Videreføring av hospiteringsordninger - Rapport for 2015 Svar - seksjon fagopplæring Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes Innsendt av: Leif Jonassen Innsenders e-post: leif.jonassen@austagderfk.no Innsendt dato: 1/29/2016 Hvilken instans representerer du?: seksjon fagopplæring Annet (Privat) Stilling: Rådgiver
Videreføring av hospiteringsordninger - Rapport for 2015 2. FYLKESKOMMUNENS HOVEDMÅLSETTING FOR HOSPITERINGSORDNINGEN (2013-15) Våres hovedmålsettinger i Aust - Agder med hospiteringsordningen er som følger: 1. Økt gjennomføring i videregående opplæring. 2. Bedre overgang fra vg2 til vg3 fagopplæring. 3. 20 % økning i læreplasser i Aust-Agder. 3. DELMÅL FOR 2015 Økt kompetanse innen den enkelte lærer sine fagområder, praktiske eksempler til undervisning, gi instruktører/faglige ledere innblikk i og mulighet til å dele av sin kompetanse inn i skolehverdagen samt innblikk i og påfyll av skolefaglige temaer. Vi vil øke kvaliteten i fag og yrkesopplæringen som foregår i skole og bedrift, med økt kjennskap til hverandre sine arbeidsmetoder og utfordringer. Se helheten i at yrkesopplæringen foregår over fire år på to forskjellige opplæringsarenaer. Legge grunnlag for inngåelse av intensjonsavtaler mellom næringsliv og skole med bakgrunn i Samfunnskontrakten for flere læreplasser. Øke instruktørenes/faglige lederes kompetanse i den rollen de har som veiledere for elever/lærlinger ute i bedrift i tråd med læreplaner og forskrifter. Økt kompetanse i dybde spesielt for programfaglærere og i bredde for fellesfaglærere. Videreutvikle fellesfaglærernes kompetanse i å yrkesrette og gjøre opplæringen relevant for elever på yrkesfaglige utdanningsprogram og bli bedre kjent med sine bransjer. Få fleire instruktører /faglige ledere til å hospitere 4. OMFANG 4. Spørsmål: Deltakende skoler og bedrifter Alle våre videregående skoler og Opplæringskontor i Aust Agder med sine medlemsbedrifter er invitert til deltakelse via brev. I 2015 er følgende skoler med: Dahlske vgs, Risør vgs, Sam Eyde vgs, Møglestu vgs. Bråten Transport AS. AAfk-seksjon fagopplæring 4. Spørsmål: Utdanningsprogram Velg ett eller flere alternativ Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon
4. Spørsmål: Oppgi antall gjennomført hospiteringer for de forskjellige målgruppene. C. Antall gjennomført hospiteringer mellom 1.1.2015 1.7.2015 Programfaglærere 10 Fellesfaglærere 2 D. Antall gjennomført hospiteringer mellom 1.7.2015 31.12.2015 Programfaglærere 12 Fellesfaglærere 2 instruktører 1 Rådgivere/rektor 1 E. Hvor mange ligger i løypa i 2016 Programfaglærere 5 Fellesfaglærere instruktører 3 Rådgivere 1 5. NETTVERKSBYGGING OG INVOLVERING AV PARTENE Ingen større endringer siden sist ingen nye nettverk, det er som følger at de fleste av våre fagfora er sammensatt av skolepersonell /opplæringskontor/ bedrifter. Utdanningsavdelingen/seksjon fagopplæring sin deltakelse er varierende. Alle våre opplæringskontorer ser på hospitering som nyttig og viktig og de har sine bedrifter med seg i dette synet.de av våre vgs som har benyttet seg av mulighetene til hospitering er i stor grad positive til denne muligheten for kompetanseheving. Dette fremgår i de rapporter som framkommer etter hospiteringsperiodene. Vi benytter fortsatt fellessamlinger med våre Opplæringskontorer, rådgiversamlinger. Vi har alt for lite ressurser til å påvirke et hundretalls bedrifter direkte, slik at dette har vi kanalisert via alle våre opplæringskontorer. Når vi deltar på instruktør opplæring så informeres det også om hospiteringsordningen sine muligheter. Vi har også erfart at avdelingsledere på våre skoler som ser nytten i hospitering, har en stor påvirkningskraft innad mot egne ansatte, men også mot de virksomhetene de samarbeider med. Informasjon er gitt til bl Utdanningsforbundet skriftlig og ved deltakelse på temamøte. 6. KOBLING TIL ANDRE TILTAK FYR satsingen har allerede ført til at fellesfag gjennomføres tett opp til verksted hverdagen på flere av våre skoler. Dette kan se ut til å hatt den virkningen at noen fellesfaglærere ønsker å hospitere ute i bedrifter og på arbeidsplasser. For øvrig har fagforaene i Aust Agder fått dette inn i sitt oppdragsbrev for 2014. Vg3 i skole gjennomføres på 4 beredskapsskoler i vårt fylke. Programområdene er delt mellom de 4 skolene.
7. BRUK AV TILDELTE MIDLER I 2015 7. Spørsmål: Beskriv først kort hvordan fylket administrerer hospiteringsordningen med tanke på søkning, godkjenning, tildeling av midler, ansvarsfordeling og rapportering. Det er seksjon fagopplæring i utdanningsavdelingen som har administrert hospiteringsordningen full og helt. Det innebærer påmelding, oppstart samlinger, oppfølging,utarbeidelse av materiell osv. 7. Spørsmål: Har fylkeskommunen benyttet en "hospiteringssats" for en hospitant eller en hospiteringsdag/uke? Hvor stor er denne satsen og hva skal den dekke? Stipend til hver skole/bedrift på kr 26 000,- pr. deltaker for de to første deltakerne, deretter kr 20 000,-/deltaker. Dette skal dekke administrasjon, planlegging o a utgifter. og 7 dager med fravær ifm hospitering. (Dvs. tapt arbeidsfortjeneste inkl alle sosiale avgifter / feriepenger / reise osv for 7 dager, 5 dager med hospitering + oppstartsamling/planlegging totalt kr 20 000,- pr deltaker/hospitant. Planleggings tid i skole/bedrift + div utgifter kr 6000.pr deltaker max kr 12 000, pr skole/bedrift/opplæringskontor ved flere deltakere fra samme arbeidsplass. 7. Spørsmål: Beskriv hvor mye av midlene fylkeskommunen har fått tildelt av direktoratet i 2015 som er brukt til: a) satsen nevnt over (hospiteringssatsen) b) annen type aktiviteter som samlinger, møter og annen administrasjon/aktivitet Bevilget fra Udir 450 000,- 130 000,- 270 000,-336 000,-=1 186 000 siden starten A ) 952 000,- har gått ut til stipend. B) 90 000,- forbrukt totalt 1 042 000 7. Spørsmål: Oppgi også hvor mye fylkeskommunen har brukt av egne midler, i tillegg til midler fra Utdanningsdirektoratet. 0,-
7. Spørsmål: Har fylkeskommunen overført midler til 2016? Hvor mye og beskriv kort hva de overførte midlene skal brukes til? Ja 144 000,- Det skal dekke de som er ute og hospiterer,men ikke er ferdige og har levert rapport. ser ut til at vi får rapport fra 6 stk,- som gjennomfører hospitering. 8. UTFORDRINGER I 2015 8. Spørsmål: Hvis dette har vært en utfordring, hva er årsaken til at antall hospiteringer og aktiviteter har blitt redusert ift planen? For 2015 blir det redusert på de sentrale overførte midler, antallet har vært avhengig av tildelte midler. 8. Spørsmål: Hva vil dere gjøre videre for å løse disse utfordringene? Det er ikke enkelt å svare på fra en rådgivers side da økonomiplanen har følgende tekst: Økonomiplanen 2016-2019 s 31 sier følgende: Ordninger, der lærere hospiterer i bedrift og instruktører i skole, videreføres under forutsetning av at sentrale støttetiltak forsetter. 8. Spørsmål: Er det andre årsaker til at fylkeskommunens mål og delmål ikke er oppnådd i henhold til egne forventninger? Beskriv kort hva dette har vært. 9. PLAN OG BUDSJETT FOR 2016 9. Spørsmål: Formål: 1. Økt gjennomføring i videregående opplæring. 2. Bedre overgang fra vg2 til vg3 fagopplæring. 3. 20 % økning i læreplasser i Aust Agder. 9. Spørsmål: Målgruppe: Øke instruktørenes/faglige lederes kompetanse i den rollen de har som veiledere for elever/lærlinger ute i bedrift i tråd med læreplaner og forskrifter. Økt kompetanse i dybde spesielt for programfaglærere og i bredde for fellesfaglærere. Videreutvikle fellesfaglærernes kompetanse i å yrkesrette og gjøre opplæringen relevant for elever på yrkesfaglige utdanningsprogram og bli bedre kjent med sine bransjer. Få flere instruktører /faglige ledere til å hospitere.
9. Spørsmål: Mål: Når vi har de føringene som ligger i økonomiplanen ( se punkt 8)så er det ikke lett å angi, men fra vår erfaring med hospitering så vil jeg anta at behovet ligger på ca 20 stk i året og at vi retter de mot SS/HO og RM. Dette er programområder som vi har andre tiltak rettet mot. samarbeidsavtaler/intensjonsavtaler osv. 9. Spørsmål: Organisering/gjennomføring/metode Her må jeg igjen henvise til punkt 8 10. «ROBUST OG VARIG HOSPITERINGSORDNING FRA 1.1.2016» 10. Spørsmål: Beskriv hvilke tiltak dere vil ta for at ordningen skal bli en "robust varig hospiteringsordning" for målgruppene YRKESFAGLÆRERE og INSTRUKTØRER. I denne sammenhengen må prioriteringen komme fra det øverste nivået i fylkeskommunen. Skal man ha en forankring i alle ledd blir nok signalet fra dette nivået det viktigste elementet. Det jobbes igjennom de vanlige administrative systemer med informasjon og påvirkning på flere nivåer. Hvis vi følger opp økonomiplanen sin intensjoner burde det være muligheter. Her følger enkelte utklipp fra vår Økonomiplanen 2016-2019. Side 19/ Føringer Nasjonale satsinger innen utdanningssektoren gir bestemte føringer for hvordanfylkeskommunen skal innrette sitt arbeid for å utvikle bedre kvalitet og nå nasjonale mål. Oppfølging av Meld. st. 20 (2012-2013) På rett vei. Både strukturelle tiltak,endringer i læreplaner, innføring av nye tiltak i fag- og yrkesopplæringen,etablering av nye studieforberedende utdanningsprogram og samfunnskontrakten om flere læreplasser. Etterog videreutdanningssystemet for pedagogisk personale. Fylkeskommunale satsinger kommer i tillegg og er spesielt rettet mot: Særskilte kompetansetiltak for skoleledere, lærere, rådgivere. Side 20 / 3.3.2.1 Hovedmål for utdanningssektoren: Aust-Agder fylkeskommune skal aktivt arbeide med kompetanseutvikling innen videregående opplæring. Aust-Agder fylkeskommune skal ha et nært samarbeid med lokalt næringsliv, kommuner og andre organisasjoner/aktører. Side 22 / 3.3.2.3 Kvalitets- og resultatmål i planperioden Ledelse og kompetanse instruktører i lærebedrifter og prøvenemndsmedlemmer gis nødvendigkompetanseutvikling lærere kompetansetiltak innen fag, klasseledelse, vurdering for læring og digital kompetanse. side 30 / 3.3.3.4 Læringsutbytte For å sikre godt læringsutbytte og økt gjennomføring innen fagopplæringen er det avgjørende med god samhandling med opplæringskontor, opplæringsbedrifter, partene i arbeidslivet og skolene for å få flere læringer/lærekandidater til å bestå fag-/
kompetanseprøven. I planperioden legges det opp til gjennomgang og forbedring av kvalitetssystemet innen fagopplæringen, som er felles med Vest-Agder, samt kompetansehevingstiltak for instruktører i bedrift, prøvenemndsmedlemmer og yrkesfaglærere i skolene. Ordninger, der lærere hospiterer i bedrift og instruktører i skole, videreføres under forutsetning av at sentrale støttetiltak fortsetter. 10. Spørsmål: Hvilke erfaringer og råd vil fylkeskommunen gi Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet for å sikre at hospiteringsordningen skal bli en "varig ordning" og gi mulighet for "at flere lærere og instruktører kan delta" fremover? Vi må ha øremerkede midler. Behovet for en hospiteringsordning må framkomme tydelig fra målgruppa til de som prioriterer ressursbruken i fylkeskommunen. 11.1. Utdanningsprogrammene: SS, RM, DH og TIP 11.1. Spørsmål: Har dere gjennomført spesielle tiltak for disse gruppene og i tilfelle hvilke? Ja/nei Ja Innføringen av Samfunnskontrakten for flere læreplasser - Intensjonsavtale for fagene innen service og samferdsel i Aust Agder 2013-2020 Se vedlegg sendt Åge Risdal Samarbeidsavtale restaurant og matfag som en del av Lærlingløftet. Se vedlegg sendt Åge Risdal I tillegg er det under arbeid med en tilsvarende avtale for fagene i offentlig sektor. 11.2. Tiltak for instruktører og faglige ledere 11.2. Spørsmål: Hvilke tiltak gjør dere for å få flere instruktører og faglige ledere til å delta? Instruktør opplæring og informasjon via opplæringskontor.god effekt når det fra den enkelte skole oppfordrer de til å komme inn og hospitere hos de på skolen, dvs den skolen som bedriften samarbeider med. 11.2. Spørsmål: Hva gjør instruktørene og de faglige lederne når de deltar i hospiteringen? De deltar i skolehverdagen og får innsikt i hvordan den er. De skaper relasjoner til skolen og lærere som de mottar elever fra. Bidrar med erfaring frå bransjen inn skolehverdagen. Her er eks og utdrag fra en sluttrapport: MÅL: Innsikt i hverandres roller.
MÅL: Diskutere innhold i læreplanmål VG3 MÅL: Få vite hva elevene lærer før de går ut i praksis. MÅL: Elevene kan få innsikt i hva som møter dem i arbeidslivet. Så veldig tydelig på mine praksisdager på Møglestu hva som lett kunne relateres til praktisk arbeid eks: de hadde fremføring i kriminalitet(sam.fag), vi er en arbeidsgruppe som jobber å gir tidlig innsats! Helsefremmende arbeid - førstehjelp, norsk- barne og ungdomskultur på en hvilken som helst skole. KONKLUSJON: Jeg har hatt svært nytte av samarbeidet. Jeg vil nå prøve å møte lærlingene på en mere reflektert måte. Både i praktisk arbeid, hvordan vi som skole skal i imøtekomme lærlingen og samarbeid med opplæringskontoret. Ser de er en viktig brikke for å få informasjon ut fra PTF tilbakemeldinger, skole og til læreplass. Det være seg fravær, arbeidsmoral og spesielle hensyn. 11.3. Tiltak i forhold til fellesfaglærerne 11.3. Spørsmål: Hva gjør dere for å få fellesfaglærerne ut i bedrift (ev. eget verksted, salong e.l.)? Fellesfaglærere har ikke noe definert ansvar, eller nettverk, inn mot bedriftene når det gjelder utplassering av elever og lignende. Å hospitere i en bedrift for en fellesfaglærer vil derfor kreve en annen tilnærming enn for programfagslærere. Det er derfor viktig at hospiteringsopplegget for fellesfaglærere tar utgangspunkt i den arbeidshverdagen de har, og utarbeides i samarbeid mellom skolen og bedriften. Det bør også vurderes om hospiteringsopplegg for fellesfaglærere kan utvikles på verksted, salong e.l. på egen eller annen videregående skole. Det har ikke vært nødvendig med egne opplegg, våre skoler har vært brukt (egne verksteder) og bedrifter og opplæringskontor har lagt til rett for de som ønsker seg ut i virksomh 11.4. Tiltak for at undervisningens mål nås (vikarutfordringene) 11.4. Spørsmål: Hva gjør dere for å sikre nødvendig forankring og redusere tilfeller hvor vikarsituasjonen blir en barriere? I planleggingsfasen /oppstartsamling påpekes det viktigheten ovenfor hospitantene at de må ta dette med hver sin nærmeste leder. 11.4. Spørsmål: Skolene løser vikarproblematikken på forskjellige måter. Jeg har ikke kjennskap til detaljer i dette, men her er det den enkelte skole/avd som har sine rutiner. Vi har ikke opplevd at vikar situasjonen har stoppet noen i å få hospitere. Det har vært angitt hektiske dager og mange oppgaver som de selv ville eller ønsket å gjøre, som igjen skapte hindringer for å hospitere. Enkelte trenger lang tid til forberedelse og planlegging inn i mot årshjulet sitt. Generell kommentar