TILSYNSRAPPORT SKULEBASERT VURDERING

Transkript

1 Selje kommune 6740 Selje TILSYNSRAPPORT SKULEBASERT VURDERING Selje kommune Stadlandet skule Sak 2016/4347

2 Innhald Samandrag Innleiing Om tilsynet med Selje kommune Stadlandet skule Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Tema for tilsyn Om gjennomføringa av tilsynet Skulebasert vurdering Rettsleg krav Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar og konklusjon System for å vurdere og følgje opp at krava blir etterlevde Tilsynet er ikkje utvida til å omfatte skuleeigaren sitt system Frist for å retting av brot på regelverket Kommunens frist til å rette...14 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlag og dokument til kontrollspørsmåla

3 Samandrag Tilsynsrapporten gir ikkje ei heilskapleg vurdering av skuleeigaren og skulen. Rapporten handlar berre om resultat som er knytte til temaet som er valt og på det tidspunktet tilsynet er gjennomført. Når det gjeld metode for tilsyn etter opplæringslova, har Utdanningsdirektoratet utarbeidd eiga handbok 1 som Fylkesmannen skal nytte. Handboka ligg på Utdanningsdirektoratet sine internettsider. Tema og formål Temaet for tilsynet er forskrifta til opplæringslova 2.1 om skulebasert vurdering. Skulebasert vurdering er skulen si jamlege vurdering av eiga verksemd og måloppnåing. Vurdering av eiga verksemd inneber at skulen skal vurdere organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa. Gjennomføring Fylkesmannen gjennomførte ei dagsamling om det felles nasjonale tilsynet for kommunane i Nordfjord, der kommunen var representert. Informasjon om Utdanningsdirektoratet sitt rettleiingsmateriell, lovkrava og metoden for tilsynet var tema på samlinga. Det vart òg lagt vekt på at kommunane og skulane, uavhengig av om dei fekk tilsyn, burde nytte tida framover til å vurdere eigne system og praksis opp mot tilsynstemaet. Seinare er RefLex 2 tatt i bruk, spesielt med tanke på skulens og skuleeigars eigenkontroll. Tilsynet med Selje kommune og Stadlandet skule vart opna gjennom varselbrev Den gjennomførte vi stadleg intervju med rektor og gruppeintervju med kontaktlærar på trinnet, trinnet og trinnet. Ein kontaktlærar per trinn. Avdekte brot på regelverket Når det gjeld kontrollspørsmåla om skulebasert vurdering, imøtekjem ikkje Stadlandet skule alle dei aktuelle lovkrava under kontrollspørsmål 1-5. Det er såleis avdekt regelbrot. 1 Metodehåndbok for tilsyn en håndbok i metode for tilsyn etter barnehageloven og opplæringsloven. 2 RefLex er eit nettbasert verktøy som skal gi offentlege skular og skuleeigar hjelp til å vurdere om eigen praksis er i samsvar med opplæringslova med tilhøyrande forskrifter. 3

4 Status på rapporten og vegen vidare Kommunen og skulen fekk tilsendt førebels rapport med frist til å kommentere dokumentet. Den gjennomførte vi sluttmøte som videomøte der driftsrådgjevar for oppvekst-/kultursektor og rektor deltok. Då vi ikkje har motteke merknader til førebels rapport innan fristen, vert førebels rapport difor gjort om til endeleg rapport. Fylkesmannen har konstatert regelverksbrot når det gjeld Stadlandet skule sitt arbeid med skulebasert vurdering. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Selje kommune får ein frist til å rette regelverksbrota, jf. kommunelova 60 d. Frist for tilbakemelding om retting er

5 1. Innleiing Fylkesmannen opna tilsyn med skulebasert vurdering i Selje kommune. Undersøkingane har vore på skulenivå ved Stadlandet skule. Felles nasjonalt tilsyn handlar om skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og består av tre område for tilsyn: Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa, forvaltningskompetanse og skulebasert vurdering (som denne rapporten handlar om). Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell 3 knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne førebelse tilsynsrapporten. Tilsynet har avdekt brot på regelverket. Denne førebelse tilsynsrapporten gjev eit førehandsvarsel om at Fylkesmannen kan vedta å påleggje kommunen retting av brotet på regelverket, jf. forvaltningslova 16. I den endelege tilsynsrapporten får Selje kommune rimeleg frist til å rette brot på regelverket før vi eventuelt vedtek pålegg om retting. Selje kommune har rett til å kommentere på den førebelse tilsynsrapporten jf. forvaltningslova 16. Frist for tilbakemelding var Då vi ikkje har motteke skriftlege merknadar innan fristen, vert den førebelse rapporten gjort om til endeleg rapport

6 2. Om tilsynet med Selje kommune Stadlandet skule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentlege skular, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skular er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som brot på regelverket, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. 2.2 Tema for tilsyn Temaet for tilsynet er skulebasert vurdering. Skulebasert vurdering er skulens jamlege vurdering av i kva grad eiga verksemd medverkar til å nå måla i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Vurdering av eiga verksemd inneber at skulen skal vurdere organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa. I tilsynet vurderer vi om Stadlandet skule gjennomfører skulebasert vurdering i samsvar med føresetnaden. Elevvurdering, skulebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ein sjå i samanheng. Dei ulike formene for vurdering skal samla sett utfylle kvarandre og medverke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at dei nasjonale måla for opplæringa styrer arbeidet i skulen (Stortingsmelding ). Det overordna formålet med tilsynet er at skulebasert vurdering på denne måten medverkar til at elevane får eit godt utbytte av opplæringa. Tilsynet skal medverke til at kommunen som skuleeigar syter for at skulen ved skulebasert vurdering vel tema basert på ei brei og samla vurdering av om elevane når måla i læreplanverket vurderer ulike endringar som kan bidra til auka måloppnåing og følgjer opp desse sikrar ein brei medverknad i gjennomføringa gjennomfører vurderinga jamleg Manglande eller mangelfull gjennomføring av skulebasert vurdering kan føre til at skulen ikkje forbetrar organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringa for å auke elevane si måloppnåing. Elevane får dermed ikkje det utbyttet av opplæringa som dei elles kunne fått. 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Selje kommune vart opna gjennom brev Fylkesmannen har kravd at kommunen legg fram dokumentasjon med heimel i kommunelova 60 c. Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon og intervju med tilsette ved Stadlandet skule, sjå vedlegg. 6

7 3. Skulebasert vurdering 3.1 Rettsleg krav Nedanfor har vi ført opp og utdjupa dei rettslege krava for tilsynet med skulebasert vurdering. Alle dei rettslege krava byggjer på forskrift til opplæringslova 2-1. Skulen skal velje tema for den skulebaserte vurderinga basert på ei brei og samla vurdering av om elevane når måla i læreplanverket (LK06). Skulen skal jamleg vurdere i kva grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa bidreg til å nå måla i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. forskrift til opplæringslova 2-1. I vurderinga må derfor skulen samanhalde resultatet av opplæringa med dei mål og prinsipp som er formulerte i læreplanverket. Denne vurderinga skal alltid, direkte eller indirekte, sikte mot å fremje utviklinga og utbyttet av læringa hos elevane. Som første del av å gjennomføre ei skulebasert vurdering må skulen etablere eit kunnskapsgrunnlag som reflekterer breidda av mål i læreplanverket. Kunnskapsgrunnlaget må byggje på kjelder som gir resultat frå faglege mål, og frå mål som omfattar trivsel og utvikling hos elevane på andre område enn dei faglege. I tillegg til eigne kjelder har skulane tilgang til fleire nasjonale kjelder i Skuleporten, for eksempel Elevundersøkinga. Når skulen har fått eit breitt kunnskapsgrunnlag, må dei bruke dette til å gjere ei samla vurdering av i kva grad elevane når måla for opplæringa på ulike område. Dette skal gi skulen eit grunnlag til å reflektere og analysere heilskapleg i kor stor grad skulens elevar har nådd måla i læreplanverket. Basert på denne refleksjonen må skulen velje tema for den skulebaserte vurderinga. Skulen skal sjå på område der skulen vurderer at endringar i skulens organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa kan fremje utvikling og utbytte av opplæringa hos elevane. Det vil seie endringar som kan auke elevane si måloppnåing. Val av tema må over tid ta vare på breidda av mål for opplæringa. Skulen skal vurdere om endringar i organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa kan bidra til auka måloppnåing hos elevane i det valde temaet. Den skulebaserte vurderinga skal identifisere kva for endringar som best kan auke måloppnåing for elevane innafor det skulen har valt å sjå på i vurderinga. Måloppnåinga siktar her til alle måla i læreplanverket som inngår i det valde temaet, og ikkje berre faglege mål. I kravet ligg det at skulen må vurdere endringar innanfor ulike rammevilkår for opplæringa, og i utgangspunktet ikkje berre velje å sjå på éin type tiltak. Endringar skulen kan vurdere, er nye tiltak som f.eks. oppstart av eit utviklingsarbeid. Skulen kan òg vurdere om vidareføring av det som skulen allereie gjer, er det beste. Skulen må vurdere endringane for skulen som heilskap på systemnivå, sjølv om eventuelt konsekvensane av endringane i nokre tilfelle primært vil vise seg for enkelte klassar eller for enkelte fag. Skulen skal følgje opp dei endringane som dei eventuelt kom fram til i den skulebaserte vurderinga. Føremålet med den skulebaserte vurderinga er å syte for at skulen lærer og utviklar seg slik at elevane i enda større grad kan nå breidda av mål i læreplanverket. Når skulen 7

8 gjennom vurderinga avdekkjer forbetringsområde, må skulen derfor følgje opp dette vidare. Endringane kan både vere at skulen set i verk nye enkelttiltak, eller at dei startar eit utviklingsarbeid. Skulen kan òg komme fram til at dei berre vil oppretthalde og eventuelt forsterke det dei allereie gjer. I nokre tilfelle kan føreslåtte endringar eller tiltak vere slik at det er nødvendig med ein dialog med skuleeigaren før tiltaka eventuelt blir sette i verk. Skulen skal ha ein brei og representativ medverknad i arbeidet med skulebasert vurdering. I ordet «skulebasert» ligg det at vurderinga må involvere alle involverte partar på skulen i både analysen og i arbeidet med endringar og tiltak på bakgrunn av analysen. Gjennom vurderinga blir personalet bevisstgjort på samanhengen mellom korleis opplæringa blir gjennomført, og i kva grad elevane når måla. Lærarane vil også vere sentrale i å gjennomføre dei fleste endringstiltaka. Å involvere lærarane er derfor viktig for at eventuelle tiltak skal lykkast. Skulen vurderer elles kven som skal delta ut frå tema som blir omhandla. Å involvere elevane vil vere aktuelt i mange tema. Skulen skal gjennomføre skulebasert vurdering jamleg. Den skulebaserte vurderinga må utførast i samsvar med føresetnaden, jf. dei føregåande krava til gjennomføringa av vurderinga. Skulen må gjennomføre slik skulebasert vurdering jamleg, jf. forskrift til opplæringslova 2-1. I utgangspunktet bør vurderinga gjennomførast årleg, men det må brukast skjønn der tidsbruk blir vurdert opp mot det forsvarlege. 3.2 Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på eigenvurderingar, dokument og opplysningar gitt i intervju av rektor og kontaktlærarar Vel skulen tema i den skulebaserte vurderinga basert på ei brei og samla vurdering av om elevane når måla i læreplanverket (LK06)? Skulen har utarbeidd ein plan for skulebasert vurdering for Stadlandet skule. Planen syner ulike undersøkingar som skulen gjennomfører, t.d. i forhold til kap. 9a, foreldre- og elevundersøkingar, kartleggingsprøver, nasjonale prøver, leseprøver, elev- og utviklingssamtalar. Skulen har òg utarbeidd ein plan for oppfølging av skulebaserte vurderingar. Planen omhandlar oppfølging av to forhold: elevundersøkinga og nasjonale prøver. Rektor skriv i eigenvurderinga at i samband med utarbeiding av planen har det vore prosessar i rektorkollegiet i kommunen og i personalet på skulen. I eigenvurderingane frå rektor og lærarar går det fram at skulen har valt foreldre- og elevundersøkingar, kartleggingsprøver, nasjonale prøver, Carlsten og elevsamtalar og utviklingssamtalar som tema i den skulebaserte vurderinga. I eigenvurderingane viser lærarane òg til undervegsvurderinga og det som skjer i det daglege arbeidet i klasserommet. I intervju med lærarane seier dei at dei ikkje har drøfta skiljet mellom skulebasert vurdering og elevvurdering. Dei oppfattar skulebasert 8

9 vurdering som «( ) alt du gjer på skulen i forhold til vurdering. Leiinga må gjere ei vurdering av heile skulen. Når der er skulebasert vurdering, så er det heile skulen. Skulebasert vurdering er temabasert og kjem ovanfrå.» Rektor seier i intervju at elevvurdering er ein del av grunnlaget for skulebasert vurdering. Ho seier i intervju at «( ) lærarane er bevisst på skulebasert vurdering, gjennom karakterar, nasjonale prøver, kartleggingsprøver og elevundersøkingane. Kartleggingsprøvane er viktige for framovermeldinga, som vi brukar som førebuing til utviklingssamtalen. Vi brukar òg dei frivillige kartleggingsprøvane. Vi bruker resultata frå nasjonale prøver i aktivitetane vi har i årshjulet vårt. Kvart tredje år har vi foreldre- og lærarundersøking. Alt dette er grunnlag for skulebasert vurdering. Resultata brukar vi på klassemøte, fellesmøte, elevråd, FAU og SU.» 1.2. Vurderer skulen om endringar i organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa kan bidra til auka måloppnåing hos elevane i det valde temaet? I eigenvurderingane frå lærarane og rektor går det fram at skulen handsamar resultat frå kartleggingar og testar på individnivå, klassenivå og administrasjonsnivå Følgjer skulen opp dei endringane som dei eventuelt kom fram til i den skulebaserte vurderinga? I eigenvurderingane frå lærarane og rektor går det fram at skulen gjennomfører endringar i klassen og i forhold til enkeltelevar. Dei skriv at PPT vert involvert dersom det er snakk om spesialundervisning. Dei viser òg til oppfølging som skjer i elev- og utviklingssamtalane Er det brei og representativ medverknad i arbeidet med skulebasert vurdering? I eigenvurderinga viser rektor til at skulen har rutinar på at ved elevundersøkingar og foreldreundersøkingar så er elevråd, foreldre (FAU), kommune- og politisk, SU og personalet medverkande i arbeidet med analyse og konklusjonar. Vidare seier rektor at skulen har rutinar på at ved ulike kartleggingar så er elevar og personalet medverkande i arbeidet med analyse og konklusjonar, i tillegg til foreldra ved tiltak. I eigenvurderinga skriv lærarane at elev, lærar, føresett og skuleadministrasjonen er alle medverkande i arbeid med skulebasert vurdering på ulike måtar gjennom klasseråd, utviklingssamtalar, klassemøte, teammøte og personalmøte. Rektor seier i intervju at det er varierande om dei satsingane skulen deltek i er godt forankra i skulen. 9

10 1.5. Gjennomfører skulen skulebasert vurdering jamleg? Rektor forklarar i eigenvurderinga at skulen har gode rutinar for på å følgje skulens årshjul som grunnlag for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling. Skulen har utarbeidd møteplan for skulen. Lærarane viser til ulike vurderingsmåtar som t.d. kameratvurdering og vurdering av prøveresultat. Dei viser også til læringsmål på vekeplanar som læraren følgjer opp gjennom t.d. stikkprøver, samtaler og prøver. I intervju forklarar rektor at lesesatsinga er eit resultat av ståstadsanalysen i I skulens plan for skulebasert vurdering går det fram ulike kartleggingar og undersøkingar på Stadlandet skule i løpet av eit skuleår. 3.3 Fylkesmannens vurderingar og konklusjon Hovudmålet med skulebasert vurdering er å sikre at alle elevane når måla i læreplanverket, og vurdere om endringar i organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa kan bidra til auka måloppnåing hos elevane. Den skulebaserte vurderinga består av fleire element som tek utgangspunkt i skulens interesser og behov, jf. utarbeide kontrollspørsmål. Stadlandet har laga ein plan for skulebasert vurdering og plan for oppfølging av den skulebaserte vurderinga. Det første kontrollspørsmålet stiler spørsmål om skulen har valt tema i den skulebaserte vurderinga basert på ei brei og samla vurdering av om elevane når måla i læreplanverket (LK06). Kravet systematikk er òg viktig ved skulebasert vurdering. Sidan skulebasert vurdering er ein kollektiv prosess med fleire involverte, må fleire ledd i vurderingsprosessen gjerast tydeleg og kunne delast av dei som deltek. Dei som deltek, dei som gjennomfører og dei som tek konsekvensane bør vere dei same. Det må også vere ein open prosess der deltakarane har tilgang til og kan påverke alle ledd. Dette betyr at dei som deltek og blir involvert, i størst mogeleg grad må bidra til, vere informert og godta: grunngjeving for vurderingsarbeidet avklaring av kva data som skal trekkast inn korleis data skal samlast korleis data skal handsamast og førast attende kva kriterium som skal leggast til grunn for analysen analysearbeidet sjølve vurderinga og korleis det skal følgjast opp 10

11 Med utgangspunkt i eigenvurderingar og intervju finn vi at forståing av omgrepet skulebasert vurderinga er uklart, dvs. kva som er grunngjevinga for vurderingsarbeidet. Lærarane seier òg i intervju at dei ikkje har drøfta skiljet mellom skulebasert vurdering og elevvurdering. Vi ser at dette er gjennomgåande i både eigenvurderingane og under intervju. Elevvurdering er i stor grad er overlappande med skulebasert vurdering. Elevvurdering kan vere ein del av den skulebaserte vurderinga, men er likevel ikkje det same som skulebasert vurdering. Skulen har valt foreldre- og elevundersøkingar, kartleggingsprøver, nasjonale prøver, lesetestar og elevsamtalar og utviklingssamtalar som tema. Det er nok meir korrekt å sjå på dette som datakjelder som skulen nyttar. Data kan både vere eksterne og interne. Men det går ikkje fram om dette er gjort i form av eit bestemt utval, dvs. som viser at bestemte sider i dei ulike datakjeldene er relevante i den skulebaserte vurderinga med tanke på om elevane når måla i læreplanverket. Skulen har for så vidt tatt stilling til korleis data skal samlast inn og handsamast, jf. skulens plan og plan for oppfølging. Når det gjeld oppfølging eller tilbakeføring, er dette meir uklart då planen omhandlar oppfølging av to forhold: elevundersøkinga og nasjonale prøver. I intervju er det vist til at kommunen har vore med i satsinga «Ungdomstrinn i utvikling». Lesing har vore ein del av satsinga. Skulen meiner at dei har ei utfordring når det gjeld lesing, men vi finn det meir uklart om «lesing» er valt på bakgrunn av systematiske innsamling og handsaming av data, eller om dette er meir å sjå på som ei kommunal prioritering. Vi finn at det i liten grad er lagt til grunn bestemte kriterium for analyse av data. Skulen har lagt til grunn at dei har framleis ei utfordring når det gjeld t.d. lesing, men utover dette finn vi ikkje om skulen har lagt visse kriterium til grunn for lesing. Her kan det vere aktuelt å sjå på kriterium som gjeld resultat (nivå i nasjonale prøver) og prosess (metodikk). Når det gjeld sjølve analysearbeidet, viser skulen til ulike arenaer som er aktuelle og korleis dette arbeidet er lagt opp. I skulens plan for oppfølging av skulebaserte vurderingar er det lagt opp til diskusjonar med tanke på fakta, forklaringar av data og tiltak. Men det er vanskeleg å sjå at skulen har valt bestemte arenaer som meir viktige enn andre og om det er samanhengar mellom arenaane i analysearbeidet. Vi kan heller ikkje sjå i kva grad skulen har skrifteggjort konklusjonar frå arenaene med tanke på vidare oppfølging om elevane når måla i læreplanverket, dvs. endringar i organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa. Med andre ord kan vi ikkje konkludere med at skulen fullt ut gjennomfører skulebasert vurdering slik regelverket legg opp til. 11

12 4. System for å vurdere og følgje opp at krava blir etterlevde 4.1 Tilsynet er ikkje utvida til å omfatte skuleeigaren sitt system Vi har vurdert å utvide tilsynet til å omfatte om skuleeigaren har eit forsvarleg system for å vurdere og følgje opp om krava i regelverket er oppfylte, jf. opplæringslova andre ledd. Dette gjekk fram av varselbrevet vårt. Til å vurdere dette har vi lagt til grunn eigenvurderingane frå rektor og lærarar, intervju på skulen og dokument og funn i tilsynet. Samla sett vurderer vi at informasjon frå desse kjeldene ikkje tilseier ei utviding av tilsynet til å omfatte om skuleeigaren har eit forsvarleg system innanfor det temaet tilsynet omfattar. 12

13 5. Frist for å retting av brot på regelverket Fylkesmannen har i kapittel 3 konstatert brot på regelverket. I denne rapporten får Selje kommune frist til å rette brot på regelverket, jf. kommunelova 60 d. Frist for retting er Kommunen må innan denne datoen sende Fylkesmannen ei erklæring om at brotet på regelverket er retta, og ei utgreiing om korleis brotet er retta. Dersom brot på regelverket ikkje er retta innan den fastsette fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. Følgjande pålegg er aktuelle å vedta etter utløpet av rettefristen i denne rapporten: Skulebasert vurdering 1. Selje kommune må syte for at Stadlandet skule jamleg vurderer i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringslova 2-1. Selje kommune må i samband med dette sjå til at: a. Skulen vel tema i den skulebaserte vurderinga basert på ei brei og samla vurdering av om elevane når måla i læreplanverket. b. Skulen vurderer om endringar i organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa kan bidra til auka måloppnåing hos elevane i det valde temaet. c. Skulen gjennomfører skulebasert vurdering jamleg. 13

14 6. Kommunens frist til å rette Som nemnt i kapittel ovanfor, har kommunen fått ein frist for å rette brot på regelverket som er konstaterte i denne rapporten. Kommunens frist for tilbakemelding er Kommunen har rett til innsyn i saksdokumenta, jf. forvaltningslova 18. Leikanger Lill Mona Solberg Magne-Bjarte Hatlem Helge Pedersen 14

15 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlag og dokument til kontrollspørsmåla Følgjande dokument inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Følgjande dokument inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Eigenvurdering frå skuleeigar, datert Eigenvurdering frå skuleleiar, datert Eigenvurdering frå lærar småskuletrinnet, datert Eigenvurdering frå lærar mellomtrinnet, datert Eigenvurdering frå lærar ungdomstrinnet, datert Vel skulen tema i den skulebaserte vurderinga basert på ei brei og samla vurdering av om elevane når måla i læreplanverket (LK06)? Skuleleiing Oppfylling av kompetansemål norsk 5.-7.kl. Oversikt oppfylling kompetansemål norsk Plan med oppfølging skulebasert vurdering Oppfylling av kompetansemål matte 1.-4.kl. Handlingsplan mot mobbing Lærar småskuletinnet Elevsamtalen, 1.-4.klasse Referat klassemøter 3. og 4. klasse 2016/2017 Mal Carlsten utvikling (Rettskrivings- og leseprøve + ordkjedetesten) Lærar mellomtrinnet Døme vurderingar mellomtrinn norsk, vurderingsnotatutskrift og eigenvurdering Lærar ungdomstrinnet Vurdering for læring døme framovermelding elevarbeid 1.2 Vurderer skulen om endringar i organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa kan bidra til auka måloppnåing hos elevane i det valde temaet? Skuleleiing Nasjonale prøver haust 2016 Stadlandet skule Oppfylling elevundersøking gjennomgang av resultat i råd og utval Sakliste og referat fellesmøte veke 49 og (NP) Møte i samarbeidsutvalet Lærar småskuletinnet Møtereferat småtrinn 3.og 4. klasse ( ) Lærar mellomtrinnet Klassemøte ( , , ) og «referat» frå utviklingssamtale , utviklingssamtale haust 2016 og mal elevsamtale og utviklingssamtale Lærar ungdomstrinnet Måloppnåing i alt opplegg: Fagmøte engelsk ( , ) og + døme utviklingssamtale og oppsummering etter elevsamtale 15

16 1.3. Følgjer skulen opp dei endringane som dei eventuelt kom fram til i den skulebaserte vurderinga? Skuleleiing Litt om utviklingssamtalane haust Er det brei og representativ medverknad i arbeidet med skulebasert vurdering? Lærar ungdomstrinnet Prøve samfunnsfag kap. 9.,10 og 11 8./9.kl. v.5, lysark USA, instruksjon i kroppsøving 1.5 Gjennomfører skulen skulebasert vurdering jamleg? Skuleleiing Kvalitetsutvikling og kvalitetsvurdering. Årshjul for testar/kartleggingar, rapporteringar, spes.ped. arbeid og andre felles aktivitetar i Selje-skulen. Stadlandet skule skuleåret Møteplan skuleåret Lærar småskuletinnet Vekeplan 1. klasse veke 43, 44. Lærar mellomtrinnet Prøve med læringsmål 7. klasse 16

17 Tilsynet vart gjennomført som stadleg tilsyn Det vart gjennomført intervju med: Rektor: Anita Otneim Hoddevik Gruppeintervju med kontaktlærarar: o Trinnet 1.-4.: Helge Hamre o Trinnet 5.-7.: Anna Nilsen o Trinnet : Magne Reksnes 17