SPANSK MED DIDAKTIKK. Hola! Spansk med didaktikk. Pragmatikk og språkhandlinger kursuke 11. Hablas Español? No Problema! Dos Sí. Cinco. Tres.

Transkript

1 SPANSK MED DIDAKTIKK Pragmatikk og språkhandlinger kursuke 11 Uno Hola! Hablas Español? Cinco Ocho Solo Un Poquito. No Problema! Nueve Dos Sí Seis Diez Cuatro Siete Tres Produsert av NettOp, UiS Hans Erik Bugge 2011 V.1

2 Pragmatikk og språkhandlinger Informasjon Denne pdf-filen (heretter kalt pdf en ) er opphavsrettslig beskyttet gjennom lisenshaverens navn, Hans Erik Bugge. Enhver bruk av pdf en uten tillatelse fra Universitetet i Stavanger er strengt forbudt. Du kan ikke kopiere, selge, gjenbruke eller re-distribuere pdf en uten skriftlig tillatelse fra Universitetet i Stavanger. Pdf en er KUN til bruk for studenter og ansatte ved Universitetet i Stavanger eller andre undervisningsinstitusjoner som har fått skriftlig tillatelse til bruk, og kan ikke benyttes av andre, selges videre eller distribueres. Gjenbruk og salgsbetingelser vil være gjenstand for forhandling. Alle henvendelser om dette skal rettes til Universitetet i Stavanger, ved NettOp. Kopiering, distribusjon eller nedlasting av pdf en eller deler av denne er forbudt. Pdf en er ment for visning på Internett, men kan også skrives ut helt eller delvis og brukes til studier og til undervisningsformål ved Universitetet i Stavanger. Universitetet i Stavanger tar spørsmålet om opphavsrett på alvor. Hvis du finner brudd på opphavsrett i denne publikasjonen oppfordrer vi de berørte til å ta kontakt via e-post med oss på følgende adresse: itunes@uis.no Extract from Copyright Notice in English: This product is registered for copyright under the license holders name, Hans Erik Bugge. Any unauthorized production is strictly prohibited. You may not copy, sell, re-use or distribute this PDF or part(s) of its content to persons who are not current students or staff at the University of Stavanger. For complete Copyright information, you must examine the paragraphs above in Norwegian. Om forfatteren Hans Erik Bugge har hovedfag i spansk språk og latinamerikastudier fra Universitetet i Bergen. Han har en lektorstilling ved samme institusjon i spansk språk og latinamerikastudier på nettbaserte kurs, og han har også undervist spanskrelaterte emner ved Universitetet i Stavanger og i videregående skole i lengre tid. Siden høsten 2009 har han holdt på med et doktorgradsprosjekt i fremmedspråksdidaktikk. Han jobber i den forbindelse med metakognisjon knyttet til tysk-, spansk- og franskundervisningen i norsk skole. Doktorgradsarbeidet planlegges ferdigstilt våren

3 Pragmatikk og språkhandlinger Innhold Innledning... 4 Hva er pragmatikk?... 4 Kontekst og mening... 5 Kommunikasjon og spill... 6 Språkhandlinger... 7 Kommunikativ kompetanse... 8 Referanser

4 Innledning Pragmatikk er vitenskapen om ytringers mening i en gitt kontekst. En ytring har en indre mening bestående av grammatiske forbindelser og ords mening. Hele ytringen vil i en gitt sammenheng i tillegg inngå i en større meningsstruktur. Språkhandlinger er en del av pragmatikken. Språkhandlinger er det vi faktisk utfører med språket. Når vi bruker språket, både sier og gjør vi noe med det. Pragmatikk og språkhandlinger er viktige for en dypere forståelse av læreplanområde nummer 2 om kommunikasjon. Språk er både grammatikk, ordforråd og uttale, men til syvende og sist brukes språket alltid i en sammenheng og det brukes ofte også til å utføre konkrete handlinger, altså språkhandlinger. En viktig del av det å være kommunikativ er derfor å være bevisst på hva man faktisk gjør når man bruker språket og hvordan mening skapes i samspill med omgivelsene. Det er nemlig viktig å vite hva man skal si når og på hvilken måte. Hva er pragmatikk? Pragmatikk er læren om hvordan sammenhengen noe ytres i påvirker meningen med det som blir sagt. Slik vi tolker læreplanen, skal norske elever ha pragmatisk kompetanse. Ordet pragmatikk er ikke spesifikt nevnt i læreplanen, men hvis man leser mellom linjene er det mulig å tolke inn pragmatiske prinsipper i tråd med Det felles europeiske rammeverket for språk. Meningen med det som blir sagt påvirkes naturlig nok av omstendighetene rundt det som blir sagt. Når dere tar dette kurset, gir fagstoffet vi arbeider med mening fordi dere er språklærere som går på kurs for å få utvidet syn på didaktiske perspektiver i spanskundervisningen. Dette medfører at det som blir sagt og gjort på dette kurset kun gir mening hvis det passer inn i denne formen. Alt annet vil fortone seg som meningsløst. Det samme hadde vært tilfelle hvis dere ikke hadde vært språklærere på kurs. Da ville alt det vi her arbeider med sannsynligvis blitt oppfattet som meningsløst uansett, siden forforståelsen og forutsetningene ikke hadde svart til innholdet i det vi jobber med. Pragmatikken går således utover selve språkets strukturer og ser på sammenhengene som disse språklige strukturene ytres i. Pragmatikken gir dermed svar på hvilken mening disse strukturene får i en gitt sammenheng. Hvis man leser det som står mellom linjene i læreplanen, vil pragmatiske prinsipper skinne igjennom. Elevene skal naturligvis erverve seg kunnskap om språkets strukturer og tegn, men en viktig del av det å være kommunikativ er å kunne bruke språket rett i de rette sammenhenger. Å være kommunikativ er ikke bare det å kunne si ord og uttrykk riktig, men også å kunne vite at det du sier treffer riktig i en gitt kontekst. Pragmatikk omfatter således mer enn bare grammatikk, vokabular og uttaleregler. Pragmatisk kompetanse oppøves over tid og med erfaring. Vi må ikke blande vår bruk av begrepet pragmatisk med den bruken av ordet som for eksempel forekommer i politikkens verden. Der snakker man om at noe er pragmatisk i betydningen praktisk 4

5 rettet og muligens forutseende. I vår betydning av ordet snakker vi altså om at språklige ytringer brukes riktig i de rette sammenhenger. Det å ha god pragmatisk kompetanse krever en god porsjon fingerspissgefühl. Dette er en ferdighet som må øves opp. Det kreves trening for å forstå hvordan ens ytringer blir oppfattet. Det kreves trening for å finne de rette ordene for å kunne si de rette tingene i den rette sammenhengen. Språkhandlinger (speech acts) skal vi se mer på mot slutten av dette kapitlet, men vi nevner dem allerede nå siden de utgjør en viktig del av pragmatikken. Et viktig bidrag innen språkhandlingsteori er Austins How to do things with words. Tittelen i dette verket oppsummerer mye av det pragmatikken egentlig dreier seg om, nemlig spørsmålet om hva vi gjør med ordene våre, og ikke minst, hvordan vi kan gjøre ting med ordene våre. Vi lever i stor grad våre liv gjennom ordene, og språket og meningen vi uttrykker er essensielle for kommunikasjonen sin del. Kontekst og mening Konteksten avgjør hvordan ytringen skal tolkes. Slik som vi har sett på før ville innholdet i disse forelesningene virket meningsløst hvis dere ikke hadde vært lærere på kurs på jakt etter didaktisk kunnskap for spanskundervisningen. Det betyr at deres egne handlinger styres av det faktum at dere føler det er relevant å bruke tid på dette stoffet, og at det gir mening å bruke tid på å tilegne seg det. Konteksten er med andre ord avgjørende for hvordan noe skal tolkes. Om dette kursinnholdet faktisk er interessant eller relevant er for så vidt en annen sak, men dere forstår om ikke annet meningen med det som blir sagt i den sammenhengen dere står i fordi dere er åpne for det akkurat nå. Meningen er også avhengig av hvem som kommer med ytringen og hvor ytringen forekommer. Hvis en prest foran et par i en kirke sier at Jeg erklærer dere for rette ektefolk å være vil en slik ytring gi juridisk bindende mening ene og alene hvis de vordende ektefolk er kompetente til å gi hverandre et ekteskapsløfte i nærvær av en prest med de rette godkjenninger på plass. Hvis en tilfeldig person på gaten går hen til to mennesker og ytrer de samme ordene, vil dette ikke ha noen juridisk bindende konsekvens for de som blir tiltalt siden kontekst rundt ikke gir den meningen som er tilsiktet. En prest med de rette juridiske godkjenninger til å vie i en kirkelig kontekst gir altså denne meningen til ytringen, men ikke en hvilken som helst person i en hvilken som helst sammenheng. Mening er også avhengig av hvilken hensikt den talende har med ytringen. En kursholder vil ha en tanke om at det som sies på kurset skal ha relevans for kursdeltakernes hverdag på en eller annen måte. Den hensikten kursholderen har vil således påvirke meningen i det som blir sagt. Meningen er ellers avhengig av mottakernes forutsetning for å forstå det som bli sagt. Dere som kursdeltakere har kompetanse i spansk språk og er lærere, og derfor vil dere ha gode forutsetninger for å forstå poenget med kurset. Eksempler fra spanskfaget krever ellers at deltakerne besitter et minimum av kunnskaper i spansk for å gi mening. 5

6 Det samme vil gjelde for en elev som bruker språket på sitt vis. Eleven vil ha en hensikt med å bruke språket slik han eller hun gjør, og denne hensikten er med på å skape mening i elevens språkhandlinger. Kommunikasjon og spill Pragmatiske aspekt ved samtalen følger bevisste og ubevisste regler som i et spill og kommunikasjon går i bunn og grunn ut på informasjonsutveksling mellom mennesker. Personer som møtes i en samhandling for å gjennomføre en oppgave eller et gjøremål, vil alle ta med seg bagasje og ballast inn i samhandlingssituasjonen. Kommunikasjonen påvirkes av et vell av forhold, og nedarvede forestillinger og symbolbruk er viktige for hvordan samhandlingen fungerer. Kommunikasjonsformene bestemmes altså som etter reglene i et spill. Det forventes at disse reglene følges, og brudd på spillereglene kan føre til misforståelser og konflikter. Som vi har sett på over, vil relasjonen mellom aktørene samt faktorer slik som hensikt og forutsetninger ha betydning for samhandlingen. Kulturelle faktorer vil også påvirke den rent språklige samhandlingen. Slike kulturelle forhold skal vi imidlertid se mer på når vi kommer til siste del av kurset, det vil si den delen av kurset som omhandler interkulturell kompetanse hos språkelevene. Spillmetaforen kan uansett brukes for lettere å forstå hva kommunikasjonsformer går ut på. Hvis man spiller kort eller sjakk er det slik at ens egne spillhandlinger påvirker motstanderen i så måte at utspill i kortspill og trekk i sjakk hele tiden er avhengige av de fortløpende valg som hver av spillerne tar. Reglene for hvordan spillet skal forløpe styres av aktørenes gjensidige handlinger og forventninger om hvordan spillet skal fungere. Slik er det også med kommunikasjonen. Aktørene i kommunikasjonsspillet, for å bruke det begrepet, vil hele tiden vurdere samtalepartnerens utspill. Disse holdningene og innstillingene er kulturelt betinget, men avhenger også av faktorer slik som hensikt, forutsetninger og forventninger. Forutsetningene for hvordan en ytring skal forstås vil i større eller mindre grad avhenge av sammenhengen, eller konteksten, rundt talehandlingene. Disse pragmatiske reglene styrer kommunikasjonen, og kommunikativ kompetanse dreier seg derfor i stor grad om å kunne mestre diverse former for pragmatisk innsikt. Spillteori anvendt på språk er interessant. Vi kan altså hevde at samtaler foregår som etter reglene i et spill. Disse reglene er ofte underbevisste. Dette medfører at det er regler for hvordan språkhandlinger bygges opp og hvilke språkhandlinger som kan brukes når og hvor. For at spillet skal fungere, for at aktørene skal kunne gjennomføre handlinger sammen, må aktørene forstå at det er en mening med det som foretas. Det er en hensikt bak og man må forstå det som blir sagt. Hvis ikke bryter kommunikasjonen sammen og aktørene gir opp. Hvis vi på dette kurset hadde lagt inn forhold fra andre fagfelt uten å sette det i en relevant sammenheng for innholdet på dette kurset, ville dere muligens ha lurt på om det skulle brukes i en større sammenheng. Hvis det ikke ble gitt noen forklaring i så måte, ville dere sikkert ha kommet med tilbakemelding om at det hadde sneket seg 6

7 inn en feil i kursopplegget. Hvis vi hadde insistert på at det skulle være slik, hadde dere antakeligvis klaget på kursopplegget. Slik ser vi at spillteori kan brukes i vår sammenheng i den forstand at mening skapes ut i fra gitte regler. Det svirrer forventninger i luften i forhold til hvordan samhandlingen skal fungere. Dette får også betydning for elevene. De må forholde seg til at språket brukes på forskjellig vis i gitte sammenhenger, og at det å få innsikt i disse reglene for samhandling er et betydelig aspekt ved språkopplæringen. En viktig del av den kommunikative kompetansen vil da være å beherske disse reglene for hvordan kommunikasjonen skal fungere. I første rekke må man selvfølgelig gjøre forsøk på å snakke det språket som tales der hvor man er. Det sier seg selv at det ikke er spesielt meningsskapende å gjøre forsøk på å snakke spansk i Tyskland, for eksempel. En god leveregel kan da være det gode gamle munnhellet om at when in Rome do as the Romans. Det å vite hva som kan sies hvor og på hvilken måte er en viktig del av det å være kommunikativ. Slik ser vi at det ikke bare er viktig å kunne de rette ordene eller å beherske grunnleggende grammatiske ferdigheter for å være kommunikativ. Man må også ha en porsjon pragmatisk kompetanse. Høflighetsregler er et eksempel på dette. Innenfor noen språksfærer kan man lett fornærme samtalepartneren hvis høflighetsregler brukes feil. Samtidig vil en innfødt språkbruker også forstå at en elev som bommer på en høflighetsfrase gjør dette av vanvare, og at det er imponerende at eleven i det hele tatt kaster seg utpå. En elev vil også være klar over at han eller hun lett kan begå feil på fronten, men regner med at den andre har forståelse for dette. Den slags koder for samhandling er også regelstyrte i et interaksjonsperspektiv, og styres av slike bevisste eller underbevisste regler som i et spill. Språkhandlinger Språkhandlinger (speech acts) er en viktig del av pragmatikken. Teoriene om språkhandlinger går i korte trekk ut på å klassifisere de handlingene vi gjør med språket. Med disse teoriene klassifiseres de handlingene vi gjør for å forstå dynamikken mellom dem. Slik prøver vi å forstå hvordan kommunikasjonen fungerer. I bunn og grunn er det slik at vi sier noe med språket og vi gjør noe med språket. Når vi utfører en språkhandling, kan vi fortelle, love, nekte, overbevise, stadfeste, påstå osv. Språkhandlinger er altså det vi gjør når vi sier noe. Disse handlingene vil være gitt ut i fra konteksten. De kan ikke skje alle samtidig, men er avhengige av at de kontekstuelle faktorene stemmer og ligger til rette for en gitt språkhandling for at de skal gi mening. I bunn og grunn er menneskelig samhandling språkbetinget, og språkhandlingene setter den menneskelige kommunikasjonen inn i en funksjonell sammenheng. Elevenes forståelse av hvilken mening og effekt en gitt språkhandling kan ha er en viktig del av den pragmatiske kompetansen læreplanmålene legger opp til. Man må ha kompetanse i å forstå hva andre mener med sine språkhandlinger. Et viktig poeng i læreplanen slik vi tolker det, er også å forstå hvilken effekt våre språkhandlinger har på andre eller på hendelser av forskjellig type. 7

8 Elever i norsk skole skal i henhold til læreplanen kunne skape et så korrekt språk som mulig, men også kunne være i stand til å gjøre noe med språket sitt i tråd med det vi har definert som språkhandlingsteori. Elever skal for eksempel være i stand til å innlede kontakt med en utenlandsk elev via epost eller spørre om veien til et gitt sted på den rette måten. Slik ser vi at en viktig del av det å være kommunikativ på språket er å kunne gjennomføre slike språkhandlinger på en adekvat måte. Kommunikativ kompetanse Oppsummert kan sies at det å ha god kommunikativ kompetanse innebærer mer enn bare det å kunne si noe på fremmedspråket. Kommunikativ kompetanse er både evnen til å konstruere meningsfylt språklig materiale og evnen til å bruke den språklige produksjonen i riktig sammenheng og på riktig måte. Sier man for eksempel adjø til noen, skal samtalepartneren forstå at man går sin vei også ved at man faktisk drar sin kos. Man sier ikke adjø når man kommer og man blir ikke stående etter at man har sagt adjø. Pragmatisk innsikt og bevissthet rundt språkhandlinger og hendelser som forårsakes av språkbruk er derfor viktige ledd i det å ha kommunikativ kompetanse. Et undervisningstips er da å snakke med elevene om hva det vil si å være kommunikativ utover det rent språklige. Graden av kompleksitet i en slik innføring vil naturligvis være avhengig av klassens samlede nivå. Uansett kan vi som språklærere ha i bakhodet hva det er vi til syvende og sist skal oppnå med språkundervisningen vår i et kommunikativt perspektiv. 8

9 Referanser Benz, A., Jäger, G. & van Rooij, R. (Eds.). (2006). Game Theory and Pragmatics. New York: Palgrave Macmillan. Byram, M. (Ed.). (2004). Routledge Encyclopedia of Language Teaching and Learning. London: Routledge. Dixit, A. K. & Nalebuff, B. J. (1997). Spieltheorie für Einsteiger. Strategisches Know-how für Gewinner. Stuttgart: Schäffer-Poeschel Verlag. Filliettaz, L. (2002). La parole en action. Éléments de pragmatique psycho-sociale. Québec: Éditions Nota bene. Holler, M. J. & Illing, G. (2006). Einführung in die Spieltheorie. Berlin: Springer. Holler, M. J. & Klose-Ullmann, B. K. (2007). Spieltheorie für Manager. Handbuch für Strategen. 2. Auflage. München: Verlag Franz Vahlen. Kasper, G. & Rose, K. R. (2002). Pragmatic Development in a Second Language. Malden, MA: Blackwell Publishing. Levinson, S. C. (1983). Pragmatics. Cambridge: Cambridge University Press. Pietarinen, A.-V. (Ed.). (2007). Game Theory and Linguistic Meaning. Bingley, UK: Emerald Group Publishing Limited. Victoria, M. & Vidal, E. (1996). Introducción a la pragmática. Barcelona: Editorial Ariel, S.A. Urmson, J. O. & Sbisà, M. (Eds.). (1962, 1975). How to do things with words. J. L. Austin. Second Edition. Cambridge, MA: Harvard University Press. 9