2) Overordnede rammer og betingelser...6

Innhold 1. Formålet med planarbeidet...3 Kort om området...3 Ambisjoner for FMV...3 FMV- området i rask transformasjon...4 Behov for fornyet forankring...5 Planproduktet...5 2) Overordnede rammer og betingelser...6 3) Hovedspørsmål, utfordringer og antatte virkninger ved utvikling av området...6 Funksjonsinnhold på FMV...6 Forholdet til eksisterende sentrum...6 Naturgitte/fysiske muligheter/begrensninger...6 Strukturelle muligheter/begrensninger...7 Kvaliteter for bevaring?...7 Rekkefølge for utbygging...7 4) Alternative areal- og utviklingsløsninger....7 5) Konsekvensutredningsprogram...7 6) Organisering...9 7) Finansiering...10 8) Arbeidsform/prosess/medvirkning...10 2

Planprogram strategisk kommunedelplan for FMV- området Forskrift om konsekvensutredning av 1. april 2005 skal ligge til grunn for utforming og gjennomføring av planprogrammet. 1. Formålet med planarbeidet Kort om området FMV er det tidligere Fredrikstad Mekaniske Verksted på Kråkerøy, bare et steinkast fra Fredrikstad sentrum. Området spenner over et areal på omtrent 850 da. Eierne som omfattes av planområdet er Værste AS, Jotne AS, Profier AS og Stene Stål AS. Kommuneplanen definerer området som et transformasjonsområde fra skipsverft til et byområde som skal komplettere dagens bysentrum. Planområdets avgrensning er vist i ortofotoet nedenfor: Figur 1: Planområdet 17. mai 2003 ble gangbroen mellom Stortorvet og FMV åpnet. Broa er blitt et viktig bindeledd mellom FMV og sentrumskjernen. Ny kjørebro til Kråkerøy med ny hovedvei til Hvaler er planlagt gjennom området og vil stå ferdig i 2009. I dag inneholder området nye Fredrikstad Stadion, høyskole, kontorer, media- og filmvirksomhet, kompetanse- og forskningsmiljøer, boliger og annen næringsvirksomhet, herunder industriell virksomhet. Ambisjoner for FMV Et av de overordnede målene i gjeldende kommuneplan fastslår at FMV- området skal utvikle seg til å bli en like viktig ressurs for Fredrikstad-samfunnet som det var under perioden med skipsbygging. Retningslinjene i kommuneplanen legger føringer for at det ved 3

utvikling av området skal legges til grunn en høy miljøprofil med bærekraftige løsninger, samt meget høy kvalitet i arkitektonisk formgivning og design. Området skal videre ha en sammensetning og et funksjonsmangfold som understøtter utviklingen av eksisterende sentrum, heter det i kommuneplanen. Fredrikstad-samfunnets utfordring i forhold til FMV- området blir å realisere ambisjonene slik de er nedfelt i kommuneplanen, dvs faktisk å prioritere en bevisst og tydelig satsing på området. I den sammenheng er det behov for en ytterligere avklaring av hvilken rolle kommunen skal spille og hvilket ansvar utbyggerne/eierne har hver for seg og i fellesskap for å få til en vellykket helhetlig utvikling av FMV- området FMV- området allerede i rask transformasjon I løpet av de siste 5-6 årene har området vært inne i en relativt intensiv utvikling; planmessig, rent fysisk og ikke minst innholdsmessig: Stikkordsmessig nevnes: Endret innhold på FMV, både planmessig, fysisk og innholdsmessig - Plansituasjonen: o reguleringsplanen for Værste (området øst for riksveitraséen) ble vedtatt 30.05.01 o kommuneplanens arealdel, vedtatt 19. juni 2002 hadde et spesielt fokus på området vest for ny rv. 108. o reguleringsplanene for ny rv. 108 og tilhørende veisystem, bl.a. Glomboforbindelsen og Bjølstadforbindelsen, som innebærer endringer av reguleringsplanen øst for ny rv. 108. o nye delreguleringsplaner er under utarbeiding innen planområdet, bl.a. for Beddingen og Berthelsenslippen - Fysiske tiltak: o gangbro o riving av bebyggelse (div lagerhaller, produksjonsbygg etc) o ny moderne bebyggelse; inkl utvidelse av høgskole- byggene o ny stadion o torvdannelser o parkeringsplasser - Innholdsmessig: o kultur- arenaer (opp til 65 000 mennesker har vært innom området i forbindelse med kultur- arrangementer siden 2003) o næringsklynge for nærings- og medievirksomheter o etablering av nye virksomheter og næringer o styrking av høgskoletilbudet gjennom vedtak om lokalisering av ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Østfold. 2000 høgskolestudenter på FMV fra 2009 o relokalisering av kulturskolen ved det nye brohodet Mye av utviklingen så langt har skjedd på bakgrunn av dispensasjoner. Dette gjelder bl.a. ny Fredrikstad stadion. Nye planer og ny bebyggelse forutsetter endring av reguleringsplanen for 2001. Realiseringen av rv. 108 Ny Kråkerøy- forbindelse vil ytterligere øke presset på området. Det er et behov for å kunne håndtere raske endringer planmessig og fleksibelt. Det er behov for å utvikle plangrep som har tilstrekkelig robusthet og fleksibilitet i forhold til framtidige endringer med hensyn på marked, preferanser og ideer. 4

Behov for fornyet forankring Mye har altså skjedd siden 2001, og mange nye mennesker har fattet interesse for området. For mange har dette hatt utgangspunkt i et eller flere kulturrelaterte besøk på området. Og mange har sett at det faktisk skjer noe fysisk der ute, ikke minst gjelder dette byggingen av nye Fredrikstad Stadion. Siden 2001 har politikere enten kommet til eller de har fått nye posisjoner i ulike utvalg. Samtidig skjer det løpende utskiftinger i kommuneadministrasjonen som skal forvalte samfunnsinteressene i utviklingen av Fredrikstad. Et svært viktig mål for planarbeidet blir derfor å sikre administrativ, politisk og samfunnsmessig forankring av FMV-områdets utfordringer og muligheter. For å få til en slik forankring, blir det viktig å etablere et felles kunnskapsgrunnlag om hvilke faktorer og aktører som vil påvirke utviklingen av området. Dette må spesielt tas hensyn til i den planprosessen som nå skal gjennomføres, se også kapittel 6. For mange av Fredrikstads innbyggere har FMV betydd skipsbygging og industrirettet virksomhet, men brorparten av den virksomheten som skjer på FMV i dag er for en stor del altså av en annen art. Høyere utdanning, teknologi, forskning og kunnskapsintensivt næringsliv har nå avløst verftsindustrien. I kommuneplanen av 2002 er området definert som et område for transformasjon. Fra skipsverft til å utvikles til å bli en helhetlig ny sentrumsnær bydel med et mangfold av tilbud og funksjoner knyttet til det å bo, arbeide, opplevelser og fritid. Det blir nå viktig å konkretisere hva dette i praksis innebærer. En aktuell metode i denne sammenheng kan være bruk av scenarier. Dette vil bli avklart i forbindelse med prosjektplanen (prosjektprogrammering). Planproduktet Det konkrete resultatet av planarbeidet skal være et dokument, med tilhørende materiale, som: o beskriver visjonen(e)/ideene en er blitt enige om o angir områdets rolle/funksjon ift dagens sentrum o angir viktige strategiske og planmessige grep for å kunne realisere delmål på vei til visjonene o gir føringer for videre planarbeid på delområde-nivå, herunder: funksjonsinnhold på området prinsipielle plangrep miljøprogram estetikk-/formgivingsprogram kulturprogram offentlig serviceprogram- sosial infrastruktur Planproduktet skal ikke være en formell juridisk bindende arealbruksplan, men angi strategier og føringer for nye områdeplaner i tråd med ny plan- og bygningslov. Hovedmål for planarbeidet vil sammenfattende være følgende: - å gi området fornyet forankring, både politisk, administrativt og i Fredrikstadsamfunnet for øvrig - å finne gode planmessige grep for området som balanserer robusthet, fleksibilitet og forutsigbarhet på en hensiktsmessig måte 5

2) Overordnede rammer og betingelser Planen skal beskrive en del overordnede rammers og betingelsers betydning for plangrep og planinnhold. Herunder: - Nedre Glommas rolle i Østfold og Oslofjord- regionen (fylkesplaner) - Areal- og transportplan for Nedre Glommaregionen, vedtatt 2006 - Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen (avventes vedtatt) - Byomformingsrapporten (viser FMVs rolle i forhold til andre deler av sentrum) - Gjeldende kommuneplans arealdel/samfunnsdel (av betydning blant annet for verneverdier, byggeområder bevaring, ballastplante- området) - Sentrumsplanen 1999-2010 - Rv. 108-planene /Østfoldpakke fase 2 - Rikspolitiske retningslinjer for areal- og transportplanlegging Det er blant annet i kommuneplanen satt som mål å utvikle FMV til å bli en bydel med meget høy miljøprofil og en bydel som fremmer bærekraftige løsninger. Dette i tråd med sentrale myndigheters mål om bedre klimaløsninger både for dagens og morgendagens befolkning. Med riktig satsning skal FMV kunne bli et nasjonalt fyrtårn hva angår klima- og miljøhensyn i moderne byutvikling. 3) Hovedspørsmål, utfordringer og antatte virkninger ved utvikling av området Funksjonsinnhold på FMV Det er flere problemstilinger som må utredes og avklares i forhold til FMVområdet. En av hovedutfordringene blir å beskrive nærmere hva slags innhold området skal ha. Dette skal utredes med forankring i kommuneplanens målsetting for FMV om at området skal utvikle seg Hovedspørsmål som må vurderes i forbindelse med utvikling av området: - funksjonsinnhold - forholdet til sentrum - naturgitte/fysiske begrensninger/muligheter - strukturelle begrensninger/muligheter - kvaliteter for bevaring - rekkefølge for utbygging til å bli en like viktig ressurs for Fredrikstad-samfunnet som under perioden med skipsbyggingsvirksomhet (ref. ambisjoner for FMV). FMV- området har som sagt gått igjennom vesentlige endringer siden sist kommuneplan (jf. kap. 1), og tiden er moden for ytterligere forankring og forståelse av hva FMV skal ha som innhold/funksjon. I den forbindelse blir det også viktig å diskutere hva slags innhold som ikke er ønsket på FMV. Forholdet til eksisterende sentrum I sammenheng med ovennevnte problemstilling blir det viktig å få avklart hvilken rolle/funksjon FMV skal ha i forhold til dagens sentrum. Det er i kommuneplanen forutsatt at FMV skal inneholde elementer som bygger opp under dagens sentrum, og at det ikke skal utbygges konkurrerende handelsvirksomhet på området. Det vil i det videre planarbeidet avklares hvordan/hvorvidt dette prinsippet kan videreføres. Naturgitte/fysiske muligheter/begrensninger Det finnes på ethvert område et sett med fysiske og naturgitte begrensinger/muligheter som legger føringer for hva som er mulig av utvikling. Det vil i det videre arbeidet bli kartlagt hva disse er for FMV og hvilke mulighetsdimensjoner dette gir. Av mer ikke-fysiske utredninger 6

det er behov for, kan nevnes kartlegging og vurdering av hvilke føringer allerede utbygde områder legger med det funksjonsinnhold disse har. Strukturelle muligheter/begrensninger Det må videre vurderes hvilke organisatoriske/strukturelle begrensninger/muligheter som er tilstede for utvikling av området. Momenter i dette er: - Samarbeidsrelasjoner eierne seg i mellom og eierne i forhold til kommunen som planmyndighet og samfunnsutvikler - Finansiering av overordnet infrastruktur (vann, avløp, vei, kaifront, grøntanlegg etc.). Kvaliteter for bevaring Det må på FMV- området kartlegges hvilke kvaliteter som finnes, og hvilke av disse som bør tas vare på. Det kan være kvaliteter i landskapsformer, bebyggelse, bygninger eller installasjoner som er av spesiell kulturhistorisk betydning. Rekkefølge for utbygging Et annet viktig moment i planleggingen blir å vurdere i hvilken rekkefølge utbyggingen av ulike delområder bør skje. Forhold som kan være av betydning, er infrastruktur, vei, vann og avløp, skolekapasitet, offentlig service, hensiktsmessig arealarrondering etc. 4) Alternative areal- og utviklingsløsninger. I forbindelse med kommuneplanarbeidene i 2001-2002 ble det laget skisser for FMVområdet som presenterer ulike strategier/prinsipper for areal- og utviklingsløsninger. Disse vil i det videre arbeidet bli presentert, drøftet og videreutviklet. Viktig for FMVs utvikling blir å definere hvilke motorer som kan være med på å initiere og gi vedvarende energi til utviklingen av området. Det vil også bli vurdert hvilke alternative utviklingsstrategier til motor-tenkningen som kan være aktuelle for utviklingen av området. Av andre viktige arealbruksutfordringer som bør avklares på strategisk eller prinsippielt nivå er: - Grønnstruktur - Turveier - Overordna infrastruktur; vei, vann og avløp - Vannflater - Vannrom Disse vurderingene vil være utgangspunkt for senere områdeplaner og detaljplaner innen FMV-området. 5) Konsekvensutredningsprogram Så langt som mulig skal konsekvensvurderingene basere seg på foreliggende kunnskap og oppdatering av denne, og innhenting av ny kunnskap skal begrenses til spørsmål som er relevante i forhold til behandlingen av planen. FMV-området er ikke et nytt utviklingsområde; området fikk sin prinsipielle avklaring som transformasjonsområde i gjeldende kommuneplan, med bindene detaljering av området vest for ny rv 108. (av 19.06.2002), I kommende 7

kommuneplan, forventet vedtatt av kommunestyret 14. juni 2007, vil detaljeringen for området vest for riksveien være retningsgivende for videre planarbeid. Dette planprogrammet beskriver hensikten med og opplegget for en strategisk kommunedelplan på oversikts- og prinsippnivå. Til tross for at gjeldende planavklaring ble gjort før forskriften trådte i kraft (01.04.05) og at det dessuten her er snakk om et meget overordnet plannivå, legges det likevel opp til en konsekvensutredning. Dette fordi det nå synes behov for en bredere belysning av områdets egenart og potensial, for nettopp å sikre et høyere bevissthetsnivå i forhold til områdets kvaliteter, muligheter og begrensninger. Det vil bli lagt avgjørende vekt på å avstemme konsekvensbeskrivelsene ift det plannivået vi her snakker om. Opplistingen nedenfor skal derfor betraktes som en huskeliste for aktuelle temaer som skal drøftes i det videre planarbeidet. Listen er basert på forskrift om konsekvensutredninger. Konsekvensutredningen skal inneholde: - beskrivelse av planens innhold og hovedformål, med særlig vekt på vurdering av behov for tilrettelegging for endringer mht utbyggingstiltak eller -strategier. KU er en beskrivelse av virkningen av planen for: - arealdisponering - natur - miljø - samfunn - redegjørelse for forholdet til relevante lokale, regionale og nasjonale planer og retningslinjer, samt hvordan disse skal tas hensyn til under utarbeidelse av planen. - redegjørelse av foreliggende kunnskap og behovet for ny kunnskap. Behovet for ny kunnskap skal begrenses til det som er beslutningsrelevant. - beskrivelse av virkningene av planen for: o arealdisponering konsekvensutrede ulike alternativer for arealbruk, jf kap. 4. o natur dyre- og planteliv jordbunn vann landskap o miljø støy- og luftforurensing forurensning i grunnen, på land og i vann klima o samfunn befolkningens helse kommunalt servicebehov tilgjengelighet til området trafikk beredskap og ulykkesrisiko og samvirket mellom disse vurdering av påvirkning av konkurranseforholdene estetikk kulturminner og kulturmiljøer materielle verdier risiko- og sårbarhet 8

- en kort redegjørelse for datagrunnlaget og metoder som er brukt for å beskrive virkningene, og eventuelle faglige eller tekniske problemer ved innsamling av dataene og metodene. - en vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen. - en vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, undersøkelser og tiltak med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av planen. 6) Organisering Planarbeidet organiseres som et prosjekt med forankring til Formannskapet som kommunens planutvalg for kommuneplan- og kommunedelplan-saker. Formannskapet blir Prosessen skal styres politisk og administrativt av kommunen. således arbeidets politiske styringsgruppe. Figuren nedenfor viser organisasjonsstrukturen for arbeidet Politisk styringsgruppe (formannskapet) Administrativ styringsgruppe Rådgivningsgruppe/eierne Prosjektleder Referansegruppe (Lokalsamfunn/næringsliv) Prosjektteam medarbeidere Figur 2: Organisasjonsstruktur. Planarbeidet og senere utviklingen av FMV-området vil berøre de fleste seksjonene i kommunene. Administrativ styringsgruppe settes derfor sammen slik: - Plan- og miljøsjefen (leder) - Repr. for TD - Repr. for Kultur- og næring - Repr. for OO-seksjonen (oppvekstetaten) - Repr. for Info-avd (kommunikasjonsrådgiver) - Arealplansjefen (prosjekteier) Prosjektleder vil være Terje Tjærnås, fagleder Oversiktsplan, i samarbeid med Ole Petter Finess, Arealplansjef. Eierne av FMV-området, Værste AS, Jotne Eiendom AS, Profier AS og Stene Stål AS trekkes med i planarbeidet i en rådgivningsgruppe. Eierne vil normalt bruke konsulenter som assistanse i sin deltakelse i arbeidet. I tilegg vil gruppa bli bemannet med spesialistfunksjoner adhoc etter behov, for eksempel i forhold til: 9

- økonomi - avtale - befolkningsprognoser - biologisk mangfold/grønnstruktur - kulturminner Prosjektleder skal også kunne støtte seg til en referansegruppe, hvor det er naturlig at representanter fra Fredrikstad-samfunnet for øvrig knyttes til prosjektet. Naturlige deltakere vil være representanter for lokalsamfunnsutvalgene og for Fredrikstad Utvikling. Prosjektleder disponerer et eget prosjektteam bestående av fagfolk fra kommunens organisasjon, evt. supplert med innleide konsulenter på spesialområder. Det er aktuelt å organisere arbeidet i ulike delprosjekter med hver sin delprosjektleder fra prosjektteamet. Det vil bli utarbeidet en egen prosjektplan for arbeidet. Den vil mer detaljert beskrive de ulike deloppgavene, angi milepæler og framdrift for arbeidet. Prosjektplanen legges fram for den politiske styringsgruppen. 7) Finansiering Prosjektet finansieres i hovedsak av Fredrikstad kommune, Plan- og miljøseksjonen, over det ordinære driftsbudsjettet. Dersom det framkommer behov for særskilt konsulentassistanse underveis i planarbeidet, fremmes det egen bevillingssak overfor formannskapet/politisk styringsgruppe. Evt. behov for faglig assistanse for eierne, betales av eierne selv. 8) Arbeidsform/prosess/medvirkning Planarbeidet skal ha en åpen arbeidsform for å sikre alle parters behov for innsyn og deltakelse i prosessen. Det skal spesielt legges vekt på stor grad av politisk involvering for å sikre forutsigbarhet i den videre utviklingen av området. Prosessen vil være preget av: - medvirkning/involvering - åpenhet - ny bevisstgjøring - ekstern inspirasjon I arbeidet vil en i forhold til publikum, organisasjoner og næringsliv, dvs. hele Fredrikstadsamfunnet, gå langt utover minimumsbestemmelsene i Plan- og bygningsloven. Informasjonsmøter, workshops, bruk av ulike visualiseringsteknikker vil her stå sentralt. Gjennom arbeidet skal det utvikles et fundament for områdets fremtidige identitet, basert både på historisk forankring og nyskapning, og med forståelse for områdets særegne kvaliteter og utviklingspotensial. En felles visjon for området vil være et delmål i arbeidet, og vil i seg selv gi et godt grunnlag for en positiv image av området langt utover kommunens grenser. Eiernes rolle og bidrag i dette arbeidet vil være av stor betydning. Tidligere erfaringer, bl.a. i forkant av arbeidet med Sentrumsplanen, viser at det er viktig og givende å hente inspirasjon utenfra, både ved besøk og ved bruk av foredragsholdere med høy kompetanse innen transformasjons- planlegging. Prosjektet vil vurdere å etablere et eget nettsted for toveis kommunikasjon med de ulike aktørene. Kommunens informasjonsfaglige kompetanse skal i alle tilfelle trekkes inn i det løpende arbeidet. 10