ENDELEG TILSYNSRAPPORT

Vestnes kommune v/ administrasjonssjef Tone Roaldsnes Rådhuset 6390 Vestnes ENDELEG TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Vestnes kommune Tomrefjord skule Saksnr.: 2014/6037 Molde 19.05.2015

Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Vestnes kommune Tomrefjord skule... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular... 4 2.2 Tema for tilsyn... 4 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet... 5 3. Skulens arbeid med opplæringa i fag... 5 3.1 Rettslege krav... 5 4. Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte...10 4.1 Rettslege krav...10 4.2 Fylkesmannens undersøkingar...11 4.3 Fylkesmannens vurderingar...11 4.4 Fylkesmannens konklusjon...12 5. Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning...13 5.1 Rettslege krav...13 6. Vurdering av behov for særskild språkopplæring...14 6.1 Rettslege krav...14 7. Avslutning av tilsynet...16 Vedlegg 1 : Dokumentasjonsgrunnlaget...17 Vedlegg 2: Intervju...18 2

Samandrag Tema for tilsynet er skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova kapittel 1,2 og 5 og forskrift til opplæringslova kapittel 1 og 3. Tema for tilsynet er retta mot kjerneområdet til skulen: arbeidet med elevanes utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å bidra til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa. Tilsyn med Vestnes kommune blei opna gjennom brev 01.10.2014. Fylkesmannen sine vurderingar og konklusjonar er basert på skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju. Fylkesmannen har etter innsendt tilbakemelding og ekstra dokumentasjon etter førebels rapport, konkludert med at Tomrefjord skule på alle kontrollområde oppfyller eller vil kome til å oppfylle lovkrava. 3

1. Innleiing Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handlar om skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og består av tre område for tilsyn: Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa (som denne rapporten handlar om), forvaltningskompetanse og skulebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell 1 knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne førebelse tilsynsrapporten. Tilsynet har etter tilbakemeldinga etter førebels rapport ikkje avdekt lovbrot. 2. Om tilsynet med Vestnes kommune Tomrefjord skule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentlege skular, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skular er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som lovbrot, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova, som er brotne. 2.2 Tema for tilsyn Temaet for tilsynet er retta mot kjerneverksemda ved skulen: skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å medverke til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa. Hovudpunkt i tilsynet vil vere: Skulens arbeid med opplæringa i fag Undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskild språkopplæring Tilsynet skal medverke til at kommunen som skuleeigar syter for at elevane: får kjennskap til og opplæring i måla som gjeld for opplæringa får tilbakemeldingar og blir involverte i eige læringsarbeid for å auke utbyttet av opplæringa får vurdert kontinuerleg kva for utbytte dei har av opplæringa blir følgde opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringa ikkje er tilfredsstillande 1 http://www.udir.no/regelverk/tilsyn/_tilsyn/rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalttilsyn-2014-2017/ 4

Manglande etterleving av regelverket kan føre til at elevane ikkje får realisert sine moglegheiter eller får lite utbytte av opplæringa. 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Vestnes kommune vart opna gjennom brev datert 01.10.2014. Fylkesmannen har kravd at kommunen legg fram dokumentasjon med heimel i kommunelova 60 c. Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju. Dokumentasjon som inngår i tilsynet, sjå vedlegg 1. Intervjuoversikt, sjå vedlegg 2. 3. Skulens arbeid med opplæringa i fag 3.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med opplæringa i fag. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringslova 2-3 og forskrift til opplæringslova 1-1. Det vil seie at opplæringa skal ha eit innhald som byggjer på kompetansemåla i læreplanen og medverkar til at dei blir nådde. Rektor må organisere skulen slik at dette blir sikra, jf. opplæringslova 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring, kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse, og kva som er grunnlaget for vurderinga. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen og medverke til å forbetre opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-2. Eleven skal kjenne til kva som er måla for opplæringa, kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, og kva som er grunnlaget for denne vurderinga, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane må kjenne til kompetansemåla i læreplanane for faga. Dei skal òg kjenne til kva læraren legg vekt på når læraren vurderer ein prestasjon. Frå og med 8. trinn skal elevane kjenne til kva som skal til for å oppnå dei ulike karakterane. Kravet til at dette skal vere kjent, inneber noko meir enn at informasjonen er tilgjengeleg for elevane. Rektor må organisere skulen for å sikre at undervisningspersonalet formidlar dette til elevane. Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter LK06, jf. opplæringslova 2-3 og forskrift til opplæringslova 1-1. For dei fleste fag i grunnskulen og for nokre fag i vidaregåande skule er kompetansemåla førte opp per hovudtrinn eller etter fleire års opplæring. I slike tilfelle må rektor sikre at elevane får opplæring i alle kompetansemåla i faget / på hovudtrinnet gjennom opplæringsløpet. 5

Opplæringslova 5-5 heimlar at ein elev som får spesialundervisning, kan ha unnatak frå kompetansemåla i dei ordinære læreplanane. Gjeldande opplæringsmål for eleven skal da gå fram av ein individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfelle må skulen sikre at opplæringa for eleven dekkjer dei individuelle måla. Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skulen skal utarbeide ein individuell opplæringsplan (IOP) for alle elevar som får spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-5. Det må gå fram av IOP-en kva for tidsintervall han gjeld for. Innhaldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06. IOP-en skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis opplæringa skal gjennomførast, jf. opplæringslova 5-5. Reglane for innhald i opplæringa gjeld så langt dei passar for spesialundervisninga. Det kan føre til at måla for opplæringa vik av frå kompetansemåla i læreplanane i LK06. Før skulen/kommunen gjer eit enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide ei sakkunnig vurdering. Den sakkunnige vurderinga skal gje tilråding om innhaldet i opplæringa, mellom anna realistiske opplæringsmål for eleven, og kva for opplæring som gjev eleven eit forsvarleg opplæringstilbod. Vedtaket om spesialundervisning skal byggje på den sakkunnige vurderinga, og eventuelle avvik må grunngjevast. Vedtaket om spesialundervisning fastset rammene for opplæringa og dermed innhaldet i IOP-en. IOPen kan først takast i bruk etter at det er gjort enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring vik av frå LK06, og skulen må ha ein implementert rutine som sikrar at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen). Reglane om innhald i opplæringa (kompetansemåla i læreplanane) gjeld for spesialundervisning så langt dei passar, jf. 5-5 i opplæringslova. Skulen skal leggje vekt på utviklingsmoglegheitene for eleven og dei opplæringsmåla som er realistiske innafor det same totale undervisningstimetalet som for andre elevar, jf. opplæringslova 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise måla for opplæringa, jf. opplæringslova 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikkje inneheld avvik frå LK06, eller berre har færre kompetansemål i eit fag enn i den ordinære læreplanen, må dette òg komme klart fram i IOP-en. Det må òg komme klart fram i kva for fag eller delar av fag eleven eventuelt skal følgje ordinær opplæring (i klassen). Skulen må ha ein skriftleg framgangsmåte som opplyser om korleis ein skal sjå spesialundervisninga og den ordinære opplæringa i samanheng / arbeide saman i slike tilfelle. Framgangsmåten må vere innarbeidd av dei som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringa. 3.2 Fylkesmannens undersøkingar For å sikre at undervisningspersonalet knyter innhaldet i opplæringa til kompetansemål i fag skriv rektor i eigenvurderinga at dette er ivaretatt gjennom utarbeiding av halvårs-/ årsplanar i alle fag på alle steg. Det blir sagt at planane blir rullert/ ajourført årleg. Vidare at det blir sett opp læringsmål i faga på vekeplanar og periodeplanar 6

Rektor viser til at elevane blir gjort kjent med måla for opplæringa også gjennom løpande undervegsvurdering, elevsamtalar, kontaktmøte og skriftlege halvårsvurderingar. Dokumentasjonen viser at det er utarbeidd årsplanar for dei faga som er undersøkt i tilsynet, nemleg norsk, matematikk og kroppsøving. Innsende årsplanar i norsk og kroppsøving har desse kategoriane: emne, kompetansemål, delmål/læringsmål, lærestoff, arbeidsmetodar, vurderingsformer og kommentar. I matematikk finn ein kategoriane tema, sidetal, mål, konkretiseringsmateriell og oppgåvebok. Denne årsplanen synest å vere bygd opp rundt læreboka. Gjennom intervju kjem det fram at rektor overfor lærarane har poengtert at lærarane må leggje den sentrale læreplanen til grunn når dei lagar årsplanane og planlegg opplæringa. Innsende døme på vekeplanar viser at det er sett opplæringsmål for alle faga. Gjennom intervju kjem det fram at det har vore arbeidd med korleis vekeplanane skal byggjast opp og brukast og at det er fokusert på at læringsmåla her skal spegle kompetansemåla i LK06, og vere tydelege. Det har vore arbeidd med å utvikle felles malar, og frå leiinga si side er det lagt inn forventningar om at dette skal følgjast opp. Spørjeundersøkinga blant elevane viser at dei i svært stor grad meiner lærarane forklarar kva som er måla for opplæringa slik at dei forstår kva dei skal lære. Dette gjeld for alle dei undersøkte faga. Også på spørsmålet om dei får vite kva læraren legg vekt på arbeidet i faga, blir det svart svært positivt i to fag, med 95% og 100% «ja», men dårlegare i det tredje undersøkte faget. I årsplanane er det for dei ulike målområda sett opp kva for vurderingsformer ein skal bruke. Det er etablert praksis med veketestar, og gjennom intervju kjem det fram at lærarane meiner elevane er blitt flinke til å vere bevisst på kva som er måla for opplæringa. Om rektor si sikring av at opplæringa samla dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinna, kjem det fram at årsplanane blir lagt på «Ped-it», og at det er signalisert at alle kompetansemål skal dekkjast opp. Det er sett av tid til utabeiding av årsplanar. Det kjem fram synspunkt frå lærarane på at ein ved å følgje lærebøkene vil får dekt opp alle kompetansemåla, men ein kan ikkje vise til rutinar for å sjekke dette. I kroppsøvingsfaget, der ein ikkje nyttar lærebøker, meiner lærarane at årsplanen ligg nær opp til LK06. Dei viser vidare til det store handlingsrommet sentral læreplan opnar for. På eit område av kroppsøvingsfaget, symjing, har ein tatt i bruk systemet VOKAL (eit kartleggings- og vurderingsverktøy for å følgje opp elevane sin framgang, og som grunnlag for å kunne tilpasse opplæringa), men ikkje på dei andre målområda i faget. I tilbakemeldinga etter førebels rapporter blir det opplyst at skulen frå no av vil nytte felles kommunal mal for årsplanar i alle fag. Når det gjeld elevane med IOP, ser vi at desse inneheld mål og tiltak innanfor dei områda det blir gitt spesialundervisning i. Vi finn i liten grad ei skildring av samanhengen med den ordinære opplæringa. I intervjua blir det vist til at det er sendt inn døme på elev(-ar) med store avvik frå LK06 og elevar med tilpassingar utan avvik frå kompetansemåla. Det 7

blir gitt uttrykk for at dei meiner det er rimeleg klart når eleven skal følgje IOP og når det er klassen sin plan som gjeld. Fylkesmannen har ikkje avdekka døme på at det for elevar som har vedtak om spesialundervisning, ikkje blir utarbeidd IOP. Enkeltvedtaka om spesialundervisning viser omfanget av spesialundervisning i form av årstimar og veketimar, og kor mange timar som skal gjennomførast med pedagog og eventuelt assistent. Det står ikkje i vedtaket tydeleg kva for fag det skal gjevast spesialundervisning i. Det står noko om organiseringa om opplæringa skal skje i gruppe, i klassen eller som eineundervisning, og det er antyda kva fag som kan vere aktuelle. Om organiseringa elles står det at denne skal vere i samsvar med den sakkunnige tilrådinga. I tilbakemeldinga etter førebels rapporter blir det opplyst at mal for enkeltvedtak og IOP no er revidert. Dei reviderte malane er vedlagt. I malen for enkeltvedtak om spesialundervisning ligg det inne ein eksempeltekst som viser at det skal gjerast tydeleg kva fag det vert gitt spesialundervisning i, om det skal vere avvik frå kompetansemål i LK06 og i tilfelle kva for kompetanseområde. Det er også presisert at LK06 skal gjelde for dei andre kompetanseområda. Revidert mal for IOP legg også opp til å gjere det tydeleg at elevar med IOP skal følgje klassa sitt opplegg på andre område enn der dei har eigne mål. I eitt av døma på sakkunnig tilråding er det under realistiske opplæringsmål vist til korleis eleven bør arbeide med leseforståing, avkoding og rekning. Vedtaket viser til dette utan at det er nemnt fag. IOP-en som følgjer opp vedtaket, beskriv spesialundervisning i norsk og matematikk. Dei andre eksempla er bygd opp på same måten 3.3 Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannen finn at det blir gjort eit aktivt arbeid med mål for at opplæringa skal vere i tråd med sentral læreplan. Ein av dei lokale planar ber preg av at det i stor grad blir tatt utgangspunkt i læreboka. Det synest ikkje å vere ein gjennomgåande praksis for å sjekke desse opp mot læreplanane. Når årsplanane blir revidert jamleg og lagt ut på læringsplattforma og skulen si heimeside slik at dei er tilgjengelege for kontroll, meiner Fylkesmannen likevel at praksisen er eigna til å sannsynleggjere at det er kompetansemåla i faga undervisningspersonalet byggjer på når dei planlegg undervisninga. Fylkesmannen vurderer det som at praksisen som er etablert med ei oppdatering av årsplanane undervegs og vektlegging frå leiinga si side på at opplæringa skal vere i samsvar med LK06, er aktivitetar som kunne vere eigna til å sannsynleggjere at elevane som følgjer den ordinære opplæringa får dekt alle kompetansemåla i LK06. Likevel har vi registrert at samordninga i lærarteama er noko ulik frå fag til fag, og at ein i stor grad stolar på lærebøkene, utan ein gjennomgåande praksis for å sjekke desse opp mot LK06. Etter erklæringa om at nye malar for årsplanar skal takast i bruk for alle faga, og at malane blir gjennomgått ved skulestart, finn Fylkesmannen dette vil vere ei sikring frå rektor si side som sannsynleggjer at alle kompetansemåla på hovudtrinna vert dekt opp. Det kjem fram at det gjennom utviklinga av felles malar for vekeplanar og opplegg for veketestar, er ein systematikk i å informere elevane om måla for opplæring. Dei positive tilbakemeldingane frå elevane tyder også på at dei oppfattar å få god informasjon om mål og vurderingsgrunnlag, i alle fall for to av dei undersøkte faga. 8

I førebels rapport skreiv vi: «IOP-ane omhandlar i liten grad samanhengen med den ordinære opplæringa, det blir etter FM sitt syn uklart når det er dei sentrale kompetansemåla som gjeld for eleven og når ein erstattar desse med eigne mål i IOP. Vi gjer merksam på at det i opplæringslova 5-1 m.a. står at «..Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi elevane eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven...» Fylkesmannen meiner såleis at det blir for usikkert om desse elevane samla sett får dekt opp dei kompetansemåla i læreplanen det er bestemt at dei skal følgje. Det er krav om at innhaldet i IOP-en samsvarar med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjering av eventuelle avvik frå LK06. Fylkesmannen finn at denne samanhengen er for svak og utydeleg. Det er enkeltvedtaket som er det rettsleg bindande dokumentet og som foreldre/ føresette har klagerett på. IOP har ikkje ein slik status. Det at vedtaka ikkje er tydelege på kva fag eleven skal få spesialundervisning i, er utilfredsstillande. Spesialundervisning i eit konkret fag gir også visse mulegheiter til avvik/ fritak på andre område. Til dømes kan spesialundervisning i matematikk gje grunnlag for å vurdere om eleven vil ha utbytte av å delta på nasjonale prøvar. På ungdomssteget kan foreldra bestemme at elevar med spesialundervisning i eit fag skal fritakast frå vurdering med karakter i faget. Det må såleis kome tydeleg fram i kva fag eleven skal ha spesialundervisning. Tiltak etter 5-1 kan sjølvsagt vere meir generelle hjelpetiltak utan at det dreiar seg om eit spesielt fag, men dette må også vere tydeleg i vedtaket. Også det at eit vedtak er utydeleg på om opplæringa skal gjevast etter alle kompetansemåla i læreplanen er i strid med regelverket. Læreplanen er ei forskrift og gir skolen i utgangspunktet ei plikt til å gje alle elevane opplæring etter alle kompetansemåla. Det er berre eit tydeleg vedtak etter 5-1 som kan gje grunnlag for noko anna.» På bakgrunn av endringar som er gjort i mal for enkeltvedtak og IOP, ser vi at skulen og kommunenivå har gjort grep for å rette opp dei svakheitene i systemet vi peika på i førebels rapport, og som er sitert over. Fylkesmannen finn det no sannsynleggjort at enkeltvedtaka vil vere tydelege på kva fag det blir gitt spesialundervisning i og det samla innhaldet i opplæringa til elevar med spesialundervisning. Dei nye malane inneber ein rutine, eller skriftleggjort framgangsmåte, som skal sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa. Fylkesmannen finn det ut frå fokuset dette har fått gjennom tilsynet, sannsynleggjort at dette også vil bli gjennomført i praksis (implementert). Fylkesmannen har registrert eit godt system for skulebasert vurdering, og ha fått tilsendt denne vurderinga for skuleåret 2013/14. Her kjem det fram at det lokale arbeidet med læreplanane har vore tema. Fylkesmannen ser positivt på denne praksisen. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finn det sannsynleggjort at dei rettslege krava under dette temaet no vil bli oppfylt. 9

4. Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte 4.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte av opplæringa. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til. Elevane skal bli kjende med måla for opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Dette gjeld for alle årstrinn og gjeld òg for elevar med individuelle mål i ein IOP. Elevane skal bli i stand til å forstå kva dei skal lære, og kva som er formålet med opplæringa. Lærarane gjennomfører opplæringa og må kommunisere dette til elevane. Elevane skal få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Eleven skal kjenne til kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane skal kjenne til kva som kjenneteiknar ulik grad av kompetanse, og kva det blir lagt vekt på i vurderinga av ein prestasjon. Kravet til at det skal vere kjent for eleven, inneber at det ikkje held at informasjonen ligg på Internett, eller at ein kan få informasjonen ved å spørje læraren. Lærarane må kommunisere grunnlaget for vurderinga til elevane. Elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse. Vurderinga undervegs i opplæringa skal gje god tilbakemelding og rettleiing til eleven og vere ein reiskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringslova 3-2. Undervegsvurdering skal medverke til at eleven aukar sin kompetanse i fag, jf. forskrifta 3-11. Undervegsvurderinga skal elevane få løpande og systematisk, ho kan både vere skriftleg og munnleg, skal innehalde grunngjeven informasjon om kompetansen til eleven og skal gjevast med sikte på fagleg utvikling. Elevane skal involverast i vurderinga av eige læringsarbeid. Elevane skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. forskrift til opplæringslova 3-12. Lærarane må syte for at elevane blir involverte i dette. Eleven si eigenvurdering skal vere ein del av undervegsvurderinga. Skulen må ha implementert rutine som sikrar at det i halvårsvurderinga blir gjeve informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal uttrykkje eleven sin kompetanse knytt til kompetansemåla i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringslova 3-13. Halvårsvurdering skal òg gje rettleiing i korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering utan karakter skal elevane få gjennom heile grunnopplæringa og gjeld alle elevar uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikkje sett krav til kva form vurderinga skal ha. Vurderinga kan derfor vere både skriftleg og munnleg. Frå og med 8. årstrinn og i vidaregåande opplæring skal vurderinga gjennomførast midt i 10

opplæringsperioden. Frå og med 8. årstrinn og i vidaregåande skule skal elevane få vurdering utan karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta. Frå 8. årstrinn og i vidaregåande skule skal elevane i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta. Skulen må ha ein skriftleg og innarbeidd framgangsmåte for at halvårsvurderingar blir gjeve på riktige tidspunkt og har eit innhald i samsvar med forskrifta. Skulen må ha implementert rutine som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av eleven si utvikling ut frå måla i IOP-en. For elevar med spesialundervisning skal skulen, i tillegg til halvårsvurdering med og utan karakter, ein gong i året utarbeide ein skriftleg rapport. Rapporten skal mellom anna gje vurdering av eleven si utvikling i forhold til måla i IOP, jf. opplæringslova 5-5. Skulen må ha ein skriftlig og innarbeidd framgangsmåte for at årsrapportar blir gjeve på rette tidspunkt og har eit innhald i samsvar med forskrifta. 4.2 Fylkesmannens undersøkingar I dokumentasjonen som omhandlar undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte finn vi mellom anna: Eigenvurderingsskjema for leiinga og frå lærargruppa som viser korleis skulen vurderer eige arbeid med undervegsvurdering Resultat av spørjeundersøking av elevgrupper på korleis dei vurderer konkrete spørsmål om kva for undervegsvurdering dei får i faga norsk, matematikk og kroppsøving Årsplanar for faga og vekeplanar med målformuleringar. Døme på veketestar og veketestar med elevsvar Årshjul for elevvurdering ved skulen Anonymisert døme på utfylt halvårsvurdering for elev Samtaleskjema heim/ skule for 5.-7. årssteg Aktivitetsplan for mellomsteget Døme på materiell til bruk for innlæring av læringsstrategiar og eigenvurdering Flytskjema for spesialundervisninga Anonymiserte døme på IOP-ar og årsrapportar På dette kontrollområdet har spørjeundersøkinga blant elevane og intervjua av lærarar og skoleleiing gitt mykje av informasjonen om praksisen, og vurderingane våre støttar seg også i stor grad på det som samla sett kom fram her. 4.3 Fylkesmannens vurderingar På kontrollområda som går på om elevane får rettleiing i måla for opplæringa, får vite kva læraren legg vekt på når arbeidet blir vurdert, ser vi at elevane gjennomgåande svarar positivt. Sjølv om det er nokre forskjellar mellom faga, blir det gjennomgåande scora høgt her, med i gjennomsnitt høg prosent bekreftande svar. Tek vi vekk det faget med lågast score her, blir positiv svarprosent nær 100. Vi viser også til det vi skreiv om dette i kap. 3 over om bruk av vekeplanar og veketestar, og fokuset på å formidle mål til 11

elevane. Her samsvarar også tilbakemeldingane frå elevane godt med den praksisen det er gjort greie for i intervjua. På spørsmåla om læraren fortel kva eleven får til i faget og kva dei konkret bør gjere for å bli betre i faget, finn ein også ganske høg score, og høgare enn vanleg ved fleire andre skular. Her svarar i snitt 80-90 % av elevane bekreftande, og variasjonane er mindre mellom faga. Ut frå intervjua fekk ein også bekrefta at det har vore fokus på elevvurdering dei siste åra. Også på spørsmålet som går på det same i forhold til om dei i den halvårlege, meir formelle samtalen, får vite om kva eleven bør gjere for å bli betre i faget, meiner dei fleste at dei får det, og med 100% positivt svar i to av faga. Kravet om at elevane aktivt skal vere med å vurdere eige arbeid og korleis dei utviklar seg i faget, er dette eit området som også ved denne skulen får lågast score, men likevel klart høgare enn det som elles er vanleg på dette kontrollområdet. Her svarar i snitt ca. 70% bekreftande. Dei forholdsvis positive tilbakemeldingane frå elevane samsvarar med det fokuset vi ser skulen har hatt på elevane si eigenvurdering, også dokumentert ved skjema for foreldresamtalar og materiell til bruk for formålet. Vi ser at det er ein etablert praksis for at det blir gjeve halvårsvurderingar i faga. Dette er dokumentert gjennom skriftlege skjema og årshjul for elevvurdering. Vidare har vi fått døme på skriftleg halvårsvurdering i faga. Innhaldet i vurderingane stettar på ein god måte krava i regelverket om at det skal gjevast informasjon om elevane sin kompetanse i faga, og kravet om rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. Det er i dette tilsynet utleidd krav om ein skriftleg framgangsmåte (retningslinjer) for halvårsvurderinga i fag, som altså er på plass her. Slik kan ein sikre god nok praksis på området, og unngå at denne blir for personavhengig. Skulen sitt flytskjema for spesialundervisninga seier at det for elevar med IOP skal lagast ein årsrapport som skal drøfte om innhald, organisering og omfang av opplæringa gir eleven eit forsvarleg utbytte. Innsende døme på årsrapportar viser at malen for desse byggjer på IOP. Mål og tiltak i denne er tatt med i kolonne 1 og 2 i eit skjema, og årsrapporten utgjer kolonne 3. Det kjem fram av malen at det skal vurderast eventuelle forslag til justeringar/ endringar av mål, tiltak og organisering. Vi vurderer det slik at flytskjemaet saman med malar for IOP og årsrapport, tilfredsstiller kravet om ein skriftleg framgangsmåte (rutine) som skal sikre at årsrapporten inneheld ei vurdering av eleven si utvikling ut frå måla i IOP-en. Ut frå ei vurdering av innhaldet i innsende døme på årsrapportar, meiner Fylkesmannen at dette i tilstrekkeleg grad blir gjennomført i praksis. Som nemnt i førre kapittel har Fylkesmannen registrert eit godt system for skulebasert vurdering, og ha fått tilsendt denne vurderinga for skuleåret 2013/14. Her kjem det fram at undervegsvurdering inkludert eigenvurdering, og halvårsvurdering i faga har vore tema. Fylkesmannen ser positivt på denne praksisen. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Tomrefjord skule oppfyller krava i regelverket for dei områda som er kontrollert i dette kapittelet. 12

5. Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Skulen må ha implementert rutine som sikrar at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Læraren skal, som ein del av undervegsvurderinga, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-11. Skulen må ha ein innarbeidd og skriftleg framgangsmåte for systematisk og løpande å vurdere om elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Skulen må ha implementert rutine som sikrar at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og skulen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innafor tilpassa opplæring. Alle elevar har krav på tilpassa opplæring, jf. opplæringslova 1-3. Dersom ein elev ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, skal skulen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innafor det ordinære opplæringstilbodet, jf. opplæringslova 5-4. Skulen må sjå på om tiltak knytte til arbeidsmåtar, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan medverke til at eleven får tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Framgangsmåten for dette må vere skriftleggjord og innarbeidd. Dette skal skulen gjere før eleven eventuelt får tilvising til PPT for ei sakkunnig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skulen må ha implementert rutine for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og sikre at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. I nokre tilfelle vil skulens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringslova 5-4 konkludere med at eleven ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av opplæringa innafor det ordinære opplæringstilbodet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gje spesialundervisning blir starta så snart som mogleg etter at behovet for dette er avdekt. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om ein elev treng spesialundervisning og å melde frå til rektor når det er behov for det, jf. opplæringslova 5-4. Skulen må ha ein skriftleg og innarbeidd framgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkingar Aktuell innsendt dokumentasjon for dette området er: Flytskjema for spesialundervisninga som viser gangen frå lærar eller foreldre stiller spørsmål om eleven sitt utbytte av opplæringa og heile vegen vidare, og med ulike utfall avhengig av vurderingar og avgjerder undervegs. Pedagogisk rapport med informasjon om kartleggingar og utprøvingar innafor den ordinære opplæringa m.m. Døme på sakkunnige vurderingar, vedtak og IOP 13

Viktig grunnlag utanom nemnde dokumentasjon har vore intervju med faglærarar, spesialundervisningslærarar og skoleleiinga. 5.3 Fylkesmannens vurderingar Når det gjeld spørsmålet om skulen har ein implementert rutine som sikrar at lærarane systematisk vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, finn vi ikkje ei eiga rutine spesifikt for dette. Vi ser likevel at flytskjemaet til bruk i samband med spesialundervisning startar med at «Lærar/ foreldre stiller spørsmål ved eleven sitt utbytte av opplæringa», og at den vidare saksgangen skal vere drøfting med leiinga, ev. PPT, utarbeiding og utprøving av tiltak, drøfting og evaluering av tiltaka og først deretter tilvising til PPT. Saman med nemnde dokument og malar til bruk i samband med eventuelle tilvising til PPT, meiner vi dette utgjer ein rutine eller skriftleg framgangsmåte på området. Skulen sin praksis med bruk av testar og kartleggingsprøver blir også ein del av dette. Gjennom intervju fekk vi sannsynleggjort at desse rutinane i stor grad var implementert. Det er i dette tilsynet vidare utleidd eit krav om at rutinane i det minste skal sikre ei vurdering av arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø knytt til den enkelte eleven sine vanskar. Ut frå innsende døme på utfylte tilmeldingsskjema ser vi at slike forhold langt på veg blir vurdert. Sjølv om ikkje omgrepa arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø er brukt med akkurat denne ordlyden, finn vi at dette samla sett blir vurdert, dersom ein nyttar kartleggingsmateriellet slik det synest vere tenkt. Det er vist at det for elevar som ikkje får tilfredstillande utbytte av opplæringa blir sett i verk tiltak. Det var gjennom intervjua nemnt døme på slike tiltak. Som det kjem fram av det som er skrive lenger fram, har skulen ein skriftleg framgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. Ut frå det som kom fram under intervjua, synest denne framgangsmåten å vere kjent og innarbeidd i lærarkollegiet. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen konkluderer med at dei rettslege krava det er gjort greie for i pkt. 5.1 ovanfor er oppfylt ved Tomrefjord skule. 6. Vurdering av behov for særskild språkopplæring 6.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med å vurdere behov for særskild språkopplæring. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Skulen må ha implementert rutine for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk. For elevar med behov for særskild norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. 14

Elevar i grunnopplæringa med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den ordinære opplæringa på skulen, jf. opplæringslova 2-8. Om nødvendig har elevane òg rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Kommunen har ansvaret for at kartlegginga av norskferdigheitene til eleven blir gjord før vedtaket om særskild språkopplæring. I dei fleste tilfella er det skulen som gjennomfører kartlegginga. Skulen må òg vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Skulen må ha ein innarbeidd og skriftleg framgangsmåte som sikrar dette. Elevar med vedtak om særskild språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheiter undervegs i opplæringa. Skulen skal òg kartleggje eleven undervegs i opplæringa når eleven får særskild språkopplæring, jf. opplæringslova 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den vanlege opplæringa på skulen. Skulen må gjere ei individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkingar Av relevant dokumentasjon for å opplyse korleis skulen arbeider med elevar med behov for særskilt språkopplæring, finn ein vedlagt to døme på enkeltvedtak om særskilt norskopplæring. Desse inneheld informasjon om rettane ved at oppll. 2-8 er sitert, mål for opplæring, grunngjeving, omfang i timar og informasjon om kva læreplan eleven vil få norskopplæring etter. Det kjem fram av grunngjevingane kva nivå eleven ligg på i norskdugleik etter testing. I det eine vedtaket er det tildelt timar med tospråkleg assistent. I det andre står det ikkje noko om morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller anna opplæring tilpassa føresetnadane til elevane. Fylkesmannen skreiv følgjande i førebels rapport: «I intervju kjem det fram at skulen no har 24 elevar med rett til særskilt språkopplæring. Det blir opplyst at det er praksis for å språkkartlegge ved starten av slik opplæring og undervegs. Skulen melder å ha fått tildelt for lite ressursar til denne type opplæring, og at det ikkje er gjort enkeltvedtak for alle. Det blir ofte starta opp slik opplæring før det er gjort enkeltvedtak. Det vart informert om at det var planlagt å gjere vedtak for alle i januar 2015.» I tilbakemeldinga etter førebels rapport kjem der fram at Tomrefjord skule no skal ta i bruk kommunale rutinar for å sikre ei systematisk kartlegging av norskferdigheiter. Rutinar oppdatert per mars 2015 er vedlagt. Det er også vedlagt nye malar for enkeltvedtak etter opplæringslova 2-8. Desse gjer det tydeleg at det skal gjerast ei særskilt vurdering av om eleven også har behov for morsmålsopplæring og/ eller tospråkleg fagopplæring. 6.3 Fylkesmannens vurderingar I førebels rapport skreiv vi følgjande: «Skulen manglar implementerte rutinar for kartlegging av elevane sin dugleik i norsk, sjølv om det blir sagt at det er praksis for dette, manglar det ein skriftleg framgangsmåte som sikrar at norskferdigheitene vert kartlagt både før opplæringa startar, undervegs og 15

ved avslutninga. Det at ikkje alle som i utgangspunktet er vurdert å ha rett på særskilt språkopplæring ikkje har fått enkeltvedtak om dette, tyder også på manglande rutinar og praksis på området. Når det gjeld om det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålopplæring eller tospråkleg fagopplæring, får vi opplyst at kommunen finn det vanskeleg å gi slike tilbod på grunn av mangel på lærarar eller andre med kompetanse i dei ulike morsmåla. Det blir sagt at behovet blir vurdert, men dette kjem ikkje fram verken av rutinar eller i døma på enkeltvedtak. Fylkesmannen vil presisere at det er eit krav at ein skal ta konkret stilling til om desse elevane på individuelt grunnlag, også har behov for morsmålopplæring eller tospråkleg fagopplæring. Dette skal kome fram i enkeltvedtaket, og der skal det også grunngjevast kvifor eller kvifor ikkje slikt tilbod blir gitt. Fylkesmannen erkjenner at det ikkje alltid vil være muleg å få tak i eigna undervisningspersonale med nødvendig språkkompetanse, men for elevar som vil ha behov for slike tilbod skal ein så langt råd er prøve å få dette på plass. Vi viser også til opplæringslova 2-8 fjerde ledd som seier at ein i tilfelle der ein manglar eigna undervisningspersonale, så langt mogeleg skal leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadane til elevane.» På bakgrunn av erklæringa om at revidert kommunal rutine skal takast i bruk, samt ny mal for enkeltvedtak, finn vi det sannsynleggjort at skulen framover vil ha ei implementert rutine for å sikre kartlegging av språkferdigheitene for elevane når regelverket krev det. Vidare vil rutinane sikre at behovet for behov for morsmålsopplæring og/ eller tospråkleg fagopplæring blir vurdert. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Det er sannsynleggjort at Tomrefjord skule ved å gjennomføre dei nye rutinane i praksis, vil oppfyller lovkrava i dette kapittelet. 7. Avslutning av tilsynet Tilsynet blir med dette avslutta utan at det er avdekt lovstridige forhold med behov for varsel om pålegg om endring. Denne konklusjonen er basert på det kjeldematerialet det er gjort greie for i denne rapporten og med utgangspunkt i status på tidspunktet for tilsynet si avslutting. Molde 19.05.15 Jørn Thomassen ass.utdanningsdirektør, 16

Vedlegg 1 : Dokumentasjonsgrunnlaget Tomrefjord skule Plan for kvalitetsvurdering i Vestnes ( 13-10 system) Releavante kap 3 og 4 Plan kvalitetsutvikling handlingsplan 2014-15 (ikkje direkte relevant for tilsynet) Plan for kvalitetsutvikling Tomrefjord skule 2014-15 ( indirekte relevant om:vera: tilpassa opplæring versus spesialunderv., SOL (systematisk observasjon av lesing)) Skulebasert vurdering Tomrefjord skule 2014-15 Diverse skjema/ malar spesialundervisning: Flytskjema Tilvisingsskjema Samtykkeskjema til sakkyndig vurdering Skjema for pedagogisk rapport ( 1-3 og 5-4) Døme på utfylt skjema for pedagogisk rapport Skjema pedagogisk kartlegging i fag, arbeidsmåtar, sosial og emosjonell åtferd, etc. Mal sakkunnig vurdering Mal IOP og årsrapport Oversikt over vedlegg for Tomrefjord skule Utfylte eigenvurderingsskjema for Tomrefjord skule skuleleiinga og lærarane Dokument om læringsstrategiar brukt ved skulen. Aktivitetsplan for mellomsteget 2014/15 Samtaleskjema heim-skule til bruk for 5.-7. årssteg Dokument for norsk 5. klasse: Årsplan Vekeplan Veketest og veketekst m/ elevsvar Spørjeskjema for elevar Dokument for matematikk 6. klasse: Årsplan Vekeplan Veketest og veketekst m/ elevsvar Halvårsvurdering Spørjeskjema for elevar Dokument for kroppsøving 7. klasse: Årsplan Spørjeskjema for elevar Vokal/ symjing Døme på følgjande dokument for elevar frå 5. 6. og 7. årssteget: sakkunnig vurdering Vedtak IOP Årsrapport Vedtak om særskilt språkopplæring for elev på 3. og 10. årssteg Satsingsområde skuleåret 2014-2015 med mellom anna: Ordinær undervisning/spesialundervisning Periodeplan og vekeplan Tilpassa opplæring 17

Læreplan 2006 (menes LK06?) Vurdering Forpliktande samarbeid i team Årshjul- Tomrefjord skule/elevvurdering Dokumentasjon ettersendt etter førebels rapport: Uttale tilbakemelding frå kommunen Mal for årsplanar for fag Revidert mal for enkeltvedtak om spesialundervisning Revidert mal for IOP (individuell opplæringsplan) Rutinar for sakshandsaming overfor elevar med minoritetsspråkleg bakgrunn Revidert mal for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Vedlegg 2: Intervju Følgjande personar som vart intervjua i tilsynet Rektor og inspektør ved Tomrefjord skule Lærarar som underviser i norsk Lærarar som underviser i matematikk Lærarar som underviser i kroppsøving Lærarar med ansvar for spesialundervisning 18