Stryn kommune Tonningsgata 4, 6783 Stryn TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering. Stryn kommune Stryn ungdomsskule. Sak 2016/4326

Transkript

1 Stryn kommune Tonningsgata 4, 6783 Stryn TILSYNSRAPPORT Skulebasert vurdering Stryn kommune Stryn ungdomsskule Sak 2016/4326

2 Innhald Samandrag Innleiing Om tilsynet med Stryn kommune Stryn ungdomsskule Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Tema for tilsyn Om gjennomføringa av tilsynet Skulebasert vurdering Rettsleg krav Fylkesmannens undersøkingar Kommunens merknader etter førebels rapport Fylkesmannens vurderingar og konklusjon System for å vurdere og følgje opp at krava blir etterlevde Tilsynet er ikkje utvida til å omfatte skuleeigaren sitt system Endeleg rapport...15 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Samandrag Tilsynsrapporten gir ikkje ei heilskapleg vurdering av skuleeigaren og skulen. Rapporten handlar berre om resultat som er knytte til temaet som er valt og på det tidspunktet tilsynet er gjennomført. Når det gjeld metode for tilsyn etter opplæringslova, har Utdanningsdirektoratet utarbeidd eiga handbok 1 som Fylkesmannen skal nytte. Handboka ligg på Utdanningsdirektoratet sine internettsider. Tema og formål Temaet for tilsynet er forskrifta til opplæringslova 2.1 skulebasert vurdering. Skulebasert vurdering er skulen si jamlege vurdering av eiga verksemd og måloppnåing. Vurdering av eiga verksemd inneber at skulen skal vurdere organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa. Gjennomføring Fylkesmannen gjennomførte ei dagsamling om det felles nasjonale tilsynet for kommunane i Nordfjord, der kommunen og skulen var representert. Informasjon om Utdanningsdirektoratet sitt rettleiingsmateriell, lovkrava og metoden for tilsynet var tema på samlinga. Det vart òg lagt vekt på at kommunane og skulane, uavhengig av om dei fekk tilsyn, burde nytte tida framover til å vurdere eigne system og praksis opp mot tilsynstemaet. Seinare er RefLex 2 tatt i bruk, spesielt med tanke på skulens og skuleeigars eigenkontroll. Tilsynet med Stryn kommune og Stryn ungdomsskule vart opna gjennom varselbrev Den gjennomførte vi videointervju med rektor og den gjennomførte vi stadleg gruppeintervju med kontaktlærarar på 8., 9. og 10. årssteg. Kommunen fekk frist til til å kommentere førebels tilsynsrapport. Vi mottok skriftlege kommentarar og ny dokumentasjon innan fristen. Kommunens merknader er vurdert i den endelege tilsynsrapporten. Fylkesmannens vurderingar og konklusjon er basert på intervju og skriftleg dokumentasjon, sjå vedlegg. 1 Metodehåndbok for tilsyn en håndbok i metode for tilsyn etter barnehageloven og opplæringsloven. 2 RefLex er eit nettbasert verktøy som skal gi offentlege skular og skuleeigar hjelp til å vurdere om eigen praksis er i samsvar med opplæringslova med tilhøyrande forskrifter. 3

4 Det er ikkje avdekt brot på regelverket Når det gjeld kontrollspørsmåla om skulebasert vurdering, imøtekjem Stryn ungdomsskule dei aktuelle lovkrava. Det er såleis ikkje avdekt regelbrot. Status på rapporten og vegen vidare Tilsynet er avslutta. 4

5 1. Innleiing Fylkesmannen opna tilsyn med skulebasert vurdering i Stryn kommune. Undersøkingane har vore på skulenivå ved Stryn ungdomsskule. Felles nasjonalt tilsyn handlar om skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og består av tre område for tilsyn: Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa, forvaltningskompetanse og skulebasert vurdering (som denne rapporten handlar om). Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell 3 knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Tilsynet har ikkje avdekt lovbrot. Tilsynet blir avslutta med denne rapporten

6 2. Om tilsynet med Stryn kommune Stryn ungdomsskule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentlege skular, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skular er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som brot på regelverket, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. 2.2 Tema for tilsyn Temaet for tilsynet er skulebasert vurdering. Skulebasert vurdering er skulens jamlege vurdering av i kva grad eiga verksemd medverkar til å nå måla i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Vurdering av eiga verksemd inneber at skulen skal vurdere organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa. I tilsynet vurderer vi om Stryn ungdomsskule gjennomfører skulebasert vurdering i samsvar med føresetnaden. Elevvurdering, skulebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ein sjå i samanheng. Dei ulike formene for vurdering skal samla sett utfylle kvarandre og medverke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at dei nasjonale måla for opplæringa styrer arbeidet i skulen (Stortingsmelding ). Det overordna formålet med tilsynet er at skulebasert vurdering på denne måten medverkar til at elevane får eit godt utbytte av opplæringa. Tilsynet skal medverke til at kommunen som skuleeigar syter for at skulen ved skulebasert vurdering vel tema basert på ei brei og samla vurdering av om elevane når måla i læreplanverket vurderer ulike endringar som kan bidra til auka måloppnåing og følgjer opp desse sikrar ein brei medverknad i gjennomføringa gjennomfører vurderinga jamleg Manglande eller mangelfull gjennomføring av skulebasert vurdering kan føre til at skulen ikkje forbetrar si organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringa for å auke elevane si måloppnåing. Elevane får dermed ikkje det utbyttet av opplæringa som dei elles kunne fått. 6

7 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Stryn kommune vart opna gjennom brev Fylkesmannen har kravd at kommunen legg fram dokumentasjon med heimel i kommunelova 60 c. Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon og intervju med tilsette ved Stryn ungdomsskule, sjå vedlegg. 3. Skulebasert vurdering 3.1 Rettsleg krav Nedanfor har vi ført opp og utdjupa dei rettslege krava for tilsynet med skulebasert vurdering. Alle dei rettslege krava byggjer på forskrift til opplæringslova 2-1. Skulen skal velje tema for den skulebaserte vurderinga basert på ei brei og samla vurdering av om elevane når måla i læreplanverket (LK06). Skulen skal jamleg vurdere i kva grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa bidreg til å nå måla i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. forskrift til opplæringslova 2-1. I vurderinga må derfor skulen samanhalde resultatet av opplæringa med dei mål og prinsipp som er formulerte i læreplanverket. Denne vurderinga skal alltid, direkte eller indirekte, sikte mot å fremje utviklinga og utbyttet av læringa hos elevane. Som første del av å gjennomføre ei skulebasert vurdering må skulen etablere eit kunnskapsgrunnlag som reflekterer breidda av mål i læreplanverket. Kunnskapsgrunnlaget må byggje på kjelder som gir resultat frå faglege mål, og frå mål som omfattar trivsel og utvikling hos elevane på andre område enn dei faglege. I tillegg til eigne kjelder har skulane tilgang til fleire nasjonale kjelder i Skuleporten, for eksempel Elevundersøkinga. Når skulen har fått eit breitt kunnskapsgrunnlag, må dei bruke dette til å gjere ei samla vurdering av i kva grad elevane når måla for opplæringa på ulike område. Dette skal gi skulen eit grunnlag til å reflektere og analysere heilskapleg i kor stor grad skulens elevar har nådd måla i læreplanverket. Basert på denne refleksjonen må skulen velje tema for den skulebaserte vurderinga. Skulen skal sjå på område der skulen vurderer at endringar i skulens organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa kan fremje utvikling og utbytte av opplæringa hos elevane. Det vil seie endringar som kan auke elevane si måloppnåing. Val av tema må over tid ta vare på breidda av mål for opplæringa. Skulen skal vurdere om endringar i organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa kan bidra til auka måloppnåing hos elevane i det valde temaet. Den skulebaserte vurderinga skal identifisere kva for endringar som best kan auke måloppnåinga for elevane innafor det skulen har valt å sjå på i vurderinga. Måloppnåinga siktar her til alle måla i læreplanverket som inngår i det valde temaet, og ikkje berre faglege mål. 7

8 I kravet ligg det at skulen må vurdere endringar innanfor ulike rammevilkår for opplæringa, og i utgangspunktet ikkje berre velje å sjå på éin type tiltak. Endringar skulen kan vurdere, er nye tiltak som f.eks. oppstart av eit utviklingsarbeid. Skulen kan òg vurdere om vidareføring av det som skulen allereie gjer, er det beste. Skulen må vurdere endringane for skulen som heilskap på systemnivå, sjølv om eventuelt konsekvensane av endringane i nokre tilfelle primært vil vise seg for enkelte klassar eller for enkelte fag. Skulen skal følgje opp dei endringane som dei eventuelt kom fram til i den skulebaserte vurderinga. Føremålet med den skulebaserte vurderinga er å syte for at skulen lærer og utviklar seg slik at elevane i enda større grad kan nå breidda av mål i læreplanverket. Når skulen gjennom vurderinga avdekkjer forbetringsområde, må skulen derfor følgje opp dette vidare. Endringane kan både vere at skulen set i verk nye enkelttiltak, eller at dei startar eit utviklingsarbeid. Skulen kan òg komme fram til at dei berre vil oppretthalde og eventuelt forsterke det dei allereie gjer. I nokre tilfelle kan foreslåtte endringar eller tiltak vere slik at det er nødvendig med ein dialog med skuleeigaren før tiltaka eventuelt blir sette i verk. Skulen skal ha ein brei og representativ medverknad i arbeidet med skulebasert vurdering. I ordet «skulebasert» ligg det at vurderinga må involvere alle berørte partar på skulen i både analysen og i arbeidet med endringar og tiltak på bakgrunn av analysen. Gjennom vurderinga blir personalet bevisstgjort på samanhengen mellom korleis opplæringa blir gjennomført, og i kva grad elevane når måla. Lærarane vil også vere sentrale i å gjennomføre dei fleste endringstiltaka. Å involvere lærarane er derfor viktig for at eventuelle tiltak skal lykkast. Skulen vurderer elles kven som skal delta ut frå tema som blir omhandla. Å involvere elevane vil vere aktuelt i mange tema. Skulen skal gjennomføre skulebasert vurdering jamleg. Den skulebaserte vurderinga må utførast i samsvar med føresetnaden, jf. dei føregåande krava til gjennomføringa av vurderinga. Skulen må gjennomføre slik skulebasert vurdering jamleg, jf. forskrift til opplæringslova 2-1. I utgangspunktet bør vurderinga gjennomførast årleg, men det må brukast skjønn der tidsbruk blir vurdert opp mot det forsvarlege. 3.2 Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på eigenvurderingar, dokument og opplysningar gitt i intervju av rektor og lærarar Vel skolen tema i den skolebaserte vurderinga basert på ei brei og samla vurdering av om elevane når måla i læreplanverket (LK06)? Stryn kommune har laga ei rutine for arbeidet med skulebasert vurdering ved skulane i kommunen. Rutinen er datert og klargjer at skulane skal vurdere i kva grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa i skulen medverkar til at elevane når måla i 8

9 læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det går vidare fram «Ein må velje tema for vurderinga ut i frå eit breitt kunnskapsgrunnlag. Dette kunnskapsgrunnlaget må skulen velje ut i frå kva som gir brei informasjon om alle elevane når måla i læreplanverket. Alle måla (faglege/sosiale/kulturelle) i læreplanen er aktuelle for å gå inn i ei vurdering.» Det kjem fram i intervju med rektor og lærarar at dei har sett dokumentet, men at dei ikkje har arbeidd med rutinen i fellesskap på skulen. Det går fram av rektors eigenvurdering at grunnlaget for skulens vurdering er nasjonale prøver 8. og 9. trinn, standpunktkarakterar og eksamensresultat 10. trinn, Elevundersøkinga trinn. I tillegg kjem ev. lokal oppfølgingsundersøking etter Elevundersøkinga, ståstadsanalyse og vurderingar, erfaringar og daglege observasjonar frå samhandling med elevane, skriv rektor. Stryn ungdomsskule har delteke i den nasjonale satsinga Ungdomstrinn i utvikling, som har grunnleggjande ferdigheiter som lesing og skriving, klasseleiing og vurdering som satsingsområde og gjennomgåande tema. I ein pilotfase valde skulen lesing i alle fag som sitt tema og i prosjektperioden valde skulen skriving i alle fag som fokusområde. På spørsmål om korleis skulen valde dette fokusområde vert det forklart av nokre lærarar at dei såg på kjelder som nasjonale prøver, ståstadsanalysen og «Skulen jobba med lesing som grunnleggjande ferdigheit i piloten for ungdomstrinn i utvikling, derfor var det naturleg å fortsette med skriving som grunnleggjande ferdigheit i neste periode.» Skular som skal delta i den nasjonale satsinga Ungdomstrinn i utvikling må gjennomføre ein ståstadsanalyse «Hver skole som deltar i satsingen, skal foreta en behovsanalyse (også kalt ståstedsanalyse). Denne skal gi svar på hvilke av de fire satsingsområdene skolen bør velje.» 4 I innsendte ståstadsanalyse frå våren 2015 går det fram at skulen si samla vurdering av analysen er at dei skal starte med ungdomstrinnsatsinga pulje 3. Rektor har eit eige årshjul der omgrepet skulebasert vurdering i samsvar med den kommunale rutinen er skrive inn. Dette gjeld i samband med vurdering av to elevsvar frå eksamen i faga norsk, engelsk eller matematikk (oktober), oppfølging av resultat frå nasjonale prøver (november), val av satsingsområde (januar-), drøfting av resultat frå Elevundersøkinga (februar). I intervju med lærarane kjem det fram at arbeid med til dømes eksamensresultat har som hovudføremål sikre eit betre tolkingsfellesskap blant lærarane. Nokre lærarar forklarar «Det er viktig for oss at vi vurderer likt mellom oss på skulen, at vi gjev rettferdige karakterar. Det var ikkje 4 Fra politisk visjon til virkeligheten i klasserommet Evaluering av virkemidlene i Ungdomstrinn i utvikling. Delrapport 2 Eifred Markussen, Tone C. Carlsten, Idunn Seland og Jørgen Sjaastad Rapport 2015:27 9

10 på grunn av at elevane hadde missa på noko kompetansemål vi såg på det.» På spørsmål om spesialundervisning eller særskilt norskopplæring er ein del av skulens kunnskapsgrunnlag i den skulebaserte vurderinga, vart dette avkrefta av nokre lærarar. På spørsmål om kva som kan vere tema for skulens satsingsområde framover kjem det fram at dei har snakka om å sjå nærare på temaet psykososialt miljø. Nokre av lærarane forklarar «Vi vurderer psykososialt miljø fordi vi ser at forskinga viser det er viktig, og fordi vi ser det er viktig i kvardagen. Det er blitt meir og meir fokus på det i media, og i følgje media så er det tendensar til at det er fleire som slit på skulen.» På spørsmål om skulen ser dette att på resultata frå Elevundersøkinga vert dette avkrefta «Nei, det gjer vi ikkje. Men det er noko vi kan bli betre på uansett.» Rektor kommenterer i samband med førebels tilsynsrapport at dei siste resultata frå Elevundersøkinga vart gjennomgått på personalmøte 10. mars og der ser dei ein tydeleg nedgang i trivsel. Det vert peika på at dette stadfestar det dei tilsett har sett igjennom det daglege arbeidet Vurderer skolen om endringar i organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa kan bidra til auka måloppnåing hos elevane i det valde temaet? Rektor peikar i eigenvurderinga på at skulen kva haust ser på standpunktkarakterar og eksamensresultat for våren før. I denne prosessen vert det gjort vurderingar av om skulen må endre vurderingspraksisen, skriv ho. Likeins ser skulen på resultata av nasjonale prøvar på elev- og trinnnivå og vurderer om det er behov for å gjere endringar når det gjeld elevanes måloppnåing i grunnleggande ferdigheiter i fag. Sameleis peikar rektor på at skulen gjennomfører Elevundersøkinga og vurderer om det er tendensar dei må ta tak i. Lærarane viser i sine eigenvurderingar til endringar i undervegsvurdering av elevane; som endring av gjennomføringa av større skrivearbeid, elevane får rettleiing i sjølve skriveprosessen og tilrettelegging for meir eigenvurdering for elevane. Det vert òg peika på at skulen årleg har ein diskusjon om dei skal gjennomføre opplæringa i heil klasse, gruppe eller med to-lærar system. Rektor forklarar i intervju at ho ikkje har lagt klare føringar for personalet når det gjeld å vurdere om endringar i organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa kan bidra til auka måloppnåing hos elevane i eit gitt [i det valde] temaet. Men på vårparten legg rektor planar i lag med personalet for neste skuleår. Rektor undersøker med teama kva ønskjer dei har for tilrettelegging i faga. Nivåbasert inndeling i matematikk var eit slik ønskje som vart teke omsyn til og prøvd ut i nokre månader. 10

11 Nokre lærarar fortel «Når vi for eksempel har sett på eksamenskarakterane og ser at det krev endringar så omorganiserer vi oss.» 1.3. Følgjer skolen opp dei endringane som dei eventuelt kom fram til i den skolebaserte vurderinga? Rektor viser i eigenvurderinga til arbeidet med Ungdomstrinn i utvikling og tematikken skriving i alle fag. Det vert vidare understreka i intervju at alle møter dei har handlar om korleis dei kan arbeide betre og kommunisere betre saman. Nokre lærarar fortel i intervju om døme på endringar i tilrettelegginga av opplæringa «I mattematikk i fjor delte vi eit trinn i tre faglege nivå. Dette vart evaluert, og vi kom fram til at det ikkje fungerte som vi hadde håpa. Det same har vi gjort i forhold til skriveøkter i norsk, der vi gjev dei meir hjelp under vegs.» 1.4. Er det brei og representativ medverknad i arbeidet med skolebasert vurdering? Rektor forklarar i eigenvurderinga at «Alle lærarane er med på analyse av skulen sine resultat på nasjonale prøver, eksamen og elevundersøkinga.» Det vert òg peika på at Elevundersøkinga mellom anna blir presentert for rådsorgana på skulen. Plandokumentet for arbeidet med Ungdomstrinn i utvikling syner at både leiing og kontaktlærarar frå alle årsstega var representert i prosjektleiinga. I tillegg hadde deltakarane andre funksjonar i organisasjonen som tillitsvald, ressurslærar eller teamleiar. Læraren forklarar òg i sine eigenvurderingar at kollegiet deltek gjennom skuleåret i ulikt vurderingsarbeid som «t.d. vurdering av tidlegare eksamensoppgåver, før- og etterarbeid med nasjonale prøver, elevundersøkinga og kartleggaren.» 1.5. Gjennomfører skolen skolebasert vurdering jamleg? I kommunes instruks for skulebasert vurdering står det at skulen årleg skal vurdere eiga verksemd og måloppnåing. Omfanget av vurderinga vil vere avhengig av kva tema ein har plukka ut for vurdering, står det. På spørsmål til rektor om skulen hadde eit oppsummerande stoppunkt førre skuleår vert det avkrefta og vist til at arbeidet med skriving for læring gjekk over eit og eit halvt år. Nokre lærarar forklarar i intervju «Lærargruppene jobbar med skulebasert vurdering heile tida.» På spørsmål om det er noko stoppunkt vert det avkrefta «Nei, det er stadige endringar. Vi skriv ikkje referat i lærargruppa, vi endrar praksis utan at vi skriftleggjer dette i faggruppa. Elevvurdering blir gjort i faggruppa.» 11

12 3.3 Kommunens merknader etter førebels rapport Fylkesmannens pålegg Skulebasert vurdering 1.Stryn kommune må syte for at Stryn ungdomsskule jamleg vurderer i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jfr. Forskrift til opplæringslova 2-1. Stryn kommune må i samband med dette sjå til at: a. Skulen vel tema i den skulebaserte vurderinga basert på ei brei og samla vurdering av om elevane når måla i læreplanverket. b. Skulen vurderer om endringar i organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa kan bidra til auka måloppnåing hos elevane i det valde temaet. c. Skulen gjennomfører skulebasert vurdering jamleg. Stryn kommunes tilbakemelding: Stryn kommune har i samråd med Stryn ungdomsskule utarbeidd eit skjema som skal nyttast som kunnskapsgrunnlag for val av tema i Skulebasert vurdering. Dette meiner vi då vil dekke kravet i punkt a) og vil vere eit godt verktøy og eit dokumentasjonsdokument for skulane i Stryn kommune i arbeidet med Skulebasert vurdering. Vi meiner at Skulebasert vurdering har vore gjort jamleg opp mot vurdering av t.d. nasjonale prøver, standpunkt-/eksamenskarakter og elevundersøkinga, men at dette ikkje har kome tydleg fram i skulen sine planar, og ikkje spesifikt opp mot Skulebasert vurdering. At det skal gjennomførast jamnleg, pkt c), skal kome tydlegare fram i Årshjulet for skule og barnehage og i dei lokale årsplanane for skulane. Dette vert arbeidd inn no våren Vurdering av arbeid med tema og eventuelle endringar(pkt b)skal ein gjere som ein del av den Skulebaserte vurderinga. Organisering av dette skal kome fram i skulen sin instruks for arbeidet lokalt. Kommunen set av tid til gjennomgang av Skulebasert vurdering på administrasjonsmøte årleg. Kommunen kan gjennomføre tilsyn med skulane for å følgje opp korleis skulen arbeider med vurderinga/tema. Arbeidet med den Skulebaserte vurderinga skal vere ein del av Pedagogisk Årsrapport/Tilstandsrapport for skulane. Prosedyra for Skulebasert vurdering(vedlegg) er justert slik at den er endå meir i tråd med målet for Skulebasert vurdering. 12

13 3.3 Fylkesmannens vurderingar og konklusjon Stryn kommune og Stryn ungdomsskule har i tilsynsprosessen starta arbeidet med å endre rutinane og sikre arbeidet med skulebasert vurdering. Kommunen har oppdatert prosedyren som gjeld arbeidet ved grunnskulane i kommunen, mellom annan klargjort kva som utgjer kunnskapsgrunnlaget, når på året skulane bør gjennomføre skulebasert vurdering og skildra nærare kva som er føremålet med vurderingsprosessen. Ungdomsskulens eigen prosedyre byggjer på den kommunale prosedyren og skildrar metoden for vurdering av kunnskapsgrunnlaget og val av tema. Prosedyren skal sikre forankring i skulens årshjul og oppfølging av eventuelle tiltak. Det går fram av innsendt dokumentasjon at skulebasert vurdering og gjennomgang av tilsynet var sett opp som tema på administrasjonsmøte mellom kommunen og skulane den 11. mai i år. Hovudmålet med skulebasert vurdering er å sikre at alle elevane når måla i læreplanverket, og vurdere om endringar i organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa kan bidra til auka måloppnåing hos alle elevar. Både i eigenvurderingane til dei tilsette, i kommunens oppdaterte prosedyre og i skulens prosedyre for skulebasert vurdering er det underkommunisert at føremålet med vurderingane som dei tilsette skal gjere er å sjå på om endringar i organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa kan bidra til auka måloppnåing hos alle elevar. I tilknyting til dette er det t.d. viktig å klargjere at vurderingar og merknadar som skal førast opp i skjemaet Skulebasert vurdering kunnskapsgrunnlag for val av tema skal handle om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa med tanke på å fremje auka måloppnåing for alle elevane ved skulen. Dette inkluderer òg ei samla vurdering av organisering, tilrettelegging og gjennomføring av spesialundervisninga eller språkopplæringa ved skulen. Fylkesmannens oppgåve blir å ta stilling til om dei nye tiltaka kommunen og skulen har gjennomført er tilstrekkeleg for å etablere og implementere ny praksis som er i samsvar med regelveket. Generelt er det aldri tilstrekkeleg i seg sjølv å leggje fram ei ny skriftleg prosedyre. Kommunen og skulen må òg ha gjennomført tiltak som er eigna til å sikre at rutinen blir følgt. Dersom aktivitetane som er omtalt ligg fram i tid, må vi vurdere om det er sannsynleg at aktiviteten blir gjennomført som den skal i framtida. Fylkesmannen vektlegg skuleeigars tette oppfølging gjennom tilsynet, spesielt legg vi vekt på samanhengen mellom skulens prosedyre og kommunens overordna prosedyre i Kvalitetslosen. Vi legg òg vekt på at skuleeigar har hatt møte med rektorane og gått igjennom fasane og rutinane knytt til skulebasert vurdering for alle rektorane i kommunen. Vi vurderer tiltaka som Stryn ungdomsskule vil setje i verk til å vere relevante og aktuelle med tanke på å sikre skulens arbeid med skulebasert vurdering. Kommunen og Stryn ungdomsskule har sannsynleggjort at skulen vil etablere nye rutinar og praksis for arbeidet med skulebasert vurdering. Når det gjeld kontrollspørsmåla om skulebasert vurdering, imøtekjem Stryn ungdomsskule no dei aktuelle lovkrava. 13

14 4. System for å vurdere og følgje opp at krava blir etterlevde 4.1 Tilsynet er ikkje utvida til å omfatte skuleeigaren sitt system Vi har vurdert å utvide tilsynet til å omfatte om skuleeigaren har eit forsvarleg system for å vurdere og følgje opp om krava i regelverket er oppfylte, jf. opplæringslova andre ledd. Dette gjekk fram av varselbrevet vårt. Til å vurdere dette har vi lagt til grunn eigenvurdering frå skuleeigaren og frå skulen, intervju på skulen og dokument og funn i tilsynet. Samla sett vurderer vi at informasjon frå desse kjeldene ikkje tilseier ei utviding av tilsynet til å omfatte om skuleeigaren har eit forsvarleg system innanfor det temaet tilsynet omfattar. Vi viser da spesielt til: Skuleeigar har laga ein instruks for skulebasert vurdering som gjeld for alle grunnskulane i Stryn kommune. Instruksen er ein del av skuleeigars forsvarlege system; Kvalitetslosen, og skal reviderast Det går fram av instruksen at arbeidet med skulebasert vurdering skal rapporterast på årleg i Pedagogisk årsrapport/tilstandsrapport for skulen. Vi registrerer at skuleeigar no har gjeve føringar for skulebasert vurdering som er eigna til å ivareta slik vurdering etter føresetnadane i forskrifta. Vi legg vidare til grunn at skuleeigar held fram arbeidet med å auke kompetansen i forståing og bruk av regelverket kring skulebasert vurdering ved skulane og har oppfølging med at slik vurdering vert gjennomført systematisk og jamleg. Vi understrekar at denne informasjonen ikkje er eit godt nok grunnlag til å vurdere om skuleeigaren sitt system oppfyller alle krava i regelverket. Vi kan derfor på eit seinare tidspunkt gjennomføre tilsyn med om skuleeigaren har eit forsvarleg system innanfor temaet i dette tilsynet eller på andre område. Dette kan bli aktuelt dersom vi får nye opplysningar frå andre kjelder eller gjennom andre tilsyn. 14

15 5. Endeleg rapport Tilsynet er med dette avslutta. Kommunen har rett til innsyn i saksdokumenta, jf. forvaltningslova 18. Leikanger Lill Mona Solberg Helge Pedersen 15

16 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgjande dokument inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Skuleleiinga Stryn ungdomsskule - Skulebasert vurdering.pdf Team 8 - Skulebasert vurdering.pdf Trinn 9 - Skulebasert vurdering.pdf Kontaktlærarar ved 10.trinn - Skulebasert vurdering.pdf Ståstadsanalysen for grunnskule 2015.docx Årsrapport - verksemdplan 2016.docx Målsetjing.docx Plandokument SKUP.docx Eksempeltekst arbeidsbeskriving og logg KHV.docx Gjort-lært-lurt utfylt.docx Gjort-lært-lurt.docx Kollegarettleiing - gjennomføring.docx Kollegarettleiing - utfylt.pdf Mellomliggjande arbeid 1.doc Mellomliggjande arbeid 2.docx møteplan.xlsx Ny tentamensordning.docx Skriveramme- fagtekst.docx _Referat_fau-møte_StrynU.pdf Arbeid med eksamensresultat.docx Arbeid med elevundersøkinga.docx Arbeid med NP.docx Gjennomføringsplan.docx Kafedialog-Gruppe 1.docx Kafedialog-Gruppe 2.docx Kafedialog-Gruppe 3.docx Kafedialog-Gruppe 4.docx Kafedialog-Gruppe 5.docx Referat frå årsmøte for 9 klasse.pdf Spørjeundersøking skulemiljø.docx Årshjul 2016.doc Kommunal instruks for skulebasert vurdering.docx Kommunal instruks nasjonale prøver resultathandtering.pdf Møteplan docx Møteplan docx Følgjande dokument inngår i dokumentasjonsgrunnlaget etter førebels rapport Stryn kommunes tilbakemelding på førebels tilsynsrapport Stryn ungdomsskules tilbakemelding på førebels tilsynsrapport Kommunal rutine skulebasert vurdering datert Stryn ungdomsskule lokal prosedyre for skulebasert vurdering Stryn kommune oversikt over arbeidet med skulebasert vurdering 16

17 Det vart gjennomført intervju via videostudio med rektor Karin Sæten Det vart gjennomført stadleg tilsyn Det var intervju med: Kontaktlærarar 8. klassetrinn: Silje Kirkeeide, Stine Storevik, Christin Hilde, Ingrid Flore Kontaktlærarar 9. klassetrinn: Tone Merete Vik, Janne Sæten, Ingrid Oline Solvåg Kontaktlærarar 10. klassetrinn: Kari Anna Halsteinslid, Terese Roset, Kari Garlid, Vigdis Ørjasæter, Lisbeth Myklebust, Arvid Gjørven 17