Spansk med didaktikk Hola! Hablas Español? Solo Un Poquito. No Problema! Uno Dos Cuatro Cinco Sí Siete Ocho Tres Seis Nueve Diez

Transkript

1 SPANSK MED DIDAKTIKK Hovedområde for språk, kultur og samfunn kursuke 16 Uno Hola! Hablas Español? Cinco Ocho Solo Un Poquito. No Problema! Nueve Dos Sí Seis Diez Cuatro Siete Tres Produsert av NettOp, UiS Hans Erik Bugge 2012 V.1

2 Hovedområde for språk, kultur og samfunn Informasjon Denne pdf-filen (heretter kalt pdf en ) er opphavsrettslig beskyttet gjennom lisenshaverens navn, Hans Erik Bugge. Enhver bruk av pdf en uten tillatelse fra Universitetet i Stavanger er strengt forbudt. Du kan ikke kopiere, selge, gjenbruke eller re-distribuere pdf en uten skriftlig tillatelse fra Universitetet i Stavanger. Pdf en er KUN til bruk for studenter og ansatte ved Universitetet i Stavanger eller andre undervisningsinstitusjoner som har fått skriftlig tillatelse til bruk, og kan ikke benyttes av andre, selges videre eller distribueres. Gjenbruk og salgsbetingelser vil være gjenstand for forhandling. Alle henvendelser om dette skal rettes til Universitetet i Stavanger, ved NettOp. Kopiering, distribusjon eller nedlasting av pdf en eller deler av denne er forbudt. Pdf en er ment for visning på Internett, men kan også skrives ut helt eller delvis og brukes til studier og til undervisningsformål ved Universitetet i Stavanger. Universitetet i Stavanger tar spørsmålet om opphavsrett på alvor. Hvis du finner brudd på opphavsrett i denne publikasjonen oppfordrer vi de berørte til å ta kontakt via e-post med oss på følgende adresse: itunes@uis.no Extract from Copyright Notice in English: This product is registered for copyright under the license holders name, Hans Erik Bugge. Any unauthorized production is strictly prohibited. You may not copy, sell, re-use or distribute this PDF or part(s) of its content to persons who are not current students or staff at the University of Stavanger. For complete Copyright information, you must examine the paragraphs above in Norwegian. Om forfatteren Hans Erik Bugge har hovedfag i spansk språk og latinamerikastudier fra Universitetet i Bergen. Han har en lektorstilling ved samme institusjon i spansk språk og latinamerikastudier på nettbaserte kurs, og han har også undervist spanskrelaterte emner ved Universitetet i Stavanger og i videregående skole i lengre tid. Siden høsten 2009 har han holdt på med et doktorgradsprosjekt i fremmedspråksdidaktikk. Han jobber i den forbindelse med metakognisjon knyttet til tysk-, spansk- og franskundervisningen i norsk skole. Doktorgradsarbeidet planlegges ferdigstilt våren

3 Hovedområde for språk, kultur og samfunn Innhold Hovedområde for språk, kultur og samfunn... 4 Innledning... 4 Hvordan er tredje bolk lagt opp?... 4 Hva sier læreplanen om språk, kultur og samfunn?... 5 Hovedpunkt i læreplanen... 5 Hvordan skal disse målene tolkes?... 6 Vurdering av måloppnåelse... 6 Referanser

4 Hovedområde for språk, kultur og samfunn Innledning Vi har bak oss en gjennomgang av læreplanens to første hovedområder, nemlig hovedområde nummer 1 om språklæring og hovedområde 2 om kommunikasjon. Vi skal nå ta for oss hovedområde nummer 3 om språk, kultur og samfunn. Hovedområde om språk, kultur og samfunn dekker i stor grad det vi også kan kalle for interkulturell kompetanse. Det å ha interkulturell kompetanse innebærer i første rekke at man har språklige ressurser å trekke veksler på i samhandlingen. Interkulturell kompetanse består imidlertid vel så mye av innsikt i kulturelle faktorer samt hvordan disse påvirker interaksjonen mellom to eller flere mennesker med forskjellig kulturell bakgrunn. I denne modulen skal vi i stor grad basere oss på Michael Byram sin modell for undervisning i og vurdering av interkulturell kompetanse i språklæringsklasserommet. Vi skal også trekke inn andre element, men i all hovedsak vil vår tolkning være basert på nettopp Michael Byram sine perspektiv for formidling av interkulturell kompetanse til språkelever. Vi mener denne modellen passer godt inn som et mulig middel til oppfyllelse av læreplanens målsetninger på feltet. Vi håper dermed å kunne gi dere konkrete tips satt inn i en teoretisk ramme for undervisning i interkulturelle forhold i klasserommet. Hvordan er tredje bolk lagt opp? Denne uken (kursuke 16) skal vi foreta en gjennomgang av læreplanmålene for språk, kultur og samfunn. Dette er noe vi har gjort også i forbindelse med de andre bolkene. Vi gjør dette for å gi til kjenne vår tolkning av hva som står i læreplanen for å danne ramme rundt den videre gjennomgangen i ukene fremover. Vi gir således disse læreplanmålene et forhåpentligvis funksjonelt innhold som et bidrag til en dypere forståelse av Utdanningsdirektoratets målsetninger om oppfyllelse av læreplanmål knyttet til språk, kultur og samfunn i norsk skoleverk. I løpet av kursuke 17 skal vi se nærmere på begrepene kultur og interkulturell kompetanse. Vi kommer til å definere med et nøyere blikk hva vi forstår med kulturbegrepet og dermed forhold knyttet til temaet interkulturell kompetanse. Fokus for kursuke 18 vil være problemstillinger knyttet til hvordan man best kan fremme interkulturell kompetanse i språklæringsklasserommet. Vi skal i den sammenheng presentere hovedlinjene i Michael Byram sin modell for undervisning og vurdering av interkulturell kompetanse i språkopplæringen. Denne modellen skal vi arbeide videre med i kursuke 19 og 20. I siste kursuke denne våren (kursuke 21) skal fokuset være på samhandling mellom personer fra Norge vs. Spania og Latin-Amerika. Vi skal da se på forhold hentet fra Michael Byram sin modell med spesiell relevans for spanskundervisningen. Praktiske opplegg for interkulturelle tema skal vi se mest på i kursopplegget ellers, men vi vil i kursuke 21 belyse spanskspesifikke elementer i lys av det vi ellers har tatt opp i denne bolken. 4

5 Hva sier læreplanen om språk, kultur og samfunn? Hvis man ser på de læreplanmålene som er definert og koker dem ned til enkle prinsipper, kan de oppsummeres som følger: Utvikling av kulturforståelse i vid forstand. Elevene skal utvikle forståelse for hva kultur er for noe samt hvordan kulturelle faktorer påvirker samhandling mennesker imellom. Sentrale emner knyttet til ulike sider ved målspråklandenes samfunnsliv og kultur. Dette punktet kan vi se i lys av prinsipper vi har sett på tidligere i kurset knyttet til kontekst og hvordan konteksten er avgjørende for hvordan språkhandlinger skal tolkes. Vi har tidligere sett hvor viktig det er å ha kunnskap om det som ligger i konteksten rundt ytringer, og dette er et prinsipp som reflekteres i denne delen av læreplanen etter vår oppfatning. Det å vite noe om bakgrunnen for at den fremmedspråklige handler som han eller hun gjør og hvilke konsekvenser dette har for samhandlingen er en viktig del av det å ha interkulturell kompetanse. Utvikling av interesse, forståelse og toleranse samt innsikt i egne livsvilkår og identitet. Dette medfører at elevene skal utvikle bevissthet rundt eget ståsted i samhandlingen med fremmedspråklige. For ordens skyld kan vi her presisere at begrepet fremmedspråklig betyr at en person for eksempel med norsk bakgrunn samhandler med en person med et annet språk enn norsk. Det er en viss oppfatning om at fremmedspråklige er utlendinger som kommer til Norge og som dermed har et annet språk enn norsk som morsmål. Dette er for så vidt en mulig tolkning av ordet, men i vårt tilfelle betyr altså fremmedspråklig en person som kommer fra den fremmedspråklige sfæren som eleven befatter seg med. Dette elementet inngår i en større sammenheng knyttet til allmenndannelse, innsikt i politiske forhold samt tverrnasjonal forståelse. Disse prinsippene kan vi se i lys av Europarådets målsetninger om politisk integrasjon. Som vi har vært inne på før, har det opp igjennom europeisk historie vist seg at språklige skillelinjer har vært viktige for hvordan tverrnasjonale konflikter har utviklet seg. Den norske statsviteren Stein Rokkan (1987) har vært toneangivende på dette feltet. Ved at europeere læres opp i språkferdigheter kan det skapes et viktig grunnlag for tverrnasjonal forståelse, noe som kan virke konflikthemmende på kontinentet. Gjensidig kulturforståelse kan med letthet sees i samme sammenheng. Hovedpunkt i læreplanen Viktige punkt i læreplanen er at eleven skal kunne drøfte og sammenligne kulturelle trekk og samfunnsforhold i det aktuelle språkområdet og i Norge. De skal også utvikle kunnskap om hvordan språkkunnskap og kulturinnsikt kan ha betydning for flerkulturelt samarbeid og forståelse. Disse punktene søker å skape bevissthet rundt eget ståsted for derigjennom å møte den andre med større selvinnsikt og modenhet. Slik vil personene i samhandling kunne utvikle felles forståelse for hva som virker inn på interaksjonen slik at møtet kan fungere på en så smidig måte som mulig. Vi skal senere i denne bolken utdype 5

6 Michael Byram sin modell for undervisning i og vurdering av interkulturell kompetanse som en mulig metode for å oppfylle disse punktene i læreplanen. I denne omgang gir vi en oversikt over hvordan disse målene kan tolkes. Et undervisningstips for å fremme kunnskap om språk- og kulturkompetansens plass i et integrasjonsperspektiv er rett og slett å snakke med elevene om hvordan språkbarrierer har bidratt til konfliktmønstre i Europa. Dette kan settes i sammenheng med europeisk integrasjonspolitikk samt europeisk strømlinjeforming av språkopplæringen for eksempel i form av Det felles europeiske rammeverket for språk som et middel på veien mot internasjonal forståelse. Slik kan de utvikle en bevissthet i forhold til viktigheten av å tilegne seg kultur- og språkkompetanse som et bidrag i et større perspektiv. Elevene kan uansett ha nytte av å se språkopplæringen i et samfunnsperspektiv slik læreplanen legger opp til. Igjen vil vi poengtere at form og innhold selvfølgelig må tilpasses terrenget. En 8.-klassing har andre forutsetninger enn en elev i siste del av videregående for å forstå disse problemstillingene. Modellen vi skal presentere etter hvert i denne modulen vil gi konkrete tips til hvordan man kan oppfylle disse punktene i læreplanen. Hvordan skal disse målene tolkes? Når man går inn på målene i læreplanen er det relevant å definere nærmere hva kulturbegrepet består av og hvilke konsekvenser dette har for interkulturell kompetanse. Vi skal starte med disse definisjonene for å sette undervisningsmodellene våre inn i en større sammenheng. Disse definisjonene vil i neste omgang danne grunnlag for vår presentasjon av Byram sin modell. Vi skal så vise hvordan den passer inn i Utdanningsdirektoratets læreplaner for språk, kultur og samfunn. Disse definisjonene og den fremlagte modellen vil til syvende og sist anvendes på kulturmøter mellom norsk- og spanskspråklige. Etter endt bolk er målet at dere skal sitte med en konkret følelse av hva læreplanen egentlig sier om interkulturell kompetanse slik at dere selv lettere kan finne frem stoff som undervisningen kan fylles med. Disse emnene må selvfølgelig sees i sammenheng med den språklige biten som i sin særdeleshet fremkommer av hovedområde for kommunikasjon. Alt henger sammen med alt når det kommer til stykket. Vurdering av måloppnåelse Refleksjon rundt undervisningsopplegget gir rom for kriterier for vurdering på feltet. Når elevene undervises i noe skal de selvfølgelig også vurderes på det samme grunnlaget. Vi skal derfor se på hva elevene skal måles etter på feltet etter endt opplegg. Refleksjon sammen med elevene og elevene imellom er viktig. 6

7 Referanser Byram, M. (1997). Teaching and Assessing Intercultural Communicative Competence. Clevedon: Multilingual Matters. Rokkan, S. (1987). Stat, nasjon, klasse. Essays i politisk sosiologi. Stavanger: Universitetsforlaget. 7