Norsk jordbruk = suksess

Norsk jordbruk = suksess

Norsk jordbruk = særinteresser

- Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi?

Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge?

Eks.dep.råd Per Harald Grue - Vi har nå den største selvforsyningsgraden siden vikingtiden Nationen, august 2009

Kjøttproduksjon Tusen tonn 140 120 100 80 60 40 Svin Fjørfe Storfe Sau/lam 20-1970 1976 1982 1988 1994 2000 2006 2012 Kilde: Totalkalkylen, NILF

Hva spiser ei ku? 6 000 Fôrenheter 5 000 4 000 3 000 2 000 36% 43% 42% 45% Kraftfôr Surfôr Beite 1 000-17% 10% 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Kilde: Tine Ku-kontrollen

Kornareal 1970-2012 4 000 000 3 500 000 3 000 000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1975-1991: 645 000 dekar (+ 21%) 1991-2012: -763 000 dekar (-21%) 1 000 000 500 000 Dekar - 1970 1976 1982 1988 1994 2000 2006 2012 Kilde: SLF/FK/SSB

Import av korn og kraftfôrråvare 1 200 000 Tonn 1 000 000 800 000 Kraftfôrråvare Matkorn 600 000 400 000 200 000-2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Kilde: FK

«Datamaterialet tyder på at grovfôrproduksjonen ekstensiveres og husdyrproduksjonen intensiveres, med økt bruk av kraftfôr, uavhengig av sentralitet. Det innebærer at husdyrproduksjonen kan økes på dagens arealgrunnlag St.meld 9 (2011-2012) side 96

Hva tjener bonden?

Til sammen har inntektene økt med 77 %, eller 124 000 kroner, fra 2006 til 2012. Statsbudsjettet 2013

600 000 Reelle tall (Per årsverk, 2012-kr) 500 000 400 000 Lønn (gj.snitt) 300 000 200 000 Arbeidsinntekt jordbruket 100 000-1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Anslag: 5 % egenkapitaldekning, hist.kost Kilde: SSB og Driftsgranskingene

Hvordan virker landbrukspolitikken?

Det er viktig og nødvendig med omstilling til større og mer effektive enheter for å sikre at jordbruksnæringen blir mer framtidsrettet og mindre avhengig av overføringer Torgeir Trældal, Frp. Stortingsdebatten om jordbruksoppgjøret 2011

Svein Flåtten, Høyre - Vi må innrette tilskuddene mer mot produksjon og mindre mot areal, slik at bønder stimuleres til å produsere mer. Det vil øke produktiviteten og gjøre jordbruket mer lønnsomt Aftenposten 02.11.2012

Kommer det an på størrelsen? 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 Kroner - (200 000) Antall melkekyr - 10 20 30 40 50 60 (400 000) (600 000) 201 mjølkebruk, regnskap 2008., AK-sone 5 Kilde: Driftsgranskingene. NILF

Uten tilskudd 400 000 200 000 Kroner - Antall melkekyr - 10 20 30 40 50 60 (200 000) (400 000) (600 000) (800 000) (1 000 000) 201 mjølkebruk, regnskap 2008., AK-sone 5 Kilde: Driftsgranskingene, NILF

Leif Forsell, Dep.råd i LMD «det er meningsløst å hevde at det er stordriftsulemper innenfor den skalaen vi har i norsk jordbruk Kilde: Nationen 30.08.2010

Nationen 02.02.2012

Mindre avhengig av tilskudd? 14 Mrd.kr Løpende 12 Statlige overføringer 10 Arbeidsinntekt (5% egenkapitaldekning) 8 6 4 2-1970 1976 1982 1988 1994 2000 2006 2012* Anslag 5 % egenkapitaldekning Kilde: Totalkalkylen NILF, LMD

Økonomien i jordbruket (løpende kr) 50 Mrd.kr 45 40 35 30 25 20 15 10 Gjeld Kostnad Markedsinntekt Statlige overføringer Arbeidsinntekt (5% egenkapitaldekning) 5-1970 1976 1982 1988 1994 2000 2006 2012* Anslag 5 % egenkapitaldekning. Grunntilskudd, distriktstilskudd m.m er skilt ut fra markedsinntektene Kilde: Totalkalkylen NILF, LMD

Pris til bonden (2012-kr) 75 Kroner 60 1985 2012* 45 30 15 - Hvete matkorn (10kg) Storfe (kg) Sau/lam (kg) Mjølk (10lt) Svin (kg) Fjørfe (kg) Egg (kg) Kilde: Totalkalkylen NILF,

Motstrømsmyten «så godt som alle de tunge virkemidlene (i jordbrukspolitikken) har bremsing av strukturutvikling og sentralisering som uttalt formål eller virkning» Ola T Heggem. Statssek LMD. Nationen 15 des.2010

Redusert kornareal Lav kornpris KRAFTFÔR- PRIS Økt Import Redusert grasareal Dyrt gras

Kraftfôrpris 9 8 2012-kr/kg 7 6 5 4 3 2-1 Graskostnad 2009: 3,65 kr/fem 1970 1976 1982 1988 1994 2000 2006 2012

Investeringspolitikken

Beitetilskudd tilskudd til hva da? 800 000 000 700 000 000 600 000 000 500 000 000 400 000 000 300 000 000 200 000 000 100 000 000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Kilde: Totalkalkylen NILF

Politiske forutsetninger Tilgang på billig kraftfôr Lave bondeinntekter Subsidiert statskapital

Hvor er vi på vei? Utvikling 2000-2012 100% 80% 60% 40% Kraftfôrimport 81% Produktivitetsvekst 60% Realgjeldsvekst 53% 20% 0% -20% -40% Årsverk Kornareal Realinntekt -10% -19% -40% Kilde: Totalkalkylen NILF, SLF, SSB * Produktivitetsvekst 2000-2009

Tidl. Dep.råd Per Harald Grue måloppfyllelsen av landbrukspolitikken har vært meget god. Faktisk har vi truffet med innertier for både sysselsetting og effektivitetsutvikling

om målet med landbruket er å produsere mest mulig billig mat, så er politikken ekstremt vellykket Riksrevisor Jørgen Kosmo

Tidl.NILF-direktør Ivar Pettersen så lenge norske bønder er villig til å produsere mer mat enn vi trenger for under halvparten av det vi andre krever i lønn, så er det ingen behov for å endre dagens landbrukspolitikk

Sylvi Listhaug, landsbruksminister «Vi får høre at et kommunistisk system som ikke har vært endret noe særlig de siste 60 årene er den eneste måten å redde norsk landbruk på» E24 04.06.2010

Reidar Almås, bygdesosiolog «Odelsjenter er ikke hva de engang var. Som regel har de lite peiling på landbruk, spesielt når de er i hennes alder» Klassekampen 17.10.2013

Reidar Almås, bygdesosiolog «Hvis hun lener seg tungt på fagekspertisen i departementet kan hun gjøre en god jobb» Klassekampen 17.10.2013

«Bøndene har i alle år klart å få vanlige skattebetalere til å finansiere ulønnsomme arbeidsplasser i jordbruket ved skatter og meningsløse tollsatser på mat Amund Djuve, sjefredaktør Dagens Næringsliv

Svein Flåtten, Høyre - Vi må jobbe for å få redusert avhengigheten av toll Aftenposten 02.11.2012