TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og skulebasert vurdering. Sveio kommune Sveio skule

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og skulebasert vurdering Sveio kommune Sveio skule 1

2 Innhald 1. Innleiing Om tilsynet med Sveio kommune Sveio skule Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Fylkesmannens undersøkingar Del I: Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Skulens arbeid med opplæringa i fag Rettslege krav Fylkesmannens funn og vurderingar... 6 Rektors sikring av at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faga Fylkesmannens konklusjon Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte Rettslege krav Fylkesmannens funn og vurderingar Fylkesmannens konklusjon Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Rettslege krav Fylkesmannens funn og vurderingar Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskild språkopplæring Rettslege krav Funn og vurderingar Fylkesmannens konklusjon Del II. Skulebasert vurdering Rettslege krav Fylkesmannens funn og vurderingar Fylkesmannens konklusjon System for å vurdere og følgje opp at krava blir etterlevde Tilsynet er ikkje utvida til å omfatte skuleeigaren sitt system Frist for retting av brot på regelverket...21 Vedlegg 1: Dokumentasjonsgrunnlaget...23 Vedlegg2: Spørsmål til elevane:

3 1. Innleiing Fylkesmannen opna 6. juli 2017 tilsyn med skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa i Sveio kommune. Felles nasjonalt tilsyn har hovudoverskrifta Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og består av tre område for tilsyn: Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa, forvaltningskompetanse og skulebasert vurdering. Denne rapporten omhandlar to av dei tre områda; elevane sitt utbytte av opplæringa og skulebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell 1 knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne førebelse tilsynsrapporten. 2. Om tilsynet med Sveio kommune Sveio skule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentleg skuleeigar, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannen sitt tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skular er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som lovbrot, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. 2.2 Fylkesmannens undersøkingar Tilsynet med Sveio kommune vart opna gjennom brev 6. juli Fylkesmannen gjennomførte formøte 29. august der det blei gjort greie for lovkrav og gjennomføring av tilsynet. Lærarane og rektor vart bedne om å nytte det elektroniske spørjeskjemaet ReFlex for å gje eigenvurdering med tilhøyrande dokumentasjon. Tilsynet omfattar faga matematikk, engelsk og kunst og handverk. Alle lærarane som underviser i desse faga på 6. og 9. trinn, har fylt ut eigenvurderingsskjema for faga matematikk og engelsk. For faget kunst og handverk vart dette gjort for 10. trinn. Alle desse lærarane har også svart på spørsmål om skulebasert vurdering. Kommunen og skulen måtte sjølv vurdere kva skriftleg dokumentasjon som skulle leggjast fram for å byggje opp om eigenvurderinga. Fylkesmannen bad om å få tilsendt fem vedtak om spesialundervisning på 7. og 10. trinn saman med IOP. Sjå vedlegg 1 for oversyn over dokumentasjonen som er lagt fram for Fylkesmannen

4 Alle elevane på 6. trinn og 9. trinn vart valt ut til å svare på spørjeskjema knytt til dei ulike faga. Elevane på 10. trinn svarte på skjemaet knytt til kunst og handverk. Spørsmåla er vedlagt, sjå vedlegg 2. Frist for å svare på eigenvurderingane og sende inn dokumentasjon var 19. september Det stadlege tilsynet vart gjennomført 27. september 2017 med eit opningsmøte og intervju med rektor og til saman seks lærarar som underviser i dei tre faga på og 10. trinn. Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju. 3.0 Del I: Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Temaet for tilsynet er retta mot kjerneverksemda ved skolen: skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å medverke til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa. Hovudpunkt i tilsynet vil vere: Skulens arbeid med opplæringa i fag Undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskild språkopplæring Tilsynet skal medverke til at kommunen som skoleeigar syter for at elevane: får kjennskap til og opplæring i måla som gjeld for opplæringa får tilbakemeldingar og blir involverte i eige læringsarbeid for å auke utbyttet av opplæringa får vurdert kontinuerleg kva for utbytte dei har av opplæringa blir følgde opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringa ikkje er tilfredsstillande Manglande etterleving av regelverket kan føre til at elevane ikkje får realisert sine moglegheiter eller får lite utbytte av opplæringa. 3. Skulens arbeid med opplæringa i fag 3.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skolens arbeid med opplæringa i fag. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringslova [ 2-3 eller 3-4] og 4

5 forskrift til opplæringslova [ 1-1 eller 1-3]. Det vil seie at opplæringa skal ha eit innhald som byggjer på kompetansemåla i læreplanen og medverkar til at dei blir nådde. Rektor må organisere skolen slik at dette blir sikra, jf. opplæringslova [ 2-3 eller 3-4]. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring og kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen og medverke til å forbetre opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova Eleven skal kjenne til kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane må kjenne til kompetansemåla i læreplanane for faga, og at dei er grunnlaget for vurderinga av eleven sin kompetanse. Dei skal òg kjenne til kva læraren legg vekt på når læraren vurderer eit arbeid. Frå og med 8. trinn skal elevane kjenne til kva som skal til for å oppnå dei ulike karakterane. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidlar dette til elevane. Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter LK06, jf. opplæringslova [ 2-3 eller 3-4] og forskrift til opplæringslova [ 1-1 eller 1-3]. For dei fleste fag i grunnskolen og for nokre fag i vidaregåande skole er kompetansemåla førte opp per hovudtrinn eller etter fleire års opplæring. I slike tilfelle må rektor sikre at elevane får opplæring i alle kompetansemåla i faget / på hovudtrinnet gjennom opplæringsløpet. Ein elev som får spesialundervisning, kan ha unnatak frå kompetansemåla i dei ordinære læreplanane, jf. opplæringslova 5-5. Gjeldande opplæringsmål for eleven skal gå fram av ein individuell opplæringsplan (IOP). Skolen må sikre at opplæringa for eleven dekkjer dei individuelle opplæringsmåla. Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide ein individuell opplæringsplan (IOP) for alle elevar som får spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-5. Det må gå fram av IOP-en kva for tidsintervall han gjeld for. Innhaldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06. IOP-en skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis opplæringa skal gjennomførast, jf. opplæringslova 5-5. Reglane for innhald i opplæringa gjeld så langt dei passar for spesialundervisninga. Det kan føre til at måla for opplæringa vik av frå kompetansemåla i læreplanane i LK06. Før skolen/kommunen gjer eit enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide ei sakkunnig vurdering. Den sakkunnige vurderinga skal gje tilråding om innhaldet i opplæringa, mellom anna realistiske opplæringsmål for eleven, og kva for opplæring som gjev eleven eit forsvarleg opplæringstilbod. Vedtaket om spesialundervisning skal byggje på den sakkunnige vurderinga, og eventuelle avvik må grunngjevast. Vedtaket om spesialundervisning fastset rammene for opplæringa og dermed innhaldet i IOP-en. IOPen kan først takast i bruk etter at det er gjort enkeltvedtaket om spesialundervisning. 5

6 IOP-en må ha eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring vik av frå LK06, og skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen). Reglane om innhald i opplæringa (kompetansemåla i læreplanane) gjeld for spesialundervisning så langt dei passar, jf. 5-5 i opplæringslova. Skolen skal leggje vekt på utviklingsmoglegheitene for eleven og dei opplæringsmåla som er realistiske innafor det same totale undervisningstimetalet som for andre elevar, jf. opplæringslova 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise måla for opplæringa, jf. opplæringslova 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikkje inneheld avvik frå LK06, eller berre har færre kompetansemål i eit fag enn i den ordinære læreplanen, må dette òg komme klart fram i IOP-en. Det må òg komme klart fram i kva for fag eller delar av fag eleven eventuelt skal følgje ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha ein framgangsmåte som opplyser om korleis ein skal sjå spesialundervisninga og den ordinære opplæringa i samanheng / arbeide saman i slike tilfelle. Framgangsmåten må vere kjent og innarbeidd av dei som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringa. 3.2 Fylkesmannens funn og vurderingar Rektors sikring av at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faga. Lærarane seier, både i eigenvurderingane og intervjua, at rektor sikrar at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemåla i det enkelte faget. Lærarane sine svar blir stadfesta i den dokumentasjonen skulen har sendt inn. Til dømes inneheld fagplanane både kompetansemål, læringsmål og gjer greie for organisering og arbeidsmåtar. Rektor skriv at det er sett fristar for utarbeiding av fagplanar. Fagplanane blir også levert inn og evaluert i slutten av opplæringsåret. Rektor set også krav om at kompetansemåla skal gå fram av vekeplanar og modulplanar. Skolens ambisjon og praksis er tydeleg formulert som eit krav frå rektor til lærarane i dokumentet «Velkommen til nytt skuleår skuleåret 2017/2018». Alle intervjua stadfesta og viste til korleis rektor sikrar at opplæringa er knytt til kompetansemåla. Det er sett av tid i felles møte, i team, på trinn og mellom trinn, som sikrar at kompetansemåla er ivaretatt. I intervjua blei det mellom anna vist til arbeidet med modulplanar som «fyller opp kompetansemåla» etter eit opplegg som er i bruk på ungdoms- og mellomtrinn. Det kom og fram i intervjua at rektor sjekkar at alle årsplanane er utarbeidd innan fristen. Om det er manglar i planane blir dette påpeikt til den ansvarlege læraren slik at det blir retta opp. Fylkesmannen finn det dokumentert at rektors organisering av arbeidet på skulen sikrar at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemåla i det enkelte faget. Rektors sikring av at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse. Det kjem fram i eigenvurderingane og den innsendte dokumentasjonen at mål for opplæringa er synleggjort i årsplanane. Årsplanane i dei tre faga som er ein del av dette 6

7 tilsynet - engelsk, matematikk og kunst og handverk - inneheld kompetansemål frå læreplanen. Dei innsendte vekeplanane inneheld også læringsmål i faga. Det kom fram i eigenvurderingane og intervjua at vekeplanane er tilgjengelege for elevane og føresette på It s learning. Vekeplanane vert også gjennomgått munnleg og hengt opp i klasserommet. I intervjua kom det fram at måla for opplæringa blei presentert i oppstarten av arbeidsøkter. Mange lærarar valde og å skrive opp måla på tavla. Dette for å sikre at alle elevar fekk presentert måla, og at elevar kunne komme tilbake til informasjon om måla i løpet av opplæringsøkta. Når det gjeld kompetansemål og vurderingskriterium, er skulen og lærarane sitt ansvar omtalt i ei tydeleg skal-formulering i styringsdokumenta frå rektor. Vurderingskriteria blir gjort kjent for elevane på ulike vis og dei blir gjentatt i modulplanar, vekeplanar/arbeidsplanar, prosjektoppgåver og på lekseplanar. Fylkesmannen finn det dokumentert at rektors organisering av arbeidet på skulen sikrar at undervisningspersonalet formidlar kompetansemål og kva som blir vektlagt i vurderinga av kompetansen til elevane. Rektors sikring av at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Rektor har sett fristar for innlevering av årsplanar, og dei skal innehalde kompetansemål. Det vart stadfesta i eigenvurderinga til lærarane at desse også blir etterspurd frå rektor. Rektor skriv sjølv at det blir sjekka at alle kompetansemåla, for hovudtrinnet / i faget er med. Lærarane stadfestar i eigenvurderingane at rektor følgjer opp at IOP inneheld kompetansemål på tilsvarande måte som for dei lokale læreplanane. I intervjua kom det fram, som det og er omtalt over, at rektor sikrar at alle kompetansemåla er følgt opp. Vidare kom det fram at fristen for å utarbeide IOP er sett til 14 dagar etter frist for årsplanar. Dette er gjort for å sikre samordning mellom årsplanar og IOP på alle dei emna som er aktuelle. IOP blir gjennomgått av rektor på same måte som årsplanane. Fylkesmannen finn at rektors organisering av arbeidet sikrar at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning skal ha IOP. I samband med tilsynet fekk Fylkesmannen innsendt fem enkeltvedtak om spesialundervisning. Alle dei fem elevane hadde også fått IOP. På spørsmålet om alle elevar med vedtak om spesialundervisning har ein individuell opplæringsplan, svarar rektor og lærarane ja til dette i eigenvurderinga. Rektor har sett fristar for utarbeiding av IOP. Dette blei også stadfesta i intervjua. Fylkesmannen finn at alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, får IOP. 7

8 Innhaldet i IOP skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06. IOP må ha eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring vik av frå LK06. Lærarane seier, både i eigenvurderinga og i intervjua, at IOP har eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring skal avvike frå ordinære læreplanar. Skulen har sendt inn fem enkeltvedtak om spesialundervisning med tilhøyrande IOP. Eitt av vedtaka seier at eleven ikkje skal ha avvik frå LK06. Vedtaket er generelt og seier ikkje noko om kva for fag som er omfatta av vedtaket. Det er likevel innvilga fritak for vurdering med karakter i skriftleg sidemål, ein valrett foreldra berre har dersom enkeltvedtaket omfattar skriftleg sidemål. Det er ikkje i samsvar med regelverket at IOP omfattar norsk sidemål når faget ikkje er nemnt i vedtaket. Eit anna vedtak omfattar tre fag, og det seier og at eleven skal ha avvik frå kompetansemåla i eitt av desse. Det er og tydeleggjort i IOP at det berre er i dette faget eleven skal ha avvik frå læreplanen. Dei tre siste vedtaka seier ikkje noko om avvik, men omtalar til dømes at eleven skal ha opplæring med utgangspunkt i kompetansemål for lågare trinn. To av vedtaka gjeld bestemte fag, men dei kan også gjelde meir fagomfattande område. Fylkesmannen vurderer opplæring knytt til kompetansemål på eit lågare trinn som avvik frå den ordinære opplæringa til eleven. Fylkesmannen finn at det ikkje alltid er samsvar mellom enkeltvedtaket og IOP når det gjeld innhaldet i opplæringa, og at eventuelle avvik frå LK06 ikkje alltid er synleggjort. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen). Det kom fram både i eigenvurderingane og gjennom intervju at IOP-ane vert samordna med den ordinære opplæringa så langt det er mogeleg for den enkelte elev. Dette skjer ved at årsplanar i fag blir skrivne først, og IOPane blir utarbeidd på ein måte som er samordna med desse. Prosedyrane for utarbeiding av IOP følgjer dei same krava frå rektor som årsplanane, men med det tillegget at det er spesialpedagog, i tett dialog med kontaktlærar og faglærar, som har eit særskilt ansvar i utarbeidinga. Fylkesmannen finn det dokumentert at skulen har ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finn det dokumentert at rektors organisering av arbeidet på skulen sikrar at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemåla i det enkelte faget. Fylkesmannen finn det dokumentert at rektors organisering av arbeidet på skulen sikrar at undervisningspersonalet formidlar kompetansemål og kva som blir vektlagt i vurderinga av kompetansen til elevane. 8

9 Fylkesmannen finn at rektors organisering av arbeidet sikrar at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Fylkesmannen finn at alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, får IOP. Fylkesmannen finn at det ikkje alltid er samsvar mellom enkeltvedtaket og IOP når det gjeld innhaldet i opplæringa, og at eventuelle avvik frå LK06 ikkje alltid er synleggjort. Fylkesmannen finn det dokumentert at skulen har ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa. 4. Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte 4.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skolens arbeid med undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte av opplæringa. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til. Elevane skal bli kjende med måla for opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Dette gjeld for alle årstrinn og gjeld òg for elevar med individuelle mål i ein IOP. Elevane skal bli i stand til å forstå kva dei skal lære, og kva som er formålet med opplæringa. Lærarane gjennomfører opplæringa og må kommunisere dette til elevane. Elevane skal få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Eleven skal kjenne til kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane skal kjenne til kva som kjenneteiknar ulik grad av kompetanse, og kva det blir lagt vekt på i vurderinga av ein prestasjon. Kravet til at det skal vere kjent for eleven, inneber at det ikkje held at informasjonen ligg på Internett, eller at ein kan få informasjonen ved å spørje læraren. Lærarane må kommunisere grunnlaget for vurderinga til elevane. Elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse. Vurderinga undervegs i opplæringa skal gje god tilbakemelding og rettleiing til eleven og vere ein reiskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringslova 3-2 og Undervegsvurdering skal medverke til at eleven aukar sin kompetanse i fag, jf. forskrifta Undervegsvurderinga skal elevane få løpande og systematisk, ho kan både vere skriftleg og munnleg, skal innehalde grunngjeven informasjon om kompetansen til eleven og skal gjevast med sikte på fagleg utvikling. Elevane skal involverast i vurderinga av eige læringsarbeid. Elevane skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. forskrift til opplæringslova Lærarane må syte for at elevane blir involverte i dette. Eleven si eigenvurdering skal vere ein del av undervegsvurderinga. 9

10 Elevane skal frå og med 8. årstrinn få halvårsvurderinga utan karakter midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikkje er avslutta. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane i halvårsvurderinga gjev informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal uttrykkje eleven sin kompetanse knytt til kompetansemåla i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringslova Halvårsvurdering skal òg gje rettleiing i korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering utan karakter skal elevane få gjennom heile grunnopplæringa. Dette gjeld alle elevar uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderinga kan vere både skriftleg og munnleg. Frå og med 8. årstrinn skal halvårsvurdering både med og utan karakter gjennomførast midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikkje blir avslutta. Halvårsvurderinga med og utan karakter speiler da den same kompetansen. Skolen må gjennomføre halvårsvurderinga utan karakter på riktige tidspunkt og ha ein innarbeidd framgangsmåte slik at innhaldet i vurderinga er i samsvar med forskrifta. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP-en. For elevar med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og utan karakter, ein gong i året utarbeide ein skriftleg rapport. Rapporten skal mellom anna gje vurdering av eleven si utvikling i forhold til måla i IOP, jf. opplæringslova 5-5. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at elevane får årsrapportar på riktige tidspunkt og at årsrapportar har eit innhald i samsvar med forskrifta. 4.2 Fylkesmannens funn og vurderingar Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP som opplæringa er knytt til. Alle lærarane svarar i eigenvurderinga at elevane får rettleiing i kva for kompetansemål eller mål i IOP som opplæringa er knytt til. Dei skriv at elevane vert kjend med kompetansemåla frå LK06 gjennom vekeplan, modulplan og årsplan. Alle lærarane skriv også at elevane vert gjort kjent med dei konkrete læringsmåla for kvar time i starten av økta. Ei samla vurdering av elevane sine svar på dette tema støttar opp om lærarane sin eigenrapportering. Det er sendt inn døme på vekeplanar, både for 6. trinn og 9. trinn. Alle vekeplanane inneheld kompetansemål eller læringsmål i faga. I intervjua blei skulen sin praksis når det gjeld å informere og rettleie elevane om kompetansemål, konkretisert. Dei variererte og til dels repeterande praksisane lærarar i 10

11 ulike fag brukar for å løfte fram kompetansemål, viser at elevane sine rettar på dette området er ivaretatt. Fylkesmannen finn at skulen oppfyller lovkrava når det gjeld å rettleie elevar om kompetanse måla i KL06 og dei individuelle opplæringsplanane. Elevane skal få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. I eigenvurderinga svarar leiinga og lærarane ja på spørsmålet om elevane får informasjon om kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Ei samla vurdering av elevane sine svar på dette tema støttar opp om leiinga og lærarane sin eigenvurdering. Skulen har sendt inn fleire modulplanar som viser at det er utarbeidd vurderingskriterium. Vurderingskriteria blir brukt til førebuing i fag, faglærar sin vurdering og til elevane sin eigenvurdering. Dette er også grunnlag for fagsamtalar gjennom året. I intervjua kom det fram at kva som blir lagt vekt på i vurderinga i fag, er ein integrert del av skulen sin praksis. Vurderingskriteria er kjent og skulen brukar og tid på at elevane skal få ei djupare forståing for kva som ikkje inngår i vurderingane. Det kom vidare fram at rettleiing om vurderingskriteria var tilpassa kva trinn elevane gjekk på, og kva fag og emne det var snakk om. Fylkesmannen finn at skulen oppfyller lovkravet som skal sikre at elevar får rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse. Eigenvurderinga frå skulen slår fast, og gir mange døme på, korleis elevane får tilbakemelding og rettleiing i læringsarbeidet. Skuleleiinga har utarbeidd eit eige dokument som inneheld lovkrav og eksempelark til bruk for lærarane i elevsamtalar og skule-heim samtalar. Dette dokumentet tydeleggjer at samtalane skal ha eit blikk på nosituasjonen og på arbeidet framover. Ei samla vurdering av elevane sine svar støttar opp om skulen sin eigenvurdering på dette punktet. I intervjua kom det fram at lærarane kjenner vurderingsforskrifta og dei krava som følgjer av denne. Lærarane var presise og ga konkrete døme på korleis dei i den daglege undervegsvurderinga både hadde eit tydeleg no-perspektiv og var kopla til rettleiande og konkrete råd til korleis eleven kunne jobbe vidare for å utvikle seg i faget. Fylkesmannen finn at elevane får tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse. Elevane skal involverast i vurderinga av eige læringsarbeid. 11

12 I eigenvurderinga frå skulen kjem det fram at elevane blir involvert i vurdering av eige læringsarbeid i stor grad og i varierte former, både skriftleg og munnleg, på ulike tidspunkt og knytt til ulike aktivitetar. I rettleiaren som er utarbeidd for ulike typar elevsamtalar og skule-heim samtalar, ligg prinsippet om at elevane skal vurdere seg sjølve til grunn. Ut frå elevane sine svar ser det ut som elevane er litt meir i tvil om dei er involvert i den grad skulen meiner dei er. Involveringa av elevar i vurderingsarbeid er integrert i alle relevante dokument som er utarbeidd frå skulen si side. I intervjua kjem det fram at skulen har eit breitt repertoar for å involvere elevane i vurderinga av eige arbeid. Dette strekkjer seg frå løpande, enkle responsar i opplæringssituasjonen, til meir reflekterande og gjerne skriftlege eigenvurderingar. Det blei peikt på at varierte metodar var eit sjølvstendig poeng på den måten at det sikra at elevar med ulike føresetnadar for å uttrykke seg, blir ivaretatt og at det var nødvendig for å vere godt tilpassa ulike fag og arbeidsmåtar. Fylkesmannens finn det dokumentert at elevane ved Sveio skule er involvert i vurderingane av eige læringsarbeid. Elevane skal frå og med 8. årstrinn få halvårsvurderinga med og utan karakter midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikkje er avslutta. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane i halvårsvurderinga gjev informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. I eigenvurderinga svarar alle lærarane ja på spørsmåla som gjeld krava til halvårsvurdering med og utan karakter, og også til krava til tidspunktet for når dette skal skje. Dei svarar og ja på spørsmåla om halvårsvurderinga gir informasjon om elevane sin kompetanse og om den gir rettleiing om korleis kompetansen kan aukast. I dokument skulen har sendt inn, er det tydeleg lagt opp til at det skal gjennomførast elevsamtalar i samband med halvårsvurderinga. I skulen sin felles aktivitetsplan for 2017/2018 kjem det fram at halvårsvurderinga, med og utan karakter på ungdomstrinnet, skal skje i veke 2, altså i januar månad. Dette blei stadfesta i intervjua. Fylkesmannen finn at skulen har rutinar som sikrar at elevane på ungdomstrinnet får vurdering med og utan karakter midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av året i fag som ikkje er avslutta. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP. I eigenvurderinga frå skulen blir det stadfesta at årsrapportane viser dei vurderingane som er gjort av måla i IOP. 12

13 I intervjua kom det fram at vurderingane i årsrapportane for elevar med IOP følgjer dei same prosedyrane som ved utarbeiding av den individuelle opplæringsplanen. Fylkesmannen finn det godtgjort at Sveio skule sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP. 4.3 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finn at skulen oppfyller lovkrava når det gjeld å rettleie elevar om kompetanse måla i KL06 og dei individuelle opplæringsplanane. Fylkesmannen finn at skulen oppfyller lovkravet som skal sikre at elevar får rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Fylkesmannens finn det dokumentert at elevane ved Sveio skule er involvert i vurderingane av eige læringsarbeid. Fylkesmannen finn at skulen har rutinar som sikrar at elevane på ungdomstrinnet får vurdering med og utan karakter midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av året i fag som ikkje er avslutta. Fylkesmannen finn det godtgjort at Sveio skule sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP. 5. Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skolens arbeid med undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Læraren skal, som ein del av undervegsvurderinga, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova Skolen må ha ein kjent og innarbeidd framgangsmåte slik at lærarane systematisk og løpande vurderer om elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og skolen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innafor tilpassa opplæring. Alle elevar har krav på tilpassa opplæring, jf. opplæringslova 1-3. Dersom ein elev ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innafor det ordinære opplæringstilbodet, jf. opplæringslova 5-4. Skolen 13

14 må sjå på om tiltak knytte til arbeidsmåtar, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan medverke til at eleven får tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Framgangsmåten for dette må vere kjent og innarbeidd. Dette skal skolen gjere før eleven eventuelt får tilvising til PPT for ei sakkunnig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og sikre at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. I nokre tilfelle vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringslova 5-4 konkludere med at eleven ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av opplæringa innafor det ordinære opplæringstilbodet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gje spesialundervisning blir starta så snart som mogleg etter at behovet for dette er avdekt. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om ein elev treng spesialundervisning og å melde frå til rektor når det er behov for det, jf. opplæringslova 5-4. Skolen må ha ein framgangsmåte som er kjent og innarbeidd blant lærarane slik at dei vurderer og melder behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens funn og vurderingar Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane systematisk og laupande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. I eigenvurderinga svarer både leiing og tilsette at dei har ein praksis som vurderer elevane sitt utbytte av opplæringa på ein systematisk måte. Dei dokumenta skulen har sendt inn gir ein omtale av rutinane, som etter Fylkesmannen sitt syn er i samsvar med gjeldande krav og regelverk, er tydelege på ansvarsfordeling og er klåre når det gjeld prosess. I intervjua kjem det fram at rutinane var kjende og at lærarane la vekt på at det viktigaste i arbeidet med å vurdere elvane sitt læringsutbytte, er den daglege oppfølginga i timane. I tillegg til den kontinuerlege kontakten med elevane i opplæringa, har lærarane tilgang til ulike kartleggingsverktøy som skal og/eller kan nyttast i fag. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og skulen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innanfor tilpassa opplæring. I eigenvurderinga seier skulen at dei har ein praksis som sikrar at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og at skulen vurderer og gjennomfører tiltak innanfor ramma av tilpassa opplæring. Denne praksisen er utførleg omtalt i grunnlagsdokument for tilsynet. Intervjua gjorde det klart at alle lærarane hadde ein praksis der dei følgde opp elevar særskilt når ein var uroa for om utbyttet var tilfredsstillande. Det kom fram i intervjua at lærarane hadde eit nyansert syn på kva forklaringar som kan ligge til grunn når einskildelevar ikkje har 14

15 utbytte av opplæringa, alt frå kognitive forklaringar til problemstillingar som er knytt til sosio-emosjonelle forhold. Her er læringsmiljø og trivsel løfta fram som ein aktuell faktor. Tiltaka avhenger av dette analysearbeidet, slik lærarane forklarte seg i intervjuet. Fylkesmannen finn at Sveio skule har ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og skulen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innanfor tilpassa opplæring. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og sikre at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. Det kom fram i eigenvurderingane og gjennom intervjua at lærarane var godt kjende med framgangsmåten ved skulen for å vurdere og melde trong for spesialundervisning. Framgangsmåten er skriftleg og ligg føre som dokumentgrunnlag for tilsynet. Fylkesmannen finn at skulen har ein innarbeidd framgangsmåte for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og sikre at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. 5.3 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finn at Sveio skule har ein praksis som sikrar at elevane blir vurdert for tilfredsstillande utbytte av opplæringa, av dei lærarane dei har i faga. Fylkesmannen finn at Sveio skule har ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og skulen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innanfor tilpassa opplæring. Fylkesmannen finn at skulen har ein innarbeidd framgangsmåte for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og sikre at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. 6. Vurdering av behov for særskild språkopplæring 6.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskild språkopplæring. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk. For elevar med behov for særskild norskopplæring må ein innarbeidd framgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. 15

16 Elevar i grunnopplæringa med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den ordinære opplæringa på skolen, jf. opplæringslova [ 2-8 eller 3-12]. Om nødvendig har elevane òg rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Kommunen har ansvaret for at kartlegginga av norskferdigheitene til eleven blir gjord før vedtaket om særskild språkopplæring. I dei fleste tilfella er det skolen som gjennomfører kartlegginga. Skolen må òg vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Skolen må ha ein kjent og innarbeidd framgangsmåte som sikrar dette. Elevar med vedtak om særskild språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheiter undervegs i opplæringa. Skolen skal òg kartleggje eleven undervegs i opplæringa når eleven får særskild språkopplæring, jf. opplæringslova [ 2-8 eller 3-12]. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den vanlege opplæringa på skolen. Skolen må gjere ei individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Funn og vurderingar Sveio kommune har tilbod om eigen mottaksklasse for nykomne elevar med minoritetsspråkleg bakgrunn. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk. For elevar med behov for særskild norskopplæring må ein innarbeidd framgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Skulen har ein detaljert rutinebeskriving for dette området. Skulen nyttar både Utdanningsdirektoratet sitt kartleggingsmateriell og eit kartleggingsmateriell dei har henta frå Trondheim kommune. Sjølve kartlegginga blir gjennomført av ein lærar med særskilt ansvar. Rektor gjer enkeltvedtaka. Fylkesmannen finn at Sveio skule har ein innarbeidd framgangsmåte for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk. Fylkesmannen finn også at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Elevar med vedtak om særskild språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheiter undervegs i opplæringa. Det kom fram i eigenvurderinga og i intervjua at elevar som har vedtak om særskilt språkopplæring blir kartlagt undervegs i skuleåret. 16

17 6.3 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finn at Sveio skule har ein innarbeidd framgangsmåte for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk. Fylkesmannen finn også at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Fylkesmannen finn at elevar blir kartlagt og at dei blir vurdert for norskferdigheiter undervegs i opplæringa. 7. Del II. Skulebasert vurdering Skulebasert vurdering er skulen si jamlege vurdering av i kva grad eiga verksemd medverkar til å nå måla i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Vurdering av eiga verksemd inneber at skulen skal vurdere organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa. I tilsynet vurderer vi om Sveio skule gjennomfører skulebasert vurdering i samsvar med føresetnaden. Elevvurdering, skulebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ein sjå i samanheng. Dei ulike formene for vurdering skal samla sett utfylle kvarandre og medverke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at dei nasjonale måla for opplæringa styrer arbeidet i skulen (Stortingsmelding ). Det overordna formålet med tilsynet er at skulebasert vurdering på denne måten medverkar til at elevane får eit godt utbytte av opplæringa. Tilsynet skal medverke til at kommunen som skuleeigar syter for at skulen ved skulebasert vurdering vel tema basert på ei brei og samla vurdering av om elevane når måla i læreplanverket vurderer ulike endringar som kan bidra til auka måloppnåing og følgjer opp desse sikrar ein brei medverknad i gjennomføringa gjennomfører vurderinga jamleg Manglande eller mangelfull gjennomføring av skulebasert vurdering kan føre til at skulen ikkje forbetrar si organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringa for å auke elevane si måloppnåing. Elevane får dermed ikkje det utbyttet av opplæringa som dei elles kunne fått. 7.1 Rettslege krav Nedanfor har vi ført opp og utdjupa dei rettslege krava for tilsynet med skulebasert vurdering. Alle dei rettslege krava byggjer på forskrift til opplæringslova 2-1. Skulen skal velje tema for den skulebaserte vurderinga basert på ei brei og samla vurdering av om elevane når måla i læreplanverket (LK06). Skulen skal jamleg vurdere i kva grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av 17

18 opplæringa bidreg til å nå måla i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. forskrift til opplæringslova 2-1. I vurderinga må derfor skulen samanhalde resultatet av opplæringa med dei mål og prinsipp som er formulerte i læreplanverket. Denne vurderinga skal alltid, direkte eller indirekte, sikte mot å fremje utviklinga og utbyttet av læringa hos elevane. Som første del av å gjennomføre ei skulebasert vurdering må skulen etablere eit kunnskapsgrunnlag som reflekterer breidda av mål i læreplanverket. Kunnskapsgrunnlaget må byggje på kjelder som gir resultat frå faglege mål, og frå mål som omfattar trivsel og utvikling hos elevane på andre område enn dei faglege. I tillegg til eigne kjelder har skulane tilgang til fleire nasjonale kjelder i Skuleporten, for eksempel Elevundersøkinga. Når skulen har fått eit breitt kunnskapsgrunnlag, må dei bruke dette til å gjere ei samla vurdering av i kva grad elevane når måla for opplæringa på ulike område. Dette skal gi skulen eit grunnlag til å reflektere og analysere heilskapleg i kor stor grad skulens elevar har nådd måla i læreplanverket. Basert på denne refleksjonen må skulen velje tema for den skulebaserte vurderinga. Skulen skal sjå på område der skulen vurderer at endringar i skulens organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa kan fremje utvikling og utbytte av opplæringa hos elevane. Det vil seie endringar som kan auke elevane si måloppnåing. Val av tema må over tid ta vare på breidda av mål for opplæringa. Skulen skal vurdere om endringar i organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa kan bidra til auka måloppnåing hos elevane i det valde temaet. Den skulebaserte vurderinga skal identifisere kva for endringar som best kan auke måloppnåinga for elevane innanfor det skulen har valt å sjå på i vurderinga. Måloppnåinga siktar her til alle måla i læreplanverket som inngår i det valde temaet, og ikkje berre faglege mål. I kravet ligg det at skulen må vurdere endringar innanfor ulike rammevilkår for opplæringa, og i utgangspunktet ikkje berre velje å sjå på éin type tiltak. Endringar skulen kan vurdere, er nye tiltak som f.eks. oppstart av eit utviklingsarbeid. Skulen kan òg vurdere om vidareføring av det som skulen allereie gjer, er det beste. Skulen må vurdere endringane for skulen som heilskap på systemnivå, sjølv om eventuelt konsekvensane av endringane i nokre tilfelle primært vil vise seg for enkelte klassar eller for enkelte fag. Skulen skal følgje opp dei endringane som dei eventuelt kom fram til i den skulebaserte vurderinga. Føremålet med den skulebaserte vurderinga er å syte for at skulen lærer og utviklar seg slik at elevane i enda større grad kan nå breidda av mål i læreplanverket. Når skulen gjennom vurderinga avdekkjer forbetringsområde, må skulen derfor følgje opp dette vidare. Endringane kan både vere at skulen set i verk nye enkelttiltak, eller at dei startar eit utviklingsarbeid. Skulen kan òg komme fram til at dei berre vil oppretthalde og eventuelt forsterke det dei allereie gjer. I nokre tilfelle kan endringar eller tiltak som er foreslått vere slik at det er nødvendig med ein dialog med skuleeigaren før tiltaka eventuelt blir sette i verk. Skulen skal ha ein brei og representativ medverknad i arbeidet med skulebasert vurdering. 18

19 I ordet «skulebasert» ligg det at vurderinga må involvere alle berørte partar på skulen i både analysen og i arbeidet med endringar og tiltak på bakgrunn av analysen. Gjennom vurderinga blir personalet bevisstgjort på samanhengen mellom korleis opplæringa blir gjennomført, og i kva grad elevane når måla. Lærarane vil også vere sentrale i å gjennomføre dei fleste endringstiltaka. Å involvere lærarane er derfor viktig for at eventuelle tiltak skal lykkast. Skulen vurderer elles kven som skal delta ut frå tema som blir omhandla. Å involvere elevane vil vere aktuelt i mange tema. Skulen skal gjennomføre skulebasert vurdering jamleg. Den skulebaserte vurderinga må utførast i samsvar med føresetnaden, jf. dei føregåande krava til gjennomføringa av vurderinga. Skulen må gjennomføre slik skulebasert vurdering jamleg, jf. forskrift til opplæringslova 2-1. I utgangspunktet bør vurderinga gjennomførast årleg, men det må brukast skjønn der tidsbruk blir vurdert opp mot det forsvarlege. 7.2 Fylkesmannens funn og vurderingar Kunnskapsgrunnlaget for den skulebaserte vurderinga I skulen si eigenvurdering blir det vist til at følgande kjelder er hovudgrunnlaget for skulen sine vurderingar: Nasjonale prøvar og kartleggingsprøvar Eksamensresultat Elevundersøkinga Skulen sin eigen «ikkje-anonyme» trivselsundersøking (haust og vår) Ung-data (MOT-undersøkinga) Ståstadsanalysen (kvart andre år) Det er utarbeidd eit årshjul over alle felles prøver og kartleggingsverktøy fordelt på klassetrinn. Skulen sine analysar og drøftingar av resultata legg føringar for dei prioriteringane skulen gjer i vidare arbeid. Fylkesmannen finn at skulen med kjeldene som er omtalt over, har eit kunnskapsgrunnlag som reflekterer breidda av mål i læreplanverket. Vurdering og oppfølging Oppfølginga av resultat skjer med utgangspunkt i vedlegg til dokumentet «Det forsvarlege systemet til skuleeigar». Her er det stilt spørsmål som dannar grunnlaget for skulen sitt vurderingsarbeid. Spørsmåla er tematisert til analysearbeidet, til utviklingsplanen og til oppfølgingsarbeidet. Skulen lagar ei skriftleg oppsummering av den skulebaserte vurderinga som, saman med utviklingsplanen til skulen, er grunnlag for ein årleg kvalitetsutviklingssamtale mellom skule og skuleeigar. Sveio skule har ei organisering som sikrar at resultat og kjelder til kunnskap om skulen blir drøfta i fellesskap, på trinn og i team. Den endeleg avgjerda om kva tema skulen skal 19

20 prioritere og ha som satsingsområde, blir tatt av rektor og leiargruppa etter breie drøftingar i eit samla kollegium. Som nemnt over er skuleeigar også kopla til den skulebaserte vurderinga. Det kjem fram i dokumentet «Det forsvarlege systemet til skuleeigar». Her finn vi årshjul for oppfølginga av resultat. Det blir stadfesta gjennom eigenvurdering og i intervju at dette faktisk blir gjort. Medverknad Lærarar og skulen si leiing er hovudaktørane i den skulebaserte vurderinga. Fylkesmannen finn det dokumentert at Sveio skule sin praksis følgjer krava når det gjeld lærarinvolvering. Det kjem fram i eigenvurdering og intervju at elevane har fått presentert resultat frå Elevundersøkinga. I intervju med rektor kom det fram at dette har meir preg av informasjon enn av drøfting og analyse, noko som er del av medverknadsomgrepet slik det er definert i lova frå 1. august I intervju med rektor kom det fram at rektor kjenner forskriftsendringa på dette punktet og at elevane sin deltaking i den skulebaserte vurderinga vil bli følgt opp slik regelverket krev, når ein kjem til aktuelle tidspunkt i inneverande skuleår. Jamleg gjennomføring Dei innsendte dokumenta og intervjua stadfestar at den skulebaserte vurderinga er planmessig og systematisk. 7.3 Fylkesmannens konklusjon Sveio skule vurderer jamleg i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsett i læreplanverket for kunnskapsløftet. Lovkrav om skulebasert vurdering er oppfylt. 8. System for å vurdere og følgje opp at krava blir etterlevde 8.1 Tilsynet er ikkje utvida til å omfatte skuleeigaren sitt system Vi har vurdert å utvide tilsynet til å omfatte om skuleeigaren har eit forsvarleg system for å vurdere og følgje opp om krava i regelverket er oppfylte, jf. opplæringslova andre ledd. Dette gjekk fram av varselbrevet vårt. Til å vurdere dette har vi lagt til grunn eigenvurdering frå skuleeigar, intervju på skulen og dokument og funn i tilsynet. Samla sett vurderer vi at informasjon frå desse kjeldene ikkje tilseier ei utviding av tilsynet til å omfatte om skuleeigaren har eit forsvarleg system innanfor det temaet tilsynet omfattar. 20

21 Utforminga og omfanget av systemet kan skuleeigaren bestemme på bakgrunn av lokale forhold, eigne risikovurderingar og organiseringa av skuleeigaren og skulane. Sveio kommune har skriftleggjort sitt system i dokumentet «Det forsvarlege systemet til skuleeigar. Opplæringslova » Kommunen har belyst systemet ytterlegare i følgjande dokument: - Vedleggshefte til det forsvarlege systemet - Årshjul for oppfølging Rektormøte innhald haust Rutine særskild språkopplæring - Mal for vedtak om særskild språkopplæring - Rutinar for å sikre læringsutbyttet til elevane I eigenvurderinga til skuleeigar er det gitt omtale av korleis skuleeigar skaffar seg informasjon om elevane sitt læringsutbytte, og ein omtale av form og rutinar for vurdering av skulane sin praksis og tilbakemelding på denne. Systemet synleggjer og at risikovurderingar vert gjort og prioritert. Det blir vidare vist til korleis samhandlinga mellom skuleeigar og skulane er dersom praksis ikkje skulle vere i tråd med regelverket. Eigenvurderinga og dokumentasjonen frå skuleeigar er også tydeleg på at det forsvarlege systemet til kommunen gir skuleeigar informasjon om korleis skulane gjennomfører skulebasert vurdering og at kommunen nyttar denne informasjonen aktivt i oppfølginga av skulane. Samla sett har Sveio kommune utarbeidd rutinar og innhaldsdokument som viser at kommunen arbeider systematisk og kan dokumentere og grunngi dei val og prioriteringar som skuleeigaren har gjort. Fylkesmannen understrekar at denne informasjonen ikkje er eit godt nok grunnlag til å vurdere om skuleeigaren sitt system oppfyller alle krava i regelverket. Vi kan derfor på eit seinare tidspunkt gjennomføre tilsyn med om skuleeigaren har eit forsvarleg system innanfor temaet i dette tilsynet eller på andre område. Dette kan bli aktuelt dersom vi får nye opplysningar frå andre kjelder eller gjennom andre tilsyn. 9. Frist for retting av brot på regelverket Fylkesmannen har konstatert brot på regelverket. Dette er eit førehandsvarsel om vedtak Fylkesmannen har konstatert brot på regelverket. I denne rapporten får Sveio kommune frist til å rette dei ulovlege forholda, jf. kommunelova 60 d. Frist for retting er 15. desember Kommunen må innan denne datoen sende Fylkesmannen ei erklæring om at dei ulovlege forholda er retta, og ei utgreiing om korleis lovbrota er retta. Dersom forholda ikkje er retta innan den fastsette rettefristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på etter reglane for dette i forvaltningslova, jf. forvaltningslova kapittel VI. Kommunen har rett til innsyn i saksdokumenta, jf. forvaltningslova 18. Vi varslar at følgjande pålegg kan bli vedtekne: 21