TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Bykle kommune Bykle barne- og ungdomsskule. Vår referanse: 2014/1607

Transkript

1 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Bykle kommune Bykle barne- og ungdomsskule Vår referanse: 2014/1607 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Inger Lise Grønsand FYLKESMANNENS TILSYNSGRUPPE: Seniorrådgjevar Cecilie T. Mork Seniorrådgjevar Inger Marie Skar, tilsynsleiar 1

2 Innhald 1. Innleiing Om tilsynet med Bykle kommune Bykle barne- og ungdomsskule Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skolar Tema for tilsyn Om gjennomføringa av tilsynet Skulen sitt arbeid med opplæringa i fag Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Fylkesmannens konklusjon Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Fylkesmannens konklusjon Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskild språkopplæring Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av lovbrot Kommunen sin frist til å rette...18 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 1. Innleiing Fylkesmannen opna tilsyn med skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa ved Bykle barne- og ungdomsskule i Bykle kommune. Felles nasjonalt tilsyn handlar om skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og består av tre område for tilsyn: Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa (som denne rapporten handlar om), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsett frist for retting av lovbrot som er avdekte under tilsynet. Fristen er Dersom lovbrota ikkje er retta innan fristen, vil Fylkesmannen i Aust-Agder vedta pålegg om retting med heimel i kommunelova 60 d. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. 2. Om tilsynet med Bykle kommune Bykle barne- og ungdomsskule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skolar Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentlege skular, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skular er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som lovbrot, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. 2.2 Tema for tilsyn Temaet for tilsynet er retta mot kjerneverksemda ved skulen: skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å medverke til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa. Hovudpunkt i tilsynet vil vere: Skulen sitt arbeid med opplæringa i fag Undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskild språkopplæring Tilsynet skal medverke til at kommunen som skuleeigar syter for at elevane: får kjennskap til og opplæring i måla som gjeld for opplæringa 3

4 får tilbakemeldingar og blir involverte i eige læringsarbeid for å auke utbyttet av opplæringa får vurdert kontinuerleg kva for utbytte dei har av opplæringa blir følgde opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringa ikkje er tilfredsstillande Manglande etterleving av regelverket kan føre til at elevane ikkje får realisert sine moglegheiter eller får lite utbytte av opplæringa. 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Bykle kommune vart opna gjennom brev Fylkesmannen har kravd at kommunen legg fram dokumentasjon med heimel i kommunelova 60 c. Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju, sjå vedlegg. Bykle barne- og ungdomsskule er ein 1-10 skule. Skulen har 76 elevar. Av desse går 51 på ungdomssteget. Undersøkingane til Fylkesmannen ved Bykle barne- og ungdomsskule er gjort i faga norsk, matematikk og kroppsøving på 6. og 9. trinn. Lærarar tilknytta desse faga og trinna, har fylt ut eigenvurderingsskjema og verte intervjua. Elevar på 6. og 9. trinn har fylt ut spørjeskjema for faga norsk, matematikk og kroppsøving, og Fylkesmannen har hatt samtale med nokre av elevane på desse to trinna. Rektor ved skulen har fylt ut eigenvurderingsskjema og verte intervjua. Det same har to lærarar med ansvar for spesialundervisning og to lærarar med ansvar for særskilt språkopplæring. I tillegg har Fylkesmannen fått tilsendt skriftleg dokumentasjon. Alle involverte i tilsynet kunne delta på åpningsmøtet kl Bykle kommune fekk førehandsvarsel om Fylkesmannen sine vurderingar og konklusjonar i ein førebels rapport. Innhaldet i førebels rapport vert og presentert i eit møte med kommunen Frist for å kommentere på den førebels rapporten var Fylkesmannen har ikkje motteke kommentar til førebels rapport for dette tilsynet.. 3. Skulen sitt arbeid med opplæringa i fag 3.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulen sitt arbeid med opplæringa i fag. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og forskrift til opplæringslova krava er knytta til. Rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringslova 2-3 og forskrift til opplæringslova 1-1. Det vil seie at opplæringa skal ha eit innhald som byggjer på 4

5 kompetansemåla i læreplanen og medverkar til at dei blir nådde. Rektor må organisere skolen slik at dette blir sikra, jf. opplæringslova 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring, kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse, og kva som er grunnlaget for vurderinga. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen og medverke til å forbetre opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-2. Eleven skal kjenne til kva som er måla for opplæringa, kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, og kva som er grunnlaget for denne vurderinga, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane må kjenne til kompetansemåla i læreplanane for faga. Dei skal òg kjenne til kva læraren legg vekt på når læraren vurderer ein prestasjon. Frå og med 8. trinn skal elevane kjenne til kva som skal til for å oppnå dei ulike karakterane. Kravet til at dette skal vere kjent, inneber noko meir enn at informasjonen er tilgjengeleg for elevane. Rektor må organisere skulen for å sikre at undervisningspersonalet formidlar dette til elevane. Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter LK06, jf. opplæringslova 2-3 og forskrift til opplæringslova 1-1. For dei fleste fag i grunnskolen og for nokre fag i vidaregåande skule er kompetansemåla førte opp per hovudtrinn eller etter fleire års opplæring. I slike tilfelle må rektor sikre at elevane får opplæring i alle kompetansemåla i faget / på hovudtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringslova 5-5 heimlar at ein elev som får spesialundervisning, kan ha unnatak frå kompetansemåla i dei ordinære læreplanane. Gjeldande opplæringsmål for eleven skal da gå fram av ein individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfelle må skolen sikre at opplæringa for eleven dekkjer dei individuelle måla. Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skulen skal utarbeide ein individuell opplæringsplan (IOP) for alle elevar som får spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-5. Det må gå fram av IOP-en kva for tidsintervall han gjeld for. Innhaldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06. IOP-en skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis opplæringa skal gjennomførast, jf. opplæringslova 5-5. Reglane for innhald i opplæringa gjeld så langt dei passar for spesialundervisninga. Det kan føre til at måla for opplæringa vik av frå kompetansemåla i læreplanane i LK06. Før skulen/kommunen gjer eit enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide ei sakkunnig vurdering. Den sakkunnige vurderinga skal gje tilråding om innhaldet i opplæringa, mellom anna realistiske opplæringsmål for eleven, og kva for opplæring som gjev eleven eit forsvarleg opplæringstilbod. Vedtaket om spesialundervisning skal byggje på den sakkunnige vurderinga, og eventuelle avvik må grunngjevast. Vedtaket om spesialundervisning fastset rammene for opplæringa og dermed innhaldet i IOP-en. IOPen kan først takast i bruk etter at det er gjort enkeltvedtaket om spesialundervisning. 5

6 IOP-en må ha eigne mål for opplæringa når han vik av frå LK06, og skulen må ha ein implementert rutine som sikrar at tilbodet om spesialundervisning blir sett i samanheng med planane for den ordinære opplæringa (klassen). Reglane om innhald i opplæringa (kompetansemåla i læreplanane) gjeld for spesialundervisning så langt dei passar, jf. 5-5 i opplæringslova. Skulen skal leggje vekt på utviklingsmoglegheitene for eleven og dei opplæringsmåla som er realistiske innafor det same totale undervisningstimetalet som for andre elevar, jf. opplæringslova 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise måla for opplæringa, jf. opplæringslova 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikkje inneheld avvik frå LK06, eller berre har færre kompetansemål i eit fag enn i den ordinære læreplanen, må dette òg komme klart fram i IOP-en. Det må òg komme klart fram i kva for fag eller delar av fag eleven eventuelt skal følgje ordinær opplæring (i klassen). Skulen må ha ein skriftleg framgangsmåte som opplyser om korleis ein skal sjå spesialundervisninga og den ordinære opplæringa i samanheng / arbeide saman i slike tilfelle. Framgangsmåten må vere innarbeidd av dei som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringa. 3.2 Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Fylkesmannen har gjennom den skriftlege dokumentasjonen og intervju, undersøkt om rektor organiserer det lokale arbeidet med læreplanane slik at tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa er i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). Vi har særleg sett på det lokale arbeidet med læreplanane og dei individuelle opplæringsplanane (IOP) for faga norsk, matematikk og kroppsøving på 6. og 9. trinn for skuleåret For elevar med spesialundervisning, som skal ha avvik frå LK06, har vi sett på om det er utarbeida eigne mål for spesialundervisninga i elevens IOP. Fylkesmannen har sett på om rektor har system og tiltak som bl.a. sikrar at o kompetansemåla på hovudtrinna er fordelte på årstrinna og at dei tilsette på skulen har ein felles kunnskap om LK06 o innhaldet i opplæringa på kvart trinn bidrar til at elevane kan nå kompetansemåla for hovudtrinna o det ved ev val av læreplanverk i faga blir sikra at innhaldet i lærebøkene er i tråd med LK06 og lokale læreplanar o det vert utarbeida ulike planar for arbeidet som: årsplanar, halvårsplanar, periodeplanar, ukeplanar og planar for enkelttimar o lokale planar vert justerte når sentrale læreplanar vert endra i LK06 o det er satt av felles tid til dette arbeidet: på skulen, på trinna og på hovudtrinna o det vert utarbeida IOP for alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, at IOP inneheld mål for opplæringa når eleven skal ha avvik frå LK06 og at innhaldet samsvarar med vedtaket o det vert gjennomført vurderingar, kontrollar og justeringar av det lokale arbeidet o planane er utforma og blir formidla slik at elevane veit kva som er måla for opplæringa og kva som vert lagt til grunn for vurderinga av kompetansen til eleven Rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget Ved Bykle barne- og ungdomsskule har kollegiet gjort eit godt læreplanarbeid. Dei har utarbeida lokale læreplanar kor dei har teke kompetansemåla for kvart hovudtrinn og 6

7 brote dei ned til læringsmål for kvart trinn. Fylkesmannen har fått tilsendt kopi av dei lokale læreplanane i norsk, matematikk og kroppsøving for trinn og trinn. Planane har ulike malar, men alle har måla med. Vidare utarbeidar lærarane kvart år halvårsplanar eller årsplanar for faga. Fylkesmannen har fått tilsendt døme på halvårsplanar og årsplanar i faga norsk, matematikk og kroppsøving. Desse planane inneheld kompetansemåla frå dei lokale læreplanane slik dei er fordelte på trinn. Det kjem fram av intervjua at halvårsplanane stort sett er ferdige før skulestart i haustsemesteret. For vårsemesteret er fristen satt til 15. januar i skulen sitt årshjul. Fylkesmannen påpeiker at fristen med fordel kunne vore satt til desember, slik at planane er klare når skulen startar opp igjen etter juleferien. Måla frå dei lokale læreplanane og halvårsplanane blir henta ut og tatt med i vekeplanane på barnetrinnet og periodeplanane på ungdomstrinnet. Dette systemet gir rektor ei god oversikt og gir ho moglegheit til å sikre at undervisningspersonalet knyter innhaldet i opplæringa til kompetansemål i faga. Rektor seier i intervju at ho sjekkar halvårsplanane og ser til at planane blir forbetra om ho meiner dei er mangelfulle. Dette blir bekrefta av lærarane. I vår starta rektor ved skulen opp med skulevandring. Ho har gjennomført ei runde på barnetrinnet og har som mål å få til vandring på ungdomstrinnet i haust. Skulevandringa er og ei metode for rektor å sikre at undervisningspersonalet knyter innhaldet i opplæringa til kompetansemål i faga. Endringar i LK06 blir så langt Fylkesmannen kan sjå, følgde opp ved skulen. Dei lokale læreplanane Fylkesmannen har fått tilsendt i norsk og kroppsøving er oppdaterte og i trå med endringane for desse faga i LK06. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring, kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse, og kva som er grunnlaget for vurderinga. På Bykle barne- og ungdomsskule sikrar rektor at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæringa, kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse, og kva som er grunnlaget for vurderinga gjennom dei lokale læreplanane, halvårsplanane, vekeplanane på barnetrinnet og periodeplanane på ungdomstrinnet. Alle planane inneheld mål for opplæringa. Vurderingskriterium blir formidla til elevane på ulike måtar. I dei fleste fag er dei oppgitt i dei lokale læreplanane og for ungdomstrinnet også i periodeplanane. Vidare er det utarbeida måleark for ein rekke fag og emne. Skulen har ein skriftleg rutine, «Rutinar for vurdering og resultatoppfølging», som gir dei tilsette instruks om kva som er forventa av dei når det gjeld klargjering av mål og vurderingskriterium for elevane. Intervjua ved skulen viste at ikkje alle lærarane kjente til sjølve den skriftlege rutinen, men dei hadde likevel klart føre seg kva rektor forventa av dei i denne samanhengen. Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Som nemnt over, har Bykle barne- og ungdomsskule gjort eit arbeid med å utarbeide lokale læreplanar. Ved at alle måla i LK06 er tekne med og brotne ned i lokale læreplanar for vidare å bli brukte i halvårsplanar, periodeplanar og vekeplanar sikrar rektor at alle kompetansemåla er dekte når treårsperioden er over. Dei tilsette ved skulen har eit 7

8 bevisst forhold til lærebøker. Lærarane som Fylkesmannen har intervjua, er tydelege på at det er planane deira som er styrande, ikkje bøkene. Rektor opplyser i intervju, at ho gjennomgår IOP ane ved skulestart. Når det gjeld dei individuelle måla i IOP, viser døma Fylkesmannen har fått på årsrapportering av spesialundervisning, at det i rapporten blir gjort greie for korleis ein har jobba i forhold til måla. Rektor informerer i intervju om at ho går igjennom dei individuelle opplæringsplanane og årsrapportane. Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP Skulen har utarbeida ein eigen rutine som gjeld spesialundervisning: «Rutiner spesialundervisning». Denne inneheld eit punkt som seier at IOP skal utarbeidas viss eleven har fått tilbod om spesialundervisning. I intervjua blir det stadfesta at denne rutinen er kjent. Fylkesmannen har motteke 3 saker om spesialundervisning i dokumentasjonen frå Bykle skule. Av IOP`ane i desse sakene, var ein datert , ein var datert og ein var udatert. Det kjem ikkje fram av årshjulet til skulen når IOP`ane skal vere klare. Gjennom intervju kom det fram at IOP`ane skulle vere klare ved skulestart, men dei IOP`ane Fylkesmannen hadde fått tilsendt måtte endrast på og var derfor først klare etter at skulen hadde starta opp på hausten. Innhaldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06. Det er vedtaket som er styrande for rammene for opplæringa og dermed innhaldet i IOPen. I alle sakene Fylkesmannen har motteke, står det i vedtaket at det i opplæringa til eleven vil vere avvik frå LK06. I IOP`ane kjem det ikkje klart fram kva desse avvika gjeld. Det blir følgjeleg ikkje klart for føresette kva for opplæring eleven eigentleg får på skulen. Viss kompetansemål fell bort, må det komme klart fram i IOP-en kva for kompetansemål det gjeld, evt. kva for kompetansemål som ikkje fell bort. Fylkesmannen vil og påpeke at i sak 1 er det heller ikkje samsvar mellom antall timer i vedtaket og antall timer i IOP`en. IOP-en må ha eigne mål for opplæringa når han vik av frå LK06, og skulen må ha ein implementert rutine som sikrar at tilbodet om spesialundervisning blir sett i samanheng med planane for den ordinære opplæringa (klassen). I dei sakene Fylkesmannen har fått tilsendt frå skulen, er det utarbeida individuelle mål for elevane. Sidan det er uklart kva for av kompetansemåla til trinnet som og skal gjelde for elevane med IOP og kva for kompetansemål som eventuelt fell bort (jmf.punktet over), blir det og uklart om eleven har eigne mål for opplæringa når opplæringa vik frå LK06. Malen som dei tilsette ved skulen nyttar når dei skriv IOP, inneheld ein eigen rubrikk for å utdjupe korleis spesialundervisninga skal sjåast i samanheng med planane for den ordinære opplæringa. Fylkesmannen synes det er bra at malen er utforma slik. Gjennom intervjua kjem det fram at dei fleste elevane som får spesialundervisning på Bykle barneog ungdomsskule, får mykje av denne undervisninga inne i klassen. Det kjem og fram at 8

9 det er eit tett samarbeid mellom spesialundervisningslærar og klassens kontaktlærer, evt. faglærar, når det gjeld å sjå spesialundervisning i samanheng med planane for den ordinære opplæringa. Rektor opplyser i eigenvurderingsskjemaet at det er kontaktlærar som har hovudansvar for å samordne fagleg innhald, praktisk organisering, vekeplan og samordne med andre lærarar, men at arbeidet kan delegerast til spesialundervisningslærar og faglærar. I intervjua blir det bekrefta at lærarane samarbeider om dette, men det er ikkje klart kven som har hovudansvar. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen meiner at det lokale arbeidet med læreplanar ved Bykle barne- og ungdomsskule oppfyller krava til opplæringslova 2-3, jf. forskrift til opplæringslova 1-1, 3-1 og 3-2. Rektor sikrar at undervisningspersonalet knyter innhaldet i opplæringa til kompetansemål i faget. Vidare sikrar rektor at undervisningspersonalet tek vare på elevens rett til å kjenne til mål for opplæringa, kva som blir vektlagt i vurderinga av kompetanse, og kva som er grunnlaget for vurdering. Rektor sikrar og at opplæringa samla dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og individuelle opplæringsmål i IOP. Fylkesmannen meiner vidare at arbeidet med individuelle opplæringsplanar ved Bykle barne- og ungdomsskule er i samsvar med opplæringslova 5-1 og 5-5 når det gjeld å kvart år utarbeide IOP for alle elevar som har vedtak om spesialundervisning. Når det gjeld innhaldet i IOP, så samsvarer det ikkje alltid med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa (eventuelle avvik frå LK06) og IOP omfattar heller ikkje alltid mål for opplæringa der IOP vik av frå LK06. Fylkesmannen meiner at skulen har ein implementert rutine for å sikre at ein ser tilbodet om spesialundervisning i samanheng med planane for den ordinære opplæringa (klassen). 4. Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte 4.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulen sitt arbeid med undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte av opplæringa. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til. Elevane skal bli kjende med måla for opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Dette gjeld for alle årstrinn og gjeld òg for elevar med individuelle mål i ein IOP. Elevane skal bli i stand til å forstå kva dei skal lære, og kva som er formålet med opplæringa. Lærarane gjennomfører opplæringa og må kommunisere dette til elevane. Elevane skal få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Eleven skal kjenne til kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane skal kjenne til 9

10 kva som kjenneteiknar ulik grad av kompetanse, og kva det blir lagt vekt på i vurderinga av ein prestasjon. Kravet til at det skal vere kjent for eleven, inneber at det ikkje held at informasjonen ligg på Internett, eller at ein kan få informasjonen ved å spørje læraren. Lærarane må kommunisere grunnlaget for vurderinga til elevane. Elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse. Vurderinga undervegs i opplæringa skal gje god tilbakemelding og rettleiing til eleven og vere ein reiskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringslova 3-2. Undervegsvurdering skal medverke til at eleven aukar sin kompetanse i fag, jf. forskrifta Undervegsvurderinga skal elevane få løpande og systematisk, ho kan både vere skriftleg og munnleg, skal innehalde grunngjeven informasjon om kompetansen til eleven og skal gjevast med sikte på fagleg utvikling. Elevane skal involverast i eige læringsarbeid. Elevane skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. forskrift til opplæringslova Lærarane må syte for at elevane blir involverte i dette. Eleven si eigenvurdering skal vere ein del av undervegsvurderinga. Skolen må ha ein implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning i alle fag der det blir gjeve informasjon om elevane sin kompetanse i faga, og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal uttrykkje eleven sin kompetanse knytt til kompetansemåla i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringslova Halvårsvurdering skal òg gje rettleiing i korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering utan karakter skal elevane få gjennom heile grunnopplæringa og gjeld alle elevar uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikkje sett krav til kva form vurderinga skal ha. Vurderinga kan derfor vere både skriftleg og munnleg. Frå og med 8. årstrinn og i vidaregåande opplæring skal vurderinga gjennomførast midt i opplæringsperioden. Frå og med 8. årstrinn og i vidaregåande skule skal elevane få vurdering utan karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta. Frå 8. årstrinn og i vidaregåande skule skal elevane i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta. For elevar med spesialundervisning skal skulen, i tillegg til halvårsvurdering med og utan karakter, ein gong i året utarbeide ein skriftleg rapport. Rapporten skal mellom anna gje vurdering av eleven si utvikling i forhold til måla i IOP, jf. opplæringslova 5-5. Skolen må ha ein skriftleg og innarbeidd framgangsmåte for at elevane får halvårsvurderingar og årsrapportar på riktige tidspunkt og at dei har eit innhald i samsvar med forskrifta. 10

11 4.2 Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Fylkesmannen har undersøkt om skulen sitt arbeid med undervegsvurdering blir gjennomført på ein slik måte at det bidrar til å auke elevane sitt utbytte av opplæringa. I tillegg til skriftleg dokumentasjon, har Fylkesmannen gjennomført intervju med rektor og lærarar på 6. trinn og 9. trinn. Elevar på 6. og 9. trinn har delteke i samtaler som gjeld skulen sitt arbeid med undervegsvurdering. Fylkesmannen har ikkje hatt eigne samtaler med elever med IOP. Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til og få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Vidare skal elevane få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse. Dei skal og involverast i eige læringsarbeid. Lærarane på Bykle barne- og ungdomsskule set opp mål på vekeplanane på barnetrinnet og på periodeplanane på ungdomstrinnet, og vidare vurdeingskriterium på periodeplanane på ungdomstrinnet. Fylkesmannen har motteke fleire døme på vekeplanar og periodeplanar som inneheld både mål og vurderingskriterium. I tillegg er det for fleire fagtema laga målark. Gjennom intervju med tilsette og samtalar med elever, får Fylkesmannen stadfesta at lærarane går igjennom måla i starten av veka og elles i timar i dei ulike faga gjennom veka. Dei har tett læringsdialog med elevane. Dei tilsette er merksame på at den munnlege undervegsvurderinga både skal gi elevane tilbakemelding på kva dei meistrar og rettleiing i kva dei må gjere for å auke kompetansen sin. Fylkesmannen har og fått tilsendt døme på skriftlege tilbakemeldingar til elevar, kor både informasjon om kompetansen til eleven og framovermelding er med. Når det gjeld å involvere elevar i eige læringsarbeid, bruker skulen blant anna eigenvurderingsskjema. Fylkesmannen har motteke døme på slike. På barnetrinnet har kontaktlærar i tillegg samtale med kvar einskilde elev annakvar veke. I nokre fag har skulen nivådifferensiering. I intervjua kjem det fram at desse er fleksible og at elevane sjølve er med på å avgjere kva for nivå dei bør arbeide innanfor. Lærarane er og i dialog med elevane om kva nivå dei bør velje når det gjeld leksearbeid. Når det gjeld elevar med IOP, seier dei tilsette i intervju at desse elevane får den same oppfølginga som andre elevar når det gjeld vurdering. Her er det læraren i spesialundervisning som er ansvarleg for undervegsvurderinga i dei faga eleven får spesialundervisning i. Skolen må ha ein implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning i alle fag der det blir gjeve informasjon om elevane sin kompetanse i faga, og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. I følgje årshjulet til skulen, skal lærarane gjennomføre halvårssamtalar i oktober for haustsemesteret. Då Fylkesmannen var på tilsyn ved skulen, fortalte lærarar og elevar at 11

12 samtalane gjekk føre seg den veka. Når det gjeld vårsemesteret, kjem det fram av årshjulet til skulen at samtalane finn stad i februar på ungdomstrinnet og i april på barnetrinnet. Lærarane bruker ulike malar for samtalen, men alle faga er med i malane. Rektor seier at ho følgjer opp dei lærarane som eventuelt ikkje fyller ut for sitt fag. Det skal vere to lærarar med på kvar samtale. Viss samtalen gjeld ein elev med IOP, skal ein av lærarane vere ein lærar som har ansvar for noko av spesialundervisninga til eleven. Fylkesmannen har fått tilsendt døme på halvårsvurderingar. Vurderingane inneheld informasjon om kompetansen til elevane i dei ulike faga, men ikkje alle har med framovermelding. Fylkesmannen vil påpeike at malane med fordel kunne hatt ein eigen rubrikk for rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin i dei einskilde faga. Når det gjeld årsrapportering for elevar med IOP, skal lærarane i følgje årshjulet til skulen skrive denne i mai. Dette står og som eit eige punkt i «Rutinar spesialundervisning». Fylkesmannen har motteke fleire døme på årsrapportar. Desse er ikkje knytt til dei IOP`ane vi har motteke, men det kjem fram av døma vi har motteke at det blir gjort ein vurdering av måloppnåinga til eleven i årsrapportane. 4.3 Fylkesmannens konklusjon Den individuelle undervegsvurderinga ved Bykle barne- og ungdomsskule medverkar til at elevane får realisert sine moglegheiter til å nå måla for opplæringa, jf. opplæringslova 5-5 og forskrift til opplæringslova 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og Lærarane rettleier elevane om kva for kompetansemål frå LK06 / mål i IOP som opplæringa er knytt til og kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Lærarane gjev elevane tilbakemeldingar på kva dei meistrar i faga, dei rettleiar elevane om kva dei må gjere for å auke kompetanse sin i faget og dei syter for å involvere elevane i eige læringsarbeid. Skulen har ein implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning. Rutinen sikrar at det blir gjeve informasjon om eleven sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin. 5. Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulen sitt arbeid med undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Skulen må ha ein implementert rutine som sikrar at lærarane systematisk vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. 12

13 Læraren skal, som ein del av undervegsvurderinga, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova Skulen må ha ein innarbeidd og skriftleg framgangsmåte for systematisk å vurdere om elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Skulen sin rutine må for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, sikre at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø knytte til den enkelte eleven blir vurdert, og skulen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innafor tilpassa opplæring. Alle elevar har krav på tilpassa opplæring, jf. opplæringslova 1-3. Dersom ein elev ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, skal skulen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innafor det ordinære opplæringstilbodet, jf. opplæringslova 5-4. Skulen må sjå på om tiltak knytte til arbeidsmåtar, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan medverke til at eleven får tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Framgangsmåten for dette må vere skriftleggjord og innarbeidd. Dette skal skulen gjere før eleven eventuelt får tilvising til PPT for ei sakkunnig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skulen må ha ein implementert rutine for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og sikre at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. I nokre tilfelle vil skulen si vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringslova 5-4 konkludere med at eleven ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av opplæringa innafor det ordinære opplæringstilbodet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gje spesialundervisning blir starta så snart som mogleg etter at behovet for dette er avdekt. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om ein elev treng spesialundervisning og å melde frå til rektor når det er behov for det, jf. opplæringslova 5-4. Skulen må ha ein skriftleg og innarbeidd framgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Fylkesmannen har undersøkt om skulen har skriftleg og implementert rutine og arbeidsmåtar som sikrar at undervisningspersonalet kontinuerlig og systematisk vurderar om elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, gjennom bl.a. kartleggingar og observasjonar av kompetansen til elevane kartleggingar av skulen sin praksis - det pedagogiske arbeidet og læringsmiljø vurderingar av desse kartleggingane utprøving av ulike tiltak med vurderingar om elevar vil ha behov for spesialundervisning og om dette vert meldt til rektor Skulen må ha ein implementert rutine som sikrar at lærarane systematisk vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Bykle barne- og ungdomsskule har ein «Plan for kartlegging». Formålet med planen står i innleiinga: «Prøveplanen skal sikre eit godt læringsutbytte og tilpassa opplæring for kvar elev gjennom systematisk og regelmessig dokumentasjon av eleven sine læringsresultat. Dette gir elev, lærar og foreldre verdfull kunnskap om eleven si meistring av fag og ferdigheiter samt utfordringar vidare.». Resultata frå kartleggingspøvene og nasjonale 13

14 prøver blir lagt inn i Vokal. Det går fram av årshjulet til skulen når eleven skal ta prøvene. I intervjua kjem det fram at dei tilsette er godt kjent med rutinen, sjølv om det tekniske rundt Vokal ikkje er heilt innarbeida enda. Det kjem vidare fram at det er praksis på skulen for å bruke teamtid til å diskutere enkeltelevar, særleg dei som skårar lågt på testane. Når det gjeld elevar med spesialundervisning, har skulen ressursmøte med PPT på nyåret. I følgje planen for dette møtet, blir det her blant anna drøfta om eleven framleis har behov for spesialundervisning. Skulen sin rutine må for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, sikre at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø knytte til den enkelte eleven blir vurdert, og skulen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innafor tilpassa opplæring. I følgje rektor går dei tilsette gjennom resultat frå prøver gjort i henhald til «Plan for kartlegging». Dei vurderer tiltak for elever som treng det. Det er kontaktlærar som har hovudansvar for å vurderer om eleven har tilfredsstillande utbytte av undervisninga. I samarbeid med faglærar, vurderer han om arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljøet kan gje tilfredsstillande utbytte. Denne framgangsmåten blir bekrefta av lærarane i intervjua. I skjemaet «Melding frå kontaktlærar til tenesteleiar om behov for spesialundervisning» er det eit eige punkt som tar føre seg om tilpassingar er prøvd ut når det gjeld vurderingspraksis, arbeidsmåtar og læringsmiljø. Dette er slik Fylkesmannen ser det, med på å sikre at tilpassingar blir gjort før ein melder elevar til PPT. Planen for ressursmøtet med PPT på nyåret viser at det her skal verte drøfta om det er systemfaktorar som kan ha påverknad på læringsutbyttet til elevar som får spesialundervisning. Rektor har laga ein oversikt over dei tiltak som er aktuelle å sette inn om det blir avdekka at elevar ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa: «Tiltak for å gje elevar tilrettelagt undervisning». Dette er ei liste som ikkje er kjent i personalet, men der tiltaka er kjente. Aktuelle tiltak ved Bykle barne- og ungdomsskule kan vere rettleia lesing i norsk og engelsk, lesekvart, to-lærarsystem, praktisk matte, laus ressurs, Ling Dys og Ling Write, enklare utgåver av læreverk, munnlege prøver, lesehjelp, assistent og arbeid med PALS. Det kjem og fram i intervju at PPT har vore inne for å observere undervisning og at rektor har hatt skulevandring på barnetrinnet og gitt tilbakemelding på undervisninga i samband med denne. Skolen må ha ein implementert rutine for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og sikre at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. I «Rutiner spesialundervisning» står det blant anna at skulen skal prøve ut tilretteleggingstiltak og evaluere dei. Når eleven likevel ikkje får tilfredsstillande utbytte, skal kontaktlærar melde til rektor om mogleg behov for spesialundervisning. Skulen har 14

15 eit meldeskjema: «Melding frå kontaktlærar til tenesteleiar om behov for spesialundervisning». I intervjua vert det stadfesta at meldingane går frå kontaktlærar til rektor og at rutinen og meldeskjemaet er kjende. 5.3 Fylkesmannens konklusjon Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning På Bykle barne- og ungdomsskule blir utbyttet av opplæringa for den enkelte eleven systematisk vurdert og følgt opp, jf. opplæringslova 1-3, 5-1, 5-4 og 5-5 og forskrift til opplæringslova Skulen har ein implementert rutine som sikrar at lærarane systematisk vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Rutinen sikrar at det for elevar som ikkje får tilfredsstillande utbytte av opplæringa, blir gjennomført vurdering av arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljøet. Skulen gjennomfører tiltak i dei tilfella der det blir avdekt at elevane ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Skulen har ein implementert rutine for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning og for at læraren melder behov for spesialundervisning til rektor. 6. Vurdering av behov for særskild språkopplæring 6.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulen sitt arbeid med å vurdere behov for særskild språkopplæring. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Skulen må ha ein implementert rutine for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk. For elevar med behov for særskild norskopplæring må rutinen sikre at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Elevar i grunnopplæringa med anna morsmål enn norsk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den ordinære opplæringa på skulen, jf. opplæringslova 2-8. Om nødvendig har elevane òg rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Kommunen har ansvaret for at kartlegginga av norskferdigheitene til eleven blir gjort før vedtaket om særskild språkopplæring. I dei fleste tilfella er det skulen som gjennomfører kartlegginga. Skulen må òg vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Skulen må ha ein innarbeidd og skriftleg framgangsmåte som sikrar dette. Elevar med enkeltvedtak om særskild språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheiter undervegs i opplæringa. Skulen skal òg kartleggje eleven undervegs i opplæringa når eleven får særskild språkopplæring, jf. opplæringslova 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den vanlege opplæringa på skulen. Skulen må gjere ei individuell vurdering av tidspunktet for dette. 15

16 6.2 Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Skulen må ha ein implementert rutine for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk. For elevar med behov for særskild norskopplæring må rutinen sikre at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Bykle barne- og ungdomsskule har utarbeida ein rutine for å kartleggje elevar sine ferdigheiter i norsk: «Rutinar særskild språkopplæring». Av denne går det fram at skulen nyttar kartleggingsverktøyet til Utdanningsdirektoratet og eventuelt anna aktuelt kartleggingsverktøy. Det er kontaktlærar eller faglærar som er ansvarlige for å kartleggje. Rektor skal gjere ei vurdering av om eleven treng særskild språkopplæring og om eleven har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Fylkesmannen har motteke to døme på vedtak om særskild språkopplæring ved skulen. I begge døma kjem det fram at rektor har gjort ei slik vurdering når det gjeld morsmålsopplæring. Fylkesmannen vil påpeke at det ikkje kjem klart fram av vedtaket kva slags vurdering som er gjort når det gjeld tospråkleg fagopplæring. I intervjua blei det bekrefta at rutinen var kjent og i bruk. Elevar med enkeltvedtak om særskild språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheiter undervegs i opplæringa. Det går fram av «Rutinar særskild språkopplæring» at skulen og skal kartleggje elevane undervegs i opplæringa. Dette er faglærar sitt ansvar. Også for denne kartlegginga står det i rutinen at skulen nyttar Utdanningsdirektoratet sitt kartleggingsverktøy og anna aktuelt kartleggingsverktøy. I intervjua blei det bekrefta at rutinen var kjent og i bruk. Det kom og fram at viss faglærar meinte at eleven kunne vere klar for å delta i den ordinære undervisninga, så blei han gjerne kartlagt etter dei same verktøya som skulen nyttar for dei ordinære elevane. 6.3 Fylkesmannens konklusjon Bykle barne- og ungdomsskule sikrar at elevar som ikkje har norsk som morsmål, får vurdert sitt behov for særskild språkopplæring, jf. opplæringslova 2-8. Skulen har ein implementert rutine for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk. Rutinen sikrar at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring når eleven har behov for særskild norskopplæring. Elevar med vedtak om særskild språkopplæring blir kartlagde undervegs i opplæringa. 16

17 7. Frist for retting av lovbrot Fylkesmannen har i kapitel 3 til konstatert lovbrot. I denne rapporten får Bykle kommune frist til å rette lovbrot, jf. kommunelova 60 d. Frist for retting er Kommunen må innan denne datoen sende Fylkesmannen ei erklæring om at det ulovlege forholdet er retta, og ei utgreiing om korleis lovbrotet er retta. Dersom lovbrot ikkje er retta innan den fastsette fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. Følgjande pålegg er aktuelle å vedta etter utløpet av rettefristen i denne rapporten: Skulen sitt arbeid med opplæring i fag 1. Bykle kommune må syte for at arbeidet med individuelle opplæringsplanar ved Bykle barne- og ungdomsskule er i samsvar med opplæringslova 5-1 og 5-5. Bykle kommune må i samband med dette sjå til at: a. Innhaldet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa (eventuelle avvik frå LK06). b. IOP omfattar mål for opplæringa der IOP vik av frå LK06. Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte Ikkje lovbrot. Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Ikkje lovbrot. Vurdering av behov for særskild språkopplæring Ikkje lovbrot. 17

18 8. Kommunen sin frist til å rette Som nemnt i kapittel 7 ovanfor, har kommunen fått ein frist for å rette dei ulovlege forholda som er konstaterte i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er Kommunen har rett til innsyn i saksdokumenta, jf. forvaltningslova Inger Marie Skar seniorrådgjevar Cecilie T. Mork seniorrådgjevar 18

19 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgjande dokument inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Utfyllande kommentarar frå rektor Eigenvurderingsskjema for leiinga ved skulen Årshjul Plan for kartlegging, Bykle barne- og ungdomsskule frå 1.januar 2014 Kommunale rutinar i det spesialpedagogiske arbeidet (overlevert under stedleg tilsyn) Rutinar spesialundervisning Rutinar særskild språkopplæring Skulevandring våren 2014 Meldeskjema frå kontaktlærar til tenesteleiar om behov for spesialundervisning Rutine for drøftingsmøte med PPT Spørsmål frå PPT til skulen ved ressursmøte på nyåret Rutinar for vurdering og resultatoppfølging Rutinar for PALS-arbeidet ved Bykle barne- og ungdomsskule 2 døme på vedtak om særskild språkopplæring Oversikt over tiltak for å gje elevar tilrettelagt undervisning Lokale læreplanar i kroppsøving klasse Lokale læreplanar i norsk klasse Lokale læreplanar i matematikk klasse Halvårsplanar i kroppsøving klasse Halvårsplanar i norsk klasse Halvårsplanar i matematikk klasse 4 døme på læringsplan/vekeplan 6. trinn 2 døme på læringsplan/periodeplan 9. trinn 1 døme på elevsak 7. trinn (sakkunnig vurdering, einskildvedtak, IOP) 1 døme på elevsak 8. trinn (sakkunnig vurdering, einskildvedtak, IOP) 1 døme på elevsak 9. trinn (sakkunnig vurdering, einskildvedtak, IOP) Spørjeskjema elevar 6. trinn 6 norsk Spørjeskjema elevar 6.trinn 6 kroppsøving Spørjeskjema elevar 6. trinn 6 matematikk Spørjeskjema elevar 9. trinn 9 norsk Spørjeskjema elevar 9. trinn 9 kroppsøving Spørjeskjema elevar 9. trinn 8 - matematikk Eigenvurderingsskjema 8 - lærarar på 6. og 9. trinn 7 døme på fagvurderingar på 6. trinn 9 døme på fagvurderingar på 9. trinn 18 døme på eigenvurderingar elevar 9. trinn 7 døme på eigenvurderingar elevar 6. trinn 6 døme på vurderingskriterier/måleark 7 døme på elevsamtalar/halvårssamtalar 9. trinn 2 døme på eigenvurderingsskjema og halvårssamtalar 6. trinn Resultat frå sosial kartlegging 4 døme på vekeplanar med vurdering, 6. trinn Skjema i samband med tilvising til PPT 19

20 Det vart gjennomført tilsyn på staden Det var intervju med: Rønnaug Torvik, rektor Ingebjørg Dyrland, lærar 6. trinn Eivind Andre Moe, lærar 6. trinn Lars Tarald Myrum, lærar 9. trinn Karoline Hornnæss, lærar 9. trinn Olaug Dahl, lærar 9. trinn Gunstein Atteskog, lærar 9. trinn Siv Jeiskelid, ansvar spesialundervisning Olav Aslak Bjåen, ansvar spesialundervisning Kristin Ramse, ansvar særskild språkopplæring Karoline Hornnæss, ansvar særskild språkopplæring Det var samtalar med: 3 elevar på 6. trinn 3 elevar på 9. trinn 20