Spansk med didaktikk Hola! Hablas Español? Solo Un Poquito. No Problema! Uno Dos Cuatro Cinco Sí Siete Ocho Tres Seis Nueve Diez

Transkript

1 SPANSK MED DIDAKTIKK Norge vs. Spania og Latin-Amerika kursuke 21 Uno Hola! Hablas Español? Cinco Ocho Solo Un Poquito. No Problema! Nueve Dos Sí Seis Diez Cuatro Siete Tres Produsert av NettOp, UiS Hans Erik Bugge 2012 V.1

2 Norge vs. Spania og Latin-Amerika Informasjon Denne pdf-filen (heretter kalt pdf en ) er opphavsrettslig beskyttet gjennom lisenshaverens navn, Hans Erik Bugge. Enhver bruk av pdf en uten tillatelse fra Universitetet i Stavanger er strengt forbudt. Du kan ikke kopiere, selge, gjenbruke eller re-distribuere pdf en uten skriftlig tillatelse fra Universitetet i Stavanger. Pdf en er KUN til bruk for studenter og ansatte ved Universitetet i Stavanger eller andre undervisningsinstitusjoner som har fått skriftlig tillatelse til bruk, og kan ikke benyttes av andre, selges videre eller distribueres. Gjenbruk og salgsbetingelser vil være gjenstand for forhandling. Alle henvendelser om dette skal rettes til Universitetet i Stavanger, ved NettOp. Kopiering, distribusjon eller nedlasting av pdf en eller deler av denne er forbudt. Pdf en er ment for visning på Internett, men kan også skrives ut helt eller delvis og brukes til studier og til undervisningsformål ved Universitetet i Stavanger. Universitetet i Stavanger tar spørsmålet om opphavsrett på alvor. Hvis du finner brudd på opphavsrett i denne publikasjonen oppfordrer vi de berørte til å ta kontakt via e-post med oss på følgende adresse: itunes@uis.no Extract from Copyright Notice in English: This product is registered for copyright under the license holders name, Hans Erik Bugge. Any unauthorized production is strictly prohibited. You may not copy, sell, re-use or distribute this PDF or part(s) of its content to persons who are not current students or staff at the University of Stavanger. For complete Copyright information, you must examine the paragraphs above in Norwegian. Om forfatteren Hans Erik Bugge har hovedfag i spansk språk og latinamerikastudier fra Universitetet i Bergen. Han har en lektorstilling ved samme institusjon i spansk språk og latinamerikastudier på nettbaserte kurs, og han har også undervist spanskrelaterte emner ved Universitetet i Stavanger og i videregående skole i lengre tid. Siden høsten 2009 har han holdt på med et doktorgradsprosjekt i fremmedspråksdidaktikk. Han jobber i den forbindelse med metakognisjon knyttet til tysk-, spansk- og franskundervisningen i norsk skole. Doktorgradsarbeidet planlegges ferdigstilt våren

3 Norge vs. Spania og Latin-Amerika Innhold Innledning... 4 Byrams undervisningsmodell... 4 Hvilke ferdigheter?... 5 Hvilke holdninger?... 5 Hvilken kunnskap?... 6 Avslutning... 6 Referanser

4 Norge vs. Spania og Latin-Amerika Innledning Vi har nå kommet til siste uke av vår gjennomgang av perspektiver rundt gjennomføring av målene i læreplanen. Vi skal i dag sammenfatte både bolken om interkulturell kompetanse og kurset i sin helhet. Vi håper dere har fått inspirasjon og tips til videre arbeid med gjennomføringen av læreplanmålene i språk, kultur og samfunn. Tema for denne uken er noen konkrete tips til hvilke emner det kan fokuseres på i spanskundervisningen for å oppfylle læreplanmål samt fremme interkulturell kompetanse hos elevene. Slik skal dere få innspill til hvordan dere kan fylle Byrams tre kategorier om tilegnelse av kunnskap, ferdigheter og holdninger. Denne tretrinnsmodellen har blitt grundig gjennomgått i tidligere kursuker, men vi skal nå ta en kjapp oppfriskning for sikkerhets skyld. Byrams undervisningsmodell Byrams undervisningsmodell for interkulturell kompetanse består av de tre komponentene ferdigheter, holdninger og kunnskap. Disse punktene føler vi dekker bra målene i læreplanen og derfor har vi også valgt Byrams modell for å ha et utgangspunkt for å tolke læreplanen. Ferdighetsbiten består av å kunne tolke og utvikle evne til å identifisere etnosentriske perspektiver samt tolke og utvikle evne til å mekle i konfliktsituasjoner. Konflikter er ofte et produkt av misforståelser. Hvis man kan se hva som er årsaken til disse misforståelsene så er mye gjort på ferdighetssiden, og derigjennom det å mekle i konfliktsituasjoner. Dette er ferdigheter som hele tiden må finslipes gjennom livet. Ved å lede elevene inn på denne veien i fremmedspråksklasserommet kan vi utvikle en kime hos elevene. De kan gjennom vår undervisning bli i bedre stand til selv å takle situasjoner av en slik type, noe som også henger sammen med konstruktiv håndtering av mobbeproblematikk i vid forstand slik vi har vært inne på tidligere. På holdningsfronten dreier det seg om å formidle kunnskap om fordommer og stereotypier. Stereotypier er nødvendige for å forstå, men samtidig må vi huske på at for stor grad av stereotypisering kan føre til fordomsfull atferd overfor mennesker som er annerledes enn en selv, noe som bør unngås. Hvis vi har anvendt en stereotypi for å forstå et saksforhold må vi passe på at vi også river ned denne stereotypien slik at vi ikke bidrar til en negativ prosess av gjensidig skuling. Det kan være svært så farlig. En viktig komponent er nysgjerrighet og åpenhet overfor den andre, og desentrering er viktig. Alt vil forhåpentligvis ende opp i en kritisk kulturell oppmerksomhet. I et kunnskapsperspektiv er det viktig med kunnskap om forskjellige gruppers kultur hjemme og ute samt kunnskap om individuelle og samfunnsmessige interaksjons- og sosialiseringsprosesser. Det er også viktig med kunnskap om hvordan samfunns- og 4

5 familiemessige forhold arter seg, noe som Byram kaller for forskjellige patterns of meaning. Slike patterns of meaning omfatter de forskjellige underkulturene som eksisterer på lik linje med den dominante kulturen i et gitt land slik som forskjellen mellom formell/nasjonal kultur og uformell/subkultur. En 8.-klassing vil være forskjellig fra en 10.-klassing som igjen vil være forskjellig fra en næringslivsleder som skal jobbe i utlandet. Slik vil kompetansepakken i interkulturell kompetanse hele tiden måtte tilpasses vær- og føreforhold. Hvilke ferdigheter? Når det gjelder ferdigheter skal man i tospann med kulturundervisningen selvfølgelig utvikle språklige ferdigheter i tillegg til de kulturelle. Det er viktig å utvikle adekvat språklig repertoar både for å oppsøke kilder for egenutvikling samt for å takle konkrete samhandlingssituasjoner. Ferdighetene er tuftet på språkspesifikke elementer knyttet til komponentene som omfatter holdninger og kunnskap, noe vi skal se på i det som følger. Hvilke holdninger? Holdninger til relasjonenes betydning er viktige når det gjelder forskjellen mellom spanskspråklig og norsk kultur: Spansktalende land har enda større fokus på relasjoner enn nordmenn, selv om relasjoner selvfølgelig er viktige også i Norge. Familiebånd er ofte sterke, og relasjonell tillit er svært viktig i spanskspråklige kulturer, kanskje enda mer enn i den norske. Holdninger til kjønnsroller er også relevante: Spanskspråklige kulturer er mer mannsdominerte enn norsk kultur, og da særlig macho-kulturen i Spansk-Amerika. Fokus på slike forhold skaper forståelse for ens egen posisjon vs den andre sin. Slikt kan formidles i undervisningen, men elevene kan også anspores til å oppsøke kilder på egen hånd. Forhold til tid i form av avtaler og tidsrammer er også forskjellig ved sammenligning av norsk og spansktalende kultur. Spansktalende land har en større grad av flytende tidsforståelse, hvor avtalte tidspunkt er av mindre betydning for samhandlingen. Det er dette vi på folkemunne betegner som mañana-kulturer, hvor det synes å være en tendens til å utsette saker og ting samt komme for sent til inngåtte avtaler sett ut i fra et norsk ståsted. Forholdet til hierarkiske strukturer også forskjellig: spansktalende kulturer har et større hierarkisk preg enn tilsvarende norske. Dette er noe som særlig kommer til uttrykk i arbeidslivet hvor for eksempel øvre ledelsesnivå kan fortone seg som mye mer autoritært enn tilsvarende norske. Elever i norsk skole vil ikke alltid måtte forholde seg til møteavtaler og arbeidslivskultur i spansktalende land, men det å vite om hvilke holdninger som finnes gjør at undervisningen kan tilpasses slik at fremleggingen i klasseromssammenheng blir så relevant som mulig ut i fra omstendighetene rundt egen praksis. 5

6 Hvilken kunnskap? Et viktig fokus for norske elever på dette feltet er kunnskap om forholdet mellom Spansk- Amerika og Spania i lys av felles språk og historie. Kolonitiden og konsekvensene for nåtiden er av interesse i den forbindelse. Når det gjelder Spania spesifikt er kunnskap om den spanske statsforfatning og dens røtter interessant, for eksempel La España de las Autonomías og språksituasjonen med Galicia, Baskerland og Cataluña som regioner i en språklig særstilling. Andre typer viktig kunnskap er kunnskap om geografisk og geopolitisk struktur i Spansk-Amerika samt de kulturelle forskjellene disse elementene medfører. Når det gjelder faktakunnskap kan man nærmest holde på i det uendelige med å samle inn informasjon om målområdet. Disse forholdene er noe vi ofte finner i lærebøker, men poenget her er at dere kan sette denne kunnskapen inn i en ramme i henhold til Byram sin modell. Hvis alt legges sammen får dere en fin blanding med emner dere kan ta opp i undervisningen. I konkret forstand vil alt som passer inn i historiske forhold, administrative forhold, statsforfatningsmessige forhold, geografi og geopolitikk være emner som passer inn i Byram sin modell. Geopolitikk er lands plassering i geografisk, historisk og politisk sammenheng. Den teoretiske kunnskapen vi har vært inne på om kulturforskjeller vil være en del av den kunnskapen som skal formidles. Man kan snakke om holdninger til kjønnsrollemønstre, hvordan dette arter seg i familieforhold samt holdning til tid og avtaler. Alle disse interkulturelle forholdene kan også sees i sammenheng med læreplanområde nummer to om kommunikasjon. Vi har tidligere sett på hva kommunikasjonsfeltet innebærer i form av pragmatikk og semantikk, kultur, kontekst. Alle disse elementene er igjen en del av språklæringen, noe som fører oss tilbake til første bolk om språklæring, metakognisjon og læringsstrategier. En god språkinnlærer, eller språkelev om man vil, er også en elev som er i stand til å fungere som en interkulturelt kompetent person. En slik elev er i stand til å innhente kunnskap om målspråkets kultursfære på målspråket, noe som igjen er betinget av at eleven er klar over sin egen læringsprosess, hvor langt eleven er kommet samt hva eleven må gjøre for å fylle språklige og kulturelle hull. Det er naturlig nok utopisk at alle elever skal bli like flinke i en slik selvstendiggjøring, men vi kan som lærere uansett ha dette målet for øye i horisonten, så har vi noe å styre etter. Avslutning Vi har i løpet av dette året gitt dere en teoretisk systematikk for en bredere forståelse av læreplanen for fremmedspråk. Som vi sa i starten er det ikke dermed gitt at man skal bruke samme systematikk i timene. Vi har derimot prøvd å gi dere noen knagger, og dere må selvfølgelig selv bestemme hvilken oppdeling og kronologi som skal gjelde i deres fag. Slike forhold bestemmes også ut i fra lærebokens målsetning om progresjonsplaner og annet. Vi håper allikevel at dere føler at dere har fått en systematisk gjennomgang av læreplanmålene med et funksjonelt teoretisk bakteppe. Uansett henger alt sammen med alt til syvende og sist når det gjelder språklæringsbiten, metakognisjon samt autonomi 6

7 i forhold til elevenes kulturtilegnelse og interkulturelle samhandling. Elevene må i den forbindelse vite hva kontekst og kultur betyr for noe, og dette må igjen kobles sammen med kunnskap om interkulturell kompetanse. Vi har brukt mange flotte og fine teoretiske begrep. Hvis vær- og føreforhold tillater det kan slike begrep brukes i klassen. Hvis så ikke er tilfelle, kan begrepene kokes ned til enkle prinsipper som kan gjøres forståelig for den elevgruppen vi har foran oss. Allikevel er vi av den oppfatning at slik kunnskap kan formidles til elevene også på et lavere nivå på et forståelig vis slik at elevene skaffer seg innsikt i hva det vil si å lære seg et språk, hva det vil si å kommunisere samt hva det vil si å ha interkulturell kompetanse. Slik ser vi at vi som språklærere gjør en viktig jobb i vår gjerning. Referanser Samtlig litteratur i foregående kapitler. 7