Hvordan kan valg av ulike metodiske tilnærminger påvirke forskningens gyldighet og troverdighet? Eksamen - Vitenskapsteori og forskningsmetode Høgskolen i Oslo og Akershus Mai 2017
Innhold Innhold... - 1 - Innledning... - 2 - Hva er vitenskap?... - 2 - Gyldig og troverdig forskning... - 4 - Håndverksmessig kvalitet... - 8 - Referanser... - 9 - - 1 -
Innledning Dette er en eksamensbesvarelse i faget vitenskapsteori og forskningsmetode ved Høgskolen i Oslo og Akershus våren 2017. Oppgava er gitt til å diskutere forholdet mellom validitet og reliabilitet i sammenheng med kvalitative og kvantitative tilnærminger til forskning. Jeg skal også understreke de underliggende filosofiske grunnprinsippene for disse ulike metodiske tilnærmingene. Først vil jeg redegjøre for min forståelse for hva vitenskap er og hvilke filosofiske grunnprinsipper som ligger til grunn for menneskers søken etter kunnskap. Jeg har valgt følgende problemstilling som grunnlag for min diskusjon: Hvordan kan valg av ulike metodiske tilnærminger påvirke forskningens gyldighet og troverdighet? Hva er vitenskap? Vitenskap kan betegnes som en menneskelig aktivitet på jakt etter bevis og fakta (Alvesson & Sköldberg, 2008). Vitenskapelige tilnærminger har som mål å gi oss økt kunnskap på ulike forskningsfelt. Vitenskap kan deles i to hovedområder eller tradisjoner; naturvitenskap og humaniora, herunder samfunnsvitenskap. Forskning innenfor de ulike vitenskapsområdene krever ulike metoder for å bekrefte eller avkrefte hypoteser. Naturvitenskapen prøver å forklare generelle fenomener og prosesser i naturen. Gjennom forskning prøver den å avdekke og forklare og gjennom empiri kan forskningen begrunne sannheter eller usannheter. Samfunnsvitenskapens formål er å forstå mennesker og samspillet dem imellom. Den er basert på tolkninger og forståelse av hvordan mennesker utvikler seg i forhold til hverandre (Alvesson & Sköldberg, 2008). Johannessen, Tufte og Christiansen (2006) belyser at naturvitenskapen forholder seg hovedsakelig til fenomener uten språk og evne til å forstå seg selv og sine omgivelser. Dette i motsetning til samfunnsvitenskapen, som har mennesker som sitt forskningsfelt. Johannessen et al. oppgir videre at mennesker har oppfatninger og meninger som ikke er stabile, men som stadig er under endring. Den naturvitenskapelige tradisjonen kan føres tilbake til den naturvitenskapelige revolusjonen på 1600- tallet. Med vitenskapsmenn som Newton og Galilei, kan vi se - 2 -
tilbake på et paradigmeskifte i verden, der vitenskapen forkastet etablerte teorier og erstattet dem med nye, målbare sannheter. Vitenskapen ble empirisk og eksperimentell og dannet grunnlaget for den naturvitenskapelige modellen, med fokus på å finne objektive fakta (Thisted, 2010). Samfunnsvitenskapens utvikling kom med naturalismen på 1800- tallet. Mennesket ble å regne som en del av naturen og med sitt positivistiske ideal, var det et ønske om at samfunnsvitenskapen skulle være like presis som naturvitenskapen. Samfunnsvitenskapen den gang da, hadde som kjennetegn at den skulle være objektiv og verdinøytral og at det lot seg gjøre å studere samfunnet løsrevet av det samfunnet man levde i. Det oppstod en kritikk mot dette positivistiske synet. Motsetningene oppstod i hvorvidt det var mulig å fremskaffe objektiv kunnskap innenfor samfunnsvitenskapelig forskning. Kritikken påpekte at all vitenskapelig aktivitet er samfunnsmessig aktivitet og at teorier må forstås ut fra sosiale sammenhenger (Alvesson & Sköldberg, 2008). Det ble økt bevissthet rundt valg av metoder, for å ivareta forskningens objektivitet, validitet og reliabilitet. Denne positivismekritikken ble kalt hermeneutikk. Alvesson og Skjöldberg (2008) viser til hermeneutikkens sannhetsbegrep, som vektlegger sannhet som betydning. Hermeneutikk betyr fortolkningslære og det startet som en metode for å forstå historiske tekster. Med et sett med verktøy lot det seg gjøre å forstå tekster ut fra den den tiden teksten ble skrevet på. Fra å være en metode, ble det etter hvert en generell måte å se verden på. Den hermeneutiske sirkel er en hypotetisk deduktiv metode, med formål å skaffe seg en større helhetsforståelse ved å bryte helheten ned i deler. Denne fortolkningen gjør at man kan sitte igjen med økt helhetsforståelse, som igjen kan styrke forskningens hypotese. Johannessen et al. (2006) trekker fram ulike metodiske tilnærminger innenfor naturog samfunnsvitenskap. Naturvitenskapen har som hensikt å være objektiv, testbar og mulig for andre forskere å gjenskape. Denne tilnærmingen betegnes som induktiv, og starter med å samle data for så å bygge teorier for å forklare observasjonene. Det forutsetter at man kan samle data uten å være opphengt i tidligere teorier. I motsetning til induktiv tilnærming, baserer den deduktive tilnærmingen seg på at teorier understøttes av empiri. Forskningen baserer seg på hypoteser, og med deduktive slutninger vil forskningen si noe om premissene stemmer med virkeligheten eller ei. Nardi (2014) referer til ulikhetene på metodisk tilnærming til at - 3 -
kvalitativ forskning er mye data om et svært begrenset antall case, mens kvantitativ forskning dreier seg om begrenset data om et stort antall case. Så hvordan kan valg at ulike metodiske tilnærminger påvirke forskningens gyldighet og troverdighet? Gyldig og troverdig forskning Med påstander om at vitenskap, uansett tradisjon, er betegnet som en menneskelig aktivitet, vil forskerens valg av metodisk tilnærming kunne være av stor betydning for forskningens validitet og reliabilitet. Dette kan blant annet understøttes av Karl Poppers teorier om at det er vanskelig å gå inn med full induktiv metode på jakt etter bevis og fakta. Poppers falsifikasjonisme påpeker sårbarheten ved menneskers viten (Alvesson & Sköldberg, 2008). Selv med formål om at naturvitenskapen skal være objektiv og testbar, vil en forskers valg om hva som skal observeres legge føringer på forskningen. Så selv med hensikt å gjennomføre en full induktiv metodisk tilnærming, hevdet Popper at det ikke finnes forutsetningsløse observasjoner. Alvesson og Skjöldberg (2008) hevder dessuten at vi alltid har en «tankebagasje» med oss inn i forskningen. Så med tanke på at naturvitenskapen forholder seg til fenomener uten språk og evne til å forstå seg selv og sine omgivelser (Johannessen et al., 2006), er det for så vidt rimelig gitt at forskning på menneskelig samspill setter forskerens evne til objektivitet enda mer på prøve. Krav om objektivitet og generell gyldighet kan være avgjørende for at forskningen kan sies å være troverdig. Cohen, Manion og Morrisson (2006) referer til at det alltid vil være trusler som påvirker validitet og reliabilitet i forskning. De påpeker at truslene aldri kan forsvinne helt, men at det er forskerens oppgave å redusere dem så mye som mulig. De trekker fram ulike stadier i et kvalitativt forskningsarbeid: - Designstadiet - Datainnsamlingsstadiet - Dataanalysestadiet - Rapporteringsstadiet - 4 -
Det er forskerens oppgave å sørge for validitet i alle stadier. Nardi (2014) omtaler designstadiet som operasjonaliseringsstadiet. Det er her forskeren lager et forskningsdesign og gjør valg om hva som skal undersøkes. Begreper må omsettes til målbare variabler, med sine underliggende verdier. Valg av problemstilling gir utgangspunkt for valg av metodisk tilnærming. Her må forskeren ta stilling til om hvorvidt det for eksempel er et spørreskjema, ren statistikk, intervju eller observasjon som vil gi svar på valgt problemstilling. Målbarheten på dataene avgjør dataenes validitet og reliabilitet. Selv om en førforståelse vil kunne prege forskeren i dette stadiet, kan forskningens gyldighet styrkes ved å øke kunnskapsnivået på valgt forskningsfelt. Med et solid forskningsdesign, kan forskeren i større grad gå til verks med et åpnet og fordomsfritt sinn. Kvalitativ forskning baserer seg på hermeneutisk tankegang som en hypotetisk deduktiv metode, med fokus på økt kunnskap på bakgrunn av det forskeren mener er meningsfullt materiale. I et aletisk perspektiv, med dybdehermenutikk, er det en trussel mot validiteten at forskerens grunnleggende måte å se verden på ligger til grunn allerede i designstadiet (Alvesson & Sköldberg, 2008). Karl Popper hevdet at det ikke er mulig å gå inn i en forutsetningsløs observasjon. Med teorier om «tankebagasjen» som utgangspunkt, har en forsker alltid en førforståelse og sitt eget inntrykk om «sin væren i verden». Dette perspektivet kan farge et hvert av de 4 stadiene Cohen et al (2006) trekker fram. Et slikt utgangspunkt kan da true gyldigheten og troverdigheten ved både kvalitativ og kvantitativ forskning. I kvalitativ forskning er det hermeneutisk perspektiv og tolkning som står i høgsetet. Cohen et al (2006) hevder at kvalitativ forskning dreier seg om å få tak i det som er unikt for en gitt forskningssituasjon. De dataene og resultatene som foreligger etter en kvalitativ undersøkelse, vil da skape inntrykk av en situasjon og vil si noe om trender i et samfunn. Basert på Johannessen et al (2006) sin påstand om at menneskers oppfatninger og meninger er ustabile, vil innhentede data alltid være en trussel mot forskningens gyldighet. Det vil alltid være en mulighet for at forskningsobjekt (-ene) ikke gir det sanne bildet av en situasjon. En kritisk hermeneutikk påpeker at språket er viktig. Utgangspunktet for denne teorien er at vi mennesker evner gjennom språk å diskutere komme til større enighet involverte øker sin forståelse for så gradvis komme til enda større enighet. På den - 5 -
måten kan økt dybdeforståelse ivareta forskningens objektivitet, som igjen styrker forskningens validitet (Alvesson & Sköldberg, 2008). En forsker kan også styrke validiteten ved å standardisere måten dataene blir samlet inn på. Med tanke på påstandene om at all vitenskapelig aktivitet er samfunnsmessig aktivitet og at teorier må forstås ut fra sosiale sammenhenger, vil forskning på mennesker alltid være preget av sine omgivelser. I et praktisk-hermeneutisk perspektiv vil en forsker aldri kunne være helt passiv i en observasjonssituasjon (Alvesson & Sköldberg, 2008). En forsker kan standardisere datainnsamlingen, og dermed sikre økt gyldighet på sine data, ved for eksempel å kode sin observasjon (Cohen et al., 2006). Koding vil sikre at observasjonen innhenter relevant data for valgt problemstilling, selv ved gjentagende observasjoner. Bevissthet rundt koding av data kan da øke validiteten. Cohen et al (2006) referer også til Howthorn-effekten. Den viser til i hvilken grad forskerens tilstedeværelse kan ha noe å si for validiteten i selve datainnsamlingsstadiet. Forskeren må foreta bevisste valg om sin tilstedeværelse, for at forskningsobjektene skal evne å gi et så realistisk bilde av sannheten som mulig. Det kan være valg av plassering og hvor i rommet forskeren befinner seg under en observasjon. Det kan også dreie seg om valg i forhold til forskerens aktivitet og engasjement underveis. For at den kvalitative forskningen skal få tak i det som er unikt for en gitt forskningssituasjon, krever det god planlegging og bevissthet. Sitatet fra Album under, kan illustrere den vanskelige balansegangen på forskerens tilstedeværelse i datainnsamlingen. Figur 1: Album sitt sitat, hentet fra en presentasjon fra en forelesning på HiOA Nardi (2014) referer til kritikk mot kvantitative metoder, fordi de ikke klarer å fange opp det skiftende innholdet og fortolkningen i mellommenneskelige relasjoner. Videre referer han til at kvantitative metoder heller ikke klarer å fange opp kompleksiteten i mellommenneskelige grupperelasjoner. Validitet og reliabilitet kan sikres ved å foreta - 6 -
en triangulering. Det kan blant annet dreie seg om en kombinasjon av metodevalg for å etterprøve gyldigheten på datainnsamlingen (Alvesson & Sköldberg, 2008) (Cohen et al., 2006). For å sikre validitet på stadiet for dataanalyse, er det viktig å være bevisst på hva som eventuelt kan ha påvirket de innhentede dataene underveis. Det er de innhentede dataene som skal gi grunnlag for tolkning og det er tolkningen som kan svekke eller styrke valgt hypotese. Både kvalitative og kvantitative data kan framstilles i tabeller. I kvantitative studier kalles disse tabellene for matriser (Fangen & Sellerberg, 2011). Det kan da være av stor betydning for validiteten hvorvidt forskeren har evnet å gjøre sine data målbare i sin datainnsamling. Målbare variabler angir da verdier, som gir grunnlag for analysen. I stadiet for rapportering kan validiteten økes ved å være bevisst på hvordan innsamlede data brukes. En forsker kan ikke konkludere uten å ha belegg for det, som gjelder i både kvalitativ og kvantitativ forskning. For å kunne komme fram til en konklusjon ved kvantitative metoder, må resultatene begrunnes gjennom objektive, testbare data. Bevissthet på rapporteringsstadiet i kvalitativ forskning, kan være å unngå bruk av data på en selektiv måte. En forsker må kunne forsikre seg om valgt problemstilling er besvart eller ei (Cohen et al., 2006). Steinar Kvale og Svend Brinkmann (2015) påpeker at forskerens håndverksmessige dyktighet og troverdighet er svært viktig for å ivareta validitet i forskning. De referer til henholdsvis Salner og Smith som trekker fram også andre områder som viktige; det være seg forskeren som person og hans eller hennes moralske integritet. De omtaler disse egenskapene som praktisk klokskap i forskningen, og at dette er avgjørende for evalueringen av den vitenskapelige kunnskapen som blir produsert. Kvale og Brinkmann påpeker også at validitet handler om å kontrollere, stille spørsmål og teoretisere forskningen. Å validere ved kontroll hevder de handler om å undersøke feilkildene. De hevder at «Jo sterkere falsifiseringsbestrebelser en påstand har opplevd, desto mer gyldig eller troverdig er kunnskapen» (s. 279). Den praktiske klokskapen som Kvale og Brinkmann referer til i kvalitativ forskning, kan vel sies å gjelde for kvantitativ tilnærming også. Forskning som en menneskelig aktivitet kan sies å være et håndverk, uansett metodevalg. - 7 -
Håndverksmessig kvalitet Så i søken etter objektiv kunnskap vil vi, uansett vitenskapsområde, ha med oss vår egen kunnskap og erfaringer inn i forskningsarbeidet. Denne «tankebagasjen» som Alvesson og Skjöldberg referer til vil kunne prege forskningen. Cohen et al beskriver ulike trusler mot forskningens gyldighet og troverdighet og at det er forskerens ansvar å redusere disse truslene så mye som mulig. Kvale og Brinkmann referer til at forskning er et håndverk og at det er forskerens praktiske klokskap som vil være avgjørende for forskningens gyldighet og troverdighet. Så da kommer vi ikke unna at det er forskeren som er navet her. Uavhengig av metodisk tilnærming, så er det forskeren som setter dagsorden. Med et kvantitativt, induktivt metodevalg er det forskeren som samler data for så å bygge teorier for å forklare observasjonene. Med kvalitativt, deduktivt metodevalg er det forskeren som fastsetter en hypotese, samler og fortolker data for så å konkludere funnene. Med fokus på metodebevissthet og bevissthet rundt rollen som forsker på jakt etter bevis og fakta, vil man kunne redusere truslene som påvirker forskningens gyldighet og troverdighet. Med fokus på håndverksmessig kvalitet, må forskeren være sitt ansvar bevisst og i størst mulig grad ivareta sin egen moralske integritet overfor den vitenskapelige kunnskapen som blir produsert. - 8 -
Referanser Alvesson, M., & Sköldberg, K. (2008). Tolkning och reflektion: vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod (2. uppl. ed.). Lund: Studentlitteratur. Cohen, L., Manion, L., & Morrison, K. (2006). Research Methods in Education (6th ed. ed.). London: Routledge. Fangen, K., & Sellerberg, A.-M. (2011). Mange ulike metoder. Oslo: Gyldendal akademisk. Johannessen, A., Christoffersen, L., & Tufte, P. A. (2006). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt. Kvale, S., Brinkmann, S., Anderssen, T. M., & Rygge, J. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg., 2. oppl. ed.). Oslo: Gyldendal akademisk. Nardi, P. M. (2014). Doing survey research A guide to quantitative methods (3rd ed.): Paradigm Publishers. Thisted, J. (2010). Forskningsmetode i praksis: projektorienteret videnskabsteori og forskningsmetodik. København: Munksgaard. - 9 -