FORAN JORDBRUKSFORHANDLINGENE Studiehefte for Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Transkript

1 FORAN JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013 Studiehefte for Norsk Bonde- og Småbrukarlag

2 Forord En ny runde med jordbruksforhandlinger nærmer seg. Du holder nå i hånda det nye studieheftet til Norsk Bonde- og Småbrukarlag foran jordbruksforhandlingene Stortingsmeldinga om landbruks- og matpolitikken, som ble vedtatt av Stortinget i april 2012, angir en ønsket retning for landbruket i Norge framover. Operasjonaliseringen av politikken skal komme gjennom jordbruksforhandlingene. Dette gir oss et økt ansvar, men også økte muligheter for utformingen av landbrukspolitikken. Forhandlingsutvalget 2013 består av politisk nestleder Modulf Aukan fra Møre og Romsdal, styremedlem Inge Staldvik fra Nord-Trøndelag og undertegnede fra Hedmark. Sammen med generalsekretær Olaf Godli, assisterende generalsekretær John Petter Løvstad og rådgiver Einar Meisfjord fra sekretariatet opplever jeg at vi utgjør et sterkt mannskap. Gjennom studiearbeidet håper vi at du kan komme med konkrete og gjennomførbare tiltak, som vil bidra til at vi når hovedmålsetningene med norsk landbrukspolitikk: Matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskapning og bærekraftig landbruk. Gjennom Stortingsmeldinga legges det opp til at norsk matproduksjon skal økes med 1 % årlig for å fø en stadig økende befolkning. I tillegg er det et ønske om en sterkere distriktsprofil på virkemidlene og økt bruk av gras- og beiteressurser. Det blir opp til deg og oss å finne de tiltakene som kan bidra til dette. Studieheftet tar også opp tema som arealutvikling, kjøttproduksjon, melkeproduksjon og selvfølgelig inntekt. Du er velkommen til å spille inn andre problemstillinger og tema, men det er viktig at du er mest mulig konkret. Jeg oppfordrer deg til å svare på spørsmålene i heftet og komme med andre innspill slik at vi kan få et best mulig resultat av årets forhandlinger! Lykke til! Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag 2

3 Innholdsfortegnelse Hvordan komme i gang med studiearbeidet... 4 Jordbruksavtalen hva forhandler vi om?... 5 Oppsummering av jordbruksforhandlingene Jordbruksforhandlingene Inntekt... 8 Areal Kjøtt og egg Melk Grønnsaker, frukt og potet Velferdsordninger Andre forhold Tydeligere distriktsprofil Politikkutforming i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

4 Hvordan komme i gang med studiearbeidet Den generelle svarfristen for innspill til forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag er fredag 1. mars Studieheftet kan lastes ned på hjemmesiden vår: eller ring tlf: Du kan også få hefte tilsendt på e-post ved å kontakte: post@smabrukarlaget.no. Norsk Bonde- og Småbrukarlag er medlem av Studieforbundet Natur og Miljø (SNM). Studieheftet er godkjent av SNM og tilskudd betales gjennom deres tilskuddsordninger. Studieplannummer er Hvem kan søke tilskudd? Studieringer som er samlet i minst 8 timer Det er minst 3 deltakere over 14 år som fullfører (minimum 75 % av tida) Det deles ut kursbevis til alle deltakere. Studietilskuddet for 2013 vil bli satt til 100 kroner pr. time. Hvis lokallaget bruker de anbefalte 16 timer til studieopplegget Foran jordbruksforhandlingene 2013, vil hver studiering få kroner i tilskudd. Vilkår for å få tilskuddet utbetalt: 1 Fyll ut det vedlagte innmeldingsskjemaet og send hele skjemaet til Studieforbundet for Natur og Miljø ved oppstart. Innmelding kan også skje direkte til Studieforbundet via internett ( Skjemaet får dere i retur med et godkjenningsnummer. Husk at heftets studieplannummer må føres på! 2 Resten av skjemaet skal fylles ut og sendes Studieforbundet når studieringen er avsluttet. Utbetaling skjer etter at skjemaet er fullstendig utfylt og sendt Studieforbundet for 2. gang. Rapport for gjennomført kurs må sendes til Studieforbundet Natur og Miljø så snart kurset er avsluttet, og senest 3 måneder etter siste kursdag for å få tilskuddet utbetalt. Frister: Svar til NBS: Innen 1. mars Innmelding av studietiltak: Før dere starter opp! Adresse: Norsk Bonde- og Småbrukarlag Studieforbundet Natur og Miljø Øvre Vollgate 9. Gamle Ringeriksvei Oslo 1369 Stabekk E- post: post@smabrukarlaget.no E- post: post@naturogmiljo.no Tlf: Tlf: Hjemmeside: Hjemmeside: 4

5 Jordbruksavtalen hva forhandler vi om? Med grunnlag i Hovedavtalen foregår årlige jordbruksforhandlinger om priser, budsjettmidler og andre forhold som har betydning for bøndenes arbeids- og inntektsforhold. Avtalebestemmelsene som gjelder bevilgninger over statsbudsjettet følger kalenderåret, mens avtalte målpriser gjelder for perioden 01. juli 30. juni. Budsjettnemnda for jordbruket legger frem grunnlagsmateriale til jordbruksforhandlingene for vurdering av den økonomiske situasjonen i jordbruket. Varig ramme Den varige rammen uttrykker hvor mye mer (eller mindre) penger som skal fordeles i jordbruket på varig basis. Rammen er summen av endringer i avtalepriser, endring i budsjettstøtte og varige endringer av elementer fra året før. Avtalepriser er priser en forventer å kunne ta ut i et marked i balanse. Budsjettstøtte er et samlebegrep på alle ulike typer tilskudd som blir finansiert over jordbruksavtalen i statsbudsjettet. Dette kan være mengdeavhengige støtteformer som blir utbetalt pr. kg eller liter produsert mengde, mengdeuavhengige støtteformer knyttet til areal eller husdyr eller støtte til velferdsordninger, investeringsvirkemidler, forskning, utviklingstiltak osv. Varige kostnadsreduksjoner er i de siste jordbruksoppgjørene tatt inn som en del av forhandlingene på linje med budsjettoverføringer og produktpriser. Spørsmål om skattelette eller avgiftsreduksjoner er likevel ikke avtalespørsmål, og må handteres særskilt av Stortinget i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen. Målpriser Målpriser er de priser en forventer å kunne ta ut i et marked i balanse. Målprisene gjelder på engrosnivå og er ikke de priser som produsentene mottar for sine produkter. Ikke varige budsjettmidler I tillegg til den varige rammen, kan oppgjøret også inneholde engangsutbetalinger. Dette er som regel penger tilgode fra avtalen året før, og som ikke er brukt opp fordi det ikke er samsvar mellom budsjett og forbruk. Engangsutbetalingene har reell inntektsvirkning bare det året de blir utbetalt. Andre elementer De siste årene er det tatt inn andre elementer i forhandlingene på linje med budsjettramme og produktpriser. Dette kan være forhold som spesielle skatteordninger for jordbruket, avgiftsreduksjoner på driftsmidler osv. Slike forhold er strengt tatt ikke forhandlingstema i jordbruksforhandlingene og må handteres særskilt av Stortinget i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen. 5

6 Oppsummering av jordbruksforhandlingene 2012 Jordbrukets krav ved jordbruksforhandlingene 2012 var en direkte oppfølging av Stortingsmelding nr 9 om landbruks- og matpolitikken (landbruksmeldinga) som ble vedtatt av Stortinget i april Her ble det slått fast at norsk matproduksjon skal økes i takt med etterspørselen fra en økende befolkning. I praksis betyr dette at matproduksjonen i Norge skal økes med 1 % per år de neste 20 årene. I tillegg ble det i landbruksmeldinga signalisert en sterkere satsing på distriktsjordbruket, nærmere bestemt i Telemark og Agderfylkene, Vestlandet unntatt Rogaland, fjellbygdene og Nord- Norge. 9. mai la staten fram sitt tilbud, som innebar en inntektsramme for jordbruket på 625 millioner kroner, i tillegg til en engangsbevilgning til Landbrukets utviklingsfond (LUF) på 275 millioner kroner. Statens tilbud innebar en inntektsvekst per årsverk i jordbruket på kroner. Til sammenligning krevde jordbruket en inntektsvekst på kroner/årsverk, mens andre grupper i samfunnet kunne forvente en lønnsvekst på kroner. Verken NBS eller Norges Bondelag mente at tilbudet var godt nok til å kunne gå inn i forhandlinger med staten, og etter tre møter mellom statens forhandlingsleder og lederne i NBS og Bondelaget, ble det klart at begge faglagene ville bryte jordbruksforhandlingene i Dette resulterte i flere aksjoner landet rundt, noe som skapte stor oppmerksomhet. Tabell 1: Hovedtall fra den økonomiske rammen 2012 Jordbrukets NBS felleskrav Staten* Avtale Målpriser Kapittel Ledige midler Effekt av jordbruksfradrag Sum *: I Statens tilbud lå det også inne en engangsbevilgning til Landbrukets utviklingsfond (LUF), på 275 millioner kroner. Den totale rammen i statens tilbud ble da 900 millioner kroner. I det følgende er det vist hvordan de økonomiske virkemidlene ble fordelt mellom produksjonene mjølk, sau og korn i vårt krav, felleskravet og endelig avtale. Fordelingen av de direkte økonomiske virkemidlene henger selvsagt sammen med politikkutformingen for øvrig. Endringen i inntekt er vist som kroner pr. bruk med angitt størrelse. 6

7 Kroner Kroner Prioriteringer melkeproduksjon Produksjon av mjølk og storfekjøtt - kroner pr. bruk kyr 15 kyr 30 kyr 45 kyr NBS Jordbrukets krav Statens tilbud Prioriteringer sau Produksjon av lammekjøtt - kroner pr. bruk NBS Jordbrukets krav statens tilbud 0 50 vfs 75 vfs 100 vfs 150 vfs 7

8 Kroner Prioriteringer korn Kornproduksjon - kroner pr. bruk daa 300 daa 600 daa 1000 daa Areal NBS Jordbrukets krav statens tilbud Jordbruksforhandlingene 2013 Inntekt Jordbruksoppgjørene under den rødgrønne regjeringen fra 2006 til og med 2012, utgjør i sum mrd kroner. Av dette har mrd kroner kommet i form av økte målpriser, mens mrd kroner har kommet i form av økte budsjettmidler. Resten har kommet som økt effekt av jordbruksfradraget og økte investeringsmidler. På årsverksnivå betyr dette at inntektene i jordbruket, målt som vederlag til arbeid og egenkapital inkludert effekt av jordbruksfradraget, har økt fra kroner i 2006 til kroner i 2011 (foreløpig regnskap). Tallene for 2012 er ikke klare, men er budsjettert til kroner. Dette viser tall fra Totalkalkylen, som er en del av grunnlagsmaterialet som Budsjettnemnda for jordbruket leverer til jordbruksforhandlingene. Totalkalkylen bygger ikke på tall fra det enkelte gårdsbruk, men er en oversikt over de totale inntekter, kostnader og arbeidsforbruk i hele sektoren, samt forbruket av jordbruksprodukter. Driftsgranskingene for jordbruket omfatter nærmere 1000 regnskap fra bruk fra ulike landsdeler, størrelsesgrupper og driftsformer. Om lag 200 av disse brukene inngår i skogbruksdelen av driftsgranskingene. Tar en utgangspunkt i driftsgranskingene ser vi at inntektene i jordbruket, målt som vederlag til arbeid og egenkapital inkludert effekt av jordbruksfradraget, økte fra kroner i 2006 til kroner i Det er med andre ord godt samsvar mellom resultatene fra Totalkalkylen, som brukes som grunnlagsmateriale i jordbruksforhandlingene, og driftsgranskingene for jordbruket. Lønnsutviklingen i sammenligningsgruppen har i perioden 2006 til 2011 vært på kroner, fra kroner i 2006 til kroner i For 2012 er det ventet at 8

9 gjennomsnittsinntekten vil være på kroner. Det er prognosert en lønnsvekst i 2013 på 3,9 %, noe som innebærer at gjennomsnittsinntekten vil øke med kroner til kroner i I forbindelse med statsbudsjettet for 2013 valgte regjeringen å legge om fra kronetoll til prosenttoll på biff og fileter av storfe, hele og halve lammeslakt og enkelte oster. Dette er et svært viktig grep for å sikre avsetningen av disse produktene. I tillegg gir omleggingen rom for å ta ut økte priser. Importen av landbruksvarer har doblet seg de siste ti årene, og spesielt for melkeprodukter har ikke kronetollen gitt tilstrekkelig beskyttelse. Fra før hadde drikkemelk tilstrekkelig beskyttelse gjennom tollvernet. Drikkemelka utgjør imidlertid bare 1/3 av det totale melkevolumet. Gjennom å legge om til prosenttoll på ost, har nå i overkant av 2/3 av det totale melkevolumet i Norge prosenttollbeskyttelse. Dette gir rom for målprisøkning på melk. Storfe er tatt ut av målprissystemet, og lam og egg blir etter alt å dømme tatt ut av målprissystemet fra 1. juli Dette betyr at prisfastsettelsen på storfe og lam ikke lenger er tema i jordbruksforhandlingene. Det vil likevel være rom for markedsregulator å øke prisen på både lam og storfe som følge av tollendringen. Med økningen i budsjettmidler på 227 millioner kroner fra jordbruksoppgjøret i 2012, utgjør overføringene til jordbruket nå totalt 14,2 mrd kroner. Av dette er 8,3 mrd kroner direkte tilskudd, 2,3 mrd kroner distriktstilskudd (pristilskudd), og 1,6 mrd kroner gjennom velferdsordningene. Resten fordeler seg på fondsavsetninger (LUF), markedsreguleringstiltak, utviklingstiltak og tilskudd til erstatninger. Under følger en oversikt over jordbrukets krav og endelig ramme for oppgjøret under den rødgrønne regjeringen (perioden fra og med 2006 til 2012): J Jordbrukets krav Priser Friske budsjettmidler over jordbruksavtalen Gjenbruk av ledige budsjettmidler fra forrige års avtale Endring i jordbruksfradrag 300 (skattefradrag) Inntektsvirkning av skattefradrag Investeringspakke 200 (100) Endelig ramme for oppgjøret * Priser Friske budsjettmidler over jordbruksavtalen Gjenbruk av ledige budsjettmidler fra forrige års avtale Endring i jordbruksfradrag (skattefradrag) Inntektsvirkning av skattefradrag Tiltakspakke Engangsbevilgning LUF Forhandlingsgevinst *Endelig ramme for oppgjøret på 900 millioner inneholdt en engangsbevilgning til LUF på 275 millioner kroner

10 Spørsmål 1. Diskuter virkningen av forskjellen mellom økte målpriser og økt budsjettstøtte. Hvilken fordeling bør NBS ha mellom pris og budsjett i sitt krav til jordbruksforhandlingene? 2. Hvordan bør budsjettstøtten prioriteres (type produksjoner, bruksstørrelser og geografiske områder)? 3. Bør Norsk Bonde- og Småbrukarlag ta initiativ til å forsøke å omprioritere budsjettmidlene til jordbruket, og i så fall hvordan? Areal Foreløpige tall fra søknadene om produksjonstilskudd, viser en nedgang i jordbruksareal på dekar fra 2011 til 2012, mens det samlede kornarealet gikk ned med dekar. Siden år 2000 har det totale jordbruksarealet falt med dekar og det fulldyrka arealet har falt med dekar. Jordbruksarealet er nå på 9,89 millioner dekar, mens det fulldyrka arealet er på 8,1 millioner dekar. Kun 3 % av norsk areal er jordbruksareal, og under 1/3 av dette er kornareal. Ifølge Skog og Landskap kan nye 12,3 millioner dekar dyrkes opp. Av dette utgjør produktiv skogsmark 6,9 millioner dekar, myr utgjør 4,3 millioner dekar, og i overkant av 1 million dekar er definert som annen jorddekt fastmark. Det er imidlertid slik at produksjonspotensialet til den dyrkbare jorda er vesentlig mindre enn for dagens jordbruksareal. 25 % av den dyrkbare jorda ligger over 600 m.o.h. og 35 % er myrjord. Det meste av dyrkingsreservene i klimasone 1, som er den sonen der matkornproduksjonen egner seg best, er tatt. Hele 73 % av det dyrkbare arealet ligger i klimasone 4,5 eller 6, der arealene er uegnet for korndyrking. Dette innebærer at vi har lite arealreserver som er godt egnet til kornproduksjon. Av de 12,3 millioner dekar som kan dyrkes opp i Norge, regner en at om lag 1,5 millioner dekar vil være egnet til korndyrking, mens om lag 3 millioner dekar vil være egnet til grovfôrdyrking. Resten, nærmere 8 millioner dekar, vil være mindre egnet både til grovfôrdyrking og korndyrking. Dette viser viktigheten av å ta vare på de arealene vi allerede har, samt viktigheten av å øke produktiviteten på arealene. Det viser også at Norges potensial for korndyrking er begrenset. Ved fjorårets jordbruksforhandlinger krevde ikke jordbruket en økning i arealtilskuddene til korn, grovfôr og potet. Årsaken til dette var blant annet at om lag 40 % av jordbruksarealet i Norge drives av andre enn eieren. Det er i mange områder av landet en sammenheng mellom arealtilskudd og leiepris på jord. Ved å øke arealtilskuddene, kan en altså risikere at dette medfører økte leiepriser på jord, og at det ender ut i ett nullsumspill for de som driver jorda, mens utleiere av jord får bedre betalt for sine arealer. Dette betyr altså at mye av arealtilskuddene ikke kommer den aktive bonden til gode. For husdyrprodusenter som også produserer grovfôr kan man kompensere for eksempel gjennom heller å prioritere økte husdyrtilskudd framfor arealtilskudd. For kornprodusentene har en med dagens virkemidler kun ett alternativ, nemlig å øke kornprisen. Økt kornpris stimulerer til økt kornproduksjon, men har også effekter for den videre verdikjeden ved at kraftfôrprisen øker for husdyrprodusentene og at det øker kostnadene for aktører innen 10

11 bakeribransjen. Dette kan kompenseres for ved hjelp av prisnedskrivingstilskudd til korn til kraftfôr og til matmel (matkorntilskudd). I 2012 brukes det ca 460 millioner kroner til prisnedskriving av korn, hvorav om lag 350 millioner kroner brukes til å skrive ned prisen på fôrkorn til kraftfôr. Dersom posten omprioriteres til andre tiltak, vil kraftfôret bli dyrere, og for det samlede landbruket vil det bety økte kostnader. Samtidig vil en omprioritering av disse pengene kunne bidra til å endre bytteforholdet mellom gras og kraftfôr i drøvtyggerproduksjonene, i favør av gras. I tillegg kan pengene brukes til direkte tiltak innenfor en eller flere produksjoner. Nedskrivingen av korn til kraftfôr er like stor for alle typer kraftfôr og har i forhold til den totale fôrseddelen, størst effekt for de dyreslagene som i praksis lever på 100 % kraftfôr. I jordbruksforhandlingene 2012 ble det også etablert et tilskudd til grøfting innenfor SMILordningen, med en ramme for 2013 på 100 millioner kroner. Det har i flere år vært et krav fra NBS om å etablere et slikt tilskudd. Svært mye jord, både innenfor korn og grovfôrproduksjonen, har behov for drenering, og det er et mål om at et slikt tilskudd skal bidra til at flere bønder investerer mer i å øke produktiviteten på sine arealer. Det er ventet at regelverket rundt grøftetilskuddet vil være klart i løpet av vinteren. Hensikten med grøftetilskuddet er at det skal utløse grøfting som ellers ikke ville blitt gjort. Dette vil på kort sikt medføre økte kostnader for de som grøfter. På lengre sikt er det likevel grunn til å tro at tilskuddet vil bidra til å bedre økonomien ved at det gir mulighet for å ta ut høyere avlinger på arealene som blir grøftet. Figuren under viser utviklingen i det norske kornarealet. Kornarealet falt med dekar fra 1991 til 2010, og er nå samme nivå som i Siden den gang har befolkningen i Norge økt med 1 million innbyggere, og det er ventet at vi i 2030 vil ha ytterligere 1 million innbyggere i Norge. Kilde: Norske Felleskjøp 11

12 Spørsmål 1. Hva kan gjøres for å øke jordbruksarealet i Norge? 2. Bør NBS kreve økte arealtilskudd for korn og grovfôr ved årets jordbruksforhandlinger? 3. Bør NBS kreve økt kornpris i 2013? 4. Dersom kornprisen økes, bør NBS kreve økt prisnedskriving til kraftfôr og matmel? 5. Andre forslag knyttet til areal og arealutvikling? Kjøtt og egg Ved starten av 2013 ligger det an til et fortsatt stort og økende underskudd av storfekjøtt, overproduksjon av svin, noe underdekning av sau/lam, og noe overskudd av egg: Produksjon, tonn Kvoteimport, tonn Salg, tonn Markedsbalanse, tonn Storfe Sau/lam Gris Egg Gris Totalproduksjonen av svin er for 2013 ventet å bli om lag tonn, og siste prognose tilsier en overproduksjon på ca tonn. For å dempe overproduksjonen er det fra nyttår innført lavere slaktevekter på gris, samtidig som at markedsregulator Nortura vil sette inn ekstra ressurser på salg og markedsføring. Ordningen med lavere slaktevekter for å dempe overproduksjonen er frivillig for produsentene. Produsentene får en kompensasjon på kr 8,70 pr kg reduksjon i gjennomsnittlig slaktevekt. Kompensasjonen utbetales etter at ordningen avsluttes, og i kompensasjonsbeløpet ligger det en rentegodtgjørelse på grunn av dette. Det legges opp til at ordningen avsluttes 24. mars De siste to til tre år har økningen i engrossalget av svinekjøtt ligget på knapt 1 % årlig, mot 3 % årlig fra årtusenskiftet og utover. Forbruksveksten på svin er altså i ferd med å flate ut, til fordel for kylling som fortsatt opplever sterk salgsvekst. Lavere salgsvekst enn prognosert er sammen med effektivitetsøkning i norsk svinehold hovedårsaken til overproduksjon. Ved jordbruksforhandlingene i 2012 ble målprisen på gris økt med 43 øre/kg til 31,64 kr/kg. Lønnsomheten i norsk svinenæring er under press. Dette illustreres ved at man ved slutten av 2012 lå vel 1,10 kr/kg under målpris. I tillegg belastes produsentene fra nyttår en omsetningsavgift på 1,90 kr/kg for å håndtere overskuddet av svin. Storfe Underskuddet av storfe har økt jevnt de siste årene og i år forventes det et importbehov på opp mot 20 prosent. Dette skyldes blant annet nedgang i antall melkekyr, som fører til færre fødte 12

13 kalver. Når dårlig økonomi i den spesialiserte storfekjøttproduksjon gjør at man ikke klarer å kompensere for dette med tilstrekkelig økning på ammekyr, blir gapet mellom etterspørsel og produksjon av norsk storfekjøtt bare større og større. Norsk storfekjøttproduksjon er ventet å bli på tonn i 2013, mens salget er ventet å bli på tonn tonn vil dekkes gjennom importkvoter, noe som innebærer ett importbehov utover kvoten på tonn. Regjeringen har denne høsten nedsatt ei ekspertgruppe som skal se på mulighetene for å øke norsk storfekjøttproduksjon. Dette vil være viktig for å nå målet om å øke produksjonen av varer vi har naturlige forutsetninger for å produsere, samtidig som at det vil være et viktig bidrag for å holde arealer og kulturlandskap i hevd. I jordbruksforhandlingene i 2012 foreslo faglagene å etablere et tilskudd til slakt av storfe etter modell av lammeslakttilskuddet, med en ramme på 234 millioner kroner. Faglagene fikk ikke gjennomslag for forslaget under forhandlingene. Forslaget til tilskudd ble differensiert etter vekt, klassifisering og fett: Vekt Klassifisering Fettklasse Sats, kroner per slakt Over 250 kg O eller bedre Klasse 3 eller lavere 1400 Over 250 kg O eller bedre Klasse Over 250 kg O- Klasse 3 eller lavere 700 Under 250 kg O eller bedre Klasse 3 eller lavere 500 På tross av økt satsing på spesialisert storfekjøttproduksjon i de siste jordbruksoppgjørene, er dette en av produksjonene med lavest lønnsomhet i jordbruket. Ifølge driftsgranskingene for jordbruket, var gjennomsnittsinntekten i storfekjøttproduksjonen på kroner, målt som vederlag til arbeid og egenkapital inkl. jordbruksfradraget, i Svak lønnsomhet kombinert med stadig færre melkekyr gjør det svært utfordrende å skulle øke produksjonen av storfekjøtt i Norge. Om utviklingen fortsetter, kan man anta at underskuddet av storfekjøtt kan tilsvare så mye som ammekyr om 10 år, avhengig av bl.a. utvikling i forbruk av storfekjøtt, utvikling i ytelse og effektivitet i melkeproduksjonen. Et slikt scenario vil i så fall gi et behov for vekst i ammekutallet på dyr per år. Til sammenligning har veksten de siste 10 årene vært på om lag dyr per år. Figuren under viser utviklingen i norsk produksjon av storfekjøtt og salg fra , med framskriving fram mot Som figuren viser, vil importbehovet øke drastisk dersom det ikke tas grep for å øke norsk produksjon av storfekjøtt: 13

14 Kilde: Nortura Ved jordbruksforhandlingene i 2012 ble grensen for maksimalt driftstilskudd til ammeku redusert fra 50 til 40 kyr, samtidig som at husdyrtilskuddet ble økt med 500 kroner fra ku nr. 26 og oppover, også for besetninger med mer enn 50 kyr. For ku nr. 1 til 25 får man nå kr/ dyr, mens man får kr/dyr for ku nr. 26 til og med nr. 50. For ku nr. 51 og oppover får man 500 kroner. Driftstilskuddet på ammekyr er nå på kroner for besetninger med mer enn 40 kyr. For besetninger med 6-39 kyr får man en sats på 2750 kroner/dyr. Utmarksbeitetilskuddet for kyr og storfe er nå på 375 kr/dyr, mens beitetilskuddet er på 432 kr/dyr i alle soner. Spørsmål 1. Bør NBS kreve økning i målprisen på gris ved årets jordbruksforhandlinger? 2. Bør NBS foreslå å innføre et kvalitetstilskudd på storfeslakt etter lammeslaktsmodellen ved årets jordbruksforhandlinger? 3. Hvordan bør NBS prioritere tilskuddene til ammekuproduksjonen ved årets jordbruksforhandlinger (driftstilskudd/husdyrtilskudd/beitetilskudd etc)? 4. Hva kan gjøres for å øke produksjonen av norsk storfekjøtt? 5. Andre forslag knyttet til svin- og storfekjøttproduksjonen? 14

15 Sau/lam En bra beitesommer har bidratt til høyere slaktevekter enn i 2011, slik at de totale tilførslene i tonn likevel ikke havner mer enn prosent bak fjoråret. Tall fra SLF viser at det ble sluppet 3,3 % færre sau og lam på beite i 2012 sammenlignet med fjoråret. Sauetallet ved inngangen til 2012 er forholdsvis stabilt, men et dårlig fôrår i 2011 har ført til lavere lammetall pr søye. For 2013 prognoseres tilførslene opp med nesten 3 prosent igjen, men med en forventet vekst i engrossalget på 2 prosent og tomme lagre ved inngangen til 2013 er det beregnet et underskudd på tonn i Dette er omtrent på samme nivå som i år. For 2013 er det prognosert en produksjon på sau/lam på tonn, og et salg på tonn. Med en importkvote på tonn, betyr dette at det er behov for import av ytterligere tonn. På grunn av begrensninger i WTO- avtalen vil lam etter alt og dømme bli tatt ut av målprissystemet fra og med 1. juli Lam vil mest sannsynligvis bli overført til volummodellen, og prisfastsettelsen på lam vil skje på samme måte som for storfe (planlagt gjennomsnittlig engrospris). For inneværende jordbruksavtaleår har målprisen på lam vært på 63 kr/kg. Prisutviklingen på lam har vært positiv de siste årene, og målprisen har økt fra om lag 45 kr/kg i avtaleåret 05/06. Med omleggingen fra kronetoll til prosenttoll på hele og halve lammeslakt, bør man forvente at den positive utviklingen fortsetter. Spørsmål 1. Hva kan gjøres for å øke produksjonen av lammekjøtt? 2. Hvordan bør NBS prioritere støtten til sauenæringa ved årets jordbruksforhandlinger (husdyrtilskudd/beitetilskudd etc)? 3. Andre forslag knyttet til sau/lam? I WTOs landbruksavtale deles landbruksstøtten opp i tre typer: grønn, blå og gul støtte. Gul støtte er for Norges del målpriser, pris- og fraktstøtte over budsjett, fratrukket avgifter, multiplisert med produsert volum. Differansen mellom denne summen og priser på verdensmarkedet fra perioden skal i henhold til WTO- avtalen ikke overstige mrd kroner. Dette taket ble nådd i 2009, noe som medførte at storfe ble tatt ut av målprissystemet. Vi er nå igjen i en situasjon hvor vi er i ferd med å nå dette taket. Som følge av dette vil både lam og egg mest sannsynlig bli tatt ut av målprissystemet fra og med 1. juli 2013, jamfør forslag fra en partssammensatt arbeidsgruppe som utredet dette høsten Egg Også egg blir mest sannsynlig tatt ut av målprissystemet f.o.m. 1. juli Veksten i eggsalget har de siste årene vært betydelig høyere enn hva man har vært vant med i dette markedet, men det har gått greit fordi produksjonen har økt parallelt. I 2012 ser det ut som at engrossalget ender med en vekst på 3 prosent. For 2013 viser imidlertid prognosen en utflating i salget med en vekst på kun en prosent. Men når produksjonen samtidig forventes å øke med nye 3 prosent betyr det at det summeres opp 15

16 til et overskudd på tonn mot 900 tonn i september prognosen. Den økende ubalansen forklares i all hovedsak med større produksjon enn tidligere beregnet. Dette betyr at det i nærmeste framtid ikke vil være rom for flere utbygginger enn det som allerede er lagt inn i kalkylene. Konsekvensen vil i så fall bli enda større overskudd, lavere priser og høyere omsetningsavgift for å håndtere overskuddet. Fjørfe Engrossalget av kylling ligger an til å bli 6 % høyere i 2012 enn i 2011, og er ventet å øke med ytterligere 4 % i Kyllingsalget øker, og tar markedsandeler fra andre kjøttslag, især gris. I november ble det klekt kalkunkyllinger. Dette var en nedgang fra oktober på hele 43 prosent. Dette skyldes delvis en høy produksjon i oktober, men antallet var også 47 prosent lavere enn i november Forventet klekte kalkunkyllinger i desember viser at kalkunproduksjonen i år vil få en liten økning på 1,6 prosent Melk Melkeproduksjonen er i stor endring. I løpet av de ti siste årene er antallet melkeprodusenter over halvert, og det er nå om lag gjenværende melkeprodusenter i Norge. En del av disse har gått inn i samdrifter. Gjennomsnittskvoten per bruk har nesten fordoblet seg de ti siste årene, til drøyt liter, og gjennomsnittsbesetningen er nå på 22,1 årskyr. På tross av stor nedgang i antall bruk, produserer norske melkeprodusenter om lag like mye melk som tidligere, ca millioner liter. Melkeproduksjonen i Norge er regulert gjennom kvoteordningen for melk, og hensikten med denne ordningen er å tilpasse melkeproduksjonen til avsetningsmulighetene i markedet. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2013, ble det lagt om fra kronetoll til prosenttoll på faste oster. Fra før hadde drikkemelk tilstrekkelig beskyttelse gjennom tollvernet. Drikkemelka utgjør imidlertid bare 1/3 av det totale melkevolumet. Gjennom å legge om til prosenttoll på ost, har nå i overkant av 2/3 av det totale melkevolumet i Norge prosenttollbeskyttelse. Dette gir rom for målprisøkning på melk. Det finnes imidlertid smutthull i tollvernet for import av melk: smakstilsatte melkeprodukter, såkalte RÅK- produkter, er underlagt EØS- avtalen og har fortsatt kronetoll. Produkter av denne typen kan være et alternativ for forbrukerne dersom prisen på vanlig drikkemelk blir for høy. Slik sett kan en målprisøkning på melk innebære en risiko for reduserte avsetningsmuligheter for norske melkeprodukter, ved at importerte RÅK- produkter tar markedsandeler fra norske produkter. Målprisen for melk ligger fra på 4,82 kr/liter. Med en prognosert kostnadsvekst (Konsumprisindeksen) i 2013 på 1,4 %, betyr dette at målprisen på melk må løftes med ca 7 øre/liter kun for å kompensere for økte kostnader. All vekst utover dette vil kunne gi reell inntektsvekst for melkeprodusentene. Dersom man tar utgangspunkt i en prisøkning på melk tilsvarende den prognoserte lønnsveksten for andre grupper i samfunnet (3,9 %), ville dette gi en økning på ca 19 øre/liter melk. 16

17 Ved siste jordbruksoppgjør ble målprisen økt med 9 øre/liter. Driftstilskuddet melk ble økt med kroner for geitmelk og bruk med kumelk i Nord- Norge og Sør- Norge unntatt Jæren. For bruk med kumelk på Jæren ble driftstilskuddet økt med kroner. Husdyrtilskuddet for melkeku ble økt med 60 kr/dyr for dyr i alle intervaller, mens tilskuddet til melkegeit ble økt med 80 kr/dyr. Distriktstilskuddet for melk ble økt med 1 øre/liter i sone B, 2 øre/liter i sone C, og 3 øre/liter i sone D, E, F, G, H, I, og J. Spørsmål 1. Hvor mye bør NBS kreve i økt målpris på melk ved årets jordbruksforhandlinger? 2. Hvilke virkemidler knyttet til melkeproduksjonen bør NBS prioritere ved årets jordbruksforhandlinger (driftstilskudd/husdyrtilskudd/distriktstilskudd etc)? 3. Bør NBS kreve en sterkere geografisk fordeling av virkemidlene knyttet til melkeproduksjonen (mer budsjettmidler til områder som i landbruksmeldinga er definert som svake: Agderfylkene, Telemark, Fjellbygdene, Nord- Norge og Vestlandet unntatt Rogaland)? 4. Andre forslag knyttet til melkeproduksjonen? Grønnsaker, frukt og potet I jordbruksoppgjøret i 2012 ble målprisen på potet økt med 20 øre/kg, mens målprisen på grønnsaker og frukt ble økt med 1,4 %. De siste årene har det blitt stadig vanskeligere å ta ut målpris på grøntproduktene. En viktig årsak til dette er at kronetollen for grøntprodukter ikke gir tilstrekkelig beskyttelse. En overgang til prosenttoll på grønt vil bedre konkurransesituasjonen for norske produkter. For potet har man i avtaleåret 2011/2012 ligget tett opp mot målpris. Ved forrige jordbruksoppgjør ble arealtilskuddet for grønnsaker økt med 100 kr/daa, mens arealtilskuddet for frukt og bær ble økt med 200 kr/daa. I tillegg ble kvantumsbegrensningene for frukt og bær i distrikts- og kvalitetstilskuddet justert, og maksimalt tilskuddsbeløp per foretak ble fjernet. Dette innebar en økning i bevilgningen på 6 millioner kroner, til 87,7 millioner kroner. Spørsmål 1. Hvilke tiltak vil være de viktigste for å kunne øke prisen på grøntproduktene? 2. Bør NBS kreve økte målpriser på grøntproduktene ved årets jordbruksforhandlinger? 3. Andre forslag knyttet til grønnsaker, frukt og potet? 17

18 Velferdsordninger Gode velferdsordninger er viktige for å styrke rekrutteringen til næringa. Det er grunn til å anta at især yngre bønder ønsker mer fritid for å kunne delta på aktiviteter utenfor jordbruket. Velferdsordningene i jordbruket omfatter avløsning ved ferie og fritid, avløsning ved sykdom, sykepengeordningen i jordbruket, tidligpensjonsordningen, landbruksvikarordningen og landbrukets HMS- tjeneste. Ved fjorårets jordbruksoppgjør ble satsene for tilskudd til ferie og fritid økt med 3,5 %. Maksimalbeløpet for tilskuddsordningen ble økt med kroner til kroner per foretak. Maksimal dagsats for tilskudd til avløsning ved sykdom ble hevet med 100 kroner til kroner. Spørsmål 1. Hvilke eller hvilken velferdsordning bør NBS prioritere ved årets jordbruksforhandlinger? 2. Hvor mye må tilskuddet til avløserordningen justeres for at denne skal gi reell kompensasjon for kostnadene med leid arbeidskraft i jordbruket? Andre forhold Spørsmål 1. Bør NBS prioritere økte bevilgninger til tilleggsnæringer knyttet til jordbruket? 2. Hvis ja, hvilke (lokalmat, reiseliv, Inn på tunet, bioenergiprogrammet, etc)? 3. Bør NBS kreve økte midler til investeringer ved årets jordbruksforhandlinger? 4. Bør NBS kreve endringer i avlingsskadeordningen ved årets jordbruksforhandlinger (redusert egenandel/økt maksimalsats/økt bevilgning etc)? 5. Hvordan ville du prioritert følgende tiltak? - Økte midler til investering - Styrket erstatningsordning - Rene inntektsgivende tiltak (økte produksjons- og pristilskudd) 6. Andre forslag? Tydeligere distriktsprofil Som en oppfølging av Meld. St. 9 der det sies at distriktsprofilen i virkemidlene skal gjøres tydeligere ble det i Prop. 122 S ( ) Jordbruksoppgjøret 2012 endringer i statsbudsjettet for 2012 m.m. foreslått at det settes ned en arbeidsgruppe bestående av 18

19 representanter fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Fylkesmannen, Kommunaldepartementet, Miljøverndepartementet, Finansdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. For gruppen ble det foreslått følgende mandat: I Meld. St. 9 ( ) heter det at distriktsprofilen i virkemidlene skal gjøres tydeligere. Arbeidsgruppen skal med utgangspunkt i meldingens omtale av dette utrede hvordan en endring i virkemidlene på best mulig måte kan bidra til at de landbruks- og matpolitiske målene nås, med vekt på målet om landbruk over hele landet. Herunder skal arbeidsgruppen utrede i hvilken grad distriktspolitisk virkeområde fanger opp landbrukspolitiske utfordringer og behov mht. landbruk over hele landet. Arbeidsgruppen skal utrede alternative forslag til hvordan distriktsprofilen i de nasjonale ordningene kan gjøres tydeligere. Arbeidsgruppen skal se på alle aktuelle økonomiske ordninger over jordbruksavtalen, og ikke begrenses av de ordninger og innretninger som er nevnt spesielt i meldingen. Eventuelle omfordelingseffekter av forslagene skal vurderes. Arbeidsgruppen skal legge vekt på at forslagene bidrar til forenkling av virkemidlene. Her følger noen sitater fra Meld. St.9 om en tydeligere distriktsprofil Fra 4.4.2: Regjeringen mener det er nødvendig med en tydeligere distriktsprofil i landbrukspolitikken. Det skal legges større vekt på særlige utfordringer i områder med store distriktspolitiske utfordringer hvor jordbruket har stor betydning. Det krever bl.a. fortsatt styrking av det grasbaserte husdyrholdet og at det med de økonomiske virkemidlene legges til rette for lønnsom drift i ulik skala, slik at en variert bruksstruktur kan opprettholdes. Utnytting av beiteressursene i utmarka skal opprettholdes eller økes innenfor naturens bærekraft og markedet for produktene. Økt produksjon vil, over tid, forutsette at ressursene tas i bruk der de finnes. En slik distriktsprofil vil ikke minst være viktig for beitenæringene og for samisk jordbruk. Sametinget har flere ganger understreket betydningen av en variert bruksstruktur, som tar i bruk ressursene over hele landet. Sametinget legger bl.a. vekt på bedre økonomiske rammebetingelser, rekruttering, veiledning og bedre velferdsordninger. Samtidig understrekes behovet for økt utnytting av utmarksressursene og kombinasjonsvirksomhet. Regjeringen vil særlig legge resultatindikatorene gjengitt nedenfor til grunn for vurdering av måloppnåelsen i forhold til målet om et aktivt landbruk over hele landet. Det vil være nødvendig å belyse utviklingen med resultatindikatorer som følger ulike inndelingskriterier. Det er til dels betydelige forskjeller i produksjonsvilkår innad i for eksempel fylkene, bo- og arbeidsmarkedsregionene og i virkeområdet for distriktspolitiske virkemidler. Forskjeller i produksjonsvilkår i jordbruket gjør at geografisk differensierte virkemidler kan følge andre soneinndelinger enn disse for å være effektive i forhold til målet. i. Utviklingen i fordelingen av produksjonsvolumet av melk og grasbaserte kjøttslag. ii. Utviklingen i fordelingen av totalt og fulldyrket jordbruksareal. iii. Utviklingen i fordelingen av sysselsettingen i landbruket. 19

20 Fra kap : Regjeringen vil styrke distriktsprofilen i produksjonstilskuddene ved å målrette dem bedre mot områder hvor utviklingen i jordbruket er bekymringsfull i forhold til målet om et aktivt jordbruk over hele landet. Det er særlig risiko for redusert måloppnåelse på deler av Vestlandet, Agder/Telemark, fjellområdene og i Nord-Norge. Melkeproduksjonen er viktig i disse områdene. Departementet vil ta initiativ til en nærmere gjennomgang av hvordan distriktsprofilen i produksjonstilskuddene kan styrkes, jf. kapittel 2. I den sammenheng vil også sonene for de landbrukspolitiske virkemidlene bli vurdert. Departementet vil spesielt gjennomgå den geografiske differensieringen av driftstilskuddet til melkeproduksjon. Driftstilskuddet til melkeproduksjon gis med like stort beløp uavhengig av foretakets størrelse, og har derfor sterk strukturprofil. Det gir derfor bidrag til lønnsomhet i mindre skala og det er viktig i områder hvor produksjonsmiljøene er i ferd med å tynnes ut og hvor mulighetene for å ta ut skalafordeler ved å øke driftsomfanget er mindre. Målrettingen kan også økes ved å distriktsdifferensiere tilskuddene basert på dyretall ytterligere. Rapporten fra arbeidsgruppa vil bli tema under jordbruksforhandlingene På denne bakgrunn ønsker vi innspill på tiltak for en tydeligere distriktsprofil selv om arbeidsgruppas rapport vil være avsluttet før svarene fra studieringene skal sendes inn. Spørsmål 1. Er det eksisterende ordninger som dere mener bør få en tydeligere distriktsprofil og hvordan kan dette gjøres? 2. Har dere forslag til nye tiltak for å få til en tydeligere distriktsprofil? Politikkutforming i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Styret i Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i løpet av høsten jobbet med et notat som i korte trekk oppsummerer organisasjonens politikk på de viktigste landbrukspolitiske områdene. Dette notatet er ment å være retningsgivende for politikkutformingen i organisasjonen. I forbindelse med styrebehandlingen av notatet, ble det vedtatt at det skulle spres i organisasjonen sammen med studieheftet foran jordbruksforhandlingene Styret inviterer derfor organisasjonen til å komme med kommentarer og innspill til dette notatet, som står i sin helhet på de neste sidene: 20