TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Valle kommune - Valle skule. Til: Valle kommune VÅR REFERANSE: 2017/182

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Valle kommune - Valle skule Til: Valle kommune VÅR REFERANSE: 2017/182 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Skulefagleg ansvarleg Henry Tore Viki FYLKESMANNENS TILSYNSGRUPPE: Rådgivar Miriam J. Ekra Seniorrådgivar Kari Skogen, tilsynsleiar 1

2 Innhald Samandrag Innleiing Om tilsynet med Valle kommune Valle skule Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skolar Tema for tilsyn Om gjennomføringa av tilsynet Skolens arbeid med opplæringa i fag Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens observasjonar og vurderingar Fylkesmannens konklusjon Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens observasjonar og vurderingar Fylkesmannens konklusjon Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens observasjonar og vurderingar Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskild språkopplæring Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens observasjonar og vurderingar Fylkesmannens konklusjon System for å vurdere og følgje opp at krava blir etterlevde Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens observasjonar og vurderingar Fylkesmannens konklusjon Kommunen sin frist til å rette Kommunen sin frist til å rette...23 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Samandrag - Tema og formål Felles nasjonalt tilsyn handlar om skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Og har tre hovudområde: Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa (som denne rapporten handlar om), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering (ikkje gjennomført i Valle). - Gjennomføring Fylkesmannen opna tilsynet med brev til Valle kommune. Undersøkingane på staden var Avdekte brot på regelverket Vi fann berre få brot på regelverket. 3

4 1. Innleiing Fylkesmannen opna tilsyn med skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa i Valle kommune. Undersøkingane har vore på skolenivå ved Valle og Hylestad skolar i Valle kommune. Denne rapporten gjeld Valle skule. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsett frist for retting av lovbrot som er avdekte under tilsynet. Fristen er Dersom regelverksbrota ikkje er retta innan fristen, vil Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder vedta pålegg om retting med heimel i kommunelova 60 d. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. 2. Om tilsynet med Valle kommune Valle skule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skolar Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som eigar av offentlege skolar, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skolar er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som brot på regelverket, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. 2.2 Tema for tilsyn Temaet for tilsynet er retta mot kjerneverksemda ved skolen: skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å medverke til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa. Hovudpunkt i tilsynet vil vere: Skolens arbeid med opplæringa i fag Undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskild språkopplæring Skoleeigaren sitt system for å vurdere og følgje opp at krava blir etterlevde Tilsynet skal medverke til at kommunen som skoleeigar syter for at elevane: får kjennskap til og opplæring i måla som gjeld for opplæringa får tilbakemeldingar og blir involverte i eige læringsarbeid for å auke utbyttet av opplæringa får vurdert kontinuerleg kva for utbytte dei har av opplæringa blir følgde opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringa ikkje er tilfredsstillande 4

5 I tilsynet vurderer vi om elevane får dette på Valle skule. Vi vurderer òg om Valle kommune har eit forsvarleg system for å vurdere og følgje opp dette. Vi ser på om skoleeigaren skaffar seg informasjon om praksis på skolane, vurderer om skolane følgjer regelverket, og set inn tiltak dersom dei ikkje følgjer regelverket. Vi vurderer om skoleeigaren gjer dette tilstrekkeleg og ofte nok til å sikre at skolane følgjer regelverket. Manglande etterleving av regelverket kan føre til at elevane ikkje får realisert sine moglegheiter eller får lite utbytte av opplæringa. 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Valle kommune vart opna gjennom brev Fylkesmannen har kravd at kommunen legg fram dokumentasjon med heimel i kommunelova 60 c. Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju, sjå vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringa i fag 3.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skolens arbeid med opplæringa i fag. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringslova 2-3 og forskrift til opplæringslova 1-1. Det vil seie at opplæringa skal ha eit innhald som byggjer på kompetansemåla i læreplanen og medverkar til at dei blir nådde. Rektor må organisere skolen slik at dette blir sikra, jf. opplæringslova 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring og kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen og medverke til å forbetre opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova Eleven skal kjenne til kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane må kjenne til kompetansemåla i læreplanane for faga, og at dei er grunnlaget for vurderinga av eleven sin kompetanse. Dei skal òg kjenne til kva læraren legg vekt på når læraren vurderer eit arbeid. Frå og med 8. trinn skal elevane kjenne til kva som skal til for å oppnå dei ulike karakterane. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidlar dette til elevane. Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter LK06, jf. opplæringslova 2-3 og forskrift til opplæringslova 1-1. For dei fleste fag i grunnskolen og for nokre fag i vidaregåande skole er kompetansemåla førte opp per hovudtrinn eller etter fleire års opplæring. I slike tilfelle må rektor sikre at elevane får opplæring i alle 5

6 kompetansemåla i faget / på hovudtrinnet gjennom opplæringsløpet. Ein elev som får spesialundervisning, kan ha unnatak frå kompetansemåla i dei ordinære læreplanane, jf. opplæringslova 5-5. Gjeldande opplæringsmål for eleven skal gå fram av ein individuell opplæringsplan (IOP). Skolen må sikre at opplæringa for eleven dekkjer dei individuelle opplæringsmåla. Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide ein individuell opplæringsplan (IOP) for alle elevar som får spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-5. Det må gå fram av IOP-en kva for tidsintervall han gjeld for. Innhaldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06. IOP-en skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis opplæringa skal gjennomførast, jf. opplæringslova 5-5. Reglane for innhald i opplæringa gjeld så langt dei passar for spesialundervisninga. Det kan føre til at måla for opplæringa vik av frå kompetansemåla i læreplanane i LK06. Før skolen/kommunen gjer eit enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide ei sakkunnig vurdering. Den sakkunnige vurderinga skal gje tilråding om innhaldet i opplæringa, mellom anna realistiske opplæringsmål for eleven, og kva for opplæring som gjev eleven eit forsvarleg opplæringstilbod. Vedtaket om spesialundervisning skal byggje på den sakkunnige vurderinga, og eventuelle avvik må grunngjevast. Vedtaket om spesialundervisning fastset rammene for opplæringa og dermed innhaldet i IOP-en. IOPen kan først takast i bruk etter at det er gjort enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring vik av frå LK06, og skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen). Reglane om innhald i opplæringa (kompetansemåla i læreplanane) gjeld for spesialundervisning så langt dei passar, jf. 5-5 i opplæringslova. Skolen skal leggje vekt på utviklingsmoglegheitene for eleven og dei opplæringsmåla som er realistiske innanfor det same totale undervisningstimetalet som for andre elevar, jf. opplæringslova 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise måla for opplæringa, jf. opplæringslova 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikkje inneheld avvik frå LK06, eller berre har færre kompetansemål i eit fag enn i den ordinære læreplanen, må dette òg komme klart fram i IOP-en. Det må òg komme klart fram i kva for fag eller delar av fag eleven eventuelt skal følgje ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha ein framgangsmåte som opplyser om korleis ein skal sjå spesialundervisninga og den ordinære opplæringa i samanheng / arbeide saman i slike tilfelle. Framgangsmåten må vere kjent og innarbeidd av dei som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringa. 3.2 Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannen har fått eigenvurderingar i RefLex med vedlegg. Vidare hadde vi stadleg tilsyn og intervjua skoleleiinga, lærarar, spesialpedagogisk koordinator, lærar for opplæring i grunnleggande norsk og elevar. For å få detaljar om dokumentasjonen sjå vedlegg: Dokumentasjon bak i rapporten. Dette er grunnlaget vi skaffa oss for å få eit bilde av korleis rettane til elevane blir oppfylte på Valle skule. 6

7 3.3 Fylkesmannens observasjonar og vurderingar Rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget I dokumentet Årsplan for Valle skule kjem det tydeleg fram at kompetansemåla er eit utgangspunkt for planlegginga. Vi ser av Utviklingsplan for hausten 2016 at skolen har arbeidd med lokale læreplanar. Skolen har mal for korleis læreplanane skal vere, der målet er tydeleg sett opp. Rektor understrekar at ho set av tid til arbeid med lokale læreplanar, og lærarane seier at rektor sjekkar dei lokale læreplanane og gjev tilbakemeldingar. Ut ifrå at skolen har eit tydeleg fokus på måla i læreplanarbeidet, og at rektor set av tid til arbeidet og systematisk følgjer opp, vurderer vi at rektor har eit system for sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemåla. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse Skolen legg ut mål for opplæringa i Fronter. Og lærarane har fått føringar for at det skal vere tydelege mål for timane, vekene og perioden. For å følgje opp at dette blir gjort, har rektor skolevandring, og skolen har byrja å arbeide med kollegarettleiing. Når det gjeld korleis lærarane arbeider for å gjere elevane kjent med kva dei legg vekt på i vurderinga, så arbeider lærarane mykje med å lage kjenneteikn på måloppnåing og vurderingskriterium. Lærarane diskuterer desse spørsmåla med elevane, og elevane får målark i faga. Dei legg ut kriterium og kjenneteikn til måloppnåing på Fronter. Det rektor og lærarane svarar i RefLex stemmer overeins med det dei seier i intervjua. Dette gjeld både at rektor sikrar at undervisningspersonalet tek vare på elevane sin rett til å kjenne til mål for opplæringa og kva som blir lagt vekt på i vurderinga. Elevsvara i spørjeundersøkinga og i intervjua underbyggjer òg at dette fungerer. Skolen har planar og malar for korleis arbeidet skal gjerast, og rektor har eit system for å følgje dette opp. Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet/ i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP Skolen har lokale læreplanar i alle fag. Det er sett av tid til justering av desse. Vi har fått døme på korleis dei ser ut i dei faga vi fører tilsyn med. Her ser vi at planane omfattar dei tre skoleåra. Skolen har fått kompetanse til arbeidet blant anna takk vere Ungdomstrinn i utvikling. Rektor følgjer opp ved å sjekke at planane sikrar progresjonen i faga. 7

8 Når det gjeld IOP, har skolen ein mal for IOP, der krava til kompetansemåla er tydelege. Rektor og spesialpedagogisk koordinator sjekkar at IOP oppfyller krava. På dette punktet er det òg samsvar mellom det skolen har svart i RefLex og det som blei sagt i intervjua. Malen som er lagt ved, stadfester at måla kjem tydeleg fram. Vi vurderer at skolen oppfyller dei rettslege krava på dette punktet. Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. I eigenvurderingane i RefLex seier skolen at alle som har vedtak om spesialundervisning, har IOP. Skolen har i Rutine for arbeid med spesialundervisning sett frist for IOP til å vere klar til 31. august. I det eksempelet vi har fått, er begge delplanane klare innan fristen. Valle skule har eit system for at elevane skal få IOP i tide, med ein samanheng frå eit skoleår og til neste med klare fristar for lærarane og spesialpedagogisk koordinator Vi vurderer at skolen oppfyller krava i regelverket på dette punktet. Innhaldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06 Det kjem fram i RefLex at skolen er klar over kor viktig det er at det er samsvar mellom enkeltvedtak og IOP. Vi ser av eksempelet vi har fått, at det er eit slikt samsvar. I dette eksempelet skal eleven følgje klassens mål. I IOP er det oversikt over kva dei skal arbeide med i spesialundervisninga. I eksempelet vi har fått, ser det ut til å vere samsvar mellom enkeltvedtaket og IOP. Vi stussar likevel på formuleringa i IOP: «skal fungere i klassen og nå måla i det enkelte fag på sitt nivå. I norsk og engelsk er dette spesielt definert.» Dette går imot det som står ein annan stad i IOP om at det ikkje er avvik frå LK06. Men hovudprinsippet er i orden, at enkeltvedtaket og IOP stemmer over eins. IOP-en må ha eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring vik av frå LK06, og skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen) Skolen har ein mal for IOP som tek omsyn til kravet om å gjere tydeleg forholdet mellom tilpassingane til eleven og klassens planar. Skolen har også fokus på å sjå eleven si opplæring i samanheng med klassen si, og er fleksibel når det gjeld å veksle mellom det å gje opplæringa i klassen og det å gje henne i mindre grupper. 8

9 Ut ifrå malane og dømet vi har sett, ser det ut til å skolen er medviten nettopp på samspelet mellom dei individuelle planane og klassen sine. Vi vurderer at skolen følgjer regelverket på dette punktet. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Valle skule oppfyller krava i regelverket på desse punkta: a. Rektor sikrar at undervisningspersonalet knyter innhaldet i opplæringa til kompetansemål i det enkelte faget. b. Rektor sikrar at undervisningspersonalet tek vare på elevens rett til å kjenne til - mål for opplæringa - kva som blir vektlagt i vurderinga av kompetanse c. Rektor sikrar at opplæringa samla dekkjer - alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget - individuelle opplæringsmål i IOP d. Skolen utarbeider IOP kvart år for alle elevar som har vedtak om spesialundervisning. e. Innhaldet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa, medrekna når det er gjort avvik frå LK06. f. IOP-en har eigne mål for opplæringa nå eleven si opplæring skal avvike frå ordinære læreplanar. g. Skolen har ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen). 4. Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte 4.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skolens arbeid med undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte av opplæringa. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til. Elevane skal bli kjende med måla for opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Dette gjeld for alle årstrinn og gjeld òg for elevar med individuelle mål i ein IOP. Elevane skal bli i stand til å forstå kva dei skal lære, og kva som er formålet med opplæringa. Lærarane gjennomfører opplæringa og må kommunisere dette til elevane. Elevane skal få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Eleven skal kjenne til kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane skal kjenne til kva som kjenneteiknar ulik grad av kompetanse, og kva det blir lagt vekt på i vurderinga av ein prestasjon. Kravet til at det skal vere kjent for eleven, inneber at det ikkje held at informasjonen ligg på Internett, eller at ein kan få informasjonen ved å spørje læraren. Lærarane må kommunisere grunnlaget for vurderinga til elevane. 9

10 Elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse. Vurderinga undervegs i opplæringa skal gje god tilbakemelding og rettleiing til eleven og vere ein reiskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringslova 3-2 og Undervegsvurdering skal medverke til at eleven aukar sin kompetanse i fag, jf. forskrifta Undervegsvurderinga skal elevane få løpande og systematisk, ho kan både vere skriftleg og munnleg, skal innehalde grunngjeven informasjon om kompetansen til eleven og skal gjevast med sikte på fagleg utvikling. Elevane skal involverast i vurderinga av eige læringsarbeid. Elevane skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. forskrift til opplæringslova Lærarane må syte for at elevane blir involverte i dette. Eleven si eigenvurdering skal vere ein del av undervegsvurderinga. Elevane skal frå og med 8. årstrinn få halvårsvurderinga utan karakter midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikkje er avslutta. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane i halvårsvurderinga gjev informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal uttrykkje eleven sin kompetanse knytt til kompetansemåla i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringslova Halvårsvurdering skal òg gje rettleiing i korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering utan karakter skal elevane få gjennom heile grunnopplæringa. Dette gjeld alle elevar uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderinga kan vere både skriftleg og munnleg. Frå og med 8. årstrinn skal halvårsvurdering både med og utan karakter gjennomførast midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikkje blir avslutta. Halvårsvurderinga med og utan karakter speiler da den same kompetansen. Skolen må gjennomføre halvårsvurderinga utan karakter på riktige tidspunkt og ha ein innarbeidd framgangsmåte slik at innhaldet i vurderinga er i samsvar med forskrifta. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP-en. For elevar med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og utan karakter, ein gong i året utarbeide ein skriftleg rapport. Rapporten skal mellom anna gje vurdering av eleven si utvikling i forhold til måla i IOP, jf. opplæringslova 5-5. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at elevane får årsrapportar på riktige tidspunkt og at årsrapportar har eit innhald i samsvar med forskrifta. 4.2 Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannen har fått eigenvurderingar i RefLex med vedlegg. Vidare hadde vi stadleg tilsyn og intervjua skoleleieinga, lærarar, spesialpedagogisk koordinator, lærar for opplæring i grunnleggande norsk og elevar. 10

11 4.3 Fylkesmannens observasjonar og vurderingar Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til. Lærarane informerer elevane om årsplanar og periodeplanar, og elevane får målark med kjenneteikn på måloppnåing. Alt dette ligg i Fronter. Lærarane er inndelte i faggrupper som diskuterer kompetansemåla og set opp lokal læreplan. Arbeidet følgjer årshjulet. Faggruppene i norsk og matematikk er dessutan med i eit fagsamarbeid i Setesdal. Når det gjeld om elevane får rettleiing i måla som IOP er knytt til, ser vi at malane har måla som utgangspunkt. Vi vurderer at lærarane gjev elevane rettleiing i kva for kompetansemål opplæringa er knytt til. Dette blir stadfesta av at elevane i spørjeundersøkinga og i intervjua er samstemte i at det er slik. Det kjem ikkje fram av dokumentasjonen i tilsynet at lærarane som underviser elevar med IOP, rettleier i måla på same vis som i den ordinære opplæringa. Derfor vurderer vi at det ikkje er sannsynleggjort at skolen følgjer regelverkets krav på dette punktet. Elevane skal få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Lærarane arbeider mykje i fellesskap med å lage kjenneteikn på måloppnåing og vurderingskriterium. Dei diskuterer desse kriteria med elevane, og elevane får målark i faga. All informasjonen blir lagd ut på Fronter. Elevane svarer i spørjeundersøkinga at dei er kjente med kva som blir vurdert, og dei understreka dette også i intervjua. Vi vurderer at skolen følgjer regelverket. Elevane skal få tilbakemelding på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse. Skolen har mange måtar å gje tilbakemeldingar på for å fortelje kva elevane meistrar i faga. Dei har «fortløpande og uformell tilbakemelding i fag/timane, logg, videorespons, prosesskriving. Test/prøver, inn og utsjekk. Læringslogg i Fronter. Etter prøvertilbakemeldingskjema Fagsamtalar». I norsk nyttar dei prosessorientert skriving. Elevsvara på spørjeskjemaet og intervjua med elevane tyder på at systemet fungerer. Elevane opplever at dei får vite kva dei får til, og kva dei må gjere for å auke kompetansen. 11

12 Elevane skal involverast i vurderinga av eige læringsarbeid. Skolen har mange grep for å involvere elevane i vurderinga av eige læringsarbeid. Dei nemner at elevane får vere med å lage kriterium for vurdering, dei retter eigne oppgåver, dei nyttar læringspartnar, har eigenvurdering og medelevvurdering. Skolen har lagt ved skjema som syner korleis dei arbeider med dette. I spørjeskjemaa til elevane, er dette det veikaste punktet. Intervjua synte likevel at dei hadde mange døme på dette. Men dei sa også at det varierer noko frå fag til fag. Sjølv om dette er eit noko meir usikkert punkt enn dei andre, vurderer vi at skolen følgjer regelverket. Elevane skal frå og med 8. årstrinn få halvårsvurdering utan karakter midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikkje er avslutta. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane i halvårsvurderinga gjev informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. Halvårsvurderinga blir utarbeidd i fagsamarbeid, og det er sett av tid på skolen til felles skriving av vurderinga. Dette gjer dei to gongar i året. Halvårsvurderinga skal innehalde mål, kvar eleven er og korleis kome vidare i opplæringa. Desse vurderingane er grunnlag for utviklingssamtalene og blir sende heim til foreldra før desse. Skolen har ein mal til bruk for halvårsvurdering. Denne sikrar at dei gjev tilbakemelding på kva eleven kan. Dokumentasjonen vi har fått, syner korleis tilbakemeldingane er i praksis. Dei seier noko om faget først, og tar så opp dei to punkta men nok i ulik grad kva eleven må gjere for å auke kompetansen. Dei skreiv desse halvårsvurderingane i veke 43 og nytta dei i veke 45 om hausten, og i veke 11 for tiande trinn og i veke 18, med skriving i veke 16 for dei andre trinna. Skolen seier sjølv at dei nå ser at dette ikkje blir i midten av opplæringsperioden, men dei tykkjer dette er eit tidspunkt som formålstenleg. Elevane får undervegsvurderingar i faga, og desse inneheld det dei skal. Elevane seier sjølve at dei opplever at dei får vite kva dei kan og kva dei skal gjere for å lære meir. Problemet her er tidspunktet. Dette er skolen klar over, og dei må leggje vurderinga utan karakter nærmare opp til vurderinga med karakter slik at elevane får ei forklaring på karakteren. Men vi ser den gode pedagogiske intensjonen til skolen. Sjølvsagt kan skolen gi ekstra rettleiingar om dei ønskjer. Når det gjeld val av tidspunkt for halvårsvurdering utan karakter, følgjer ikkje Valle skole regelverket. Elles følgjer dei regelverket på dette punktet. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP-en. 12

13 Skolen har ein mal for årsrapport for elevar med IOP, der organiseringa er etter kompetansemål, læringsmål, særskilt tilpassing og måloppnåing. Skolen har lagt ved malen, og døme på korleis malen er nytta. Vi ser korleis årsrapporten og IOP er sett i samanheng. I dokumentasjonen viser skolen at dei vurderer utviklinga til eleven ut ifrå måla i IOP. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Valle skule oppfyller krava i regelverket på desse punkta: h. Lærarane rettleier elevane om kva for kompetansemål frå LK06 i. Lærarane rettleier elevane i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i det enkelte faget. j. Lærarane gjev elevane tilbakemeldingar på kva dei meistrar i faga. k. Lærarane rettleier elevane om kva dei må gjere for å auke kompetanse sin i det enkelte faget. l. Lærarane syter for å involvere elevane i vurderinga av eige læringsarbeid. m. Elevane frå og med 8. årstrinn får halvårsvurderinga utan karakter - på slutten av opplæringsåret i fag som ikkje er avslutta n. Skolen har ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane i halvårsvurderinga - gjev informasjon om eleven sin kompetanse i faga - gjev rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin o. Skulen har ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP-en. Valle skule oppfyller ikkje krava i regelverket på desse punkta: Lærarane rettleier elevane om kva for mål i IOP som opplæringa er knytt til. Elevane frå og med 8. årstrinn får halvårsvurderinga utan karakter - midt i opplæringsperioden i alle fag 5. Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skolens arbeid med undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Læraren skal, som ein del av undervegsvurderinga, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova Skolen må 13

14 ha ein kjent og innarbeidd framgangsmåte slik at lærarane systematisk og løpande vurderer om elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og skolen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innanfor tilpassa opplæring. Alle elevar har krav på tilpassa opplæring, jf. opplæringslova 1-3. Dersom ein elev ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet, jf. opplæringslova 5-4. Skolen må sjå på om tiltak knytte til arbeidsmåtar, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan medverke til at eleven får tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Framgangsmåten for dette må vere kjent og innarbeidd. Dette skal skolen gjere før eleven eventuelt får tilvising til PPT for ei sakkunnig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og sikre at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. I nokre tilfelle vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringslova 5-4 konkludere med at eleven ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av opplæringa innafor det ordinære opplæringstilbodet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gje spesialundervisning blir starta så snart som mogleg etter at behovet for dette er avdekt. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om ein elev treng spesialundervisning og å melde frå til rektor når det er behov for det, jf. opplæringslova 5-4. Skolen må ha ein framgangsmåte som er kjent og innarbeidd blant lærarane slik at dei vurderer og melder behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkingar På dette området har vi nytta det same informasjonsgrunnlaget som ovanfor. Her har vi i tillegg hatt særleg nytte av Arbeidsomtale 5 spes ped, Plan for kartlegging av elevar og Tilvising PPT vurderingsgrunnlag. 5.3 Fylkesmannens observasjonar og vurderingar Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Skolen har ein plan for kartlegging av alle elevane. Innan 31. august går dei igjennom resultata som ligg i Vokal. Dei ser også på undervegsvurderinga av elevane i dette perspektivet. Lærarane har team- og fagmøte der dei går igjennom kartlegginga. Rektor har felles gjennomgang av resultat av nasjonale prøver. Dei arbeider i grupper med gjennomgang og ansvar for å følgje opp resultata, individuelt og på systemnivå. PPT er på skolen 1-2 gonger i månaden. PPT har fast kontordag på skolen, og da har lærarane høve til å ta opp problemstillingar. Vidare seier lærarane at dei følgjer godt med på elevane i timane. Skolen har mange formelle punkt som sikrar at dei følgjer opp om elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og dei følgjer med meir uformelt. 14

15 Vi vurderer at skolen følgjer regelverket når det gjeld å ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane systematisk vurderer. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og skolen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innanfor tilpassa opplæring. Når det gjeld tilvising til PPT, har skolen dette året laga ein ny versjon av skjemaet for tilvising der dei har lagt inn som ein del av utgreiinga før tilvising at læraren vurder arbeidsmåtar, vurderingsformer og læringsmiljø. Læraren skriv pedagogisk rapport før tilvising, ofte saman med ein lærar til. Skolen har ein kalender /rutine som blir følgd. Det stadfestar dømet vi har fått. Det er uklart om dei er like medvitne når det gjeld elevar som ikkje skal ha spesialundervisning. Alle elevar har rett på tilpassa opplæring, og da skal kvar enkelt elev bli vurdert i høve til desse områda om ein tykkjer eleven ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Det står i Utviklingsplan Valle skule: at tilpassa opplæring og elevmedverknad er viktige prinsipp for arbeid med lokale planar. Skolen har eit system som gjeld for elevar som skal ha spesialundervisning, men det er nyleg sett inn i malen for tilvising til PPT. Derfor finn vi ikkje at det er sannsynleggjort at det er ein innarbeidd praksis. Vi finn det heller ikkje sannsynleggjort at utprøving av arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert systematisk når det gjeld elevar som skal ha tilpassa opplæring. Dette gjeld til dømes elever som treng ekstra utfordringar fagleg, eller elevar som opplever noko som gjer at læringssituasjonen endrar seg undervegs. Vi vurderer at skolen ikkje har ein innarbeidd rutine for å følgje opp elevar som skal ha tilpassa opplæring. Dette tyder ikkje at ikkje lærarane følgjer med. Dei er inne på at det er oversiktlege forhold på skolen. Vår vurdering er at ikkje skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og sikre at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. Skolen har rutinar for kartlegging, samarbeidsmøte der kontaktlærar har eit ansvar, faglærarar er med, og der spesialpedagogisk koordinator sikrar at møta blir haldne. Rektor er aktivt med i arbeidet. I rutinen kjem det òg fram kven som har ansvar for å utarbeide IOP. Det er «kontaktlærar /spes ped lærar samt spes ped koordinator». Det blir laga ein førebels IOP om våren ut ifrå erfaringane det skoleåret innan 1. juni. Det blir i planen kalla «eit utkast til IOP». 15

16 Når det gjeld spesialundervisning, vurderer vi at skolen har ein innarbeidd framgangsmåte for å vurdere behovet for spesialundervisning, og melde dette til rektor. Det er også slik at eit skoleår blir sett i samanheng med neste med klare fristar for lærarane og spesialpedagogisk koordinator for å førebu oppfølginga av IOP. Ein kan stille spørsmål om ansvarsfordelinga mellom spesialpedagogisk koordinator og kontaktlærar skulle ha vore gjort tydelegare, men det verkar likevel som dette er eit godt innarbeidd system prega av eit tett samarbeid. Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Valle skule oppfyller krava i regelverket på desse punkta: p. Skolen har ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. q. Skolen gjennomfører tiltak i dei tilfella der det blir avdekt at elevane ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. r. Skolen har ein innarbeidd framgangsmåte for - å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning - at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor Valle skule oppfyller ikkje krava i regelverket på følgjande punkt: s. Skolen har ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at det for elevar som ikkje får tilfredsstillande utbytte av opplæringa, blir gjennomført vurdering av - arbeidsmåtar - vurderingspraksis - læringsmiljøet 6. Vurdering av behov for særskild språkopplæring 6.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskild språkopplæring. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk. For elevar med behov for særskild norskopplæring må ein innarbeidd framgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Elevar i grunnopplæringa med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den ordinære opplæringa på skolen, jf. opplæringslova 2-8. Om nødvendig har elevane òg rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Kommunen har ansvaret for at kartlegginga av norskferdigheitene til eleven blir gjord før vedtaket om særskild språkopplæring. I dei fleste tilfella er det skolen som gjennomfører kartlegginga. Skolen må òg vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Skolen må ha ein kjent og innarbeidd framgangsmåte som sikrar dette. 16

17 Elevar med vedtak om særskild språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheiter undervegs i opplæringa. Skolen skal òg kartleggje eleven undervegs i opplæringa når eleven får særskild språkopplæring, jf. opplæringslova 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den vanlege opplæringa på skolen. Skolen må gjere ei individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkingar På dette punktet har vi vore særleg opptekne av Arbeidsomtale Mottak av minoritetsspråklege elevar i tillegg til dei informasjonskjeldene som vi generelt sett har nytta. 6.3 Fylkesmannens observasjonar og vurderingar Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk. For elevar med behov for særskild norskopplæring må ein innarbeidd framgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Skolen nyttar Utdanningsdirektoratets kartleggingsmateriell for å kartlegge norskferdigheitane til elevane. Dei har ein lærar som har denne elevgruppa som si spesielle oppgåve, og som står for kartlegginga og oppfølginga av denne elevgruppa. Vi kan ikkje sjå at vi har fått mal for vedtak om særskilt språkopplæring eller døme på vedtak. Skolen har lagt ved språkrettleiaren frå Utdanningsdirektoratet, og der er det sjølvsagt malar som tek inn rutinar for tospråkleg fagopplæring og morsmålsopplæring. I rutinen til skolen er det nemnt tolk, men det er gjeld kommunikasjonen med heimen. Skolen har ein innarbeidd framgangsmåte for å kartlegge norskferdigheitene til dei minoritetsspråklege elevane når dei kjem. Det er ikkje sannsynleggjort at skolen vurderer og nyttar tospråkleg opplæring i fag og morsmålsopplæring. Dei seier at det ikkje er mogleg å få tak i folk med den rette kompetansen, men dei er opptekne av problemstillinga, og dei har tinga bøker på elevane sitt morsmål. Dei nyttar biblioteket til dette. Elevar med vedtak om særskild språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheiter undervegs i opplæringa. I planen kjem det fram at det er fleire fasar i kartlegginga av eleven: Mottakssamtale, 1. kartlegging, 2. kartlegging, elevsamtale to gonger i året. Endeleg blir det vurdert innan april kva eleven treng neste skoleår. 17

18 Eit skjematisk oppsett sikrar at eleven blir sett og følgd opp. Intensjonen med paragrafen er å følgje så tett opp norskutviklinga til eleven at han eller ho kjem inn i alle faga i alle timane som dei andre elevane, så fort dei har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Det at skolen har så mange kontrollpunkt, gjer at dei kan følgje elevane tett. Vi vurderer at dette regelen blir følgd. 6.4 Fylkesmannens konklusjon 2. Valle skule oppfyller krava i regelverket på desse punkta: a. Skolen har ein innarbeidd framgangsmåte for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk. b. Skolen har ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring når eleven har behov for særskild norskopplæring. c. Norskferdigheitene til elevar med vedtak om særskild språkopplæring blir kartlagde undervegs i opplæringa. 7. System for å vurdere og følgje opp at krava blir etterlevde 7.1 Rettslege krav Kommunen (skoleeigaren) skal ha eit forsvarleg system for å vurdere om krava i opplæringslova med forskrift blir oppfylte. Vidare skal skoleeigaren ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane. Dette følgjer av opplæringslova Utforminga og omfanget av systemet kan skoleeigaren bestemme på bakgrunn av lokale forhold, eigne risikovurderingar og organiseringa av skoleeigaren og skolane. For at eit system skal vere forsvarleg, må det vere eigna til å avdekkje forhold som er i strid med lov og forskrift. Systemet må òg sikre at det blir sett i gang tiltak som er tilstrekkelege til å rette opp i slike forhold. Nedanfor har vi konkretisert krava som skoleeigaren må oppfylle, for at systemet skal vere forsvarleg i samsvar med opplæringslova Skoleeigaren må skaffe seg informasjon Skoleeigaren må syte for å ha oppdatert kunnskap om skolane sin praksis slik at skoleeigaren kan vurdere om skolane oppfyller krava i opplæringslova med forskrifter. Informasjonen som blir henta inn, må vere relevant og dekkjande for krava i regelverket på det området som skal vurderast. Skoleeigaren må vurdere skolane sin praksis opp mot regelverket Skoleeigarar må bruke informasjonen dei hentar inn om skolane sin praksis, til å vurdere om praksisen er i samsvar med opplæringslova med forskrift. Skoleeigarar må vite kva for krav regelverket stiller til dei på ulike område, og må ha ei riktig forståing av krava. Dette betyr at skoleeigarar må skaffe seg tilstrekkeleg regelverkskompetanse. Skoleeigaren må syte for varige endringar når praksis bryt med regelverket 18

19 Skoleeigaren må setje i verk eigna tiltak for å rette opp skolane sin praksis når praksis ikkje er i samsvar med regelverket. For at tiltak skal vere eigna og gi varig endring, må dei være innretta slik at dei bidreg til at brotet ikkje skjer på nytt. Ei årsak til brot på regelverket kan vere at skolane ikkje har tilstrekkeleg kunnskap om regelverket. Ei anna årsak kan vere at dei manglar kompetanse i å bruke regelverket i skolekvardagen. Skoleeigaren må i slike tilfelle vurdere og eventuelt setje i verk tiltak for å auke kunnskapen eller å auke kompetansen. Vidare må skoleeigaren følgje opp at tiltaka faktisk fører til at skolane endrar praksis i samsvar med krava i regelverket, slik at endringane blir reelle og varige. Dette betyr at skoleeigaren både må hente inn informasjon om at tiltak blir sette i verk, og at dei verkar i samsvar med intensjonen. Skoleeigaren må følge opp heilt til skolane sin praksis på det gjeldande området er blitt i samsvar med opplæringslova med forskrifter. Skoleeigaren må hente inn tilstrekkeleg informasjon ofte nok til å vurdere og følgje opp praksis Skoleeigaren må hente inn nok informasjon til på ein forsvarleg måte å kunne vurdere om skolane sin praksis er i samsvar med regelverket. Vidare må skoleeigaren òg hente inn nok informasjon til å kunne følgje opp at tiltaka har gitt reelle endringar. Kva som er tilstrekkeleg informasjon, vil avhenge av kva for funn skoleeigaren gjer i dei ulike fasane av informasjonsinnhentinga. Dette krev at skoleeigaren har et minimum av informasjon frå alle områda som er regulerte av regelverket. Dersom innhenta informasjon indikerer at praksis ikkje er i samsvar med regelverket, må skoleeigaren skaffe seg meir informasjon for å få avklart dette. Skoleeigaren må jamleg hente inn og vurdere informasjon om praksis. For å ha eit effektivt system som er treffsikkert og hentar inn tilstrekkeleg informasjon ofte nok, må skoleeigaren gjere gode vurderingar av risiko. Område der skoleeigaren tidlegare har sett at det har vore brot på regelverket, kan indikere høg risiko. Det same gjeld område der skoleeigaren har utarbeidd få retningslinjer for skolane sin praksis, eller har hatt få tiltak for å auke kompetansen i forståing og bruk av regelverket. Skoleeigaren må òg i sine vurderingar leggje stor vekt på kontroll av område der manglande etterleving av regelverket kan få store konsekvensar for elevane. Basert på slike avvegingar av sannsyn og konsekvens må skoleeigaren ta stilling til kor ofte og kor omfattande skoleeigaren skal kontrollere skolane sin praksis på ulike område. Dersom brot på regelverket skjer over lang tid utan å bli avdekt og følgt opp av skoleeigaren, vil ikkje risikovurderingane og systemet til skoleeigaren vere forsvarlege. Å ha eit system betyr at skoleeigaren må arbeide systematisk og kunne dokumentere og grunngi dei val og prioriteringar som skoleeigaren har gjort. 7.2 Fylkesmannens undersøkingar Skoleeigar sitt forsvarlege system er gjennomført som eit skriftleg tilsyn. Til grunn for Fylkesmannen sine observasjonar og vurderingar legg skoleeigar sine svar i RefLex. 7.3 Fylkesmannens observasjonar og vurderingar Skoleeigaren må skaffe seg informasjon 19

20 Skoleeigaren i Valle kommune nytter MOAVA 1310 til oppfølging av skolane sin praksis. Der set skoleeigar datoar, i samråd med rektorane for gjeremål slik at skoleeigaren kan sjå til at skolane oppfyller krava i opplæringslova med forskrifter. Her skaffar skoleeigar seg til dømes informasjon om når årsplanane er ferdige for skolane, samt når IOP ar for elevar med spesialundervisning er ferdige. I tillegg til dette opplyser skoleeigaren at rektorane, skolefagleg ansvarleg og rådmann jamleg har rektormøter. I desse møta er det problemstillingar som gjeld opplæringslova og oppgåvene til rektorane som er tema, saman med økonomi. Når det gjeld skolane sitt arbeid med å vurdere behov for særskild språkopplæring, skriv skoleeigar i eigenvurderinga at Valle skule har rapportert inn timetal for elevar med særskilt språkopplæring. Skolen har også ein innarbeidd praksis med å tilby særskilt språkopplæring etter kartlegging. Skoleeigar har ikkje etterspurd dette frå Hylestad skule og heller ikkje sikra at skolen har tilstrekkeleg informasjon om regelverkets krav til tilrettelegging for alle minoritetsspråklege elevar. Skolane i Valle kommune har vore med i satsinga «Vurdering for læring». Dette har bidratt til å setje vurdering på dagsordenen på begge skolane. Skoleeigar skriv i eigenvurderinga at arbeidet har vore drifta av ressurspersonar på skolane og rektorane. Skoleeigar har tekniske løysingar som er eit hjelpemiddel for å skaffe seg informasjon om skolane sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Av dokumentasjonen som er tilgjengeleg for Fylkesmannen i tilsynet, er det likevel ikkje gjort sannsynleg at skoleeigar skaffar seg informasjon som vil vere eigna til å avdekkje forhold som er i strid med lov og forskrift. Det er derfor vår vurdering at Valle kommune ikkje oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Skoleeigaren må vurdere skolane sin praksis opp mot regelverket Skoleeigar svarer i eigenvurderinga at informasjonen dei hentar inn om skolane sin praksis ikkje blir brukt til å vurdere om praksisen er i samsvar med opplæringslova med forskrift. Det er vår vurdering at Valle kommune ikkje vurderer skolane sin praksis opp mot regelverket. Kommunen oppfyller ikkje regelverkets krav på dette punktet. Skoleeigaren må syte for varige endringar når praksis bryt med regelverket Skolane i Valle kommune deltok i satsinga «Vurdering for læring» etter ei vurdering om at det var behov for kompetanseheving på vurderingsområdet. Å delta i denne satsinga har gitt skolane vurderingskompetanse i tråd med regelverket sine krav. Skoleeigar seier i eigenvurderinga at det ikkje har vore gjennomført lokalt tilsyn med om skolane har endra praksis etter arbeidet med «Vurdering for læring», men at gjennom rektormøta er skoleeigar gjort merksam på at skolane framleis har behov for meir 20

21 kompetanse om vurdering. Begge skolane skal derfor delta på eit nettbasert kompetansehevingsopplegg, SkoleVFL. På området som gjeld vurdering, viser dokumentasjonen i dette tilsynet at skoleeigar skaffar seg informasjon om skolane sine kompetansebehov. Det er likevel ikkje gjort sannsynleg i tilsynet at kommunen har ein innarbeidd framgangsmåte for å syte for varige endringar når praksis bryt med regelverket. Det er vurderinga vår at Valle kommune ikkje oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Skoleeigaren må hente inn tilstrekkeleg informasjon ofte nok til å vurdere og følgje opp praksis Skoleeigaren svarer nei på dette i eigenvurderinga, men viser samstundes til at det i kommunen er rektormøte om lag ein gong i månaden. Regelverket krev at skoleeigar jamleg hentar inn tilstrekkeleg informasjon til å kunne vurdere om skolane sin praksis er i samsvar med regelverket. Eit effektivt og treffsikkert system vil gje skoleeigaren godt grunnlag for å gjere vurderingar av risiko. Manglande etterleving av regelverket kan få store konsekvensar for elevane. Skoleeigaren må ta stilling til kor ofte og kor omfattande han skal kontrollere skolane sin praksis på ulike område. Dersom brot på regelverket skjer over lang tid utan å bli avdekt og følgt opp av skoleeigaren, vil ikkje risikovurderingane og systemet til skoleeigaren vere forsvarlege. Valle kommune viser ikkje til systematisk arbeid med å vurdere og følgje opp skolane sin praksis. Det er vår vurdering at Valle kommune ikkje oppfyller regelverkets krav på dette punktet. 7.4 Fylkesmannens konklusjon Gjennom tilsynet har Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder blitt merksam på at skolane i Valle kommune har ulik praksis og regelverksetteleving på fleire område. Dette var bakgrunnen for at Fylkesmannen utvida tilsynet til også å omfatte Det er Fylkesmannen si vurdering at manglande etterleving av regelverket ville ha vore avdekka av skoleeigar med eit forsvarleg system for å vurdere om krava i opplæringslova med forskrift blir oppfylte. 8. Kommunen sin frist til å rette Som nemnt i ovanfor, har kommunen fått ein frist for å rette dei ulovlege forholda som er konstaterte i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er Etter utløpet av fristen vil Fylkesmannen utarbeide ein endeleg tilsynsrapport. I den endelege tilsynsrapporten vil kommunen få ein rimeleg frist til å rette brot på regelverket. Dersom brot på regelverket ikkje er retta innan fristen i den endelege tilsynsrapporten, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Vi varslar at følgjande pålegg kan bli vedtekne: 21