FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h kolesterol og høyt h blodtrykk (A Report of Surgeon General, 1996)
Sammenlikning av helsevaner i Norge
I løpet av én generasjon fra ute til inne fra løkker til baner til haller fra å gå og sykle til å bli kjørt i bil fra egenstyrt vilter lek til voksenstyrt kontroll fra selvorganisering til andres organisering fra selvaktivisering til passivisering - TV, dataspill, video
Trender Gjennomgående nedgang i både organisert og uorganisert fysisk aktivitet i skolen de siste 10 år (WHO 2007). Forekomsten av overvekt og fedme blant barn og unge i Europa er økende. I Norge har vi generelt et godt kosthold, men høyt inntak av sukker og fett og lavt inntak av frukt, grønnsaker og fisk er klare utfordringer.
Hvorfor skal barn være fysisk aktive? Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst hos barn og unge, og for utvikling av funksjonelle kvaliteter Fysisk aktivitet i barne- og ungdomsårene har stor betydning for helsen også senere i livet Barn som er FA har mindre psykiske problemer. (SHdir rapport, nr. 2/2000)
Fysisk aktivitet i skolen vinn/vinn Felles forståelse hos helse- og utdanningsmyndigheter: Sosiale ulikheter i helse henger sammen med sosiale ulikheter i utdanning Skolen er en arena som når alle sosiale lag Sammenheng mellom læringsmiljø og læringsresultater Felles mål: Alle må være fysisk aktive minst en time i løpet av skoledagen ha et ernæringsmessig godt skolemåltid med frukt og grønnsaker
Ved daglig fysisk aktivitet kan vi systematisk: Trene sosiale ferdigheter Trene kognitive ferdigheter Trene fysiske ferdigheter Trene sansemotorikk Bruke fysisk aktivitet som en metode for å nå kompetansemål i fag Fokusere på variasjon, glede og mestring som vil kunne gi en helsegevinst og en læringsgevinst!
Forskningsbaserte erfaringer fra prosjektene: Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003 2006 - Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet Forsøk med utvidet skoledag 2007/2008 - Utdanningsdirektoratet
Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet 2003-2006 Ca. 500 grunnskoler skoler i alle fylker og 15 vgo. 20 mill over 3 år Målsetting om daglig fysisk aktivitet ( min 60 min) og tilrettelegging for måltider etter retningslinjer for skolemåltid Prosjektet evaluert av HEMIL-senteret v. UiB
Erfarte effekter av prosjektet Konsekvenser av prosjektet 60 50 40 I svært stor grad I stor grad 30 I en viss grad 20 I liten grad 10 I svært liten grad 0 Bedre miljø Bedre konsentrert Mindre Mobbing Bedre sosialt Elev/lærer Over 90% av skoleledelsen mener prosjektet i svært liten eller liten grad har gått utover elevenes faglige læring. Bare 3 % sier det har gjort det i stor eller svært stor grad
Kunnskapsbaserte erfaringer fra prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen 1. Fagmodellen fysisk aktivitet for å nå kompetansemål i fag (mest vellykket) 2. Midttime/friminuttmodellen 3. Stor grad av elevmedvirkning 4. Varierte aktivitetstilbud som når alle grupper av elever 5. Bedre tilrettelagte arealer gir mer aktivitet 6. Uteskole på full fart inn
Fysisk aktivitet og sosial samhandling i matematikkundervisningen For å automatisere grunnleggende ferdigheter
Uteskole en arbeidsmåte hvor man flytter deler av skolehverdagen ut i nærmiljøet regelmessige og målrettede aktiviteter utenfor klasserommet
Forsøk med utvidet skoledag 2007/2008- Soria-Moria En utprøving av ulike modeller med utvidet skoledag i 11 kommuner og 34 skoler, tot.kostnad 43 mill. Alle modellene innehar 4 elementer: Daglig fysisk aktivitet, skolemåltid, leksehjelp og styrking av fagene norsk, engelsk og matematikk Målsetting å måle effekten av de 4 elementene på læringsutbytte og utjevning av sosiale forskjeller Erfaringene skal spres nasjonalt Evalueringen v. SINTEF. Sluttrapport august 2008
Mer tid- til noe nytt eller bare mer av det samme?- Resultatene både fra breddeundersøkelsen og fra de kvalitative studiene i evalueringen indikerer at den utvidede tiden har vært brukt til å utvikle nye og varierte undervisnings og arbeidsformer.
En helhetlig skoledag En forståelse av barnet som kommer til skolen med både hode og kropp og hvor hode og kropp ikke er motsetninger men begge en del av det å lære. Måltidet bidrar til å styrke skolens læringsmiljø og fremme sosial kompetanse og allmenndanning Fysisk aktivitet en del av det å lære En helhetlig skoledag hvor de ulike elementene bygger opp om hverandre i stedet for å konkurrere om tid
Daglig fysisk aktivitet Kroppsfjerne og Kroppsnære skoler Uteskole ramme for grunnleggende ferdigheter Fysisk aktivitet som metode for å nå kompetansemål i fag Hdirs anbefaling om 1 time hver dag Forskning viser at å benytte fysisk aktivitet i undervisningen ikke går utover elevenes skoleprestasjoner. ( Trudeau & Shepard 2005 ) ( Hemilsenteret 2008)
Organisering av skoledagen Samarbeid med SFO - Utnytte SFO-potensialet - Kompetanseheving - Frigi tid for pedagogisk personale Lengre økter Mer konsentrasjon Hele barnet- hele dagen
Resultater: Kun positive tilbakemeldinger fra forsøksskolene De ulike elementene bygger opp om hverandre for en helhetlig skoledag Tilpasset opplæring Et inkluderende læringsmiljø Styrking av grunnleggende ferdigheter Gjennomgående opplevelse av økt faglig utbytte Oslo-skolen med målbare bedre faglige resultater God forankring på alle nivåer Vurdert positivt for læringsmiljøet både av foreldre, lærere, elever, SFO og skoleeiere
Satsning på fysisk aktivitet 2 timer ekstra fordelt over 5.-7. trinn -inkludert i ordinær, men utvidet skoledag -daglig fysisk aktivitet- ikke kroppsøving -medvirkning og deltakelse Rådgivende arbeidsgruppe Ide- og ressursbank på Skolenettet Nytt forsøk med modellutvikling av en helhetlig skoledag med bedre sammenheng mellom SFO og skole og med fysisk aktivitet
Ide- og ressurbank for fysisk aktivitet http://skolenettet.no/fysiskaktivitet Daglig fysisk aktivitet Mye bakgrunnsmateriale Aktivitetsbank ( pr.idag 105 aktiviteter) Kroppsøvingsfaget
Program for inkluderende lærings- og oppvekstmiljø 5 årig nasjonal satsning på arbeid med læringsmiljø (2009-2014) Bakgrunn i St.meld.nr.31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Sammenheng læringsmiljø og resultater Mangelfull forståelse av regelverket og/eller for dårlige systemer for oppfølging Skoler tar i for liten grad i bruk forskningsbasert kunnskap i arbeidet med læringsmiljøet
Mål for programmet Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres trygghet, helse, trivsel og læring 3 delmål: Regelverk Alle kommuner, fylkeskommuner og skoleledere skal ha et forsvarlig system som sikrer elevenes rettigheter etter opplæringsloven kapittel 9a
Innhold Verktøy for skoler og skoleeiere Regelverk og veiledning i regelverk Programmer i skolen Veiledning i å vurdere, planlegge og gjennomføre systematisk arbeid med læringsmiljøet Konkrete beskrivelser av tilnærminger og tiltak i skolen Ressurser og materiell Programmet vil lanseres elektronisk på http://www.udir.no/tema/laringsmiljo/
Hvordan komme i gang med daglig fysisk aktivitet i skolen? Forankring Kartlegging Planlegging Kompetanseheving Gjennomføring Evaluering Vedlikehold
Implementering
Kjennetegn ved vellykkede opplegg Tiltakene må forankres hos skoleeier og skoleleder Tilrettelagt mht. tid, organisering, arealer/rom, utstyr, personale Kunnskap, motivasjon og forankring i personalet Eierforhold hos og samarbeid med foreldre Teambuilding- kompetanseheving av personell Elevmedvirkning i alle ledd Samarbeid på egen skole og i nærmiljøet Lokal tilpasning
Kompetanse Nettverk for fysisk aktivitet Utdanningsdirektoratets nettverk 25 høgskoler og universitet Norges idrettshøgskole og Høgskolen i Telemark Kompetansetilbud og veiledning over tid Http://nih.no
Kompetanse Evne til å motivere elever i inkluderende aktiviteter Kunnskap om: Motorisk utvikling Fysisk utvikling Sosial utvikling Psykisk utvikling Kunnskap om og evne til å analysere aktiviteter og tilpasse til elevenes behov Kunnskap om læringsmiljø Evne til å utnytte skolens arealer for daglig fysisk aktivitet
Aktivitetene Inkluderende aktiviteter Allsidige aktiviteter som utfordrer elevene innenfor deres mestringsnivå Ikke skape tapere Tilpasset fysisk aktivitet til den enkelte elev
-UTVIKLE EN LIVSLANG LYST TIL Å VÆRE I BEVEGELSE.
Sånn kan det gå Hilsen fra rektor Lasse Edelsten på Svinndal skole Takk for meg fra Grete Haug FysiskFilm.wmv