Ved sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette.

Transkript

1 Mobbingens psykologi / En mobbesituasjon Ved sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette. 1. Hvordan gå gjennom / forstå «Mobbingens psykologi» (Professor Roland snakker om mobbing. Trykk her!) 2. Ludde 3. Spørsmål til filmem 4. IGP- en metode 1. Mobbingens psykologi Figuren/modellen handler om hva som skjer når det utøves mobbing. Mobbing er en krenkelse, men alle krenkelser er ikke mobbing. Eksempel på dette kan være hvis du kaller en annen med stygge ord- det kan være en krenkelse, men er ikke nødvendigvis mobbing. For at det skal være mobbing må krenkelsen foregå over tid samtidig som den andre har vansker med å forsvare seg mot dette. Da kaller vi det for mobbing. Det kan godt hende at dere i elevrådet skal diskutere litt rundt dette og eksemplifisere mer.. Modellen kan i noen tilfeller også brukes for å forstå andre type krenkelser.

2 Hvordan gå gjennom modellen: Jeg starter som oftest med å tegne personen til høyre: Jan. Kan til og med noen ganger fortelle litt om han. Hvor gammel han er, hva han liker o.l. Når Jan skulle på skolen/trening/skoleveien. i dag så opplevde han at Jone sa dumme ting til han(dersom det er en situasjon dere selv har laget bestemmer dere selv hvor handlingen foregår og hva som evt blir sagt/gjort). Tegner nå inn Jone og forklarer at «denne streken her, med litt hakk på midten skal vise at noe dumt har skjedd». Av og til kan det faktisk være flere som er med å si/gjøre dumme ting. Da blir det kanskje enda vanskeligere for Jan. Slike ting synes jeg er dumt. Jeg liker best at vi er snille med hverandre! Men vet dere hva- i tillegg er det ofte flere som hører/vet om/ ser det som skjer. Det er de jeg nå tegner. Hvis du tenger de inn på rekke slik som jeg gjorde kan det være lurt likevel å si at tilskueren kan også stå her og her og her, men at jeg nå har valgt å tegne de på denne måten. (Spm 1 til tilskuere): Så pleier jeg å si: men hva tror dere- tror dere at den(peker på den første) synes at det er greit at Jone sier/gjør det han gjør til Jan? Her kan du til og med la barna snakke litt sammen om det spørsmålet. Hvis de får anledning til det så må det være litt rom for å høre hva de snakket om. Når du selv etter hvert tar ordet kan du eksempelvis si: det er veldig riktig det dere sier. Forskere (alt etter hvilken gruppe som er tilstede kan det noen ganger være lurt å si og gi eksempler på hva en forsker er) har spurt tilskuere om det spørsmålet og de aller aller fleste* vil si at de ikke synes dette er/var greit. De fleste vil også si at de håper at det ikke skjer igjen. (Spm 2 til tilskuere): I tillegg til dette spørsmålet så har forskerne også spurt ett til- nemlig: hvorfor sa du ikke stopp da/hvorfor brøyt du ikke inn/hvorfor sa du ikke noe? Hva tror dere svaret på det er? Når elevene har fått summet litt og sagt noe og du har bekreftet mange av svarene så er ofte oppsummeringen: ja- nettopp. Mange gjør ikke noe fordi de tror at personen ved siden ikke griper inn fordi han/hun synes det er greit. Men alle personene sa jo til forskerne til forrige spørsmål (her kan du spørre om de husket spørsmålet og svaret og at de gjenta det) at de ikke synes det var greit det som skjedde. Altså- de fleste griper ikke inn fordi de er usikker på hva de/den andre mener. Men nå trenger vi ikke være usikker fordi vi har nå blitt enig i at: 1) Ingen synes det er greit 2) Det betyr at dersom dere nå ser noe i fremtiden så kan dere være litt tryggere på at hvis du sier fra så vil andre være med å støtte dette Når dere har kommet så langt kan det være rom for å samtale rundt hvordan vi ønsker det skal være fremover, hvordan si fra, til hvem Reduserte hemninger: * Noen ganger vil dere kunne oppleve at noen kan si «jammen, hun/han fortjener dette». Hva gjør du da?

3 I mobbingens psykologi kalles dette for reduserte hemninger (ansvarspulverisering, psykologisk/sosial distanse, legitimering). Det vil si at man finner grunner for å godkjenne(ligitimere) sin egen handling: jammen, hu e jo domme hu òg; jammen når han seie sånn så fortjene han ikke bedre sjøl; jammen- han begynte jo (som en digresjon går det jo an da å si at ok- men da kan du kanskje være den første til å slutte.) Nei- ingen fortjener å bli utsatt for ondsinnet hendelser! Dersom det er noe dumt som er sagt og/eller hendt som gjør at noen gir uttrykk for et slikt utsagn må du si fra til en voksen slik at den kan hjelpe å løse opp i det som har hendt. Et alternativ til å gjennomgå dette selv er å se filmen med Professor Roland. Han snakker også om muligheten tilskuerne har til å påvirke. Etter den kan dere jobbe med spørsmål som eksempelvis: 1. For å få et godt og trygt miljø er vi gjensidig avhengig av hverandre. Hva kjennetegner et klassemiljø hvor vi er trygge på hverandre (det er likevel lov å være uenig med hverandre selv om vi er trygge på hverandre)? 2. Du ser eller har hørt om en krenkelse. Hva er det som gjør at det kan være vanskelig å si fra enten: til de andre som står rundt deg? direkte til de som utøver krenkelsen? til en voksen? 3. Tenk deg at du har bestemt deg at du skal si fra. Hvem vil du gjøre det til(begrunn): de hjemme? til venner? til en voksen på skolen? andre? 4. Det er tatt opp film av en elev på naboskolen som er mobbing. Du får høre at denne krenkelsen ligger på nett (kan hende du sett denne filmen). Er det lett eller vanskelig å si fra om dette? De gangene det er vanskelig- hva er det som gjør det? De gangene det er lett- hva er det som gjør det?

4 2. Ludde Se filmen. Etter filmen kan dere jobbe med spørsmålene under. - Dere bør, sammen med en voksen, bestemme om dere skal jobbe med disse skriftlig og/eller muntlig. - Bestem om dere vil jobbe med alle eller noen få spørsmål om gangen. Samtidig bør dere reflektere litt rundt om dere vil bruke «IGP» som metode. Den er beskrevet litt lenger nede. Er det noen spørsmål dere bare vil gjennomføre «vanlig» muntlig i klassen og er det eventuelt noen som er mer hensiktsmessig å gjennomføre f.eks med bruk av IGP Lag en oversikt over timen(e). F.eks slik: Hva Hvem han ansvar for de Hvordan skal Tid ulike delene det jobbes Innlede «elev kari» og lærer Felles 2 min Vise Ludde Felles 10 min Forklare hvordan vi skal jobbe med «elev johannes» 2 min spørsmål(igp?) Velge ut spm. Hvert spørsmål må få nok tid.. f.eks vil elevene har ulike tanker om de ulike sprøsmålene. Dette må dere gi rom for- slik at alle som vil svare får mulighet.. «elev johannes» sammen med lærer Felles diskusjon rett etter filmen Xx min Oppsummering Lærer og/eller nn 1 min 3. Spørsmål til elever ved bruk av Ludde-filmen: a) Hva tenkte du da du så på filmen? b) Hva tror du den som blir mobbet føler? c) Hva tror du den som blir mobbet tenker? d) Hvordan startet mobbingen? e) Hvordan fikk pådriveren for mobbingen de andre med seg? f) Hva kunne tilskuerne i filmene gjort? g) Kunne lærerne gjort noe annerledes?

5 1. IGP IGP- står for Individuell, Gruppe og Plenum diskusjon/samtale/dialoger. Varianten under er en utvida form av dette og skal prøve å få inn en større refleksjon rundt område som ønskes diskutert. Hver bokstav har en a,b,c-inndeling. a) er den enkleste varianten, b) krever litt mer bevissthet c) er den mest avanserte varianten. Dere trenger ikke gjennomføre alle disse. Kan gå videre selv etter a) Bruk knyttet til filmen: I: 5-15 minutter a) alene ift gitt problemstilling- f.eks spørsmål «f». Branistorm så mye du klarer. Tar ca 5 minutter. b) Av de punktene du har laget- velg ut (eks) de 3 viktigste. Du skal kunne argumentere for ditt valg- hvorfor du har valgt akkurat dette minutter. c) Ranger punktene. 2-5 minutter. Når «I» er gjennomført setter en seg sammen i gruppe. Lurt dersom det er bestemt på forhånd hvem som skal sitte sammen. G: a) Sett det sammen i gruppen. Gruppen vil da ha eksempelvi 3 punkter*4personer=12 punkter til sammen. b) En runde i gruppen hvor alle argumenterer/forklarer hvorfor du har valgt akkurat de punktene som du har nå med deg i gruppen c) hvorfor du har den rangeringen Når alle har gjort dette velger gruppen ut (eks) 3 punkter som de synes er viktigst. Kan også rangere disse. P: - gruppen(e) legger frem sine punkter. Oppsummering: Noen punkter er like. Hvilke er det «enighet» om osv.. Skal det velges ut noen av punktene som det fokuseres på ift videre arbeid

6 Nå har jeg kort gått gjennom «mobbingens psykologi» og filmen «Ludde». I tillegg har jeg lagt ved en arbeidsmetode som kalles IGP. Ha en diskusjon i elevrådet om hvordan dere skal dele den informasjonen ut i klassen. Det kan godt hende at det for dere vil være lettere å starte med filmen «Ludde» og jobbe med arbeidsoppgavene knyttet til den. Så kan dere senere gjøre det samme med eksempelvis figuren/modellen. Lykke til med arbeidet. Ta gjerne kontakt dersom dere ønsker det. Min mail er: terje.angelskar@uis.no Med hilsen Terje Angelskår Seniorrådgiver