Endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen - Høringssvar fra faglig råd for bygg - og anleggsteknikk

Kunnskapsdepartementet v/utdanningsdirektoratet (post@udir.no) Postboks 9359 0135 Oslo Deres referanse 2017/3485 Vår referanse Jørgen Leegaard, leder Endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen - Høringssvar fra faglig råd for bygg - og anleggsteknikk Faglig råd for bygg - og anleggsteknikk (FRBA) viser til høringsbrev fra Utdanningsdirektoratet på vegne av Kunnskaps departementet av 4. mai 2017 om et forslag til endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen. FRBA viser også til sin Utviklingsredegjørelse fra 2013/2014, og fra sin Utviklingsredegjørelse del 1 og del 2 fra 2015/2016. I tillegg til rådenes arbeid med ti lbudsstrukturen satte departementet ned flere yrkesfaglige utvalg med eksterne medlemmer til å vurdere fag - og yrkesopplæringen. Faglig råd for bygg - og anleggsteknikk svarer på høringen i dette brev. Høringen er bygget opp i fire deler: Første del er be skrivelse av bygge - og anleggs næringen og næringens rekrutterings - og kompetansebehov, andre del er våre kommentarer til generell del av høringen, tredje del er kommentarer til forslaget om fordypninger i Vg3 læretiden i bedrift, og fjerde del er de enke lte forslagene som gjelder bygg og anlegg. Faglig råd forutsetter at Kunnskapsdepartementet gjøres kjent med innholdet i hele rådets høringssvar. Første del - Beskrivelse De foreslåtte endringene skal bidra til at fag - og yrkesopplæringen (fagutdanning) blir mer relevant for arbeidslivets behov for faglært kompetanse. Arbeidslivet trenger fagarbeidere med teoretisk og yrkesfaglig kompetanse på høyt nivå. Utdanningstilbudene må gi ungdommen et faglig fundament og motivasjon til å lære mer, for å møte nye produksjonsmåter og ny teknologi, men utdanningen må også være tilpasset voksnes behov for å gjennomføre læretid, samt behov for å kunne formalisere sin kompetanse gjennom praksiskandidatordningen. Bygge - og anleggsnæringen er den største næringen i Norg e målt i antall bedrifter, over 50000 foretak er registret i Brønnøysund. Bygge - og anleggs næringen utgjør den største distriktsnærin gen og er den nest største næringen regnet i sysselsetting. Bygge - og anleggs næringen omsetter i dag for om lag 500 millia rder i året og har om lag 230000 medarbeidere i utførende del. Om lag 60 % av produksjonspersonellet har formell kompetanse (Rapport 2012 Build Up Skills, utarbeidet for Lavenergiprogrammet i forbindelse med EU - prosjekt). Skal næringen kunne vokse, levere den kvalitet

og produktivitet som forventes, må næringen ha de fremste fagarbeiderne og håndverkerne i sin produksjon, i tillegg til fagskole- og ingeniørutdannede. Dette krever en stabil rekruttering til næringen av kvalifiserte søkere. I dag er det et stort udekket behov for kvalifisert arbeidskraft i bygge- og anleggsnæringen. Alle kjente fremskrivinger av behovet for kompetanse i næringen viser dette. Det har vært en nedgang i søkingen til Vg1 bygg- og anleggsteknikk helt siden 2006, og til tross for en positiv utvikling de to siste årene, er ikke dette tilstrekkelig. I Vg2 har anleggsfagene hatt god søkning, men det har ikke vært nok skoleplasser i forhold til mulige læreplasser. I Vg2 for byggfagene har situasjonen vært omvendt. Der er det for få søkere. Rådet er bekymret for utviklingen, og for hvordan vi skal dekke fremtidens kompetansebehov. Det er i stor grad bemanningsbransjen som har formidlet og dekket behovet for ufaglært og faglært arbeidskraft de senere årene. Til tross for et økende behov for fagarbeidere har rekrutteringen til bygg- og anleggsnæringen, særlig for byggdelen, vært for svak i mange år. Næringen har behov for en fornuftig måte å kunne leie inn arbeidskraft på ved raske endringer i oppdragsmengde mv, men næringen må holde fast ved faste ansettelser som hovedregel for at næringen fortsatt skal være attraktiv å satse på, samt kunne tilegne seg nødvendig kompetanse for å utvikle næringen. Bygge- og anleggsnæringen har behov for mellom 7 og 10-tusen nye medarbeidere i hvert år i årene som kommer. Om lag 2/3 av disse er håndverkere og fagarbeidere i alle næringens lærefag. Tallene bygger på medlemsundersøkelser hos noen av organisasjonene som er representert i rådet, og fremskrivninger fra blant andre Fafo, NHOs Kompetansebarometer og SSB. En god og relevant utdanningsstruktur vil etter rådets mening bidra til å øke rekrutteringen til bygge- og anleggsnæringen. Det avlegges hvert år om lag 5 000 fag-/svenneprøver innenfor bygg og anlegg. Dette er også et for lavt nivå, selv om mange voksne gjennomfører eksamen som praksiskandidater og voksenlærlinger. I takt med resten av samfunnet, er også bygge- og anleggsnæringen i en rivende utvikling. Nye teknologier, digitalisering og BIM (bygningsinformasjons modulering), digitale byggplassprosesser, modulbygging, nye byggemetoder, nye maskiner, og økt grad av internasjonalisering er pådrivere for at fagene må endre og tilpasse seg fremtidens kompetansebehov. Samtidig skal fagene ivareta sin historie, gamle byggeskikker og kunnskap, for å kunne rehabilitere og restaurere eldre bygninger og anlegg. Bygge- og anleggsnæringen skal være med å løse klimautfordringene ved å bygge energieffektivt og klima- og miljøvennlig, og vi skal ta vare på bygningsarven. I Utviklingsredegjørelse fra 2015/2016, del 1 og del 2, har rådet brukt plass til å beskrive næringens behov for kvalifisert arbeidskraft, og de utfordringer næringen står overfor. Det er henvist til blant annet rapporter fra Bygg21, rapporten Enkelt å være seriøs og annet seriøsitetsarbeid i bygge- og anleggsnæringen. Stortinget har også i denne perioden behandlet Nasjonal transportplan, og det skal investeres om lag 1 000 milliarder de 10 neste årene i landets infrastruktur. Et slikt prosjekt vil stille store krav til kompetanse og gjennomføring. Det offentlige bestiller om lag 40% av næringens kapasitet hvert år, mer på anleggssiden og noe mindre på byggsiden.

Til sammen gir dette bygge- og anleggsnæringen en meget stor plass i det norske samfunnet, og det er av nasjonal betydning at næringen klarer å rekruttere nok kvalifisert arbeidskraft, utdanne mange nok, og videreutdanne mange nok. Utdanningen for bygge- og anleggsnæringen må derfor tilpasses de behov og endringer som er i næringen. Det er derfor avgjørende viktig at det er arbeidslivets behov som har førsteprioritet i de valg som skal gjøres. Det vises her til Utdanningsdirektoratets anbefaling til Kunnskapsdepartementet september 2016. Tilbudsstrukturen har blitt grundig behandlet i faglig råd. Innspillene fra partene i rådet tegner et bilde av en mangfoldig næring med mange ulike behov. Vi trenger en fleksibel utdanning som tar høyde for både små og store bedrifter, små og store fag, modne ungdommer og voksne som tar et bevisst utdanningsvalg. Utdanningen må også kunne hjelpe umodne ungdommer som ikke er klare for arbeidslivets krav enda og "skoletrøtte" ungdommer som er overmodne for å komme inn i arbeidslivet raskest mulig. Vi må ivareta de klassiske håndverksfagene og utvikle fagene slik at de ivaretar både fortidens og fremtidens kompetansebehov, i tråd med utviklingen i byggenæringen og samfunnet. Det er avgjørende at bedriftene i næringen finner fagutdanningen så attraktiv at de fortsatt velger å satse på å være del av lærlingeordningen og derigjennom utdanningssystemet. Andre del Kommentarer til generell del av høringen Faglig råd er godt fornøyd med at det foreslås at det skal være arbeidslivets behov som skal legges til grunn for tilbudene i den nye strukturen. I avsnitt 3 i Høring av endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen skriver Kunnskapsdepartementet at arbeidslivet har uttrykt misnøye med at elevene har et for svakt grunnlag før de starter læretiden. Dette samsvarer også med rådets oppfatning. Mange av elevene har svakt grunnlag når de skal ut i læretiden fra Vg1 eller Vg2. Dette har etter rådets mening også sammenheng med at for mange elever kommer inn på yrkesfag med Ikke bestått i enkelte fag fra ungdomsskolen. Undersøkelser fra både Fafo og NIFU viser en klar sammenheng mellom stryk i fag fra ungdomsskolen og frafall fra yrkesfag. Beklageligvis har bygg og anlegg det største frafallet, og dessverre de svakeste elevene ved opptak til Vg1. Dette er ikke en holdbar situasjon for bygge- og anleggsnæringen. For næringen er det avgjørende at alle som tas opp til Vg1 bygg- og anleggsteknikk har bestått i alle fag fra ungdomsskolen, og at det er de elevene som bevisst har valgt en fagutdanning som skal prioriteres. Dette er arbeidslivets behov i praksis. Det betyr ikke at elevene som ikke er kvalifisert ikke skal kunne komme inn på Vg1 bygg- og anleggsteknikk, men kommunene har ansvaret for at de får relevante tilbud slik at de kan bli kvalifisert. Rådet ser at ingen kommer inn på studieforberedende kurs med stryk. Vi ønsker samme praksis for yrkesfag. I avsnitt 4 Prinsipper for tilbudsstrukturen i videregående opplæring beskrives de prinsipper som skal gjelde for fagutdanningen. Rådet støtter prinsippene om fleksibilitet, relevans og desentraliserte tilbud. For rådet er det svært viktig at utdanningen er relevant for bedriftene og de som søker utdanningen, og at utdanning tilbys i det alt vesentlige over hele Norge. Å tilby utdanningen over hele Norge vil være en stor utfordring for de mindre fagene, og fordi fylkene normalt ikke oppretter klasser med færre enn 12-15 elever, får mange fag i realiteten ikke tilbud i Vg2.

I avsnittene 6, 7 og 8 omtales høringens oppbygging og innhold, hva som omfattes (avgrensning) og forankring i arbeidslivet. Rådet vil peke på at fylkene ikke har plikt til å gi tilbud til alle i de forskjellige Vg1, Vg2 og Vg3, men for bygge- og anleggsnæringen er det viktig at det er nok tilbud over hele landet. Bygge- og anleggsnæringen er over alt, i hver minste krok av Norge. Det er derfor for rådet uforståelig at departementet ikke har tatt med forslagene om nasjonale/regionale kompetansesentre, og drøftet disse, i høringen. For faglig råd for bygg- og anleggsteknikk er dette en viktig del av tilbudsstrukturen, og rådet skrev om dette i sin Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 Oslo 15. april/6. mai 2016, kapitel 6 SMÅ FAG - KOMPETANSESENTER. Det yrkesfaglige utvalget for immateriell kulturarv og verneverdige fag har også drøftet behovet for å samle ressursene for de fag som har for få søkere til at det normalt blir opprettet skoleplasser. Innenfor yrkesfag tilbys det ifølge tilbudsstrukturen omtrent 200 lærefag. I virkeligheten tilbys det undervisning i mellom 50 og 100 lærefag rundt om i landet. Det betyr at om lag 100 lærefag har få eller i det alt vesentlige ingen tilbud. For bygg- og anleggsteknikk er det få store fag og mange små. For utdanningsprogrammet er det i realiteten kun de største fagene som har tilbud i alle fylker i dag. I figuren nedfor kan vi se at det kun er to lærefag med mer enn 1 000 løpende lærekontrakter, tømrer (3 372) og rørlegger (1 668). Det er to lærefag som har mellom 500 og 1 000 løpende lærekontrakter, anleggsmaskinfører (913) og betong (514). Det er fire lærefag som har mellom 200 og 500 løpende lærekontrakter og det er 6 lærefag som har færre enn 100 løpende lærekontrakter. Det minste lære, limtreproduksjon, har i flere år, så vidt faglig råd bekjent, kun hatt lærlinger i Moelv. Løpende lærekontrakter dekker normalt to år, det vil si at halvparten kommer nye fra skolen hvert år. Vi ser da i realiteten at maksimalt 5 6 lærefag får tilbud om undervisning i lære. Når vi i tillegg vet at de aller fleste yrkesfaglærerne i bygg- og anleggsteknikk er utdannet tømrere, er det innlysende at mer enn halvparten av lærefagene ikke har fylkeskommunalt tilbud, med de problemer det skaper for næringens behov for nye fagarbeidere innenfor alle bygg- og anleggsfagene. For rådet er det svært viktig at utdanningstilbud og utdanningskompetanse sikres for lærefag som ikke har nok søkere til å få tilbud på den enkelte skole eller i fylket. Rådet mener at dette løses best ved at bestemte skoler får et regionalt eller nasjonalt ansvar, dvs. blir et kompetansesenter for det aktuelle. Senter som har virkeområdet på tvers av forvaltningsnivået (fylket), bør drives av det fylket hvor sentret/skolen ligger, men trenger i tillegg klare rammer og avtaler for ansvar og finansiering. Kompetansesentret skal sikre opplæringstilbudet ved at elevene oppholder seg ved sentret i kortere eller lengre perioder, ved at lærerne drar til skoler som mangler lærere i og/eller ved ulike nettbaserte opplæringstilbud. De kan også fungere som faglig og pedagogisk nettverk for de som knyttes til skoler etter lektor-ii ordningen. Kompetansesentrene bør også ha ansvar for program i Vg2 for de fag som i dag er særløpsfag, og bedriftene må være forpliktet til å kjøpe denne undervisningen. Dette vil sikre nødvendig teoretisk kompetanse i opplæringen. For at utsatte fag skal være relevante, er det nødvendig å konsentrere opplæringen til områder som har naturlige fortrinn, eller som har tradisjon som er knyttet til fagene.

Eksempel kan være trelast og limtreproduksjon, eller møbelproduksjon. Erkjennelse av at teknisk utvikling og innovasjon i stor grad preger mange av de «små» fagene, forsterker etter FRBA sin oppfatning, behovet for at opplæringen samles. Dimensjonering må bestemmes sentralt, men bransjenes behov og muligheten for å tilby lærekontrakt må vektlegges. Finansiering ivaretas iht. dagens gjesteelev betaling. Alle Bygg og anleggsfag }1000 løpende lærekontr. 500-1000 lærekontr. 200-500 lærekontr. Tømrer Rør legger Løpende lærekontrakter i hele landet Anleggs maskin fører Betong Ventilasjonsog blikken Maler Murer slager Fjell og berg verks Anleggs gartner Vei- og anleggs Kulde-og varme pumpe montør Trevare- og bygg innrednings Antall 8 132 3 372 1 668 913 514 241 221 215 205 197 195 134 102 Bane Tak- og Stillas Renholds Limtre Bygg Isolatør Trelast Industri montør Feier membran Asfalt Glass bygger operatørfag Stein produ drifter maler tekker et ksjons Antall 95 86 58 52 47 39 34 25 18 18 11 2 1 Tabell over løpende lærekontrakter for bygg- og anleggsfag, inkludert anleggsgartner. (Kilde Udir) Den andre saken som ikke er med i høringen er veksling i utdanningen. For rådet at det viktig at det gis tilbud til veksling for byggfagene så mange steder som mulig, for de fag som ønsker det. Det er derfor uheldig at heller ikke dette er tatt med i høringen om ny tilbudsstruktur. Rådet er klar over at det foregår forsøk godkjent av Utdanningsdirektoratet som ikke avsluttes før i 2018, men det har blitt gjennomført, og blir gjennomført, utprøvning innen byggfag i Oppland, Hordaland og Oslo. De deltakende fylkene, fagene, bransjene, arbeidsgiver- og arbeidstakersiden har gjort svært nyttige erfaringer gjennom disse forsøkene, og rådet mener at erfaringene og resultatene er gode nok til at veksling kan igangsettes for de fagene som ønsker det. En systematisk veksling mellom de to læringsarenaene, skole og bedrift, vil fremme og gjøre det nødvendig med et tettere samarbeid. Undervisningen vil bli mer arbeidsnær og tilpasset produksjonen i bedriftene. Også i andre profesjonsutdanninger, for eksempel lærer og sykepleier gjennomføres undervisningen som en type veksling i praksisperioder i ulike institusjoner under utdanningen. Modellen for yrkesfag har siden Reform-94 vært 2 år i skole etterfulgt av 2 år i bedrift. I 2+2- ordningen har skolen ansvar for første delen av utdanningen og bedriften for andre og siste delen. Rådet mener at koplingen mellom læringsarenaene i 2+2-modellen er for svak, og at vekslingsmodeller vil gi tettere forpliktende samarbeid mellom læringsarenaene. I en slik modell må skolen må få et delansvar sammen med bedriften helt fram til fag- eller svenneprøven er gjennomført. For anleggsfagene ønsker rådet fortsatt 2 år i skole og 2 år i bedrift som utdanningsmodell. Rådet har begrunnet dette i sin Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 Oslo 15. april/6. mai 2016, i kap. 7 Anbefalinger til ny tilbudsstruktur: Tilbudet beholdes som i dag. Her vektlegges sikker og rasjonell bruk av kjøretøy og maskiner for masseforflytning, graving og planering m.m. som er kjernekompetanse for anleggsfagene, og som elevene må beherske før de kan begynne opplæringen i bedrift. Elevene trenger lukkede øvingsområder for å lære og beherske de ulike typer masseforflytningsmaskiner. Bedriftene er avhengige av at lærlingene har denne kunnskapen og sertifisert sikkerhetsopplæring, før de begynner i lære. Rådet anser derfor ikke vekslingsløp for Vg2 og Vg3 som hensiktsmessig for anleggsfagene.

Faglig råd er fullt klar over at det i flere tilfeller vil være utfordrende å skaffe nok læreplasser, både til veksling og til ordinære løp, men rådet forventer at blant annet de offentlige kravene om lærlinger i de enkelte prosjektene og fagene, vil føre til flere læreplasser og flere lærlinger i bygg- og anleggsfagene Det bør også være av nasjonal interesse at bygge- og anleggsnæringen klarer å rekruttere nok arbeidskraft, og myndighetene burde være med å finansiere et slikt arbeid, på samme måte som myndighetene finansierer arbeidet med å rekruttere til helsesektoren og utdanningene der. Tredje del - Kommentarer til forslaget om fordypninger i Vg3 læretid i bedrift Som egen del av høringen om ny tilbudsstruktur har departementet på høring forslag om mulighet til fordypning i lære i Vg3 læretiden i bedrift. Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk har sin Utviklingsredegjørelse foreslått to typer fordypning, omtalt i kapitel 5. BREDE FAG MED FORDYPNING. Det ene forslaget til fordypning omfatter anleggsfagene. Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk foreslår å samle anleggsfagene til ett anleggsfag med navnet Anleggsteknikk. Fordypningen vil tilsvare dagens lærefag, og rådet foreslår at denne fordypningen påføres fagbrevet. Det er også foreslått nye anleggsfag, og her er forslaget at disse også inngår i Anleggsteknikk og at fordypningen påføres fagbrevet. Rådet ønsker derfor at denne fordypningen innføres. Det kan være et spørsmål om navnet bør endres for at man ikke skal blande denne formen for fordypning, hvor fordypningen er et tidligere lærefag, med departementets foreslåtte mulighet til fordypning i Vg3. Det andre fordypning som rådet foreslo er mulighet til fordypning i lære i læretiden. Utgangspunktet for forslaget er behov for å beholde brede og robuste lærefag, men med mulighet til noe spissing i læretiden etter bedriftens produksjon. Rådet ser på muligheten som en måte å beholde brede fag på, og samtidig klare å tilpasse fagene raskere til de endringer som foregår i næringen, uten å måtte søke om nye lærefag. Det vil gi større fleksibilitet. Det avgjørende her var at fordypningen skulle beskrives i læres læreplan, og at det skulle være enkelt å innføre, endre/justere og eventuelt fjerne fordypningen. En annen avgjørende forutsetning for rådet var at fordypningen skulle ligge som en mulighet for alle fag, men skulle kun innføres for de fag hvor fageierne samlet ønsket det. Rådet registrerer at departementet har lagt til grunn for sitt forslag at det ikke skal være enklere å etablere en fordypning enn det er å etablere et nytt lærefag, eller endre et lærefag. Da faller etter rådets mening en del av begrunnelsen for fordypningen bort, som fra rådets side var at det skulle være enkelt å etablere en fordypning som alternativ til større, og ofte tidkrevende, endringer i lærefagene. Muligheten til fordypning i eksisterende lærefag er også en mulighet til å begrense behovet for nye lærefag. Det er i dag mange lærefag innen bygg og anlegg, og faglig råd for bygg- og anleggsteknikk får stadig forespørsler og ønsker om nye lærefag på smale områder, hvor det er mer naturlig med en fordypning i et eksisterende lærefag. Rådet har fått flere slike henvendelser, og for rådet er det viktig

at lærefagene har den nødvendige bredden, altså at innholdet i fagene er relevante i et lengre perspektiv med forventet teknologisk og strukturell utvikling. Generelt er det viktig at alle lærefagene har en størrelse og bredde som gjør dem robuste og omstillingsdyktige. Med brede lærefag med fordypninger kan fagarbeideren lettere veksle mellom flere ulike bransjer og bedrifter. Kvalifikasjonene utdanningen gir den enkelte må være slik at den enkelte ikke blir "innelåst" dersom teknologi og arbeidsmåter endrer seg, samtidig som kvalifikasjonen må være så god at den er etterspurt. For arbeidsgivere vil innføring av fordypninger kunne bidra til et bredere rekrutteringsgrunnlag. Slik forslaget til fordypninger nå foreligger fra departementet er rådet redd for at det oppstår uklarheter og misforståelse fordi begrepet «fordypning» brukes om to forskjellige ting. Vi foreslår derfor at det brukes to forskjellige begreper, og foreslår at en fordypning som omfatter et lærefag (jf. Anleggsteknikk) omtales som «fagområde», mens fordypning i lære omtales som «fordypning». Da vil det for rådet være slik at fagområde skal fremkomme på fag-/svennebrevet og vitnemålet, og at dypning i læretiden kun skal fremkomme på vitnemålet. Departementet spør i høringen også om Yrkesfaglig fordypning kan være et alternativ til en ny ordning med mulighet for fordypning. Faget Yrkesfaglig fordypning (YFF) har i Vg1 (168 timer à 60 min) og Vg2 (253 timer à 60 min). Riktig bruk er YFF en viktig del av fagutdanningen og den introduserer elevene for bedriftene gjennom praksis og utplassering. Det er viktig at YFF brukes på en systematisk måte slik at eleven så raskt som mulig blir kjent med bedriftene og arbeidslivet, særlig i Vg1, men også i Vg2. Riktig gjennomført vil dette også være som del av en veksling. Rådet ønsker at fordypning innføres, som skrevet ovenfor, men at også YFF brukes på den beste måten. I dag er det den enkelte lærer som har ansvar for å etablere nettverk mellom skole og bedrifter. Dette er problematisk på flere måter. Det er i dag den enkelte lærers ansvar å kontakte og å skaffe elevene praksis i bedrift. Det er ikke satt av ressurser til at enkeltlærere skal drive med omfattende nettverksarbeid. Mange enkeltlærere gjør allikevel et stort arbeid for å etablere nettverk skole/bedrift, men ofte blir ordningen for tilfeldig. Enkeltlærere har ingen oversikt over bedriftenes historikk, eksempelvis hvordan bedriften følger opp egne lærlinger. Språkproblematikk og manglende kommunikasjon er blant annet en av dagens utfordringer i bedriftene. Dersom enkeltlærer slutter, kan skolen risikere at nettverket forsvinner med ham/henne. Lærere som benytter sitt etablerte nettverk, kan overse/ikke benytte seg av andre lærebedrifter som ønsker og har muligheter for å ta inn lærlinger. For mange skoler velger å avvikle YFF på skolen, særlig i Vg1. Det fører til at elevene ikke får prøve ut et yrkesvalg i bedrift før de søker seg videre til Vg2. Rådet mener at YFF må brukes aktivt og systematisk i Vg1, og i Vg2 der opplæring foregår i skole. Rådet mener videre at fylkeskommunen må ta et overordnet ansvar for å etablere nødvendige nettverk mellom skolene og bedriftene slik at disse ikke bli avhengige av den enkelte lærer.

Yrkesutvalget for Bygg, Elektro og Industri drøftet samme tema under overskriften Samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Utvalget mener at samarbeidet mellom skole og arbeidsliv må profesjonaliseres. For å sikre et godt samarbeid på bransjenivå mellom fylkeskommunen, skole og arbeidsliv anbefaler utvalget at myndighetene forskriftsfester etablering av samarbeidsfora for hvert utdanningsprogram. Faglig råd støtter dette. Pr. i dag er det gjennomført ulike former for slike samarbeid, ett eksempel er Elektronettverket i Oslo. Dog er det mye som tyder på at slike nettverk avhenger av personlig engasjement og, dessuten er det igjen tilfeldigheter som rår, siden det er opp til den enkelte fylkeskommune og skole om de ønsker å bruke ressurser på dette. Rådet mener at det er behov for både fordypning og YFF. Dette fordi YFF og fordypning har to forskjellige formål; det ene er å koble elev og arbeidsliv sammen, den andre er fordypning i læretiden. Fjerde del - De enkelte forslagene som gjelder bygg- og anleggsteknikk 1.1. Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Rådet støtter forslaget om at Vg1 bygg- og anleggsteknikk beholdes som samlet inngang til bygg og anlegg. Rådet er fornøyd med dagens inngang til utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk med et samlet Vg1 for bygg og anlegg. Den brede inngangen til programmet er viktig blant annet for å møte elever som har ulike forutsetninger og interesser. Dette er et krevende år for elevene, skolene og lærerne, og læreplanen må derfor ha en mer generell karakter med muligheter for lokal tilpasning. Rådet støtter forslaget om at Vg1 bygg- og anleggsteknikk beholdes som i dag, med tillegg av de fag som kommer som del av gjennomgang av tilbudsstrukturen. Det er foreslått nye deler under anleggsteknikk, BNL har søkt om nytt lærefag; byggmontasjefag, og anleggsgartner flyttes til bygg- og anleggsteknikk. Disse endringene medfører at læreplan for Vg1 må endres. Dette vil vi utdype i det kommende arbeidet med læreplanene og senere høring. Rådet ber om at partene involveres i læreplanarbeidet på en slik måte at læreplanene forbereder til en fagutdanning i ordets rette forstand. Det betyr at Felles programfag må være mye mer rettet mot innholdet i de lærefag som kommer senere i utdanningsprogrammet. Fagutdanningen starter i Vg1, selv om mange unge elever trenger noe tid til å bestemme seg for hvilket lærefag de ønsker å utdanne seg i. Det er viktig for rådet at Vg1-læreplanen danner et solid grunnlag for videre valg av lærefag, og at undervisningen i Vg1 er så lik som mulig over hele landet. Bygg- og anleggsfagene er stort sett like over hele landet, selv om de har lokale tradisjoner. Det er som tidligere nevnt stor bekymring i næringen for sviktende rekruttering, selv om det har vært ca 10 % økning de to siste årene, til bygge- og anleggsnæringens fag. Når behovet er om lag 7 500 nye håndverkere og fagarbeider hvert år, er en søkning til Vg1 på 4 029 i 2016 og 4 269 i 2017 ikke godt nok. Dette gjelder særlig for fag som ofte ikke får egne tilbud i Vg2 fordi det er for få elever til fulle klasser (12-15 elever). Faglig råd deler denne bekymringen. Faglig råd forventer imidlertid at

søkingen til bygg- og anleggsfagene vil ta seg opp, blant annet som følge av endringer i lov om offentlige anskaffelser (lærlingklausul og krav til fagarbeidere i prosjektene). Dette betyr at med en bred inngang til bygg- og anleggsteknikk med Vg1, må Vg2 og programområdene bli mer fagspesifikke (lærefagene). Tidlig arbeid og læring i det man har tenkt å utdanne seg i, vil etter rådets mening også over tid hjelpe på rekrutteringen. Faglig råd ønsker i hovedsak store robuste lærefag fra Vg2. Der hvor det enkelte lærefag ikke er stort nok for at det kan opprettes tilbud må det i mellomtiden være Vg2-tilbud med flere lærefag, slik som foreslått. Samtidig er det viktig at oppdeling av fagene hverken blir altfor brede eller for smale med tanke på at bedriftene innen bygge- og anleggsnæringen skal gi opplæring til elever. 1.2. og 1.3. Deling av Vg2 Byggteknikk til Vg2 Tømrer og Vg2 Betong og mur Rådet støtter forslaget om at dagens Vg2 Byggteknikk deles i to deler, en del Vg2 Tømrer, og en del; Vg2 Betong og mur. Vg3 Tømrer må bygge på Vg2 Tømrer Vg3 Betong og Vg3 Mur må bygge på Vg2 Betong og mur Generelt for alle fagene mener rådet det er behov for tidligere spesialisering i Vg2. En deling av flere av dagens Vg2 programområder støttes derfor av rådet. Det vil etter rådets mening styrke det faglige innholdet på Vg2, slik at elevene kan bruke mer tid på forberedelse til ønsket lærefag. Faglig råd støtter at det etableres eget Vg2 for tømrer. Ved en oppdeling av Vg2 Byggteknikk, vil det faglige innholdet bli styrket i lærefagene i de nye programområdene; Vg2 Tømrer og Vg2 Betong og mur. Tømrer er så stort at det vil kunne tilbys som eget Vg2 i alle fylker, og som veksling. Faget er det største og har flest lærekontrakter i utdanningsprogrammet. Eget Vg2 for tømrer er ønsket av fageierne. I forslaget er stillasbygger lagt sammen med tømrer i det nye Vg2 Tømrer. For rådet er det viktig at Vg2 Tømrer blir enfaglig, på samme måte som med forslaget om eget Vg2 for rør. Det betyr at stillasbygger må flyttes ut og rådets forslag er at blir særløpsfag, 1+3. Det er foreslått at det skal etableres kryssløp fra betong og mur til stillasbygger. Ved en flytting av stillasbygger fra foreslått plassering vil det også være nødvendig å kunne krysse fra tømrer. Faglig råd støtter at det etableres eget Vg2 for betong og mur. De to fagene har en del felleselementer, som for eksempel noe bruk av de samme materialene, sand og sement. Begge fagene ønsket opprinnelig hvert sitt Vg2 løp, men de har per i dag ikke nok søkere til at det opprettes egne Vg2. Ved å samle betong og mur i eget Vg2 vil begge fagene kunne tilbys over hele landet, og det vil etter rådets mening føre til økt rekruttering. Ikke for lang reisevei er alltid et spørsmål når elevene skal velge Vg2, selv om en del elever vil måtte reise eller flytte på internat for å få gjennomført utdannelsen de har valgt. Denne problemstillingen vil gjelde de fleste fagene i strukturen. Rådet ønsker at så fort det er grunnlag for det, skal fagene få egne Vg2.

Departementet spør i høringen om de mulighetene som ligger i program Yrkesfaglig fordypning (YFF) kan brukes istedenfor å splitte dagens programfag. Rådet ønsker at det skal være flest mulige rene Vg2, men der hvor det per i dag vil være Vg2 med flere fag er selvsagt YFF viktig å bruke til ønsket lærefag. 1.4., 1.5., 1.6. og 1.7. Deling av Vg2 Klima-, energi- og miljøteknikk til Vg2 Rør og Vg2 Ventilasjon, Taktekking og membran Rådet støtter forslaget om at dagens Vg2 Klima-, energi- og miljøteknikk deles i to deler; en del Vg2 Rør, og en del Vg2 Ventilasjon og blikkenslager, Taktekking og membran. Rådet ønsker at Isolasjon tilføres det nye Vg2 Ventilasjon og blikkenslager, Taktekking og membran, slik at det blir Vg2 Ventilasjon og blikkenslager, Taktekking og membran, og Isolasjon. Det er ønske fra disse fagene om at dette nye programområdet får navnet Klima-, energi- og miljøteknikk Vg3 Rør må bygge på Vg2 Rør Vg3 Ventilasjon og blikkenslager må bygge på Vg2 Klima-, energi- og miljøteknikk Vg3 Taktekking og membran må bygge på Vg2 Klima-, energi- og miljøteknikk Vg3 Isolasjon må bygge på Vg2 Klima-, energi- og miljøteknikk Ved en oppdeling av Vg2 Klima-, energi- og miljøteknikk, vil det faglige innholdet bli styrket i fagene i de nye programområdene. Rørlegger er så stort at det vil kunne tilbys som eget Vg2 i alle fylker. Faget er det nest største og har nest flest lærekontrakter i utdanningsprogrammet. Eget Vg2 for rørlegger er ønsket av fageierne. Ved å samle Ventilasjons- og blikkenslager og Tak- og membrantekker og Isolasjons i eget Vg2 vil de tre fagene kunne tilbys over hele landet. Isolasjons vil da endres fra et særløpsfag til 2+2 lærefag. 1.8. Bør renholdsoperatør endres fra 2+2-modell til særløp (1+3-modell)? Faglig råd støtter forslaget om å endre renholdsoperatør fra 2+2-modell til særløp. For at skal få nødvendig tilbud er det etter rådets mening nødvendig at blir et særløpsfag og at kompetansemålene i Vg2 gjennomføres på eller i samarbeid med skole eller et nasjonalt/regionalt kompetansesenter. For maler er det også positivt at renholdsoperatør endres til et særløpsfag, slik at man i større grad kan rendyrke overflateteknikk. 1.9 Treteknikk og 1.10 Limtreproduksjons, Vg3 Trelast og Vg3 Trevare- og bygginnrednings. Bør det etableres et felles Vg3 Treindustri for de eksisterende lærefagene, der disse blir fordypningsområder? Rådet mener det er positivt å samle trefagene i ett felles Vg2, og støtter dette. Det foreslås å slå sammen møbelsnekker med de øvrige fagene som i dag ligger på Vg2 Treteknikk. Rådet mener detter er en god løsning, og er i praksis det samme som vi hadde før innføringen av Kunnskapsløftet. Oppsplittingen av snekkerfagene førte den gang til at mange fylker valgte å tilby enten møbelsnekker på Vg2 Design og trearbeid, eller Vg2 Treteknikk. Mange fylker slet med å fylle

klassene, særlig på Vg 2 Design og trearbeid, og i mange fyl ker finnes det i dag ikke tilbud om utd anning innen snekkerfagene på Vg 2 - nivå. Det vil si at snekkerfagene tapte på de endringene som ble gjennomført ved innføringen av Kunnskapsløftet. Den foreslåtte sammenslåingen vil derfor etter rådets mening bidra t il et mer robust tilbud, og mulighet for tilbud flere steder i landet. Ved noen skoler har man tilbudt både V g2 Treteknikk og Vg 2 Design og trearbeid, og undervisningen har i praksis foregått i fellesskap. Dette forteller oss at en sammenslåing vil være up roblematisk. I h øringen er det foreslått eget Vg3 for m øbelsnekker, og resten felles i Treindustri. Spørsmålet om fordypning, vi l være avgjørende for hvordan Vg3 må utformes. Rådet velger derfor å beskrive to ulike løsninger, den ene forutsat t mulighet for fordyping, den andre ikke. I begge tilfellene legger rådet til grunn at møbelsnekker - utdanningen legges ti l Vg2 Møbel og t reteknikk, slik det er foreslått. For faglig råd er det viktig at fag må ha nær tilknytning til hverandre, det vil si at t revare sn ekkeren har mer til felles med m øbelsnekkeren, enn med Trelast og Limtre. Rådet vil derfor ikke støtte forslaget som lig ger i høringen, med et felles Vg 3 Treindustri. Rådet ønsker derfor å fremme to forslag, et med fordypning (fagområde- se ovenfor nå r det gjelder anleggsfagene) og et uten. Med fordypning vil rådet støtte etablering av Vg2 Møbel og treteknikk, som fører til Vg3 Møbel og trevare og Vg3 Treindustri (trelast og limtre). Dersom det ikke blir fordypning vil rådet støtte etablering av Vg 2 Møbel og treteknikk, som fører til Vg3 Møbelsnekker, Vg3 Trevaresnekker, Vg3 Trelast og Vg3 Limtre.

1.11 Bør det etableres et felles Vg3 anleggsteknikkfag for de eksisterende lærefagene, der disse blir fordypningsområder? Faglig råd vil vise til forslaget fra rådet i utvikingsredegjørelsen. Rådets forslag var at anleggsfagene samles til ett lærefag, hvor de tidligere fagene er lik en fordypning. Det vil si at for eksempel er asfalt en fordypning, anleggsmaskinfører en annen. Dessverre har ikke departementet drøftet rådets forslag i sin høring. For ordens skyld støtter rådet departementets forslag til fordypning, men rådet støtter ikke at fordypningen kun skal dokumenteres på vitnemålet. Fordypingen må dokumenteres på fagbrevet, som skrevet under. For faglig råd er det en forutsetning (også for fageierne) at for å samle anleggsfagene i Vg3 Anleggsteknikk må rådets forslag gjennomføres, men for å gjøre det klarere vil rådet forslå at "fordypningen" for anleggsfagene får navnet Fagområde. Det vil for eksempel bli: Anleggsteknikker med fagområde asfalt. Dersom dette ikke gjennomføres er det ikke aktuelt å slå sammen anleggsfagene til ett fag. Da må de enkelte fagene fortsette som i dag, med tillegg av de to nye foreslåtte fagene. 1.12 Bør det etableres et fordypningsområde på Vg3 i veidrift- og veivedlikehold? Under av den forutsetning som beskrevet ovenfor støtter rådet Vg3 Veidrift- og veivedlikehold som fagområde under Anleggsteknikk. 1.13 Bør det etableres et fordypningsområde på Vg3 i anleggsrørleggerfag? Under av den forutsetning som beskrevet ovenfor støtter rådet Vg3 Anleggsrørlegger som fagområde under Anleggsteknikk. Vg2 Overflateteknikk. Faglig råd støtter etablering av Vg2 Overflateteknikk Faglig råd ønsker Vg3 Overflateteknikk med fordypningsområder, som bygger på Vg2 Overflateteknikk. Faglig råd ønsker Vg3 Industrimaler som bygger på Vg2 Overflateteknikk Materialbruk og teknikker i byggenæringen har endret seg raskere enn malerfagenes (maler og industrimaler) utvikling de senere årene, og vi ser fortsatt store endringer. Bruk av helt eller delvis ferdigproduserte og ferdigbehandlede materialer i tre, gips, mur og stål stiller andre krav til malerne enn tidligere. Man ser blant annet en sped begynnelse på bruk av droner fagutøvelsen. Industrien (trevare og treindustrien ferdigmalte dører og vinduer, panel og utvendig kledning mv.) etterspør også formell kompetanse på overflatebehandling som ikke eksisterer i dag, og som rådet mener må inn i den nye tilbudsstrukturen. Ny teknologi og nye digitale verktøy har også kommet til malerfagene. Et annet område med stort behov for kompetanseløft innen maler, er innen bygningsvern og dekor. I hele landet er det stor eksisterende bygningsmasse som skal renoveres og rehabiliteres, uten at bransjen besitter tilstrekkelig kompetanse til dette. Det har stor samfunnsmessig betydning å bygge opp solid utdanning på dette fagområdet.

Faglig råd støtter derfor et nytt Vg3 Overflateteknikk med fordypningsområder Forutsatt at fordypinger blir innført, ønsker faglig råd ett felles Vg3 for Overflateteknikk (tidligere maler og industrimaler) med fordypningsområder innen: Maling og tapet Gulv Offshoreindustri/industri Treindustri Rådet ønsker at fordypningen skal føre frem til svennebrev fagbrev med yrkesbetegnelse Overflateteknikk, og at fordypinger bør fremkomme på svennebrevet. Vi mener at overflateteknikk er en bedre beskrivelse av slik det ser ut i dag. Rådet vil her peke på forslaget som gjelder anleggsteknikk, og foreslår at fordypningen får samme navn som foreslått for anlegg; Fagområde. Særløpsfagene Faglig råd har ingen spesielle oppfatninger om strukturen til de foreslåtte særløpsfagene, med unntak av at dersom ikke nasjonale/regionale kompetansesentre innføres/videreføres vil de fleste av disse fagene få dårlig tilbud. Dersom de foreslåtte fagene; Bøkker-, Orgelbygger-, Tredreier-, Treskjærer- og Trebåtbygger flyttes til Vg1 Bygg- og anleggsteknikk, er rådet bekymret for at tilbudet til disse fagene blir svært dårlig. Det vil være bedre at disse fagene flyttes til nytt utdanningsprogram Tradisjonshåndverk, hvor fagene vil kunne få oppmerksomhet, og ikke minst kvalifiserte lærere, under forutsetning av at det etableres nasjonale/regionale kompetansesentre. Nytt særløpsfag: Byggmontasje BNL har søkt om opprettelse av nytt lærefag; Byggmontasje under utdanningsprogrammet Bygg- og anleggsteknikk. Rådet har behandlet saken og vil støtte søknaden under forutsetting av at fagfeierne blir enige. Partene i saken, som er Fellesforbundet og BNL, drøfter en naturlig arrondering av mot Tømrer, Murer og Betong. Det er håp om at fageierne blir enige slik at rådet endelig kan slutte seg til søknaden fra BNL i løpet av høsten 2017. Med hilsen Jørgen Leegaard (sign) Leder Hege Espe (sign) Nestleder