Førerkort og medisiner

Like dokumenter
Førerkort og medisiner

Førerkort og medisiner

Førerkort og medisiner

Førerkort og medisiner

Førerkort og medisiner

Førerkort og medisiner

Biomarkører til bruk i påvisning av alkoholmisbruk. Roar Dyrkorn, Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital

Disposisjon. Førerkortklasser. Fylkesmannes oppgaver. Førerkortklasser. Hvem har ansvar for hva. Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv.

Førerkort og medisiner

Vanedannende Legemidler

Promille Propille. Like ille. Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus

Førerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember Psykiske lidelser Medikamentbruk

Førerkort og medisiner

Førarkort og opioidbruk. Geir Sverre Braut, SUS 15. september 2016 Landskonferanse, Stavanger

forskrivning, varseltrekant,

Laboratorieoppfølging av alkoholmisbruk

UTFORDRINGER I ALLMENNPRAKSIS VED BRUK AV VANEDANNENDE LEGEMIDLER HOS FASTLEGER FASTLEGE PYRAMIDEN LEGEKONTOR LARVIK JANNE KR.

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Førarkort ein menneskerett? v/assisterande fylkeslege Jacob Andersen

Vanedannende medkamenter i fengsel. Nettverk fengselshelsetjeneste Egil Bjørløw Ass. fylkeslege

Sovemidler og angstdempende midler

Fylkesmannen i Oppland FØRERKORTVURDERING. Jens Christian Bechensten Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland. Oktober 2014

Høringsnotat. Forslag til endring av forskrift av 19. januar 2004 nr. 298 (FOR ) om førerkort

FØRERKORT DIABETES MELLITUS. Eli Løkken ass. fylkeslege

HELSEKRAV TIL FØRERKORT

Førerkortforskriften. Helsekrav

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten

Bakgrunn Revidering av forskrift om faste grenser

Skal/Skal ikke Søvn og beroligende medikamenter Hva er best for pasienten?

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

Legemiddelmisbruk i trafikken. Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015

Benzodiazepiner til nytte og besvær. Tom Vøyvik Spesialist i rus-og avhengighetsmedisin Spesialist i allmennmedisin

Innhold. Kapittel 4 Bruk av benzodiazepiner for søvnproblemer Behandling av søvnproblemer Slik kan du få bedre søvn...

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisinske fag

Nye helsekrav til førarkort frå 1. oktober ass. fylkeslege M. Haugen

Farmakoterapi i allmennpraksis Førerkortforskriften med fokus på medikamenter

Kjørefarlige legemidler

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Leger og førerkortvurdering

Kapittel 14. Midler som kan påvirke kjøreevnen

Helsekrav til førerkort en innføring i nytt regelverk

Fastlegens rolle i førerkortsaker

Vedlegg Høringsoppsummering

Vanedannende legemidler. Benzodiazepiner og z hypnotika. Diazepam. Benzodiazepiner Hvilke har vi?

Bruk av laboratorieprøver for pa visning av inntak av alkohol, medikamenter og rusmidler i forbindelse med førerkortsaker

Diabetes. Helsekrav i førerkortforskriften

Trygg legemiddelbruk hos eldre.

Oslo, NSH Jørgen G. Bramness. psykiater, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved SERAF, UiO

FØRERKORT. Jens Christian Bechensten Rådgiver Fylkesmannen i Oppland

Førerkort og rusmidler: lar det seg kombinere? Lars Slørdal NTNU/St. Olavs hospital

Om hurtigtester for rusmiddelanalyser og tilhørende problemstillinger

Rusmiddelstatistikk. Område for rettsmedisinske fag

I N G R I D J U L I E S T A D T L E R O G E L I N A N G E N M I C H A E L S E N

Rus og førerkort - helsekrav. Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell Ass.fylkeslege Inger Williams

Skadelig bruk og avhengighet av vanedannende legemidler - forebygging og håndtering

Rusmiddelstatistikk Folkehelseinstituttet. Funn i blodprøver hos bilførere med mistanke om påvirkning

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning

Førarkort ein menneskerett? v/ ass. fylkeslege Linda Svori

førerkort og psykologens meldeplikt

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter?

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Norsk Forening for Klinisk Farmakologi påpeker at innføring av faste grenser for N-desmetyldiazepam medfører en strengere praksis enn tidligere.

FØRERKORT, TABLETTER, NYE REGLER

Obduksjonsstatistikk. Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag

Rusmiddeltesting Hvordan gjøre det rett? Andreas Austgulen Westin, overlege Avdeling for klinisk farmakologi St Olavs Hospital

Førerkortproblematikk ved medikamentell smertebehandling

Obduksjonsstatistikk. Funn i blodpøver fra obduksjoner utført i perioden

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi

Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing

PETH-studie i Trondheim, oppsummert om forskningen. Ragnhild Bergene Skråstad PhD, LIS Avdeling for Klinisk farmakologi, St.

Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken

KOMMUNELEGEMØTE 2016 FØRERKORT NY FORSKRIFT

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk

Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2014

Funn i blodprøver hos bilførerere mistenkt for påvirket kjøring 2010

Benzodiazepiner og nedtrapping

Statens helsepersonellnemnd - HPN

FØRERKORT Gjeldende og nye helsekrav (fra ) Legens rolle. Meldeplikt. Turnuskurs for leger 20. april 2016

Komponentliste Rettstoksikologiske analyser

Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Definisjon avrusning. Definisjon abstinensbehandling Tradisjonelt mangfold

Bruk av rusmidler blant tilfeldige motorvognførere har blitt redusert

Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken

Komponentliste Rettstoksikologiske analyser

Om førerkort. Ungdomssamling Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF.

Forslag til ny forskrift om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende stoffer enn alkohol.

Rus i vegtrafikken Hallvard Gjerde

Høringssvar - Forslag til endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav - Høringsfrist:

23. mai Veiledet selvhjelp via internett

Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Helseattest førerkort

En pille til deg = ti piller til meg

Rus og somatisk sykdom

Søvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre

OMFANGET AV RUSMIDDELPÅVIRKET KJØRING HVA VET VI OM KONSEKVENSENE? Jørg Mørland Professor dr med Folkehelseinstituttet

Vanedannende legemidler et (folke)helseproblem?

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning

Transkript:

Førerkort og medisiner Propille er like ille som promille Førerrett er ikke en menneskerett! Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs

Bakgrunn Mange leger som har befatning med pasienters førerkortspørsmål føler et visst ubehag. Rollen som pasientens advokat kan komme i konflikt med rollen som sakkyndig premissleverandør. Etter 1.10.16 skal vi være både, lege, «advokat, politi og dommer». Pasientens behov for å kjøre kan stride mot fellesskapets behov for beskyttelse mot potensielt risikable sjåfører. Kjennskap til regelverket og hvilke opplysninger som vektlegges, letter imidlertid legens oppgave og bidrar til raskere saksbehandling for pasienten.

FØREREN ER ÅRSAKEN! 1,3 millioner mennesker dør i trafikken hvert år!! WHO anslår 2,4 millioner i 2030!! Sivil luftfart ville blitt forbudt i løpet av 1 måned dersom dødstallene var som i veitrafikken! Sitat Klaus Bruggemann Fit to drive - konferansen i Berlin 2013, Jørg Mørland Tidsskriftet Dnlf 14/2013

Folkehelseinstituttet har kalkulert ut fra sine by the road undersøkelser at det foregår ca 150.000 rusturer daglig i Norge! Grunn til å ta det alvorlig?

Adressa.no 28.01.13

Kjøring i alkoholpåvirket tilstand - lovgivning Vestlige land: 0,5 (spenn: 0,2-0,8 ) BAC Relativ risiko 0,2 : 1,03 (NS) 0,5 : 1,38 1,2 : 8,9 Norge: Redusert til 0,2 i 2001 Økende sanksjoner over 0,5 og 1,2 signifikant risikoøkning Blomberg RD et al. J Safety Res. 2009; 40:285-92.

Pågrepne førere Norge 2015 Kilde: Folkehelseinstituttet (www.fhi.no)

Hvordan blir ruskjøring pådømt? Promille Bot Fengsel Inndragning av førerkort 0,2-0,5 1,5 månedslønner Vanligvis ikke Vanligvis ikke (max 1 år) 0,5-1,2 1,5 månedslønner Vanligvis betinget Minst 1 år over 1,2 1,5 månedslønner Ubetinget (minst 21 dager) Vanligvis 2-5 år Ved utmåling av straffen tas særlig hensyn til graden av påvirkning og hvilke farer kjøringen har medført. Også personlige forhold kan komme inn og påvirke dommen i positiv eller negativ retning.

VANEDANNENDE LEGEMIDLER FORSKRIVNING OG FORSVARLIGHET HELSETILSYNET 2001 Dokumentdato 14.9.2001. IK-2755

IS1348 2010 IS-1348 2011 gabapentin, pregabalin

Gjeldende fra 31.03.2013

IS-1348 heter nå IS-2070 i den nye versjonen IS-1437 Legeveilederen for attestutskriving er trukket tilbake, men skal revideres og man skal foreløpig forholde seg til IS-2070

Ikrafttredelse 01.10.2016 Kapittel 2. Generelle bestemmelser 2. Generelt krav til helse Ingen må føre motorvogn når vedkommende ikke er i stand til å kjøre på trafikksikker måte på grunn av sykdom, bruk av midler som gir svekket kjøreevne, eller annen helsesvekkelse. Når innehaver av førerkort som følge av helsesvekkelse angitt i første ledd har grunn til å tvile på om føring av motorvogn kan skje på trafikksikker måte, plikter vedkommende å oppsøke lege for undersøkelse før videre kjøring finner sted. Dersom legen finner at vedkommende ikke fyller helsekravene, plikter legen å gi melding om det til fylkesmannen, jf. lov om helsepersonell 34, jf. 76, jf. forskrift fastsatt i medhold av tidligere legelov 48.

Når inntrer meldeplikten? 2.2 Legens meldeplikt (helsekrav til førerkort) Meldeplikt: Dersom optiker, lege eller psykolog vurderer det slik at helsesvekkelsen gjør at vedkommende ikke kan føre motorvogn på trafikksikker måte og denne helsesvekkelsen vil vare mer enn seks måneder, skal samme optiker, lege eller psykolog sende melding til fylkesmannen om at fylkesmannen skal vurdere å be politiet inndra førerkortet. Den optiker, lege eller psykolog som er ansvarlig for vurderingen, skal samtidig gi skriftlig advarsel mot å føre motorvogn med notat i journalen om sin vurdering. Der optiker, lege eller psykolog finner at helsekravene for trafikksikker kjøring ved tiltak kan gjøre at helsekravene er oppfylt før det er gått seks måneder, skal optiker, lege eller psykolog advare førerkortinnehaver mot føring av motorvogn inntil det er forsvarlig å føre motorvogn. Slik advarsel bør også fortrinnsvis skje skriftlig og med journalnotat om vurderingen. Mal: Helsekrav ikke oppfylt til fører (DOC) Mal: Helsekrav ikke oppfylt til fylkesmannen (DOC)

5 Undersøkelsen av førerkortsøker Vurdering av om helsekrav er oppfylt for føring av motorvogn skal utover en generell helseundersøkelse omfatte: A) Undersøkelse av sensoriske funksjoner B) Vurdering av kognitiv funksjon, psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser C) Undersøkelse av førlighet D) Vurdering av legemiddelforbruk og bruk av rusmidler E) Blod-, urin- eller andre relevante prøver og undersøkelser i den utstrekning det er nødvendig for å bedømme søkers helsemessige skikkethet

Til forskrift følger en ny veileder. Førerkort Nye helsekrav (regler) til førerkort fra 1/10-16. Alle som skal søke om førerkort må fylle ut en egenerklæring om helse på trafikkstasjonen. Hvis man har en sykdom eller tilstand som kan virke inn på kjøreevnen, må man i tillegg få helseattest fra lege. Førerkortveileder gjeldende f.o.m. 1. oktober 2016 Det ser ut til at denne gir greie praktiske råd på hvordan aktuelle pasienter skal følges opp. Klageinstans for vedtak fattet av fylkesmannen i dispensasjonssaker www.helseklage.no

Veilederen gjelder ikke bare medikamenter og rus! Men omhandler også: Syn Nevrologiske lidelser Psykiske lidelser Hjerte/kar-sykdommer Utviklingshemminger Diabetes Kognitiv svikt Respirasjonssvikt Nevrologiske lidelser Hørselssvekkelse Medikamenter Førlighetssvekkelse Rusmiddellidelser ADHD Generell helsesvekkelse Førerkort med geografisk begrensing

Førerkortforskriften Vedlegg 1 - Helsekrav Kapittel 14. Midler som kan påvirke kjøreevnen 35. Generelle helsekrav ved bruk av midler som kan påvirke kjøreevnen Helsekrav er ikke oppfylt dersom alkohol, rusmidler eller legemidler brukes i et omfang og på en måte som fører til helsesvekkelse med økt trafikksikkerhetsrisiko. 36. Helsekrav ved bruk av noen midler som kan påvirke kjøreevnen Helsekrav ved noen midler som kan påvirke kjøreevnen, fremgår av tabellen i annet ledd. Listen er ikke uttømmende. Ved all bruk av midler som kan påvirke kjøreevnen, gjelder kravene i 35.

Førerkortforskriften Vedlegg 1 - Helsekrav Kapittel 14. Midler som kan påvirke kjøreevnen

Forskriften Kapittel 14. Midler som kan påvirke kjøreevnen, fortsatt, 35 og 36

Veilederen: Under praktiske råd finner du mer informasjon

Forskriften Kapittel 14. Midler som kan påvirke kjøreevnen, fortsatt

Veilederen:

FORSKRIFTEN: Kapittel 14. Midler som kan påvirke kjøreevnen, fortsatt

Om dette sier veilederen: Benzodiazepiner og benzodiazepinlignende legemidler - døgndoser (helsekrav til førerkort) Førekortgruppe 1 Helsekrav oppfylt ved bruk av: oksazepam inntil 30 mg/døgn eller diazepam inntil 10 mg/døgn Helsekrav er også oppfylt ved bruk av følgende legemidler dersom legemiddelet er inntatt minimum 8 timer før kjøring: zopiklon inntil 7,5 mg /døgn, zolpidem inntil 10 mg/døgn eller nitrazepam inntil 10 mg /døgn, Helsekrav er ikke oppfylt ved bruk av andre benzodiazepiner. Førerkortgruppe 2 og 3 Helsekrav oppfylt ved sporadisk bruk i en periode på maksimum fem døgn av: 37. Ved bruk av to legemidler opplistet i 36, reduseres angitt døgndose med 50 % Helsekrav er ikke oppfylt ved bruk av tre eller flere legemidler opplistet i 36.

Opioider ved kronisk (langvarig) smertebehandling (helsekrav til førerkort) Førerkortgruppe 1 Helsekrav oppfylt dersom det er klar medisinsk indikasjon det er minst en uke etter siste doseøkning det brukes en maksimal døgndose som tilsvarer inntil 300 mg orale morfinekvivalenter legemidlene er langtidsvirkende, og det har gått 8 timer etter inntak av ekstra dose korttidsvirkende opioid Førerkortgruppe 2 og 3 Helsekrav ikke oppfylt. Førerkortgruppe 1, 2 og 3 Ved bruk av to legemidler opplistet i helsekravene i 36 nr. 4 til 7, reduseres angitt døgndose for begge legemidler med 50 %, jf. 37 første ledd. Ved bruk av antipsykotika, antiepileptika eller antidepressiva, jf. 36 nr. 8, samtidig med opioider, reduseres maksimal døgndose for opioider med 50 %. Helsekrav er ikke oppfylt ved bruk av tre eller flere legemidler opplistet i 36 nr. 4 til 7, jf. 37 andre ledd.

OPIOIDER: Førerkortgruppe 1 Kronisk (langvarig) behandling med opioider er forenlig med føring av motorvogn i førerkortgruppe 1 under følgende forutsetninger: Legemiddelbehandlingen gir ikke en virkning som utgjør en trafikksikkerhetsrisiko. Ved langvarig behandling må dette vurderes regelmessig. Det har gått minst en uke etter siste doseøkning. Behandlingen gis på klar medisinsk indikasjon. Det brukes ikke mer enn maksimal døgndose som tilsvarer 300 mg morfinekvivalenter per os. Det skal tas utgangspunkt i ekvivalenstabell i Norsk legemiddelhåndbok. Der det brukes flere opioider samtidig, skal morfinekvivalenter (for hvert av opioidene) summeres. Legemidlene er langtidsvirkende. For at korttidsvirkende opioider skal regnes som «langtidsvirkende», må de brukes slik at det gir en jevn serumkonsentrasjon gjennom døgnet. Dette forutsetter at det inntas med regelmessige mellomrom, fordelt på minimum tre inntak per døgn.

OPIOIDER FORTS: Ved inntak av ekstra dose korttidsvirkende opioid må det gå minst 8 timer før kjøring. Ved kombinasjon med andre legemidler må helsekravet vurderes i henhold til 35 og 37. Bestemmelsen om maksimal døgndose tilsvarende 300 mg morfinekvivalenter per os forutsetter at det benyttes et langtidsvirkende morfinpreparat (depotpreparat). Ved bruk av korttidsvirkende opioider som langtidsvirkende opioider må Felleskatalogens doseringsanvisninger følges. I enkelte tilfelle vil det være behov for en ekstra dose langtidsvirkende opioid. Dette er ikke regulert i forskriftskravet ved opioid-behandling. Ved inntak av ekstra dose langtidsvirkende opioid der øvrige helsekrav i 36 nr. 5 og 35 er oppfylt, bør det gå minst 16 timer etter inntak.nytt pr. mai 2017!

Opioider - kortvarig smertebehandling (helsekrav til førerkort) Førekortgruppe 1, 2 og 3 Helsekravene ikke oppfylt ved kontinuerlig legemiddelbehandling gjennom døgnet, selv om dette er innenfor rammen av anbefalte døgndoser. Ved inntak av enkeltdose er helsekravet bare oppfylt dersom enkeltdosen er anbefalt av lege og legemiddelet inntas minimum 8 timer før kjøring. Ved bruk av to legemidler opplistet i helsekravene i 36 reduseres angitt døgndose for begge legemidler med 50 %. Ved samtidig bruk av antipsykotika, antiepileptika eller antidepressiva, jf. 36 nr. 8, og opioider, reduseres angitt maksimal døgndose for opioider med 50 prosent. Nytt pr. mai 2017 Helsekrav er ikke oppfylt ved bruk av tre eller flere legemidler opplistet i 36 nr. 4 til 7.

Kapittel 14. Midler som kan påvirke kjøreevnen, fortsatt

HUSK å sjekke praktiske råd, det er ofte oppklarende!! Selve valget «PRAKTISK» kan være noe vanskelig å se!

ENDRINGER PR. MAI 2017 Antipsykotika, antiepileptika og antidepressiva (helsekrav til førerkort) Førekortgruppe 1, 2 og 3 Helsekrav oppfylt ved stabil medisinering. Øvrige helsekrav for grunnsykdommen fremgår av de respektive kapitler. Ved bruk av ett legemiddel opplistet i 36 nr. 4 til 7 sammen med antipsykotika, antiepileptika og/eller antidepressiva, må angitt døgndose reduseres med 50 % for opioider, benzodiazepiner og antihistaminer. Det er ikke krav til reduksjon av døgndose for antipsykotika, antiepileptika eller antidepressiva.

Førerkortforskriften Vedlegg 1 - Helsekrav Kapittel 14. Midler som kan påvirke kjøreevnen

ENDRINGER PR. MAI 2017 Ved bruk av tre eller flere legemidler opplistet i 36, er helsekravene etter 37 annet ledd ikke oppfylt. Denne bestemmelsen har vist seg å ramme personer som har behov for behandling med legemidler av typene antipsykotika, antiepileptika og/ eller antidepressiva, og der legemiddelbehandlingen ikke fører til trafikksikkerhetsrisiko. Helsedirektoratet vil legge fram forslag om å endre bestemmelsene slik at helsekravene kan være oppfylt ved samtidig bruk av flere antipsykotika, antiepileptika og/ eller antidepressiva. Det vurderes å fjerne 36 nr. 8 og/eller foreta en endring av 37. Et forslag til forskriftsendring vil bli sendt på høring. En forskriftsendring vil kunne tre i kraft høsten 2017.

ENDRINGER PR. MAI 2017 Inntil videre vil anbefaling om førerrett ved behandling med flere legemidler som inngår i 36 nr. 8, måtte avgjøres ved søknad om dispensasjon til fylkesmennene dersom vilkårene i 37 ikke er oppfylt. Helsedirektoratet vil anbefale fylkesmennene å ha en dispensasjonspraksis i disse sakene i tråd med varslet forskriftsendring, inntil en forskriftsendring trer i kraft. Kravet til dosereduksjon for legemidler som inngår i 36 nr. 4 til 7 (benzodiazepiner, opioider, antihistaminer) opprettholdes ved samtidig bruk av slike legemidler og antipsykotika, antiepileptika eller antidepressiva med sederende effekt. Helsekravene etter 35 må være oppfylt for at det skal kunne gis dispensasjon.

ENDRINGER PR. MAI 2017 Førerkortgruppe 1, 2 og 3 Antipsykotika, antiepileptika og antidepressiva, jf. 36 nr. 8, omfattes ikke av bestemmelsene i 37 om dosereduksjon. Det er ikke angitt maksimal døgndose for disse legemidlene. Behandling med antipsykotika, antiepileptika og antidepressiva er forenlig med føring av motorvogn i førerkortgruppe 1, 2 og 3 under følgende forutsetninger: Legemiddelbehandlingen må ikke utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. Ved langvarig behandling anbefales at dette vurderes regelmessig, og minst hvert halvår. For disse legemiddelgruppene må man være særlig oppmerksom på trafikkfarlige sederende, psykomotoriske og atferdsendrende virkninger av legemiddelbehandlingen. Dette gjelder særlig der legemidler som er opplistet i 36 nr. 4 til 7 inngår i behandlingen.

har i tabellen under listet opp mye brukte legemidler med uttalte sederende effekter: Antihistaminer Antipsykotika Antidepressiva Antiepileptika Alimemazin (Vallergan) Asenapin (Sycrest) Amitriptylin (Sarotex) * ingen Doksylamin (Zonat ) Klorprotiksen (Truxal) Doksepin (Sinequan) Hydroksyzin (Atarax) Klozapin (Leponex) Klomipramin (Anafranil) Prometazin (Phenergan) Kvetiapin (Seroquel) Mianserin (Tolvon) Levomepromazin (Nozinan) Mirtazapin (Remeron) Olanzapin (Zyprexa) Nortriptylin (Noritren) Trimipramin (Surmontil) * Sederende effekter er individuelle og doseavhengig, nevrologen må vurdere helhetlig. Vi foreslo å ta inn tabellen i veilederen for å hjelpe dere klinikere, men det har foreløpig ikke skjedd!

NEL

ZONAT (doksylamin, et gammelt antihistamin som vel virker omtrent som Vallergan)

NEL

7 Dispensasjon. Vurdering av dispensasjonsspørsmål er ingen strafferettslig vurdering. Det må i disse sakene foretas en skjønnsmessig vurdering av validiteten og konsekvensene av de prøvesvar som foreligger. En dispensasjonsvurdering skal ikke bygges på prøver alene, men på en kombinasjon av klinisk og laboratoriemessig verifikasjon av opphørt skadelig bruk. I praksis betyr dette at testing i førerkortsaker kan skje i henhold til IS -2231 som omhandler medisinske prøver, men man bør vurdere behovet for prøvetaking etter sanksjonære prøver hvis det f. eks kan være vanskelig å fastslå at det virkelig er prøvegivers urin som leveres. Dispensasjon fra bestemmelsene i kapittel 4 til 18 skal bare gis der det etter en samlet vurdering av helsetilstand og trafikksikkerhet vil være åpenbart urimelig å avslå en søknad om dispensasjon. Søkers behov for førerrett skal ikke inngå i vurderingen. Søknad om dispensasjon avgjøres av Fylkesmannen på søkerens bosted. Klage på Fylkesmannens vedtak sendes Helseklage.no

Hvordan ser det så ut at prosedyren blir? Fastlegen sender melding til Fylkesmannen om at pasienten bruker for mye medisiner eller alkohol til å oppfylle helsekravet i førerkortforskriften Eventuelt etter å ha prøvd nedtrapping i 6 måneder der man har opplyst og journalført at pasienten ikke oppfyller helsekravet i nedtrappingsperioden. Det er pasientens ansvar å ikke kjøre bil!!! Fylkesmannen sender melding til politiet som inndrar førerkortet Så må man se i forskriften og veilederen hvilke krav som settes til at pasienten kan få tilbake førerkortet Det er pasienten som har ansvaret for å oppfylle kravene med hjelp av fastlegen

Prosedyren forts Da er det f. eks slik ved tap av førerrett pga alkohol forbruk gruppe 1 Fastlegen utfyller en ny førerkortattest, hvis prøvene er OK Pasienten oppsøker politiet som opphever sperring Pasienten går til trafikkstasjon og får nytt førerkort med tidsbegrensing

11/2014 Veileder IS-2231- Prosedyrer for rusmiddeltesting Nye prosedyrer for rusmiddeltesting fra Helsedirektoratet Helsedirektoratet har utarbeidet nye prosedyrer for rusmiddeltesting. Veileder IS-2231- Prosedyrer for rusmiddeltesting, erstatter tidligere rundskriv IS-13/2002 (kvalitetskrav ved medisinske prøver) og IS-14/2002 (kvalitetskrav ved sanksjonære prøver). De nye prosedyrene er basert på disse to rundskrivene, utvalgte internasjonale retningslinjer og litteratur innen fagfeltet. Rusmiddeltesting i andre biologiske materialer som hår og spytt, omtales nå i prosedyrene. Veileder 2231- Prosedyrer for rusmiddeltesting www.helsedirektoratet.no

Tabell med oversikt over alkoholenheter og innhold av gram alkohol Volum% alkohol Innhold angitt som volum (cl) per glass Alkoholinnhold angitt i gram per glass Juleøl, sterkøl 5,5-9,9 33 14,5-26,1 Øl, pils 4,5 35-50 12,6-18 Lettøl 2,5 35 7 Rødvin, hvitvin (svakvin) 7-15 12 6,7-14,4 Hetvin (sterkvin) 15-22 7,5 9-13,2 Likør 15-60 4 4,8-19,2 Brennevin 37,5-43 4 12,0-13,8 1 Alkoholenhet (1 AE) er i Norge definert som 15 ml (12,8 g) ren alkohol Eksempler på 1 AE er: En flaske (33 cl) pils på 4,5 vol % Et glass (15 cl) vin på 12 vol % Et lite glass (7,5 cl) sterkvin 20 vol % Et lite glass (4 cl) brennevin 40 vol %

Biomarkører for alkoholeksponering Virkningsmarkører/ indirekte markører GGT ASAT/ALAT MCV CDT% Inntaksmarkører/ direkte markører Alkohol EtG EtS PEth Blod Blod Blod Blod Prøvemateriale Prøvemateriale Blod, urin Urin Hår Urin Blod

Transferrin (Tf) og CDT % Er et protein og dannes i lever Halveringstid på 7-10 dager (CDT 14-17 dager!) Består av tre subenheter En enkel polypeptidkjede To uavhengige metallionbindende steder N-terminal del C-terminal del To N-glykankjeder som er lokalisert i C-terminale del Onni & Niemelä, Biomarkers in alcoholism, critical review, Acta Clinica Chemica, 377, (2007), 39-49 Niemelä & Alatalo. Biomarkers of alcoholconsumption and related liver disease Biomarkører kan fange tidligt riskbruk av alkohol. Heander. Kækartidningen 2011; 45(108): 2291-2295

(5) 12-18 % 64-80 % (4) 4,5-9 % (3) < 2,5% (2) < 0,9% (1) < 0,5% (0) (6) = hexasialo (1-3%) (7) = heptasialo (< 1,5%) (8) = ocasialo (< 0,5%)

Illustrasjon av Thomas Pahr

Biomarkører på eksponering for etanol Etylglukuronid (EtG) Etylsulfat (EtS) Dannes ved konjugering av etanol av henholdsvis UGT og sulfonyltransferase. Mindre enn 0,1% av etanoldosen konjugeres til disse to metabolittene. EtG og EtS har betydelig lengre halveringstid enn etanol Kan således påvises i blod og urin etter at etanol er eliminert. Påvisningsvinduet vil avhenge av etanoldosen. 24 t ved inntak av 0,25 g etanol/kg = 17,5 gram alkohol hvis 70 kg 48 t ved inntak av 0,50 g etanol/kg = 35 gram alkohol hvis 70 kg Inntil 5 døgn etter omfattende inntak av etanol

EtG/EtS «Falsk positiv» prøve Ved inntak «alkoholfritt» øl og vin Matvarer som inneholder eller er fremstilt med bruk av etanol Munnskyllevann etc. Oftest kortvarig positiv prøve (< 24 timer) ved en kvantifiseringsgrense på 0,1 mg/l. Anbefaling Pasientene informeres om muligheten for denne type «falske» positive prøvesvar legges inn en forsinkelse på 24 t mellom innkalling og tidspunkt for prøveavgivelse. Konsentrasjonen av EtG og EtS er Avhengig av urinens fortynningsgrad Prøvesvar kreatininkorrigeres

PEth PEth = fosfatidyletanol Sensitivitet 100%?/ spesifisitet >95%? (nødvendig med mer forskning) Linjær dose respons forhold til nylig inntak av alkohol? Avhengig av utgangsverdi kan PEth påvises i opptil 4 uker etter avsluttet inntak. Ny og lovende biomarkør; mer dokumentasjon nødvendig.

Viel et al. Int. J. Mol. Sci. 2012:13; 14788-14812

Praktisk bruk og fortolkning

Prøvetaking blank

Prøvetaking

Fordeler Dannes kun i nærvær av etanol PEth-verdiene ser ikke ut til å påvirkes av Alder Kjønn Leversykdom

Halveringstid og påvisningstid Halveringstid: 3-5 dager Lengre hos personer med lavt alkoholinntak eller sent i eliminasjonsfasen? Gnann et al Alcohol. Clin. Exp. Res. Vol 36 no 9 Påvisningstid: påvist i opp til 4 uker i studier

Fortolkning av verdier Totalavhold er lett å kontrollere- i teorien

CDT % ER NÅ NÆRMEST DØD SOM ALKOHOLMARKØR?? Fra Tor Hilberg, Fyrst lab, mai 2017

Kontroll av alkoholforbruk

Tolkning av PEth analysen OBS! Ny nedre grense fra høst 2016 OBS! FYRST 0,05 IKKE IGANGSETTE SANKSJONER PGA ETT PETH SVAR DA ER NY ANAMNESE VIKTIGST SAMT DISKUTERE VIDERE OPPLEGG

Hvor stort alkoholinntak tilsvarer en gitt verdi av PEth 16:0/18:1? Konsentrasjon Stort inntak lang tid tilbake 0,08 Mindre inntak kort tid tilbake X Tid Prøvetakingstidspun kt

Forslag til mulig kontrollopplegg med PEth og EtG/EtS, der avholdenhet eller lavt alkoholinntak er et krav

Forslag til kontrollopplegg for andre rusgivende stoffer enn alkohol

IKKE BARE LEGENE SOM ER SLEPPHENDTE!! PRODUSERES LEGALT: Både «Valium» og «Rivotril» produseres av det sveitsiske legemiddelfirmaet Hoffmann-La Roche. Roche Norge vil ikke overfor Dagbladet kommentere hvorfor de tror så mange av deres produkter blir innført illegalt til Norge, men skriver i en e-post at «dersom Roche får henvendelser fra Politimyndighetene så vil vi samarbeide på best mulig måte».

Dette er forbudsgrenser for rusgivende medikamenter i trafikken der sjåfør ikke har resept. Hvis man har resept på behandling blir det individuell vurdering Det er beregnet rusdoser som tilsvarer forskjellige alkoholpromiller for individer som ikke bruker medikamenter fast - enkeltinntak!

Mitt tillegg Stoff Benzodiazepiner og lignende stoffer Straffbarhetsgrense Svarende til 0,2 promille (µm fullblod) Straffeutmålingsgrense svarende til 0,5 promille (µm fullblod) Straffeutmålingsgrense svarende til 1,2 promille (µm fullblod) Referanseområde Ved serumprøver i Terapeutisk Setting (TDM) Alprazolam 0,010 0,020 0,050 0,065-0,130 (12-24 t) Bromazepam 0,100 0,250 0,600 Desmetyldiazepam 0,400 1,000 2,400 Diazepam 0,200 0,500 1,200 0,700 2,00 (12-24 t) Etizolam 0,040 0,100 0,240 Fenazepam 0,005 0,015 0,030 Flunitrazepam 0,005 0,010 0,025 Klobazam 0,600 1,500 3,600 Klonazepam 0,004 0,010 0,025 0,060-0,220 (12-24 t) Lorazepam 0,030 0,075 0,180 Nitrazepam 0,060 0,150 0,350 0,100-0,400 (12-24 t) Oksazepam 0,600 1,500 3,000 0,700 4,00 (12-24 t) Triazolam 0,001 0,0025 0,006 Zolpidem 0,100 0,250 0,600 0,050-0,400 (2-5timer) Zopiklon 0,030 0,060 0,150 0,010-0,050 (12 timer)

FHI-rapport Påviste stoffer i utvidede tester, hele landet, 2015

FHI-rapport Påviste stoffer i utvidede tester, 2015

FHI-rapport Påviste stoffer i utvidede tester, 2015

Hvor lenge etter inntak er virkestoffet i kroppen Folkehelseinstituttet.no

Et benzodiazepin er et benzodiazepin, alle virker over GABA-receptoren Substans Indikasjon/ salgsnavn Halveringstid i timer Ekvipotens til 5 mg diazepam Tid til maksimal virkning Angst og uro T ½ mg timer Alprazolam Xanor 12 0,25-0,5 1-2 Diazepam* Stesolid, Vival, Valium 20-72 5* 0,5-1,5 Oksazepam Alopam, Sobril 10-15 15-25 2-4 Klonazepam Rivotril 30-40 0,25-0,5 0,5-1 Søvnvansker T ½ mg timer Flunitrazepam Flunipam 24 0,25-0,5 1-1,5 Nitrazepam Apodorm, Mogadon 24 5 1,5-2 Zolpidem Stilnoct, Zolpidem 2,4 5-10 0,5-1 Zopiklon Imovane, Zopiklon 4-6 3,75-5 1-2

Never give up Takk for oppmerksomheten! Avd. for klinisk farmakologi www.stolav.no/farma