilegnelsen. Pragmatikk er meningen som ligger i informasjonen rundt en språkhandling, med andre ord hvordan mening og betydning skapes i omgivelsen rundt det som blir sagt, i selve konteksten. Vi har sett hvor viktig det er at elevene tilegner seg pragmatisk kunnskap for å øke den kommunikative kompetansen på fremmedspråket. Det å ha god kommunikativ kompetanse er altså mer enn det å kunne sette sammen et visst antall ord til meningsfylte enheter i form av en setning for eksempel. Det å forstå meningen rundt samt å kunne sette denne forståelsen i relasjon til egen språkproduksjon er et viktig ledd i læringsprosessen. Vi brukte høflighetsfraser som et eksempel på forhold som styres av pragmatiske faktorer i omgivelsen i form av hvem man skal si du til og hvem man skal si De til. Språkhandlinger er de handlingene vi utfører med språket. Vi kan love noe, vi kan nekte for noe osv. En del av den pragmatiske, og dermed den kommunikative kompetansen, vil således være å ha kunnskap om hvordan våre språkhandlinger skaper mening i konteksten. En god forståelse av disse pragmatiske strukturene i språket, altså forstå hva språket består av utover de rent meningsbærende elementene, hva vi gjør med språket, er en viktig del av pragmatikken. Når det kommer til stykket skal alle elevene lære seg et språk for å gjøre noe med det. De skal kunne bestille billetter eller de skal kunne forstå en medelev i et fremmed land. På et senere nivå skal man muligens kunne jobbe på det språket. Det å vite hva slags redskap språket er i form av hva man kan utføre med språket, er viktig kunnskap. Kultur og kontekst Vi har definert kultur som det å nyte vakre bygninger eller høre på et stykke av Mozart. De skjønne kunster er et område som ofte forbindes med begrepet kultur. For språkeleven sin del vil imidlertid det å forstå hva som opererer i samkvem med fremmedkulturelle i form av skjulte koder for atferd være en del av kulturbegrepet det er viktig å kunne forholde seg til. Det er saktens viktig å ha kunnskap om vakre bygninger og komponister for å ha en oversikt over hva som rører seg i den fremmedkulturelle sfæren. Men det som oftest kan volde besvær er disse skjulte kodene for atferd som krever en lang bevisstgjøringsprosess. I fremmedspråksundervisningen vil det være denne biten vi er spesielt opptatt av når vi danner grunnlag for hvilke dypere prosesser som opererer i samspillet mellom mennesker med forskjellig kulturell bakgrunn. Det å forstå hva disse kodene består av fører til økte ferdigheter i det å kunne forstå hvordan mening bygges opp rundt våre språkhandlinger og dermed vårt samkvem med personer fra en annen kultur. Semantikk og semantiske felt Vi har sett hvordan ord og setninger har betydning både i form av den ytringen de har, altså bokstaver som sammen gir en mening, men også virkeligheten bak en viss 6

7 sammensetning av ord. Disse prinsippene har dannet grunnlag for etablering av semantiske felt som et viktig pedagogisk prinsipp. Ord kan nemlig grupperes ut i fra hvilken betydningsmessige forbindelse det er mellom dem. Disse gruppene kan brukes i fremmedspråksundervisningen for å fremme læring og øke ordforrådet. Man kan for eksempel gripe fatt i ordet for ferie og skape et semantisk felt rundt dette ordet ved å sette sammen turist, tog og fly, altså ord som har med dette feltet å gjøre for å fremme læring. Slik kan eleven få et tankekart over et større semantisk felt for å fremme tilegnelse av ordforråd. Grammatikk og uttale Vi har sett at grammatikk og uttale er viktige faktorer i fremmedspråksundervisningen. Vi har drøftet grammatikkens plass, men samtidig kommentert det faktum at grammatikken har blitt til dels uglesett i den senere tid og at den muligens har fått et negativt stempel på seg. Det har seg uansett slik at grammatikken brukes for å sette sammen ord og uttrykk til meningsbærende enheter, og grammatikken er da et viktig redskap for å lime sammen språklige strukturer. Et viktig poeng er å jobbe med egne holdninger samt hvilke holdninger vi formidler til elevene når det gjelder grammatikkens plass i språklæringsprosessen. Ved at elevene forstår grammatikkens plass i denne prosessen kan man også jobbe med motivasjonen deres. Fonologi og fonetikk Vi har sett at fonologi er læren om lydenes system og indre forhold. Fonetikken er den direkte artikulasjonen av en lyd. Jobber vi med fonologi jobber vi med hvordan lydene er plassert i et meningsbærende lydsystem. Fonetikk vil være å jobbe med lydene i en helt konkret sammenheng, altså hvordan de uttales helt konkret og spesifikt. Oppsummert har vi i denne bolken satt læreplanens hovedområde nummer to inn i en større sammenheng knyttet til kommunikasjonsteori og språktilegnelsens plass i denne sammenheng. Vi skal neste gang bevege oss over på feltet interkulturell kompetanse for å dekke læreplanens hovedområde nummer tre om språk, kultur og samfunn. Når vi kommer til den bolken vil all kunnskap om pragmatikk, kultur og kontekst komme til full anvendelse. Interkulturell kompetanse går i bunn og grunn ut på å kunne bruke kunnskap om samtalepartnerens ståsted for å skape smidighet i samhandlingen. Dette foregår naturlig nok på et fremmed språk, men den kulturelle ballasten i form av skjulte koder for atferd som virker inn på interaksjonen er viktig som meningsskapende elementer i konteksten rundt denne samhandlingen. De neste seks gangene består derfor av en utdyping av disse sammenhengene med utgangspunkt i læreplanens hovedområde om språk, kultur og samfunn. 7