TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og Skulebasert vurdering. Fedje kommune Fedje skule

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og Skulebasert vurdering Fedje kommune Fedje skule 1

2 Innhald 1. Innleiing Om tilsynet med Fedje kommune Fedje skule Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Fylkesmannens undersøkingar Del I: Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Skulens arbeid med opplæringa i fag Rettslege krav Fylkesmannens funn og vurderingar Fylkesmannens konklusjon Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte Rettslege krav Fylkesmannens funn og vurderingar Fylkesmannens konklusjon Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Rettslege krav Fylkesmannens funn og vurderingar Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskild språkopplæring Rettslege krav Fylkesmannens funn og vurderingar Fylkesmannens konklusjon Del II. Skulebasert vurdering Rettslege krav Fylkesmannens funn og vurderingar Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av brot på regelverket...22 Vedlegg 1: Dokumentasjonsgrunnlaget...24 Vedlegg 2: Spørsmål til elevane

3 1. Innleiing Fylkesmannen opna 12. januar 2017 tilsyn med Fedje kommune. Felles nasjonalt tilsyn har hovudoverskrifta Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og består av tre område for tilsyn: Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa, forvaltningskompetanse og skulebasert vurdering. Denne rapporten omhandlar to av dei tre områda; elevane sitt utbytte av opplæringa og skulebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell 1 knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar. Denne tilsynsrapporten inneheld frist for retting av ulovlege forhold avdekt under tilsyn, jf. kommunelova 60 d. Frist for retting er 15. september Dersom forholda ikkje er retta innan den fastsette rettefristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på etter reglane for dette i forvaltningslova, jf. forvaltningslova kapittel VI. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova vert etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. 2. Om tilsynet med Fedje kommune Fedje skule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentleg skuleeigar, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannen sitt tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skular er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som lovbrot, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. 2.2 Fylkesmannens undersøkingar Tilsyn med Fedje kommune vart opna gjennom brev 12. januar Fylkesmannen gjennomførte formøte 30. januar der det blei gjort greie for lovkrav og gjennomføring av tilsynet. Lærarane og rektor vart bedne om å nytte det elektroniske spørjeskjemaet ReFlex for å gje eigenvurdering med tilhøyrande dokumentasjon. Tilsynet omfattar faga matematikk, norsk og kroppsøving. Alle lærarane som underviser i desse faga på 7. og 10. trinn, har fylt ut eigenvurderingsskjema for kvart fag. Alle desse lærarane har også svart på spørsmål om skulebasert vurdering

4 Kommunen og skulen måtte sjølv vurdere kva skriftleg dokumentasjon som skulle leggjast fram for å byggje opp om eigenvurderinga. Fylkesmannen bad om å få tilsendt fem vedtak om spesialundervisning på 7. og 10. trinn saman med IOP. Sjå vedlegg 1 for oversyn over dokumentasjonen som er lagt fram for Fylkesmannen. Alle elevane på 7. trinn og 10. trinn vart valt ut til å svare på spørjeskjema knytt til dei tre faga. Spørsmåla er vedlagt, sjå vedlegg 2. Frist for å svare på eigenvurderingane og sende inn dokumentasjon var 1. mars Det stadlege tilsynet vart gjennomført 31. mars 2017 med eit opningsmøte og intervju med rektor og til saman seks lærarar som underviser i dei tre faga på 7. og 10. trinn. Det vart lagt fram tilleggsdokumentasjon i intervjua og under tilsynet bad Fylkesmannen om å få tilsendt to sakkunnige vurderingar. Onsdag 10. mai var det sluttmøte på Fedje der førebels rapport vart presentert og diskutert. Fedje kommune fekk frist til å kommentere førebels rapport innan 23. mai, og har sendt inn sine kommentarar innan fristen. Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju. 3.0 Del I: Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Temaet for tilsynet er retta mot kjerneverksemda ved skulen: skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å medverke til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa. Hovudpunkt i tilsynet vil vere: Skulens arbeid med opplæringa i fag Undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskild språkopplæring Tilsynet skal medverke til at kommunen som skuleeigar syter for at elevane: får kjennskap til og opplæring i måla som gjeld for opplæringa får tilbakemeldingar og blir involverte i eige læringsarbeid for å auke utbyttet av opplæringa får vurdert kontinuerleg kva for utbytte dei har av opplæringa blir følgde opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringa ikkje er tilfredsstillande Manglande etterleving av regelverket kan føre til at elevane ikkje får realisert sine moglegheiter eller får lite utbytte av opplæringa. 4

5 3. Skulens arbeid med opplæringa i fag 3.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med opplæringa i fag. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringslova 2-3 og forskrift til opplæringslova 1-1. Det vil seie at opplæringa skal ha eit innhald som byggjer på kompetansemåla i læreplanen og medverkar til at dei blir nådde. Rektor må organisere skulen slik at dette blir sikra, jf. opplæringslova 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring og kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen og medverke til å forbetre opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-2. Eleven skal kjenne til kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane må kjenne til kompetansemåla i læreplanane for faga, og at dei er grunnlaget for vurderinga av eleven sin kompetanse. Dei skal òg kjenne til kva læraren legg vekt på når læraren vurderer ein prestasjon. Frå og med 8. trinn skal elevane kjenne til kva som skal til for å oppnå dei ulike karakterane. Kravet til at dette skal vere kjent, inneber noko meir enn at informasjonen er tilgjengeleg for elevane. Rektor må organisere skulen for å sikre at undervisningspersonalet formidlar dette til elevane. Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter LK06, jf. opplæringslova 2-3 og forskrift til opplæringslova 1-1. For dei fleste fag i grunnskulen er kompetansemåla førte opp per hovudtrinn eller etter fleire års opplæring. I slike tilfelle må rektor sikre at elevane får opplæring i alle kompetansemåla i faget / på hovudtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringslova 5-5 heimlar at ein elev som får spesialundervisning, kan ha unnatak frå kompetansemåla i dei ordinære læreplanane. Gjeldande opplæringsmål for eleven skal da gå fram av ein individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfelle må skulen sikre at opplæringa for eleven dekkjer dei individuelle måla. Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skulen skal utarbeide ein individuell opplæringsplan (IOP) for alle elevar som får spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-5. Det må gå fram av IOP kva for tidsintervall han gjeld for. Innhaldet i IOP skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06. 5

6 IOP-en skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis opplæringa skal gjennomførast, jf. opplæringslova 5-5. Reglane for innhald i opplæringa gjeld så langt dei passar for spesialundervisninga. Det kan føre til at måla for opplæringa vik av frå kompetansemåla i læreplanane i LK06. Før skulen/kommunen gjer eit enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide ei sakkunnig vurdering. Den sakkunnige vurderinga skal gje tilråding om innhaldet i opplæringa, mellom anna realistiske opplæringsmål for eleven, og kva for opplæring som gjev eleven eit forsvarleg opplæringstilbod. Vedtaket om spesialundervisning skal byggje på den sakkunnige vurderinga, og eventuelle avvik må grunngjevast. Vedtaket om spesialundervisning fastset rammene for opplæringa og dermed innhaldet i IOP-en. IOPen kan først takast i bruk etter at det er gjort enkeltvedtak om spesialundervisning. IOP må ha eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring vik av frå LK06, og skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen). Kompetansemåla i læreplanane gjeld for spesialundervisning så langt dei passar, jf. 5-5 i opplæringslova. Skulen skal leggje vekt på utviklingsmoglegheitene for eleven og dei opplæringsmåla som er realistiske innanfor det same totale undervisningstimetalet som for andre elevar, jf. opplæringslova 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise måla for opplæringa, jf. opplæringslova 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikkje inneheld avvik frå LK06, eller berre har færre kompetansemål i eit fag enn i den ordinære læreplanen, må dette òg komme klart fram i IOP. Det må òg komme klart fram i kva for fag eller delar av fag eleven eventuelt skal følgje ordinær opplæring (i klassen). Skulen må ha ein framgangsmåte som opplyser om korleis ein skal sjå spesialundervisninga og den ordinære opplæringa i samanheng / arbeide saman i slike tilfelle. Framgangsmåten må vere kjent og innarbeidd av dei som har ansvaret for å utvikle IOP og for å gjennomføre opplæringa. 3.2 Fylkesmannens funn og vurderingar Rektors sikring av at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget I eigenvurderingane og intervjua svarer lærarane ja på spørsmålet om rektor sikrar at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i det enkelte faget. Lærarane seier dette blir gjort gjennom at rektor ber faglærarane på det enkelte teamet utarbeide årsplanar. Rektor gir tidsfristar for arbeidet. Rektor skriv at det er felles mal for årsplanar og vekeplanar på den digitale læringsplattforma, og intervjua stadfesta at rektor i tillegg til tidsfristar, set krav om at både årsplanar og vekeplanar skal leggjast på It s learning. Det går også fram av intervjua at rektor les årsplanar og vekeplanar. Fylkesmannen finn det dokumentert at rektors organisering av arbeidet på skulen sikrar at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemåla i det enkelte faget. Rektors sikring av at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse Det kjem fram i eigenvurderingane og den innsendte dokumentasjonen at mål for opplæringa er synleggjort på alle årsplanar. Årsplanane i dei tre faga som er ein del av 6

7 dette tilsynet - norsk, matematikk og kroppsøving- inneheld kompetansemål frå læreplanen. Dei innsendte vekeplanane inneheld også læringsmål i alle faga. Det kom fram i eigenvurderingane og intervjua at vekeplanane er tilgjengelege for elevane og føresette på It s learning. Vekeplanane vert også gjennomgått munnleg og hengt opp i klasserommet. Lærarane skriv at rektor krev at måla skal presenterast tydeleg for elevane i starten av timen/temaet, sånn at elevane veit kva dei skal læra og kva som er kriteria for ulik grad av måloppnåing. Det vert også forventa at mål for opplæringa skal vera tema på klasseforeldremøta. Dette kom fram i eigenvurderingane og intervjua. Som eit ledd i sikringa les rektor vekeplanane på It s learning. Dette kom fram i intervjua. Fylkesmannen finn at rektor organiserer skulen på ein måte som sikrar at undervisningspersonalet formidlar kompetansemål og kva som blir vektlagt i vurderinga av kompetansen til elevane. Rektors sikring av at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Rektor har sett fristar for innlevering av årsplanar som skal innehalde kompetansemål. Det vart stadfesta i intervjua med lærarane at dette også blir etterspurd frå rektor. Rektor fortalde at ho har samanlikna vekeplanar opp mot årsplanar for å sikra at dei to dokumenta stemmer overeins. Intervjua viste også at fleire av faglærarane på teama samarbeidde om å lage desse planane. Det kom fram i eigenvurderingane og intervjua at rektor les og kontrollerer alle IOP `ane og årsrapportane knytt til desse for å sikre at opplæringa dekker måla i IOP. I eigenvurderingane viser også lærarane til at spes. ped. teamet, som rektor er ein del av, går gjennom enkeltvedtaka om spesialundervisning, IOP og årsrapport. Fylkesmannen finn at rektors organisering av arbeidet sikrar at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. I samband med tilsynet fekk Fylkesmannen innsendt fem enkeltvedtak om spesialundervisning. Alle dei fem elevane hadde også fått IOP. I eigenvurderinga skriv lærarane at det er kontaktlærar og faglærar som i samarbeid utarbeider IOP. I innsendt dokumentasjon kjem det fram at rektor set tidsfristar for dette arbeidet, og at rektor les og skriv under alle IOP ane før dei vert sendt heim til føresette. Lærarane skriv at spes. ped. teamet har faste møter for å ettersjå at alle IOP `ar er ivaretekne. Dette vart stadfesta i intervjua. Fylkesmannen finn at alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, får IOP. Innhaldet i IOP skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06. IOP må ha eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring vik av frå LK06. 7

8 I to av dei innsendte vedtaka vart det vist til sakkunnig vurdering for innhaldet i opplæringa. Fylkesmannen har difor også sett på sakkunnig vurdering for å kunne konkludere om det er samsvar mellom enkeltvedtaket og IOP. I begge dei sakkunnige vurderingane er realistiske opplæringsmål og kva som skal til for at eleven skal få eit forsvarleg tilbod omtalt. Men tilrådinga til skulen er ikkje tydlege med omsyn til om eleven skal ha avvik frå LK06 eller ikkje. Det står til dømes om realistiske opplæringsmål at eleven skal ha fokus på grunnleggjande ferdigheiter i norsk og matematikk, men at ein i andre fag må tilpassa vanskegrad og mengde. Det står vidare at eleven truleg må ha avvik frå læreplanen i dei fleste faga. Det vert difor uklart i alle dokumenta i kva for fag eller delar av fag eleven skal følgje ordinær opplæring eventuelt ha eigne mål. Desse einskildvedtaka med IOP var frå førre skuleår, og Fylkesmannen skal konkludere ut i frå situasjonen på skulen no. Dei tre andre innsendte vedtaka med tilhøyrande IOP gjeld skuleåret 2016/17. Desse er tydlegare med omsyn til innhald, men omgrepet avvik frå læreplanen er ikkje brukt. Det står til dømes: «Eleven får tilpassa opplegg i alle fag, han føl vanlege kompetansemål», «Eleven har eigne mål i faga matematikk og norsk» og «Eleven får tilpassa opplegg i norsk, engelsk og engelsk fordjuping». I IOP vert det i desse sakene delt inn i eige opplegg, tilpassa opplegg og følgjer klassen sin plan. Det kom fram i intervjua med lærarane at dei med eige opplegg meiner avvik frå læreplanen. Fylkesmannen peikar på at sjølv om IOP skal vere eit arbeidsdokument for lærarane, bør ein bruka dei same omgrepa som lovverket, både i vedtak og i IOP. I ei av desse tre vedtaka vert det sagt at eleven skal ha tilpassa opplegg i tre fag. Samstundes som det står i vedtaket at eleven også skal ha eigne mål som skal komma fram i IOP. Det er også døme på eit vedtak, sak 4, der det står at eleven skal ha eigne mål i to fag, men det går fram av IOP at han vert tatt ut av klassen i andre fag som ikkje er nemt i vedtaket. I denne IOP - en går det vidare fram at eleven får både eige opplegg og tilpassa opplegg i dei same faga. Vidare står det også: «NN følgjer klassen sin plan i alle faga, men i matematikk og norsk får han tilpassa opplegg.» Fylkesmannen finn at det ikkje alltid er samsvar mellom enkeltvedtaket og IOP når det gjeld innhaldet i opplæringa, og at eventuelle avvik frå LK06 ikkje alltid er synleggjort. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen). Det kom fram både i eigenvurderingane og gjennom intervju at IOP-ane er vert samordna med den ordinære opplæringa så langt det er mogeleg for den enkelte elev. Dette skjer ved at alle årsplanar og vekeplanar vert lagt på It s learning og er tilgjengeleg for heile personalet. Det er også samarbeidsmøte mellom lærarar og assistentar som har eleven. Fylkesmannen finn det dokumentert at skulen har ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa. 8

9 3.3 Fylkesmannens konklusjon Rektors organisering av arbeidet på skulen sikrar at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemåla i det enkelte faget. Rektor organiserer skulen på ein måte som sikrar at undervisningspersonalet formidlar kompetansemål og kva som blir vektlagt i vurderinga av kompetansen til elevane. Rektors organisering av arbeidet sikrar at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, får IOP. Det er ikkje dokumentert at innhaldet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa. Eventuelle avvik frå LK06 er ikkje alltid synleggjort. Skulen har ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa. 4. Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte 4.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte av opplæringa. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP som opplæringa er knytt til. Elevane skal bli kjende med måla for opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Dette gjeld for alle årstrinn og gjeld òg for elevar med individuelle mål i ein IOP. Elevane skal bli i stand til å forstå kva dei skal lære, og kva som er formålet med opplæringa. Lærarane gjennomfører opplæringa og må kommunisere dette til elevane. Elevane skal få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Eleven skal kjenne til kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane skal kjenne til kva som kjenneteiknar ulik grad av kompetanse, og kva det blir lagt vekt på i vurderinga av ein prestasjon. Kravet til at det skal vere kjent for eleven, inneber at det ikkje held at informasjonen ligg på Internett, eller at ein kan få informasjonen ved å spørje læraren. Lærarane må kommunisere grunnlaget for vurderinga til elevane. Elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse. Vurderinga undervegs i opplæringa skal gje god tilbakemelding og rettleiing til eleven og vere ein reiskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringslova 3-2. Undervegsvurdering skal medverke til at eleven aukar sin kompetanse i fag, jf. forskrifta Undervegsvurderinga skal elevane få løpande og systematisk, ho kan både vere skriftleg og munnleg, skal innehalde grunngjeven informasjon om kompetansen til eleven og skal gjevast med sikte på fagleg utvikling. 9

10 Elevane skal involverast i vurderinga av eige læringsarbeid. Elevane skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. forskrift til opplæringslova Lærarane må syte for at elevane blir involverte i dette. Eleven si eigenvurdering skal vere ein del av undervegsvurderinga. Elevane skal frå og med 8. årstrinn få halvårsvurderinga utan karakter midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikkje er avslutta. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane i halvårsvurderinga gjev informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal uttrykkje eleven sin kompetanse knytt til kompetansemåla i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringslova Halvårsvurdering skal òg gje rettleiing i korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering utan karakter skal elevane få gjennom heile grunnopplæringa og gjeld alle elevar uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikkje sett krav til kva form vurderinga skal ha. Vurderinga kan derfor vere både skriftleg og munnleg. Frå og med 8. årstrinn skal vurderinga gjennomførast midt i opplæringsperioden. Frå og med 8. årstrinn skal elevane få vurdering utan karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta. Frå 8. årstrinn skal elevane i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta. Skulen må gjennomføre halvårsvurderinga utan karakter på riktige tidspunkt og ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at vurderinga til lærarane har eit innhald i samsvar med forskrifta. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP. For elevar med spesialundervisning skal skulen, i tillegg til halvårsvurdering med og utan karakter, ein gong i året utarbeide ein skriftleg rapport. Rapporten skal mellom anna gje vurdering av eleven si utvikling i forhold til måla i IOP, jf. opplæringslova 5-5. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at elevane får årsrapportar på riktige tidspunkt og at årsrapportar har eit innhald i samsvar med forskrifta. 4.2 Fylkesmannens funn og vurderingar Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP som opplæringa er knytt til. I samband med tilsynet vart det gjennomført ei spørjeundersøking blant elevane på 7. og 10. trinn. Eit av spørsmåla var: Forklarar læraren kva som er måla i faget, slik at du forstår kva du skal lære? Elevsvara varierer mellom fag og trinn. Til dømes så svarte 50% av elevane på 7. trinn og 75% av elevane på 10. trinn nei på dette spørsmålet knytt til kroppsøving. 10

11 Det er sendt inn årsplanar i dei tre faga norsk, matematikk og kroppsøving for 7. og 10. trinn. Alle årsplanane inneheldt kompetansemål, informasjon om arbeidsmåtar og vurdering. Det er sendt inn døme på vekeplanar, både for 7. trinn og 10. trinn. Alle vekeplanane inneheldt kompetansemål eller læringsmål, som er forenkla kompetansemål, i alle faga. Alle lærarane svarar i eigenvurderinga at elevane får rettleiing i kva for kompetansemål eller mål i IOP som opplæringa er knytt til. Dei skriv at elevane vert kjend med kompetansemåla frå LK06 gjennom vekeplan og årsplan. Alle lærarane skriv også at elevane vert gjort kjent med dei konkrete læringsmåla for kvar time i starten av timen. I intervjua med lærarane og rektor vart dei spurd om dei hadde gjort seg nokon refleksjonar på kvifor elevane svarer som dei gjer på dette spørsmålet. Lærarane og rektor meinte at det var ei utfordring, særleg i dei praktisk-estetiske faga, å få elevane til å oppfatta måla og forstå formålet med opplæringa. Etter ein samla vurdering kjem Fylkesmannen likevel til at skulen oppfyller lovkrava. Elevane skal få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Rektor skriv i eigenvurderinga at vurderingskriterier vert gjennomgått med elevane før og under arbeidet med måla. Norsklærarane skriv at elevane får kjennskap til kva kjenneteikn på måloppnåing som ligg i dei ulike faga og at elevane gjennom elevsamtalen vert informert om kva faglege mål lærarane legg vekt på. Kroppsøvingslærarane skriv at elevane fortløpande vert forklart kjenneteikn på måloppnåing. Matematikklærarane skriv at dei nyttar skriftlege eigenvurderingsskjema med kjenneteikn på måloppnåing og at desse vert gjennomgått munnleg ved start på nytt emne. I intervjua var det fleire lærarar som la vekt på at med få elevar i kvar klasse er det mogeleg å få til læresamtalar med enkelt elevar gjennom heile opplæringa. I dei innsendte årsplanane er metodar og form for vurdering omtalt i varierande grad. Kjenneteikn på måloppnåing er ikkje omtalt i nokon fag verken på 7. trinn eller 10. trinn. På årsplanen i matematikk 10. trinn står det at ulik grad av måloppnåing er skissert på eigenvurderingsskjema. Døme på eigenvurderingsskjema 10. trinn Likningar og ulikskapar er lagt ved. Der kan elevane sjå kva dei må kunne knytt til tre nivå A, B eller C. Eit av spørsmåla i spørjeundersøking blant elevane var: Får du vite kva læraren legg vekt på når arbeidet i faget blir vurdert? Elevsvara, både frå 7. trinn og frå 10. trinn, kan tyde på at dette ikkje er tydeleg formidla til alle elevane i alle dei tre faga. Til dømes så svarte 50% av elevane på 7. trinn og 75% av elevane på 10. trinn nei på dette spørsmålet knytt til faget kroppsøving. Eleven skal kjenne til kva som blir vektlagt i vurderinga. Det inneber at elevane skal kjenne til kva som kjenneteiknar ulik grad av kompetanse, og kva det blir lagt vekt på i vurderinga av ein prestasjon. 11

12 Fylkesmannen finn det ikkje dokumentert at lærarane i alle faga sørgjer for at elevane kjenner til kva som kjenneteiknar ulik grad av kompetanse, og kva det det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse Fedje skule har utarbeida malar knytt til elevsamtale og utviklingssamtale på mellomtrinn og ungdomstrinn. Det er sendt inn skriv knytt til førebuing til elevsamtalen, innkalling til utviklingssamtale og eit eige skriv for elevsamtalen på ungdomstrinnet. Fedje skule har også som rutine å gjere ei skriftleg oppsummering av utviklingssamtalen der ein formulerer personlege mål for eleven i perioden framover. Dette skrivet vert signert av elev, føresette og kontaktlærar. I eigenvurderingane og intervjua kom det fram at elevane får munnleg undervegsvurdering fortløpande og skriftleg tilbakemelding på større arbeid som prøvar, innleveringar, framføringar. Det vert også vist til fagdag i norsk, engelsk og matematikk der det vert halde ein fagsamtale med kvar enkelt elev. Fylkesmannen finn at elevane får tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse. Elevane skal involverast i vurderinga av eige læringsarbeid. I samband med tilsynet vart det sendt inn fleire ulike dokument som viste ulike måtar å involvera elevane i eige læringsarbeid. Mellom anna vart det sendt inn ei eigenevaluering i norsk skjønnlitteratur 7. klasse og eit responsskjema knytt til munnleg framføring trinn. Elevane skal her vurdere si eiga måloppnåing og kommentera kva dei meiner dei har gjort bra og kva dei må øve meir på. I eigenvurderingane og intervjua svarar lærarane at dei brukar ulike formar for eigenvurderingsskjema og refleksjonsspørsmål frå læreverka i tillegg til den munnlege dialogen med elevane. Lærarane og rektor skriv at dei har fokus på eigenvurdering som eit viktig prinsipp for å forbetre læringsutbytte for elevane. I intervjua vart det mellom anna vist til eigenvurdering i samband med elevsamtale, utviklingssamtale og fagdag. Fylkesmannen finn det dokumentert at elevane vert involvert i vurderinga av eige læringsarbeid. Elevane skal frå og med 8. årstrinn få halvårsvurderinga med og utan karakter midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikkje er avslutta. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane i halvårsvurderinga gjev informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. På Fedje skule er det ein innarbeidd rutine å ha utviklingssamtalar på alle trinn i oktober og februar, og elevsamtalar i forkant av desse. Alle faglærarane har ansvar for å skriva sine kommentarar knytt til elevens kompetanse i sine fag, men det er kontaktlærar som har sjølve utviklingssamtalen med elev og føresette. Det er utarbeida malar for kva som skal takast opp i elevsamtale og utviklingssamtale. I desse samtalane vert det gjeve informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke 12

13 kompetansen sin. Dette kom fram gjennom eigenvurdering, intervju og innsendt dokumentasjon. I eigenvurderinga vart dei tilsette spurt om elevane frå og med 8. årstrinn får halvårsvurdering utan karakter midt i opplæringsperioden i alle fag. Her svarar både rektor og lærarar nei. Det vert vist til at elevane får ein halvårsvurdering utan karakter i alle fag i oktober og i februar. Det vert stadfesta gjennom innsendt dokumentasjon og intervju at elevane på trinn får karakterar midt i skuleåret og ved avslutning av skuleåret, i januar og juni. Men det vert ikkje på same tidspunkt gjeve halvårsvurdering utan karakter. Fylkesmannen finn i den innsendte dokumentasjonen og gjennom eigenvurderinga at elevane får halvårsvurderinga med karakter på riktig tidspunkt, men at halvårsvurderinga utan karakter ikkje er sikra på riktig tidspunkt for alle elevar. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP. Skulen har eit spesialpedagogisk team der rektor også deltek. Mykje av dette teamet sitt arbeid er systembasert, men teamet går også gjennom og samanliknar enkeltvedtak om spesialundervisning, opp mot IOP og årsrapport. Det er også sendt inn eit dokument ÅRSHJUL IOP (SPES.PEDTEAM) som viser ansvarsfordeling og tidsfristar for dette arbeidet. Det er sendt inn mal og dømer på enkeltvedtak, IOP og årsrapport. Desse dokumenta viser at eleven si utvikling vert vurdert. Det kom fram gjennom eigenvurderingane og intervjua at det er den faglæraren som har ansvaret for spesialundervisninga i det enkelte faget, som skriv sin del av årsrapporten. Lærarane skriv i si eigenvurdering at dei har ein mal for kva årsrapporten skal innehalde og at både rektor, føresette og kontaktlærar godkjenner årsrapporten. Fylkesmannen finn at Fedje skule har ein innarbeida framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av eleven si utvikling ut frå måla i IOP. 4.3 Fylkesmannens konklusjon Fedje skule sikrar at elevane får rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP som opplæringa er knytt til. Det er ikkje dokumentert at lærarane sørger for at alle elevane kjenner til kva som kjenneteiknar ulik grad av kompetanse, og kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Det er dokumentert at elevane er involvert i vurderinga av eige læringsarbeid. Det er godtgjort at elevane får halvårsvurderinga med karakter på riktig tidspunkt. Det er ikkje godtgjort at alle elevane får halvårsvurdering utan karakter på riktig tidspunkt. Skulen har ein innarbeida framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ein vurdering av eleven si utvikling ut frå måla i IOP. 13

14 5. Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Læraren skal, som ein del av undervegsvurderinga, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova Skulen må ha ein kjent og innarbeidd framgangsmåte slik at lærarane systematisk og løpande vurderer om elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og skulen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innafor tilpassa opplæring. Alle elevar har krav på tilpassa opplæring, jf. opplæringslova 1-3. Dersom ein elev ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, skal skulen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innafor det ordinære opplæringstilbodet, jf. opplæringslova 5-4. Skulen må sjå på om tiltak knytte til arbeidsmåtar, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan medverke til at eleven får tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Framgangsmåten for dette må vere kjent og innarbeidd. Dette skal skulen gjere før eleven eventuelt får tilvising til PPT for ei sakkunnig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og sikre at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. I nokre tilfelle vil skulens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringslova 5-4 konkludere med at eleven ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av opplæringa innafor det ordinære opplæringstilbodet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gje spesialundervisning blir starta så snart som mogleg etter at behovet for dette er avdekt. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om ein elev treng spesialundervisning og å melde frå til rektor når det er behov for det, jf. opplæringslova 5-4. Skulen må ha ein framgangsmåte som er kjent og innarbeidd blant lærarane slik at dei vurderer og melder behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens funn og vurderingar Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Fedje skule er ein skule med relativt få elevar. Skulen er organisert i team, småtrinn, mellomtrinn og u-trinn. Det er eit spes. ped. team, der representantar frå kvart team og rektor deltek. Skulen har også eit tverrfagleg team, ressursteamet, der PPT, skulehelsetenesta, kommunepsykolog og skulen deltek. 14

15 I samband med tilsynet er det sendt inn kartleggjingshjul for både småtrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn. Her finn ein ei oversikt på kva prøvar som skal nyttast på kvart trinn, når dei skal brukast, kven som har ansvar for at dette skjer og fristar for tilbakemelding til heimane. Skulen har også sendt inn skriftlege retningsliner for ressursteamet. I eigenvurderingane skriv lærarane at elevane vert vurderte jamleg på ulike måtar i dei ulike faga. Intervjua stadfesta at skulen har gode rutinar for å vurdera om eleven har tilfredsstillande utbytte. Lærarane viser til at dette jamleg vert diskutert på teama. Dei er godt kjende med kartleggjingsårshjulet, og lærarane viser til at den jamlege og daglege dialogen med eleven er viktig. Fylkesmannen finn at skulen har ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og skulen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innanfor tilpassa opplæring. Fedje skule har fokus på bruk av ulike læringsstrategiar i opplæringa. Dei har laga ein eigen skriftleg plan for opplæring i og bruk av ulike læringsstrategiar fordelt på dei ulike trinna. Denne planen vart sendt inn i samband med tilsynet. I eigenvurderingane skriv rektor og lærarane at læringsmiljøet, arbeidspraksis og arbeidsmåtar vert vurdert jamleg på teama, både for grupper og enkeltelevar. Dei skriv også at Fedje er ein liten skule, noko som gjer det lettare å ha god oversikt og å sette inn tiltak, om dei skulle oppdage utfordringar ved opplæringa til eleven. I intervjua kom det i tillegg fram at lærarane har eit tett samarbeid om ulike former for tilpassingar, men at få elevar i klassen også gjev gode moglegheiter for god tilpassing til den enkelte. Det vart vist til ulike døme på tilpassingar som intensive lese kurs, Aski Raski, ulike tema kurs i ulike fag, tilpassing av arbeidsmengde og vanskegrad. Det kom også fram i intervjua at fleire av lærarane hadde fokus på at eit godt læringsmiljø heng saman med det psykososiale miljøet i klassen. Difor har ein også eigne sosiale mål for kvar månad. Lærarane viste også til at dei søkjer råd hos både spes. ped. team og ressursteam ved behov. Fylkesmannen finn at skulen har ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og at skulen vurderer og gjennomfører tiltak innanfor tilpassa opplæring. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og sikre at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. Skulen har sendt inn skriftleg rutine for tilmelding til PPT og skriftlege retningsliner for ressursteamet. Det kom fram i eigenvurderingane og gjennom intervjua at lærarane var godt kjende og bruker framgangsmåten ved skulen for å vurdera og melda trong for spesialundervisning. 15

16 Fylkesmannen finn at skulen har ein innarbeidd framgangsmåte for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og sikrar at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. 5.3 Fylkesmannens konklusjon Det er dokumentert at skulen har ein innarbeida rutine for å sikre at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane får tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Det er dokumentert at arbeidspraksis, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte. Det er også dokumentert at skulen vurderer og gjennomfører tiltak innanfor tilpassa opplæring for desse elevane. Skulen har ein innarbeidd framgangsmåte for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning og at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. 6. Vurdering av behov for særskild språkopplæring 6.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med å vurdere behov for særskild språkopplæring. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk. For elevar med behov for særskild norskopplæring må ein innarbeidd framgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Elevar i grunnopplæringa med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den ordinære opplæringa på skulen, jf. opplæringslova 2-8. Om nødvendig har elevane òg rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Kommunen har ansvaret for at kartlegginga av norskferdigheitene til eleven blir gjord før vedtaket om særskild språkopplæring. I dei fleste tilfella er det skulen som gjennomfører kartlegginga. Skulen må òg vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Skulen må ha ein kjent og innarbeidd framgangsmåte som sikrar dette. Elevar med vedtak om særskild språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheiter undervegs i opplæringa. Skulen skal òg kartleggje eleven undervegs i opplæringa når eleven får særskild språkopplæring, jf. opplæringslova 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den vanlege opplæringa på skulen. Skulen må gjere ei individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens funn og vurderingar Fedje skule har elevar med anna morsmål enn norsk, og det er for skuleåret gjort vedtak om særskild språkopplæring. Det er rektor som fattar vedtaka, og det er sendt inn eit enkeltvedtak som dokumentasjon. 16

17 Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk. For elevar med behov for særskild norskopplæring må ein innarbeidd framgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. I eigenvurderinga svarar både rektor og alle lærarane nei på spørsmåla om skulen har ein innarbeidd framgangsmåte for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk, og om skulen har ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. I grunngjevinga for svara kjem det fram at skulen dette skuleåret for første gong på mange år har minoritetsspråklege elevar, og at skulen difor meiner dei ikkje har ein innarbeidd framgangsmåte. I intervjua kom det fram at rektor og lærarane hadde svart nei på spørsmålet i eigenvurderinga fordi dei trudde at uttrykket ha ein innarbeidd framgangsmåte ville seie å ha ein framgangsmåte som hadde blitt brukt fleire gongar eller å ha ei skriftleg rutine. Det kom fram i eigenvurderingane og gjennom intervjua at Fedje skule brukar SOL og andre testar som kartleggjingverktøy på alle elevane, både minoritetsspråklege og norskspråklege. Det kom fram i intervjua at dei minoritetsspråklege elevane i tillegg hadde blitt kartlagt med Utdanningsdirektoratet sitt kartleggingsverktøy til læreplanen i grunnleggjande norsk. Rektor stadfestar i eigenvurdering og intervju at det vert vurdert om eleven òg treng morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Det er dette skuleåret ingen elevar som får morsmålsopplæring ved Fedje skule, men det er elevar som har fått tospråkleg fagopplæring fram til heilt nyleg då tolken slutta. Fylkesmannen finn at skulen har ein innarbeidd framgangsmåte for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk og for å vurdere om eleven har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Elevar med vedtak om særskild språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheiter undervegs i opplæringa. Det kom fram i eigenvurderingane og gjennom intervjua at elevar som har enkeltvedtak om særskild språkopplæring vert kartlagt undervegs i skuleåret. Fylkesmannen finn det dokumentert at elevar med vedtak om særskild språkopplæring får kartlagt sine norskferdigheiter undervegs i opplæringa. 6.3 Fylkesmannens konklusjon Skulen har ein innarbeidd framgangsmåte for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk og for å vurdere om eleven har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Det er dokumentert at elevar med vedtak om særskild språkopplæring får kartlagt sine norskferdigheiter undervegs i opplæringa. 17

18 7. Del II. Skulebasert vurdering Skulebasert vurdering er skulen si jamlege vurdering av i kva grad eiga verksemd medverkar til å nå måla i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Vurdering av eiga verksemd inneber at skulen skal vurdere organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa. I tilsynet vurderer vi om Fedje skule gjennomfører skulebasert vurdering i samsvar med føresetnaden. Elevvurdering, skulebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ein sjå i samanheng. Dei ulike formene for vurdering skal samla sett utfylle kvarandre og medverke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at dei nasjonale måla for opplæringa styrer arbeidet i skulen (Stortingsmelding ). Det overordna formålet med tilsynet er at skulebasert vurdering på denne måten medverkar til at elevane får eit godt utbytte av opplæringa. Tilsynet skal medverke til at kommunen som skuleeigar syter for at skulen ved skulebasert vurdering vel tema basert på ei brei og samla vurdering av om elevane når måla i læreplanverket vurderer ulike endringar som kan bidra til auka måloppnåing og følgjer opp desse sikrar ein brei medverknad i gjennomføringa gjennomfører vurderinga jamleg Manglande eller mangelfull gjennomføring av skulebasert vurdering kan føre til at skulen ikkje forbetrar si organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringa for å auke elevane si måloppnåing. Elevane får dermed ikkje det utbyttet av opplæringa som dei elles kunne fått. 7.1 Rettslege krav Nedanfor har vi ført opp og utdjupa dei rettslege krava for tilsynet med skulebasert vurdering. Alle dei rettslege krava byggjer på forskrift til opplæringslova 2-1. Skulen skal velje tema for den skulebaserte vurderinga basert på ei brei og samla vurdering av om elevane når måla i læreplanverket (LK06). Skulen skal jamleg vurdere i kva grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa bidreg til å nå måla i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. forskrift til opplæringslova 2-1. I vurderinga må derfor skulen samanhalde resultatet av opplæringa med dei mål og prinsipp som er formulerte i læreplanverket. Denne vurderinga skal alltid, direkte eller indirekte, sikte mot å fremje utviklinga og utbyttet av læringa hos elevane. Som første del av å gjennomføre ei skulebasert vurdering må skulen etablere eit kunnskapsgrunnlag som reflekterer breidda av mål i læreplanverket. Kunnskapsgrunnlaget må byggje på kjelder som gir resultat frå faglege mål, og frå mål som omfattar trivsel og utvikling hos elevane på andre område enn dei faglege. I tillegg til eigne kjelder har skulane tilgang til fleire nasjonale kjelder i Skuleporten, for eksempel Elevundersøkinga. 18

19 Når skulen har fått eit breitt kunnskapsgrunnlag, må dei bruke dette til å gjere ei samla vurdering av i kva grad elevane når måla for opplæringa på ulike område. Dette skal gi skulen eit grunnlag til å reflektere og analysere heilskapleg i kor stor grad skulens elevar har nådd måla i læreplanverket. Basert på denne refleksjonen må skulen velje tema for den skulebaserte vurderinga. Skulen skal sjå på område der skulen vurderer at endringar i skulens organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa kan fremje utvikling og utbytte av opplæringa hos elevane. Det vil seie endringar som kan auke elevane si måloppnåing. Val av tema må over tid ta vare på breidda av mål for opplæringa. Skulen skal vurdere om endringar i organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa kan bidra til auka måloppnåing hos elevane i det valde temaet. Den skulebaserte vurderinga skal identifisere kva for endringar som best kan auke måloppnåinga for elevane innanfor det skulen har valt å sjå på i vurderinga. Måloppnåinga siktar her til alle måla i læreplanverket som inngår i det valde temaet, og ikkje berre faglege mål. I kravet ligg det at skulen må vurdere endringar innanfor ulike rammevilkår for opplæringa, og i utgangspunktet ikkje berre velje å sjå på éin type tiltak. Endringar skulen kan vurdere, er nye tiltak som f.eks. oppstart av eit utviklingsarbeid. Skulen kan òg vurdere om vidareføring av det som skulen allereie gjer, er det beste. Skulen må vurdere endringane for skulen som heilskap på systemnivå, sjølv om eventuelt konsekvensane av endringane i nokre tilfelle primært vil vise seg for enkelte klassar eller for enkelte fag. Skulen skal følgje opp dei endringane som dei eventuelt kom fram til i den skulebaserte vurderinga. Føremålet med den skulebaserte vurderinga er å syte for at skulen lærer og utviklar seg slik at elevane i enda større grad kan nå breidda av mål i læreplanverket. Når skulen gjennom vurderinga avdekkjer forbetringsområde, må skulen derfor følgje opp dette vidare. Endringane kan både vere at skulen set i verk nye enkelttiltak, eller at dei startar eit utviklingsarbeid. Skulen kan òg komme fram til at dei berre vil oppretthalde og eventuelt forsterke det dei allereie gjer. I nokre tilfelle kan endringar eller tiltak som er foreslått vere slik at det er nødvendig med ein dialog med skuleeigaren før tiltaka eventuelt blir sette i verk. Skulen skal ha ein brei og representativ medverknad i arbeidet med skulebasert vurdering. I ordet «skulebasert» ligg det at vurderinga må involvere alle berørte partar på skulen i både analysen og i arbeidet med endringar og tiltak på bakgrunn av analysen. Gjennom vurderinga blir personalet bevisstgjort på samanhengen mellom korleis opplæringa blir gjennomført, og i kva grad elevane når måla. Lærarane vil også vere sentrale i å gjennomføre dei fleste endringstiltaka. Å involvere lærarane er derfor viktig for at eventuelle tiltak skal lykkast. Skulen vurderer elles kven som skal delta ut frå tema som blir omhandla. Å involvere elevane vil vere aktuelt i mange tema. Skulen skal gjennomføre skulebasert vurdering jamleg. Den skulebaserte vurderinga må utførast i samsvar med føresetnaden, jf. dei føregåande krava til gjennomføringa av vurderinga. Skulen må gjennomføre slik skulebasert vurdering jamleg, jf. forskrift til opplæringslova 2-1. I utgangspunktet bør vurderinga 19