Flora kommune Markegata Florø TILSYNSRAPPORT. Skulens aktivitetsplikt og plikt til å førebygge, informere og involvere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Flora kommune Markegata Florø TILSYNSRAPPORT. Skulens aktivitetsplikt og plikt til å førebygge, informere og involvere"

Transkript

1 Flora kommune Markegata Florø TILSYNSRAPPORT Skulens aktivitetsplikt og plikt til å førebygge, informere og involvere Flora kommune Florø barneskole Sak 2017/4063

2 Innhald Samandrag Innleiing Om tilsynet med Flora kommune Florø barneskole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Tema for tilsyn Rektor skal sikre og sørge for Om gjennomføringa av tilsynet Kommunens generelle merknader Våre vurderingar og konklusjonar i forhold til kommunens generelle merknader Skulens aktivitetsplikt for å sikre at elevane har eit trygt og godt skulemiljø Rettslege krav Plikta til å følgje med og gripe inn, varsle, undersøkje og setje inn tiltak ved mistanke eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skulemiljø Plikta til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak Skuleeigaren skal ha eit forsvarleg system for å vurdere om og følgje opp at skulen oppfyller aktivitetsplikta Fylkesmannens undersøkingar Plikta til å følgje med og gripe inn, varsle, undersøkje og setje inn tiltak ved mistanke eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skulemiljø Plikta til å straks å varsle, undersøkje og setje inn tiltak dersom ein som jobbar på skulen, krenkjer ein eller fleire elevar Plikta til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak Skuleeigaren skal ha eit forsvarleg system for å vurdere og følgje opp at skulen oppfyller aktivitetsplikta Kommunens merknader i forhold til skulens aktivitetsplikt Fylkesmannens vurderingar og konklusjon Skulens plikt til å arbeide førebyggjande og informere og involvere elever og foreldre Rettslege krav Plikta til å arbeide førebyggjande, kontinuerleg og systematisk for å fremje eit trygt og godt skulemiljø Plikta til å informere og involvere elevar og foreldre Skuleeigaren skal ha eit forsvarleg system for å vurdere om og følgje opp at skulen oppfyller krava Fylkesmannens undersøkingar Plikta til å arbeide førebyggjande, kontinuerleg og systematisk for å fremje eit trygt og godt skulemiljø Plikta til å informere og involvere elevar og foreldre

3 4.2.3 Skuleeigaren skal ha eit forsvarleg system for å vurdere og følgje opp at skulen arbeider førebyggjande, og for å vurdere og følgje opp at skulen informerer og involverer elevar og foreldre Kommunens merknader i forhold til skulens plikt til å arbeide førebyggjande og informere og involvere elever og foreldre Fylkesmannens vurderingar og konklusjon Førehandsvarsel om vedtak Kommunen sin frist til å rette...57 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

4 Samandrag Tilsynsrapporten gir ikkje ei heilskapsvurdering av skuleeigaren og skulen. Rapporten omhandlar berre resultat knytt til temaet som er valt og på det tidspunktet tilsynet er gjennomført. Når det gjeld metode for tilsyn etter opplæringslova, har Utdanningsdirektoratet utarbeidd eiga handbok som Fylkesmannen skal nytte. Handboka 1 ligg på Utdanningsdirektoratets nettsider. Tema og føremål Temaet for tilsynet er skulens aktivitetsplikt for å sikre at elevane har eit trygt og godt skulemiljø, skulens plikt til å arbeide førebyggjande, informere og involvere elever og foreldre. Det overordna formålet med tilsynet er å medverke til at alle elevar får innfridd retten til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Hovudpunkta i tilsynet er: Plikta til å følgje med, gripe inn, varsle, undersøkje og setje inn tiltak ved mistanke eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skulemiljø. Skulens plikt til å arbeide førebyggjande, kontinuerleg og systematisk for å fremme eit trygt og godt skulemiljø. Skuleeigars forsvarlege system. Gjennomføring Tilsynet med Florø barneskole i Flora kommune vart opna gjennom varselbrev Det vart gjennomført tilsyn på staden 27., 28. februar og 1. mars 2018 med intervju av representantar for FAU, foreldrekontaktar, arbeidsutvalet for elevrådet, lærararrepresentantar på kvart årstrinn, baseleiarar SFO, skuleleiing og reprentantar frå skuleeigar. Den gjennomførte vi opningsmøte for dei vi skulle intervjue, dvs. lærarar, SFO, skuleleiing og skuleeigar. Målet med møtet var å informere om tema for tilsynet og gjennomføring av tilsynet. Brot på regelverket og varsel om ev. pålegg Vi varslar kommunen om pålegg som gjeld: Skulens aktivitetsplikt for å sikre at elevane har eit trygt og godt skulemiljø Skulens plikt til å arbeide førebyggjande og informere og involvere elever og foreldre Skuleeigars forsvarlege system, dvs. førebygging og informasjon Status på rapporten og vegen vidare Flora kommune fekk tilsendt førebels rapport og kommunen fekk frist til med å kommentere rapporten. 1 Metodehåndbok for tilsyn - en håndbok for tilsyn i metode for tilsyn etter barnehageloven og opplæringsloven. 4

5 Det vart gjennomført sluttmøte med Flora kommune og Florø barneskole Møtet vart gjennomført som videomøte med skuleeigar v/kommunalsjef, rektor og inspektør på Florø barneskole. Til møtet hadde Flora kommune og Florø barneskole sendt inn skriftlege problemstillingar i form av «avklaringspunkt». Då det seinare oppstod problem i samband med oversending av kommunens merknader og vedlegg, fekk vi ikkje desse før med posten den Dette førte til at vi fekk inn kommunens merknader seinare enn planlagt. Samla innsending frå kommunen utgjorde til saman ca. 100 sider. Eit planlagt møte mellom kommunens kontrollutval og Fylkesmannen vart difor utsett. Fylkesmannen har i kapitla 3 og 4 konstatert regelverksbrot. Under pkt. 3.4 og 4.4 har vi vurdert kommunens merknader etter førebels rapport. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for tilsynsrapporten. Flora kommune får ein frist til å rette regelverksbrota, jf. kommunelova 60 d. Frist for retting er Kommunen må innan denne datoen sende Fylkesmannen ei erklæring om at det ulovlege forholdet er retta. Dersom regelverksbrot ikkje er retta innan den fastsette fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. 5

6 1. Innleiing Fylkesmannen opna tilsyn med Flora kommune i brev av I brevet informerte vi om at Flora kommune og Florø barneskole er vald ut på bakgrunn av kor sannsynleg det er at krava i regelverket ikkje er oppfylte, og kva for konsekvensar det kan få for elevane. Denne risikovurderinga byggjer på informasjon vi har frå ulike kjelder. I varselbrevet informerte vi om tema for tilsynet: Skulens plikt til å følgje med og gripe inn, varsle, undersøkje og setje inn tiltak ved mistanke eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skulemiljø. Skulens plikt til å arbeide førebyggjande, kontinuerleg og systematisk for å fremme et trygt og godt skolemiljø. Skuleeigars forsvarlege system i forhold til dei to tilsynsområda. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell knytt til tilsynet gjennom RefLex 2. Hausten 2017 har Fylkesmannen tilbydd og gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar knytt til nytt regelverk i kapittel 9A i opplæringslova som gjeld frå Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Tilsynet har avdekt brot på regelverket knytt til dei tre deltema i rapporten. Kommunes frist for retting er RefLex er et verktøy for alle som jobber med barnehage og skole. RefLex gir ei hjelp til å vurdere om eigen praksis er i samsvar med barnehagelova og opplæringslova 6

7 2. Om tilsynet med Flora kommune Florø barneskole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentlege skular, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skular er utøving av mynde og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som regelverksbrot, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. 2.2 Tema for tilsyn Temaet for tilsynet er retta mot skulemiljøet ved skulen. Det er elevens subjektive oppleving av skulemiljøet som avgjer om elevens rett til eit trygt og godt skulemiljø er oppfylt. For at skulen skal kunne oppfylle aktivitetsplikta, må alle ta utgangspunkt i korleis eleven sjølv opplever at skulemiljøet verkar på eiga helse, trivsel og læring. Hovudtema i tilsynet vil vere: Skulens plikt til å følgje med, gripe inn, varsle, undersøkje og setje inn tiltak ved mistanke eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skulemiljø. Skulens plikt til å arbeide førebyggjande, kontinuerleg og systematisk for å fremme et trygt og godt skolemiljø. I tillegg undersøker vi om Flora kommune som skuleeigar har eit forsvarleg system i forhold til dei to hovudtema. Tilsynet skal medverke til at kommunen som skuleeigar syter for at alle elevar får eit trygt og godt skulemiljø. Manglande etterleving av regelverket kan føre til at elevane opplever eit skulemiljø som verkar negativt inn på helse, trivsel og læring. 2.3 Rektor skal sikre og sørge for I fleire av kontrollspørsmåla er det brukt omgrep som rektor «sikrar», «syter for» og «følger opp». Krava om at rektor skal sikre, følge opp eller sørge for, viser til rektors plikt til å arbeide systematisk slik at krava i lova blir oppfylte. Rektor skal sikre At rektor skal sikre at skulen oppfyller eit krav i regelverket, betyr at vi undersøker om rektor har bestemt ein fast framgangsmåte for korleis skulen skal oppfylle kravet. Dette er nødvendig der regelverket gir skulen eit handlingsrom for korleis dei skal oppfylle kravet, slik at skulen sjølv må operasjonalisere korleis den enkelte skal gå fram i kvar enkelt sak. Det er ikkje eit krav at framgangsmåten er skriftleg, men den må vere eigna til å sikre at kravet i lova blir oppfylt i alle saker på den aktuelle skulen. Rektor må i tillegg følgje opp at dei som jobbar på skulen bruker framgangsmåten i praksis. Dersom skulen ikkje har hatt saker der det har vore nødvendig å bruke framgangsmåten, undersøker vi om rektor har gjort det som er nødvendig for at framgangsmåten vil bli følgd, når skulen får ei slik sak. 7

8 I nokre tilfelle har ikkje skulen eit handlingsrom for korleis han skal oppfylle kravet, fordi framgangsmåten er gitt. At rektor skal følge opp at skulen oppfyller eit krav i regelverket, betyr at rektor må forsikre seg om at den bestemte framgangsmåten blir oppfylt i praksis på skulen. Døme: «Følgjer rektor opp at skulen gjennomfører tiltak i samsvar med aktivitetsplanen?» Her er det aktivitetsplanen som viser framgangsmåten, men rektor må følge opp at det som står i aktivitetsplanen blir gjennomført. Rektor skal sørge for At rektor skal sørge for at eit krav blir oppfylt, betyr at oppgåva er av ein slik art at det ikkje er nødvendig med ein fast framgangsmåte. Dette kan gjelde mindre oppgåver eller aktivitetar. Døme: «Sørger rektor for at skulen vurderer informasjonen om korleis tiltaka har verka, og tilpassar tiltaka basert på vurderinga og elevens syn?» Det kan i tillegg gjelde større oppgåver der det er unaturleg med ein fast framgangsmåte. Døme: «Jobbar rektor for at skulen skal praktisere haldningar og verdiar som bidreg til eit inkluderande og trygt skulemiljø?» Ikkje krav Når kontrollspørsmålet ikkje inneheld krav om at rektor skal «sikre», «følgje opp» eller «sørge for», betyr det at vi ikkje vurderer det systematiske arbeidet til rektor, men her vil vi berre vurdere om skulen oppfyller kravet i praksis. Døme: «Dokumenterer skulen kva som blir gjort for å oppfylle plikta til å følgje med og gripe inn, varsle og undersøkje?» 2.4 Om gjennomføringa av tilsynet Flora kommune vart i vårt varselbrev av bedt om å legge fram dokumentasjon med heimel i kommunelova 60 c. I brevet er det informert om at Flora kommune og Florø barneskole er vald ut på bakgrunn av kor sannsynleg det er at krava i regelverket ikkje er oppfylte, og kva for konsekvensar det kan få for elevane. Risikovurderinga byggjer på informasjon vi har frå ulike kjelder. I perioden til gjennomførte vi intervju med foreldrepresentantar 3, elevrepresentantar 4, tre lærargrupper, dvs. 1-2, 3-4 og klassetrinn, skuleleiing representert med tre inspektørar 5, kommunalsjef og skulefagleg rådgjevar. Sistnemnde har vore skuleeigars kontaktperson under tilsynet. Den gjennomførte vi eit felles opningsmøte for tilsette vi skulle intervjue, dvs. representantar for skuleeigar, skuleleiing og lærarar. Vårt hovudinntrykk etter å ha intervjua eit utval av representantar for elevar og foreldre, er at begge gruppene har tillit til skulen. Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju, sjå vedlegg. 3 To representantar for FAU og fire foreldrekontaktar 4 Fire representantar for elevrådet 5 Rektor var fråverande p.g.a. sjukdom. 8

9 I den førebelse rapporten formidla vi varsel om pålegg om retting av brot på regelverket. Flora kommune hadde frist til med å kommentere den førebelse rapporten. Kommune valde å kome med uttale slik kommunen har høve til. Då det oppstod problem i samband med oversending av kommunens merknader og vedlegg av , fekk vi ikkje desse før i posten Kommunens generelle merknader Då Flora kommune har generelle merknader til innhaldet i den førebelse tilsynsrapporten, tek vi desse opp under denne delen i rapporten: 1. Flora kommune og Florø barneskole er vald ut på bakgrunn av kor sannsynleg det er at krava i regelverket ikkje er oppfylte, og kva for konsekvensar det kan få for elevane. Denne risikovurderinga byggjer på informasjon Fylkesmannen har frå ulike kjelder. For Flora kommune ville det vere lærerikt å få innsyn i Fylkesmannen si risikovurdering og kva kjelder som ligg til grunn for opninga av tilsynet. Er det mange kjelder? Kva informasjon er det snakk om? Fylkesmannen sitt svar på spørsmål omkring dette i oppsummeringsmøtet den 7. mai 2018 var ikkje tilfredsstillande. Flora kommune ber difor om innsyn i dei dokument i saka som vedkjem dette, jf. forvaltningsloven Flora kommune har og merknad til at konklusjonane i rapporten ikkje er logiske til premissane dei er bygd på. Det vert nytta enkelteksempel på avvik som er generalisert til regel. Dette vil gå fram av dei nedanståande merknadene frå Flora kommune. Dette er etter Flora kommune si meining ei nivåfeilslutning generalisering av enkeltfakta - som går igjen i store delar av rapporten. Dersom avvik frå systemet diskvalifiserer systemet sjølv, må Fylkesmannen gi Flora kommune system som gjer til at vi unngår avvik. 3. Flora kommune forventar og at tilsynsmynde knyt merknader til graden av omfang og kor alvorleg funna dei gjer er, slik at funna vert sett inn i ein riktig kontekst. Dette er eit viktig punkt i den allmenne forståinga av tilsyn som metode og Flora kommuneoppfordrar Fylkesmannen til å komme med desse merknadene. 4. Fylkesmannen skriv på side 4 i rapporten: "Rapporten omhandlar berre resultat knytt til temaet som er valt og på det tidspunktet tilsynet er gjennomført. ". Flora kommune registrerer likevel at ei hending i 2016 som vart handsama som 9 meldingar etter 9a i Opplæringslova, politimeld og henlagt i 2 instansar og også handsama som personalsak, vert ved fleire høve trekt fram som eksempel på at Flora kommune ikkje har system inn mot nokre av dei punkta som er undersøkt. Åtte av desse sakene vart godtekne av meldar og lagt vekk etter sakshandsaming v/florø barneskole. Ei av sakene vart klaga vidare til Fylkesmannen og handsama der utan spesielle merknader til Flora kommune si handtering. Dette gir ikkje eit tilstrekkelig grunnlag for å trekke ein slik slutning/konklusjon som fylkesmannen gjer. Dette medfører ein feil som verkar inn på dei vurderingar fylkesmannen gjer Våre vurderingar og konklusjonar i forhold til kommunens generelle merknader Det er viktig å presisere at våre varsel om pålegg i den førebelse rapporten bygger på vårt kunnskapsgrunnlag då rapporten vart skriven, dvs

10 Vi ser at fleire av dei innsendte dokumenta er daterte i perioden frå då vi gjennomførte intervjua og fram til kommunes merknader Innhaldet i desse dokumenta var difor ikkje med i våre vurderingar i den førebelse tilsynsrapporten. Utifrå dette ser vi at Florø barneskole kom tidleg i gang med å rette forhold der dei meinte det var manglar i skulens system. Vi ser på dette som svært positivt og det har ført til at vi på fleire punkt har fråfalle våre varsel om pålegg. Ad punkt 1 Fylkesmannen har tidlegare teke stilling til kommunens innsynskrav og handsama kravet etter forvaltningslova og offentleglova. I Fylkesmannens vedtak datert gav vi Flora kommune avslag både etter forvaltningslova og offentleglova. Ad punkt 2 Fleire av kontrollspørsmåla i tilsynet har merksemd på rektors sikring. I dette ligg det om rektor har bestemt ein fast framgangsmåte for korleis skulen skal oppfylle aktuelle lovkrava. Dette er nødvendig der regelverket gir skulen eit handlingsrom for korleis dei skal oppfylle kravet. Det er ikkje eit krav at framgangsmåten er skriftleg, men den må vere eigna til å sikre at kravet i lova blir oppfylt i alle saker på den aktuelle skulen. Skulen sjølv må operasjonalisere korleis den enkelte skal gå fram i kvar enkelt sak. I tillegg må rektor følgje opp at dei som jobbar på skulen bruker framgangsmåten i praksis. Dette inneber at vi undersøker på kva måte rektor har klargjort framgangsmåten. Vi undersøkjer dette meir konkretet gjennom fleire eigenvurderingsspørsmål (RefLex) til rektor og lærarar. Seinare vert svara følgt opp gjennom intervju I samband med innsending av dokumentasjon sendte Florø barneskole inn tre elevsaker. I rektors svar på dei ulike eigenvurderingsspørsmåla i RefLex, viser rektor til forhold ved dei tre innsendte elevsakene. Med andre ord nyttar skulen elevsakene for å vise og stadfeste rektors bestemte framgangsmåte. I og med at skulen har sendt inn elevsaker, reknar vi difor med at elevsakene er representative for rektors bestemte framgangsmåte. Dette er vårt utgangspunkt når vi vurderer om rektor har ein bestemt framgangsmåte, dvs. om denne er kjent, om den vert praktisert, om rektor følgjer opp tilsette og om framgangsmåten er lovleg. Ad punkt 3 Kommunen forventar òg at tilsynsmynde knyter merknader til graden av omfang og kor alvorleg funna er, slik at funna vert sett inn i ein riktig kontekst. Fylkesmannens kontekst er at kommunens plikt gjeld for alle krav i regelverket. Utdanningsdirektoratets tilsyn er retta mot dei reglane kor konsekvensen for brot på regelverket er størst. Kontrollspørsmåla er formulert som ja/nei spørsmål der ja betyr at vi har konkludert med at kommunes praksis er i samsvar med lovkrava og nei betyr vi har konkludert med brot på regelverket. Dette er likevel ikkje eit inntrykk for at kommunen kan unnlate å etterleve dei reglane kor konsekvensane for brot på regelverket kan vere mindre 10

11 alvorleg. Difor opererer ein i Utdanningsdirektoratets metodeopplegg for tilsyn ikkje med gradering av regelverksbrot slik kommunen etterspør. Ad punkt 4 Kommunen tek opp at vi fleire plassar viser til at hending i 2016 som førte til ni meldingar. Kommunen skriv at åtte av meldingane vart godtatt av meldarane. Saka vart meldt til politiet, men seinare lagt bort to gonger av påtalemakta. Kommunen viser òg til at Fylkesmannen har hatt den aktuelle saka som klagesak, men at klageinstansen ikkje hadde særlege merknader til kommunes handtering. Faktum er at skulen over ein tiårs-periode har fått tilmeldt fleire saker som har gått på dårleg relasjon mellom lærer elev. Vidare er det eit faktum at dette for 2016 gjeld ti meldingar, dvs. fleire elevar som har opplevde å ha ein dårleg relasjonen til lærar. Om det er ein eller fleire lærarar som er involvert er ikkje så interessant, men det sentrale i dette er at fleire elevar ved skulen i periodar har opplevd skulemiljøet som utrygt. Det går vidare fram av intervju med skuleleiinga at ein har vurdert det som skjedde i 2016 opp mot gjeldande rutinar, dvs. for skulemiljøutvalet og FAU: «Må bruke saka i 2016 som retningsgjevande for i kva grad ein skal invitere med brukarorgan i dette arbeidet. Har brukt svært mykje tid dette skuleåret her på å evaluere leiinga sitt arbeid med dette området. Gjensidig forståing av i kva grad brukarorgana skal involverast mellom skulen og dei involverte organa. Leiinga tenkjer å vere meir proaktiv og meir enn å informere drøfte saman med brukarorgana. ( ) Gjort seg nokre erfaringar frå slike saker og kan vere klare for å utarbeide prosedyrar for akkurat slike saker.» Sjølv om kommunen skriv og skuleleiinga seier i intervju at skulen har ordna opp i dei aktuelle sakene frå 2016, er det likevel viktig at ein nyttar fortidige hendingar eller forhold som grunnlag for kommunens eller skulens risikovurdering. Det er forhold ved desse vurderingane vi framhevar fleire plassar i førebels rapport og endeleg rapport. 11

12 3. Skulens aktivitetsplikt for å sikre at elevane har eit trygt og godt skulemiljø 3.1 Rettslege krav Plikta til å følgje med og gripe inn, varsle, undersøkje og setje inn tiltak ved mistanke eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skulemiljø Alle som jobbar på skulen, skal ha kunnskap om at det er elevens eiga oppleving som avgjer om eleven har eit trygt og godt skulemiljø Det er elevens eiga subjektive oppleving av skulemiljøet som avgjer om elevens rett til eit trygt og godt skulemiljø er oppfylt. For at tilsette skal kunne oppfylle aktivitetsplikta, må alle ta utgangspunkt i korleis eleven sjølv opplever at skulemiljøet verkar på eiga helse, trivsel og læring, jf. opplæringslova 9 A-2 og 9 A-3 andre ledd. Alle som jobbar på skulen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skulemiljø. Plikta til å følgje med varierer ut frå kva for rolle, oppgåver og posisjon den vaksne har på skulen, jf. opplæringslova 9 A-4 første ledd. Alle som jobbar på skulen, må kjenne til korleis dei i sin arbeidskvardag skal vere årvakne for forhold eller oppførsel som kan tyde på at ein elev ikkje har eit trygt og godt skulemiljø. Skulen skal følge spesielt godt med på korleis elevar med ei særskild sårbarheit har det på skulen. Skulen må skaffe seg informasjon frå elevane om korleis elevane opplever skulemiljøet. Alle som jobbar på skulen, skal gripe inn mot krenkingar dersom det er mogleg. Plikta til å gripe inn omfattar andre typar handlingar enn handlingar knytte til å setje inn tiltak, jf. opplæringslova 9 A-4 første ledd. Plikta til å gripe inn handlar ofte om straks å stanse negativ oppførsel, til dømes ved å bryte opp ein slåsskamp eller stanse anna fysisk krenking, stanse ein utfrysingssituasjon eller stanse og irettesetje elevar som krenkjer andre elevar verbalt. Alle som jobbar på skulen, skal ha nulltoleranse mot krenkingar som til dømes utestenging, isolering, baksnakking, mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Alle som jobbar på skulen, skal varsle rektor ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skulemiljø. Alle som jobbar på skulen, skal varsle rektor om all mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skulemiljø, jf. opplæringslova 9 A-4 andre ledd. Terskelen for kva som skaper mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skulemiljø, skal vere låg. Å ha ein mistanke om at ein elev ikkje har det trygt og godt på skulen, vil seie å ha ei kjensle av eller tanke om at eleven ikkje har det bra. Dei som jobbar på skulen, skal gi eleven beskjed om at dei kjem til å varsle rektor om saka, med mindre dette hindrar at dei kan varsle rektor raskt nok. I nokre tilfelle vil det vere nødvendig å varsle rektor straks, mens i andre tilfelle kan det vere forsvarleg å vente noko lenger. Rektor skal varsle skuleeigaren om alvorlege tilfelle, jf. opplæringslova 9 A-4 andre ledd. Døme på kva som er alvorleg, er saker der krenkingane er særleg valdelege eller på andre måtar svært integritetskrenkjande, der fleire elevar alvorleg har krenkt ein enkeltelev, eller der skulen over noko tid ikkje har klart å løyse ei sak. 12

13 Skulen skal undersøkje alle saker Etter at rektor har fått varsel om mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skulemiljø, skal ein undersøkje saka så snart som mogleg, jf. opplæringslova 9 A-4 tredje ledd. Tilsvarande gjeld tilfelle der ein elev seier frå om at han eller ho ikkje opplever skulemiljøet som trygt og godt. Undersøkingane skal få fram fakta om situasjonen, bakgrunnen for elevens oppleving og kva i elevens omgivnader som påverkar korleis eleven opplever skulemiljøet. Dersom undersøkinga viser at eleven ikkje har eit trygt og godt skulemiljø, eller eleven sjølv har sagt frå om dette, må skulen bruke informasjonen til å vurdere kva for tiltak ein skal setje inn. Skulen må innhente nok informasjon til å avdekke kva som har skjedd, og om éin eller fleire elevar opplever at skulemiljøet ikkje er trygt og godt. For at saka skal vere godt nok opplyst, må skulen snakke med alle elevane som kan belyse saka. Eleven skal få uttale seg om kva som skal vere innhaldet i aktivitetsplanen. Ein elev som er involvert i saka, har rett til å uttale seg. Eleven skal få nødvendig informasjon for å kunne ta stilling til om han eller ho vil uttale seg, kva sak gjeld, og kvifor og korleis skulen skal gjennomføre samtalen. Skulen skal legge til rette og ufarleggjere samtalen og syte for at denne er tilpassa elevens mognadsnivå. Eleven kan ha med seg foreldra eller andre som støtte, eller få dei til å uttale seg på sine vegner. Skulen skal setje inn tiltak for å gi eleven eit trygt og godt skulemiljø. Plikta til å sette inn tiltak gjeld uavhengig av kva som er årsaka til at eleven ikkje opplever skulemiljøet som trygt og godt, jf. opplæringslova 9 A-4 fjerde ledd. Årsaka kan òg vere noko som skjer utanfor skuletida eller skulens område. Skulen skal velje tiltak ut frå faglege vurderingar av kva som er eigna tiltak. Vurderingane skal basere seg på kunnskap, prinsipp og verdiar som er utvikla og anerkjende av kompetente fagmiljø. Dei eigna tiltaka skal gjere det som er tilstrekkeleg for å gi eleven eit trygt og godt skulemiljø. Skulen må aktivt søkje etter moglege og eigna tiltak, og setje inn dei tiltaka som er tilgjengelege for skulen. De må tilpasse tiltaka til saka og elevens heilskaplege behov. Samla sett skal de gjennomføre dei tiltaka som det er rimeleg å vente av dykk i den enkelte saka. Tiltaka må vere lovlege etter opplæringslova. Skulen må ta stilling til kva som er elevens beste i saka. Da må ein vurdere elevens syn på kva som bør vere innhaldet i aktivitetsplanen, elevens identitet og karaktertrekk og eigenskapar, familiemiljø og nære relasjonar, vern, omsorg og tryggleik, sårbarheit eller sårbare situasjonar, elevens rett til liv og utvikling, elevens fysiske og psykiske helse og elevens rett til utdanning. Det skal sterke omsyn til for at skulen kan setje elevens beste til side. Skulen må ta stilling til kor stor vekt elevens beste skal ha. Dersom skulen set inn tiltak som òg gjeld andre elevar, må ein vurdere kva som er til beste for desse elevane. Ved motstrid mellom omsynet til det beste for dei ulike elevane, må skulen avgjere om det er mogleg å finne ei løysing som tek var på alle omsyna og elevane. 13

14 Skulen skal dokumentere kva skulen gjer for å følgje med, gripe inn, varsle og undersøkje saker. Skulen skal dokumentere det ein har gjort i kvar enkelt sak. Det er ikkje tilstrekkeleg å vise til rutinar eller planar for korleis de skal oppfylle aktivitetsplikta jf. opplæringslova 9 A-4 sjuande ledd. Når det gjeld plikta til å setje inn eigna tiltak, er den skriftlege aktivitetsplanen god nok dokumentasjon. Plikta til å varsle, undersøke og sette inn tiltak dersom ein som jobbar på skulen, krenker ein eller fleire elevar. Alle som jobbar på skulen, skal varsle rektor straks, dersom tilsette får mistanke om eller kjennskap til at ein som jobbar på skulen, krenkjer ein eller fleire elevar, jf. opplæringslova 9 A-4 andre ledd og 9 A-5. Dersom det er ein tilsett i skuleleiinga som krenkjer elevar, skal han eller ho som jobbar på skulen, varsle skuleeigaren i staden for rektor. Kva som er å krenke, skal ein tolke vidt. Det kan vere direkte handlingar og verbale uttrykk retta mot elevar. I tillegg omfattar omgrepet meir indirekte krenkingar som utestenging, isolering og baksnakking. Korleis elevane opplevde krenkinga, har ikkje noko å seie for plikta til å varsle. Det er tilstrekkeleg med mistanke for at plikta til å varsle trer inn. Å ha ein mistanke vil seie å ha ei kjensle av eller tanke om at ein som jobbar på skulen, krenker ein eller fleire elevar. Tilsette skal gi elevar som har vorte krenkte, beskjed om at dei kjem til å varsle rektor eller skuleeigaren om saka, med mindre dette hindrar at ein kan varsle raskt nok. Rektor skal varsle skuleeigaren straks, dersom det er mistanke om eller kjennskap til at ein som jobbar på skulen, krenkjer ein eller fleire elevar, jf. opplæringslova 9 A-5. Skulen må undersøkje kva som har skjedd, om det har skjedd krenkingar, og kva for elevar som er involverte, jf. opplæringslova 9 A-4 tredje ledd og 9 A-5. Dersom undersøkinga viser at ein som jobbar på skulen, har krenkt elevar, må ein undersøke korleis elevane opplevde dette. Dersom det er elevar som ikkje har eit trygt og godt skulemiljø som følgje av krenkingane, må de bruke informasjonen til å vurdere kva for tiltak skulen skal sette inn. Ein elev som krenkinga rettar seg direkte mot, har rett til å uttale seg. Eleven skal få nødvendig informasjon for å kunne ta stilling til om han eller ho vil uttale seg, kva saka gjeld, og kvifor og korleis ein skal gjennomføre samtalen. Skulen skal legge til rette og ufarleggjere samtalen og syte for at innhaldet er tilpassa elevens mognadsnivå. Eleven kan ha med seg foreldra eller andre som støtte, eller dei kan uttale seg sjølve. Dersom krenkinga rettar seg mot ei større gruppe elevar, til dømes ein klasse, kan det vere tilstrekkeleg å snakke med klassen samla eller med ein del av elevane. Skulen må vurdere tiltak mot den aktuelle personen som har krenkt. Kva for tiltak og reaksjonar som kan vere aktuelle mot tilsette, blir blant anna styrt av arbeidsrettslege reglar. Slike reaksjonar er ikkje regulerte i opplæringslova, og er derfor ikkje ein del av tilsynet. Dersom ein eller fleire elevar opplever å ikkje ha eit trygt og godt skulemiljø som følgje av krenkinga, gjeld skulens ordinære aktivitetsplikt. Skulen skal så langt det finst eigna tiltak, syte for at eleven får eit trygt og godt skulemiljø, jf. opplæringslova 9 A-4 fjerde ledd og 9 A-5. 14

15 Skulen må aktivt søke etter moglege og eigna tiltak og utifrå elevens beste. Skulen skal velgje tiltak ut frå faglege vurderingar av kva som er eigna tiltak. Vurderingane skal basere seg på kunnskap, prinsipp og verdiar som er utvikla og anerkjende av kompetente fagmiljø. Eit eigna tiltak skal gjere det som er tilstrekkeleg for å gi eleven eit trygt og godt skulemiljø. Skulen må aktivt søke etter moglege og eigna tiltak, og setje inn dei tiltaka som er tilgjengelege for skulen. Ein må tilpasse tiltaka til saka og elevens heilskaplege behov. Samla sett skal skulen gjennomføre dei tiltaka som det er rimeleg å vente av skulen i den enkelte saka. Tiltaka må vere lovlege etter opplæringslova. Skulen må ta stilling til kva som er elevens beste i saka. Ein må vurdere elevens syn på kva som bør være innhaldet i aktivitetsplanen, elevens identitet og karaktertrekk og eigenskapar, familiemiljø og nære relasjonar, vern, omsorg og tryggleik, sårbarheit eller sårbare situasjonar, elevens rett til liv og utvikling, elevens fysiske og psykiske helse og elevens rett til utdanning. Det skal sterke omsyn til for at ein kan setje elevens beste til side. Skulen må ta stilling til kor stor vekt elevens beste skal ha. Skulen skal dokumentere kva han gjer for å varsle og undersøke. Skulen skal dokumentere det ein har gjort i kvar enkelt sak, og det er ikkje tilstrekkeleg å vise til rutinar eller planar for korleis skulen skal oppfylle aktivitetsplikta, jf. opplæringslova 9 A-4 sjuande ledd. Når det gjeld plikta til å setje inn eigna tiltak, er den skriftlege aktivitetsplanen god nok dokumentasjon Plikta til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak Skulen skal lage ein skriftleg aktivitetsplan for eleven. Skulen skal lage ein skriftleg plan som skal beskrive kva for ein elev eller kva for elevar planen gjeld, kva for problem tiltaka skal løyse, kva for tiltak er planlagt, når ein skal gjennomføre tiltaka, kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka, og når ein skal evaluere tiltaka, jf. opplæringslova 9 A-4 sjette ledd. Det er ikkje formkrav til planen utover at han skal vere skriftleg. Ein aktivitetsplan treng ikkje å vere knytt til éin bestemt elev, men kan ta for seg ein situasjon eller ei utfordring som omfattar fleire elevar. Eleven og foreldra til eleven som saka gjeld, skal få dei delane av aktivitetsplanen som omhandlar eleven. Dersom eleven er over 18 år, skal ikkje foreldra få aktivitetsplanen, med mindre eleven sjølv ønskjer det. Skulen skal gjennomføre tiltak i tråd med aktivitetsplanen. Skulen må gjennomføre alle tiltaka som følgjer av aktivitetsplanen, jf. opplæringslova 9 A-4 fjerde ledd. Det er rom for at de gjer små praktiske endringar i gjennomføringa av tiltaka, dersom dette er etter avtale med eleven og foreldra. Skulen skal dokumentere kva ein gjer for å evaluere og tilpasse tiltak. For å kunne evaluere tiltaka slik det er bestemt i aktivitetsplanen, må skulen skaffe seg tilstrekkeleg informasjon om korleis tiltaka har verka, jf. opplæringslova 9 A-4 fjerde ledd. Eleven som tiltaka gjeld, har rett til å uttale seg. Eleven skal få nødvendig 15

16 informasjon for å kunne ta stilling til om han eller ho vil uttale seg, kva saka gjeld og kvifor og korleis de skal gjennomføre samtalen. De skal legge til rette og ufarleggjere samtalen og syte for at innhaldet er tilpassa elevens mognadsnivå. Eleven kan ha med seg foreldra eller andre som støtte, eller få dei til å uttale seg på sine vegner. I mange tilfelle er det nødvendig å hente inn meir informasjon om korleis tiltaka har verka. De må vurdere kva for personar som kan gi slik informasjon. Skulen må vurdere informasjonen ein har henta inn om korleis tiltaka har verka, og med bakgrunn i vurderinga må ein tilpasse tiltaka. At skulen må tilpasse tiltaka, betyr at ein må endre tiltaka eller setje inn nye tiltak, dersom eleven framleis opplever å ikkje ha eit trygt og godt skulemiljø. Evalueringa kan òg føre til at ein forlenger tiltak som verkar. Skulen skal setje inn tiltak så lenge eleven ikkje opplever at skulemiljøet er trygt og godt, og det finst eigna tiltak Skulen skal fortsetje med å setje inn tiltak, så lenge eleven ikkje opplever at skulemiljøet er trygt og godt, og det finst eigna tiltak som skulen kan setje inn, jf. opplæringslova 9 A-4 fjerde ledd. Det kan vere tilfelle der aktivitetsplikta er oppfylt, sjølv om eleven og foreldra framleis ikkje er nøgde med skulemiljøet. Dette vil vere tilfellet dersom skulen har gjort alt det er rimeleg å vente av skulen, og skulens planar for vidare tiltak er i samsvar med eit godt fagleg skjønn. Skulen skal informere elevar og foreldre som meiner at skulen ikkje oppfyller aktivitetsplikta, om at dei kan melde saka si til Fylkesmannen, jf. forvaltningslova 11 og opplæringslova 9 A-9 første ledd. Skulen skal dokumentere kva skulen gjer for å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak. Skulen skal dokumentere det ein har gjort i kvar enkelt sak, og det er ikkje tilstrekkeleg å vise til rutinar eller planar for korleis ein skal oppfylle aktivitetsplikta, jf. opplæringslova 9 A-4 sjuande ledd. Når det gjeld plikta til å setje inn nye eller endra tiltak, er den skriftlege aktivitetsplanen god nok dokumentasjon Skuleeigaren skal ha eit forsvarleg system for å vurdere om og følgje opp at skulen oppfyller aktivitetsplikta Skuleeigar skal skaffe seg informasjon om korleis skulen oppfyller aktivitetsplikta Skuleeigaren skal innhente tilstrekkeleg informasjon ofte nok til å vurdere og følgje opp praksis som ikkje er i samsvar med regelverket, jf. opplæringslova andre ledd. Skuleeigaren må vurdere kor ofte og kor mykje informasjon som skal innhentast om korleis skulen tek hand om aktivitetsplikta. Skuleeigaren kan hente inn informasjon direkte frå skulen eller skaffe seg informasjon på andre måtar. Eksempel er informasjon frå korrespondanse og samtalar med skulen, datasystem og nasjonale undersøkingar. 16

17 Kva som er tilstrekkeleg informasjon, og kva som er ofte nok, vil variere ut frå lokale forhold, til dømes kor detaljerte retningslinjer skuleeigaren har utarbeidd, eller kor stor kompetanse skulen har på eit område. Skuleeigar skal bruke informasjonen som er innhenta, til å vurdere om skulen oppfyller aktivitetsplikta. Skuleeigaren må bruke informasjonen til å vurdere om skulen oppfyller aktivitetsplikta, jf. opplæringslova andre ledd. For at vurderingane til skuleeigaren skal vere forsvarlege, må skuleeigaren ha ei riktig forståing av krava i opplæringslova. For at eit system skal vere forsvarleg, må det vere eigna til å avdekke forhold som er i strid med opplæringslova. Dersom brot på opplæringslova kan skje over lang periode utan at forhold blir avdekt, vil skuleeigars system truleg ikkje vere forsvarleg. Skuleeigaren vurdere kor alvorleg og omfattande eit eventuelt brot på opplæringslova vil vere, og konsekvensane brotet har for opplæringa og rettstryggleiken til elevane. Vidare skal skuleeigaren ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata av desse vurderingane. For å ha eit effektivt system må skuleeigaren basere seg på ei risikovurdering, der skuleeigaren avveg sannsynet for brot på aktivitetsplikta opp mot kva for konsekvens brotet på opplæringslova kan få. Skuleeigar kan pålegge endringar og følgje opp. Dersom skulens praksis ikkje er i samsvar med krava i opplæringslova, må skuleeigaren syte for at skulen endrar praksisen slik at aktivitetsplikta blir oppfylt. Dersom praksisen ikkje er i samsvar med opplæringslova, må skuleeigar sikre at skulen set i gang nødvendige og eigna tiltak slik at aktivitetsplikta bli oppfylt. Skuleeigaren kan sjølv setje i gang tiltak eller be skulen om å setje i gang tiltak. Skuleeigaren må følgje opp at skulen endrar praksisen. I begge tilfella må skuleeigaren følgje opp at tiltaka blir gjennomførte i praksis, og at tiltaka fører til at skulen oppfyller aktivitetsplikta. 17

18 3.2 Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på innsendt skriftleg dokumentasjon, innsendte eigenvurderingar og opplysningar gitt i intervju av rektor, lærarar og representantar frå foreldre og elevar. Fleire av kontrollspørsmåla er retta mot om «rektor sikrar». Å sikre inneber at rektor både må gi føringar og ha oppfølging, dvs. skulen har eit system, jf. pkt Plikta til å følgje med og gripe inn, varsle, undersøkje og setje inn tiltak ved mistanke eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skulemiljø. 1.Har alle som jobbar på skulen, kunnskap om at det er elevens subjektive oppleving som avgjer om eleven har eit trygt og godt skulemiljø? I eigenvurderingane skriv både skuleleiing og lærarar at dei får kunnskap om elevens subjektive oppleving på ulike måtar, t.d. dagleg kontakt, samtalar med elevar og foreldre, og oppfølgingssamtalar. Både eigenvurderingar og dokument viser at nytt lovverk om elevens skulemiljø er gjennomgått på personalsamlingar. 2. Sikrar rektor at alle som jobbar på skulen, følgjer med på om elevane har eit trygt og godt skulemiljø, og at dei følgjer spesielt godt med på elevar som kan vere særskilt sårbare? Både gjennom dokument og intervju kjem det fram at skulen følgjer med om elevane har det trygt og godt på ulike måtar, t.d. lærarane er ute med elevane i første klasse, lærarane er pålagde å praktisere «god start på dagen» (dørstokkregelen), bruk av to-pedagogordning i aktuelle timar. Skulen har gjennomført risikovurdering knytt til forhold knytt til utearealet og forhold i friminutta. Her viser skulen til dokumentet «Ta grep» 6. For fleire elevar har skulen såkalla 1:1 inspeksjon i friminutta. Dette er elevar som skulen meiner er særleg sårbare. I dokumentet «Bekymringsfullt fråvær i skulen» 7 er det m.a. omtalt fleire forhold som kan utgjere risiko og som skal vurderast. I intervju med både tilsette og skuleleiinga er det sagt at skulen følgjer tett opp elevar med unormalt eller høgt fråvær. Leiinga seier i intervju at skulens prosedyre for føring av fråvær òg er formidla til foreldra. Skulen nyttar rapporteringssystem gjennom «Oppad Web» der lærarane fører elevfråvær. Dette medfører òg at leiinga blir oppdatert om fråværet til enkeltelevar. I intervju nemner tilsette forhold som er drøfta og kva forhold ved elevar eller forhold rundt elevar som kan gjere dei særskilt sårbare. Det er dokumentert gjennom intervju og tiltak der tilsette følgjer med på særskilt sårbare elevar. 6 PPT for Ytre Nordmøre: Ta grep om inspeksjon i friminuttene 7 Flora kommune: «Bekymringsfullt fråvere i skulen ei prosedyre for grunnskulen i grunnskulen i Flora kommune» 18

19 Skulen innhentar ulik informasjon om korleis elevane generelt opplever skulemiljøet, t.d. gjennom arbeid med elevrådet, klassetrivselundersøking 8 i kvar klasse to gonger per år, bruk av Zippys venner 9. Elevane er engasjert gjennom vaktordningar ved skulen knytt til do/sykkelstativ og som trivselsleiarar. Skuleleiinga seier i eigenvurderinga at dei innhentar mykje informasjon gjennom desse ordningane. Skuleleiinga skriv at skulen òg får informasjon om skulemiljøet gjennom elevsamtalar og skule-heim samtalar. Elevane seier i intervju at det er lett å ta kontakt med rektor dersom noko er ugreitt. Skulen har dokumentert kva blir gjort av skulen for å følgje med på om elevane har det trygt og godt, t.d. dokument frå personalsamling/skulebesøk i 2016 og 2017 og dokument knytt til skulefritidsordning (SFO). Forholda er òg stadfesta gjennom intervju med tilsette, skuleleiing og elevrepresentantar. Innsendt elevsak viser at ein elev ikkje opplevde skulemiljøet som trygt og godt. Dokumentasjonen viser at elevens oppleving hadde strekt seg over ein lengre periode (halvt år) utan at skulen har klart å fange opp signala frå eleven. Det går fram av innsendt dokumentasjon at eleven hadde sagt frå til vaksne av og til: «(.) seier at han av og til seier i frå om dette til vaksne, ( )» Eleven si negative oppleving av skulemiljøet vart i dette tilfellet ikkje fanga opp. 3. Syter rektor for at alle som jobbar på skulen, grip inn mot krenkingar som til dømes utestenging, isolering, baksnakking, mobbing, vald, diskriminering og trakassering, dersom det er mogleg? Korleis gripe inn står omtalt i dokument som er utarbeidd av Florø barneskole 10 : «Grip raskt inn i situasjonar som kan gje uønska åtferd frå barna.» (s.23) I kommunens dokument om handsaming av krenking 11 står følgjande: «Kvar enkelt grip inn og stoppar kranglinga dersom der er mogeleg» (s.6). I eigenvurderingane skriv tilsette at dei er kjende med plikta til å gripe inn mot krenkingar, t.d. har skuleleiinga gitt informasjon på personalmøte der det nye lovverket i opplæringslova 9A er gjennomgått. At nytt lovverk i opplæringslova kap. 9-A er gjennomgått på personalmøte går fram av innsende dokument og eigenvurderingar frå lærarar/skuleleiing. Forholdet er òg stadfesta i intervju med lærararar og tilsette i SFO og at skulen har merksemd på særleg sårbare elevar. Det er òg sendt inn lysark frå personalmøte for SFO der det går fram at nytt lovverk i opplæringslova kap. 9-A er gjennomgått. Lærarar framhevar både i eigenvurderingar og i intervju at dei gjennom vidareutdanningsstudiet «Klasseleiing» har blitt tilført kunnskap om relasjonar. Dei opplever at innhaldet i studiet var relevant, t.d. i forhold til korleis dei skal gripe inn t.d. mot krenkingar. Når det gjeld å dokumentere situasjonar der ein som jobbar på skulen, har gripe inn, seier lærarane i eigenvurderinga at dette er eit forhold som kan bli betre. I intervju med skuleleiinga seier dei at ein ønskjer å setje i verk eit opplegg med 8 Gjennom 9 Voksne for barn for trygg barndom og god psykisk helse: Zippys venner er eit barnetrinnsprogram 10 Florø barneskole: «Internkontroll/rutinar ved Florø barneskole og SFO» 11 Flora kommune: «Handsaming av krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering» 19

20 klassemappe der slik dokumentatasjon kan samlast og vere lettare tilgjengeleg, men dei seier at systemet ikkje er på plass. I dag praktiserer tilsette eit meir privat notatsystem for å kunne dokumentere aktuelle situasjonar, t.d. der ein som jobbar på skulen har gripe inn. Men dette er forhold som skulen no er i ferd med å ta tak i. 4. Sikrar rektor at alle som jobbar på skulen, varslar rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skulemiljø? I eigenvurdering seier skuleleiinga at lærarar og assistentar varslar alltid leiinga, rektor. SFO varslar baseleiar og SFO-leiar som igjen tek kontakt med rektor. SFOleiar inngår som er ein del av leiinga ved skulen. På personalsamling har tilsette drøfta ulike case, t.d. der varsling til rektor er ein del av problemstillinga. Til samlinga var det utarbeidd eit meldingsskjema som tilsette skal nytte ved melding til leiinga. 12 I innlevert elevsak går det fram at tilsette har nytta utarbeidd meldeskjema og som tilsette skal nytte. I intervju med både elev- og foreldrerepresentantar seier dei at tilsette vil varsle rektor ved mistanke eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skulemiljø. I intervju seier lærarar at dei ved skulen ikkje har drøfta terskel for å varsle rektor, men at dei opplever at det er låg terskel for å varsle rektor. I intervju med lærarar seier dei òg at det er uklart om eleven alltid får beskjed dersom ei sak vert varsla til rektor. Dei peikar òg på forhold som tilseier at dei ikkje ville gitt eleven beskjed, t.d. dersom det gjeld heimeforhold. Men skuleleiinga har ikkje gitt ein bestemt framgangsmåte for å sikre at eleven får beskjed dersom rektor vert varsla. 5. Sikrar rektor at alle som jobbar på skulen, varslar rektor så raskt som saka tilseier? I eigenvurderingane seier både lærarar og skuleleiing at forhold som gjeld fare for liv og helse, trakassering og misbruk er saker der tilsette skal varsle raskt. I innleverte elevsaker viser at det går forholdsvis kort tid frå forhold kjem fram eller vert avdekka til rektor vert varsla. Skuleleiinga praktiserer òg «opa dør» i forhold til tilsette. Leiinga har sagt til dei tilsette ved skulen at det er betre at dei «varslar ein gong for mykje». Tilsette seier i intervju at skuleleiinga har vore tydeleg på dette, t.d. gjennom informasjon og på personalmøte. I intervju med både skuleleiing og tilsette kjem det fram at tilsette òg har hyppig kontakt med skuleleiinga om forhold dei ønskjer å drøfte og som gjeld skulemiljøet til elevane. Innsendte elevsaker viser at leiinga har vore raskt inne. Detter gjer det òg mogeleg å kome raskt i gang med tiltak. 12 Melding til leiinga ved Florø barneskole 20

21 6. Varslar rektor skuleeigaren om alvorlege tilfelle, inkludert tilfelle der skulen ikkje har klart å løyse ei sak? I eigenvurderinga skriv rektor at dei har løypande kontakt med skuleeigar. Dette skjer både gjennom formelle og uformelle møtepunkt. I kommunens plan for handsaming av krenking 13 går det fram at «Skuleeigar har eit ansvar for at skulen tar tak i saker der elevar blir krenka i samanheng med skulen sine aktivitetar. Skuleeigar skal trekkast med i handsaming av svært alvorlege og grove saker med fare for liv og helse»(s.11). Opplæringslova 9 A-4 seier at rektor skal varsle skuleeigar i alvorlege tilfelle, men vi gjer merksam på det er ikkje krav om at tilfellet treng vere «svært alvorlege og grove saker med fare for liv og helse» slik det står i kommunens dokument. Både gjennom dokumentasjon og intervju med skuleleiing går det fram at forholdet er kjent og dette òg vert praktisert. 7. Sikrar rektor at skulen undersøkjer saka når rektor får varsel frå ein som jobbar ved skulen, eller ein elev seier frå om at skulemiljøet ikkje er trygt og godt? Skuleleiinga har levert inn elevsaker som viser at skulen undersøkjer i dei aktuelle sakene dersom tilsette varslar eller at ein elev opplever skulemiljøet ikkje er godt og trygt. I intervju seier både elev- og foreldrerepresentantane at dei meiner at rektor vil undersøke dersom rektor får kjennskap til at ein elev ikkje opplever skulemiljøet som trygt og godt. I innsendte elevsaker går det òg fram at rektor undersøker fakta om situasjonen og kva som ligg til grunn for elevens oppleving av skulemiljøet. Innsendte elevsaker viser at involverte elevar òg er høyrde som ein del av rektors undersøking. Høyring av eleven er med på skjemaet som kontaktlærar skal nytte i samband med bekymringsfullt fråvære i skulen. I skulens skjema for aktivitetsplan er det med eit eige punkt «Korleis er undersøkinga utført?». I innleverte saker har skulen òg dokumentert korleis dei har undersøkt i desse elevsakene. 8. Sikrar rektor at skulen undersøkjer saka snarast? I eigenvurderinga skriv både rektor og lærarar at dei «(.) startar undersøking så snart som råd og alltid innan fem dagar.» Innleverte elevsaker viser òg at skuleleiinga kjem raskt i gang med å undersøkje i sakene. Forholdet er stadfesta gjennom intervju med elev- og foreldrerepresentantar. Begge seier at rektor vil undersøke saka snarast. 13 Flora kommune: «Handsaming av krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering» 21

FØREBELS TILSYNSRAPPORT

FØREBELS TILSYNSRAPPORT Flora kommune Markegata 51 6901 Florø FØREBELS TILSYNSRAPPORT Skulens aktivitetsplikt og plikt til å førebygge, informere og involvere Flora kommune Florø barneskole Sak 2017/4063 Innhald Samandrag...4

Detaljer

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring ( 9A-2). Skulen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. Formål Retningslinjene skal sikre at dei tilsette i skulen er kjende med aktivitetsplikta som vedkjem elevane sin rett til eit trygt og godt skulemiljø,

Detaljer

RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017

RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017 RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017 INNHALD Innleiing...1 Lovgrunnlag... 2 Opplæringslova... 2 Forvaltningslova... 2 Kommunehelsetenestelova... 2 Ordensreglement for grunnskulen i Lindås...

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale skulemiljø og kommunens system for vurdering og oppfølging på det same området Fyresdal kommune Gimle skule 09.01-11.03.2015 1 Innhald

Detaljer

Felles nasjonalt tilsyn Tema: Skulemiljø

Felles nasjonalt tilsyn Tema: Skulemiljø Felles nasjonalt tilsyn 2018-2021 Tema: Skulemiljø Om tilsynet Tilsynet har 2 hovudtema: 1. Skulens aktivitetsplikt for å sikre at elevane har eit trygt og godt skulemiljø 2. Skulens plikt til å arbeide

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANDRE KRENKINGAR

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANDRE KRENKINGAR HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANDRE KRENKINGAR Ogna skule 2018 2021 Innleiing Kapittel 9 A i opplæringslova skal bidra til at elevane har det trygt og godt på skulen, slik at elevane trivs og kan læra best

Detaljer

Nytt kap 9A opplæringslova. Prop 57 L ( )

Nytt kap 9A opplæringslova. Prop 57 L ( ) Nytt kap 9A opplæringslova Prop 57 L (2016-2017) Nye reglar om skulemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høyring av nytt kapittel 9 A i april 2016 Proposisjon lagt fram for Stortinget 17. feb.

Detaljer

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ Saman for læring og trivsel Radøy kommune INNHALD Plan for psykososialt arbeid for elevar og tilsette på 3 Samanheng med Radøy kommune sin overordna plan

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Luster kommune Rådhusvegen Gaupne. Skulens aktivitetsplikt og plikt til å førebygge, informere og involvere

TILSYNSRAPPORT. Luster kommune Rådhusvegen Gaupne. Skulens aktivitetsplikt og plikt til å førebygge, informere og involvere Luster kommune Rådhusvegen 1 6868 Gaupne TILSYNSRAPPORT Skulens aktivitetsplikt og plikt til å førebygge, informere og involvere Luster kommune Hafslo barne- og ungdomsskule Sak 2017/4312 Innhald Samandrag...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Fylkeskommunen sitt system for å vurdere og følgje opp lovkrav. Hordaland fylkeskommune

TILSYNSRAPPORT. Fylkeskommunen sitt system for å vurdere og følgje opp lovkrav. Hordaland fylkeskommune TILSYNSRAPPORT Fylkeskommunen sitt system for å vurdere og følgje opp lovkrav Hordaland fylkeskommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Hordaland fylkeskommune... 3 2.1 Fylkesmannen

Detaljer

Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø

Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø Fakta om ny lov: Alle elever har rett til trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er elevens egen opplevelse av hvordan de har det

Detaljer

Ny 9a- Eit trygt. og godt skulemiljø. Kvinnherad kommune - rutinar. Anne Sofie Bjelland Kjeka KVINNHERAD KOMMUNE

Ny 9a- Eit trygt. og godt skulemiljø. Kvinnherad kommune - rutinar. Anne Sofie Bjelland Kjeka KVINNHERAD KOMMUNE 03.06.2017 Ny 9a- Eit trygt og godt skulemiljø Kvinnherad kommune - rutinar Anne Sofie Bjelland Kjeka KVINNHERAD KOMMUNE Innhald Forord... 1 Bakgrunn... 2 Kva er nytt... 2 Elevane sine rettar... 3 Skulane

Detaljer

Overordnet handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd

Overordnet handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Overordnet handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Vedtatt av kommunestyret i Holmestrand 13.6.2018 Gyldighetsområde og varighet Denne planen har overordnet gyldighet for samtlige kommunale skoler

Detaljer

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ, kap. 9A. Ostereidet barneskule

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ, kap. 9A. Ostereidet barneskule SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ, kap. 9A Ostereidet barneskule 1 INNHALD Plan for psykososialt arbeid for elevar og tilsette på Ostereidet barneskule s.3 Samanheng med Lindås kommune sin

Detaljer

Plan for å sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule

Plan for å sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule Plan for å sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule Rubbestadneset skule 1.0 Plan for å sikre elevane eit godt og trygt miljø Opplæringslova kap. 9A handlar om elevane sitt skulemiljø.

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Selje kommune

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Selje kommune TILSYNSRAPPORT Kommunen som barnehagemyndigheit Selje kommune 1 Innhald Samadrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Selje kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Bjerkreim kommune. system knytt til tilsynstemaet «Skulane sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø» Forsvarleg

TILSYNSRAPPORT. Bjerkreim kommune. system knytt til tilsynstemaet «Skulane sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø» Forsvarleg TILSYNSRAPPORT Forsvarleg system knytt til tilsynstemaet «Skulane sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø» Bjerkreim kommune 1 1. Tema for tilsynet I 2013 blir det i Bjerkreim kommune gjennomført

Detaljer

Plan for eit trygt og godt skulemiljø

Plan for eit trygt og godt skulemiljø Plan for eit trygt og godt skulemiljø Ved Sviland skule skal alle elevar og føresette føle seg velkomne og tatt vare på. Vi jobbar for å verkeleggjere målet frå opplæringslovens 9A - at den enkelte elev

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Stord kommune - Langeland skule 20.02.15 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Stord kommune Langeland skule...

Detaljer

Vår ref. Dykkar ref. Dato: 18/1019-4/K2 - B08, K3 - &58/ANMO Tilsvar til tilsynsrapport skulemiljø Florø barneskole

Vår ref. Dykkar ref. Dato: 18/1019-4/K2 - B08, K3 - &58/ANMO Tilsvar til tilsynsrapport skulemiljø Florø barneskole FLORA KOMMUNE RÅDMANNEN Fylkesmannen i Sogn og Fjordane v/fylkesmann Anne Karin Hamre Njøsavegen 2 6863 LEIKANGER Vår ref. Dykkar ref. Dato: 18/1019-4/K2 - B08, K3 - &58/ANMO 16.05.2018 Tilsvar til tilsynsrapport

Detaljer

Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø.

Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø. Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø. «Voksne som jobber i skolen har et særskilt ansvar for å sørge for at elever har et trygt skolemiljø» Fra innst.302 L(2016-2017) Målet med planen er å ivareta

Detaljer

Varsel om tilsyn med Gaular kommune - Bygstad skule, Sande skule og Viksdalen skule

Varsel om tilsyn med Gaular kommune - Bygstad skule, Sande skule og Viksdalen skule Vår dato: Vår ref: 23.05.2019 2019/11079 Dykkar dato: Dykkar ref: Gaular kommune Vadheimsvegen 15 6973 SANDE I SUNNFJORD Saksbehandlar, innvalstelefon Helge Pedersen, 5764 3101 Varsel om tilsyn med Gaular

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Årdal kommune

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Årdal kommune TILSYNSRAPPORT Kommunen som barnehagemyndigheit Årdal kommune 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Årdal kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Nord-Fron kommune Vinstra ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Nord-Fron kommune Vinstra ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Nord-Fron kommune Vinstra ungdomsskole 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Nord-Fron kommune Vinstra

Detaljer

NYTT KAPITTEL 9A OM SKOLEMILJØ

NYTT KAPITTEL 9A OM SKOLEMILJØ NYTT KAPITTEL 9A OM SKOLEMILJØ Lars Wetteland og Hjalmar Arnø 05.10: Skatt Vest 04.10: Bryne vidaregåande skule 1 Prosessen Aktuelle tema i dag Retten til eit trygt og godt skolemiljø - 9A-2 Nulltoleranse

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Kravet om skulefagleg kompetanse, jf. opplæringslova 13-1 fjerde ledd. Gjemnes kommune Saksnr.: 2015/3332 Molde, 12.08.2015 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Gjemnes kommune...

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Utdrag frå Opplæringslova: Kapittel 9a. Elevane sitt skulemiljø 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

Manifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur

Manifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur Manifest for eit positivt oppvekstmiljø 2019-2023 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for krenkande åtferd. Barnehage Skule - Kultur Kommunestyret

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Fjell kommune Knappskog skule 20. februar 2015 1 Innhald 1 Innleiing... 3 2 Om tilsynet med Fjell kommune Knappskog skule...

Detaljer

Opplæringslova nytt kapittel 9A

Opplæringslova nytt kapittel 9A Foto: Eskild Haugum 23.10.2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Opplæringslova nytt kapittel 9A Samling for skolene på Fosen, PPT og skoleeiere i kommunen 15. august 2017 Linda M Svanholm og Gitte Franck Sehm

Detaljer

HEIDAL SKULE. Tiltaksplan mot krenkjande åtferd ved Heidal skule.

HEIDAL SKULE. Tiltaksplan mot krenkjande åtferd ved Heidal skule. Tiltaksplan mot krenkjande åtferd ved Heidal skule. Opplæringslova 9a-3 første ledd, seier følgjande: Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Definisjon: Ein person er mobba eller plaga når han eller ho, gjentekne gonger over tid, vert utsett for negative handlingar

Detaljer

Handlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole

Handlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole Handlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole 9 A-3. Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering

Detaljer

Kunngjort 9. juni 2017 kl PDF-versjon 9. juni Lov om endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø)

Kunngjort 9. juni 2017 kl PDF-versjon 9. juni Lov om endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø) NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 9. juni 2017 kl. 14.15 PDF-versjon 9. juni 2017 09.06.2017 nr. 38 Lov om endringer i opplæringslova

Detaljer

Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Handlingsplikta Opplæringslova 9a 3 andre ledd

Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Handlingsplikta Opplæringslova 9a 3 andre ledd Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Handlingsplikta Opplæringslova 9a 3 andre ledd Oktober 2015 LOVGRUNNLAG Opplæringslova 9a 3 andre ledd plikta til å undersøkje, varsle

Detaljer

Handlingsplan. Åheim skule. Elevane sitt skulemiljø. ved. Godkjent i SU den..

Handlingsplan. Åheim skule. Elevane sitt skulemiljø. ved. Godkjent i SU den.. + Handlingsplan Elevane sitt skulemiljø ved Åheim skule Godkjent i SU den.. Kapittel 9 A. Elevane sitt skulemiljø 9 A-1.Verkeområde for kapittelet Kapittelet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Gulen kommune Eivindvikvegen Eivindvik

TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Gulen kommune Eivindvikvegen Eivindvik Gulen kommune Eivindvikvegen 1119 5966 Eivindvik E-post-adresse postmottak@gulen.kommune.no FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT Skulebasert vurdering Gulen kommune - Brekke skule Sak 2015/2017

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Vinje kommune ved rådmann Vinjevegen 192 3890 Vinje ENDELEG TILSYNSRAPPORT Kommunen som barnehagemynde barnehagelova 8, barnehagelova 18 og forskrift om mellombels og varig dispensasjon og unntak frå utdanningskravet

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Norddal kommune v. rådmann Postboks 144 6211 Valldal ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Norddal kommune Eidsdal skule Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing

Detaljer

Opplæringslova 9A Frå 1. august 2017 er det vedteke eit nytt regelverk om skulemiljø

Opplæringslova 9A Frå 1. august 2017 er det vedteke eit nytt regelverk om skulemiljø Opplæringslova 9A Frå 1. august 2017 er det vedteke eit nytt regelverk om skulemiljø Alle elevar har rett til å ha eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Det er elevane si eiga

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKINGAR. Danielsen Ungdomsskule Osterøy

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKINGAR. Danielsen Ungdomsskule Osterøy HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKINGAR Danielsen Ungdomsskule Osterøy Lovverket Arbeidet mot mobbing og krenkingar har si forankring i lovverket. Opplæringslova kapittel 9A handlar om elevane sitt skulemiljø

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Kommunen som barnehagemynde Rettleiing av og tilsyn med barnehagar Forsand kommune 18.01.2018 1 Innhald 1 Innleiing...3 2 Om tilsynet med Forsand kommune...3 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Stord kommune - Nysæter ungdomsskule 20.02.15 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Stord kommune Nysæter ungdomsskule...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemynde

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemynde Vinje kommune v/ rådmann Vinjevegen 192 3890 Vinje TILSYNSRAPPORT Kommunen som barnehagemynde - Kommunen sine verkemiddel for å sørgje for regelverketterleving, jf. barnehagelova 8 - Kommunen sitt tilsyn

Detaljer

FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE 27.08.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Rektor, Eli Handeland Avdelingsleder, Lars Skalle Fagopplæring, Knut Bjørkheim Alle elevene på Storetveit skal få oppleve

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Lindås kommune Knarvik barneskule

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Lindås kommune Knarvik barneskule TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Lindås kommune Knarvik barneskule 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Lindås kommune Knarvik barneskule... 3 2.1 Fylkesmannen

Detaljer

FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE 27.08.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Rektor, Eli Handeland Avdelingsleder, Monika Solvig Rådgiver Per Erling om vgs etter møtet med kontaktlærerne Alle elevene

Detaljer

3 Samtale med føresette. Vert saka løyst her, vert det skrive ned og underteikna av alle.

3 Samtale med føresette. Vert saka løyst her, vert det skrive ned og underteikna av alle. Retningslinjer for saker vedkomande opplæringslova 9a Rundskriv Udir-2-2010 Formål: Retningslinjene skal sikre god sakshandsaming i saker som vedkjem retten til eit godt fysisk og psykososialt miljø etter

Detaljer

L nr. 61 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

L nr. 61 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). L17.07.1998 nr. 61 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Innholdsfortegnelse Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø (206)...2 9A-1. Verkeområde for kapitlet...2 9A-2. Retten

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Førde kommune

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Førde kommune TILSYNSRAPPORT Kommunen som barnehagemyndigheit Førde kommune 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Førde kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit...

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. For utfyllande informasjon sjå Rundskriv Udir-2-2010 og Udir: Elevenes skolemiljø Formål: Retningslinjene skal sikre at dei tilsette i skulen

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Modalen kommune Mo skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Modalen kommune Mo skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Modalen kommune Mo skole 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Modalen kommune Mo skule... 3 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Bygland kommune - Bygland skole. Jf. opplæringslova. Vår referanse: 2016 / 2934

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Bygland kommune - Bygland skole. Jf. opplæringslova. Vår referanse: 2016 / 2934 TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Jf. opplæringslova Bygland kommune - Bygland skole Vår referanse: 2016 / 2934 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Rådgjevar oppvekst Berit Haugetveit FYLKESMANNEN SIN TILSYNSGRUPPE:

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Sakshandsamar, innvalstelefon Jarle Berggraf, 55572264 Vår dato 18.05.2016 Dykkar dato 13.04.2016 Vår referanse 2015/6484 611 Dykkar referanse Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen ENDELEG TILSYNSRAPPORT

Detaljer

Varsel om tilsyn med Lærdal kommune. Lærdalsøyri skule sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø og pålegg om innsending av dokumentasjon

Varsel om tilsyn med Lærdal kommune. Lærdalsøyri skule sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø og pålegg om innsending av dokumentasjon Sakshandsamar: Lill Mona Solberg Vår dato Vår referanse Telefon: 57643105 24.06.2013 2013/2729 - E-post: fmsflms@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse Lærdal kommune Postboks 83 6886 Lærdal Varsel

Detaljer

Høyringsuttale endring i opplæringslova nytt kapittel om skulemiljø

Høyringsuttale endring i opplæringslova nytt kapittel om skulemiljø Vår dato 01.08.2016 2015/6608/NIST/632.4 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. Rådgivar Nicolai Støren, 71 25 85 68 20.04.2016 16/4099 Vår ref. Kunnskapsdepartementet U.off. jf. offl. 13,

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Barnehagelova 19 g tilrettelagt tilbod til barn med nedsett funksjonsevne. Samnanger kommune

TILSYNSRAPPORT. Barnehagelova 19 g tilrettelagt tilbod til barn med nedsett funksjonsevne. Samnanger kommune TILSYNSRAPPORT Barnehagelova 19 g tilrettelagt tilbod til barn med nedsett funksjonsevne Samnanger kommune Bergen, 6. november 2017 Innhald 1 Innleiing... 3 2 Om tilsynet med Samnanger kommune... 3 2.1

Detaljer

Høstkonferansen : Rustet for livet Barn og unges psykiske helse

Høstkonferansen : Rustet for livet Barn og unges psykiske helse Høstkonferansen 20.21.11.2017: Rustet for livet Barn og unges psykiske helse Nasjonale forventninger til arbeidet med Barnekonvensjonen Nye regler om elevenes skolemiljø Høstkonferansen 2017 1 Barnekonvensjonen:

Detaljer

Prosedyrer Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø

Prosedyrer Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø Prosedyrer Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø Gyldig fra: 01.08. 2017 ut skoleåret 2018/2019. Evalueres før skoleåret 2019/2020. Godkjent av: Opplæringssjef Margunn Blix Innhold 1 Innledning...

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 2018 Ekeberg skole

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 2018 Ekeberg skole Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 2018 Ekeberg skole MOBBING/KRENKELSE - Mobbing er krenkelser i rekkefølge - Ingen skal bli utsatt for krenkelser over tid - Skolen har ansvar for at du ikke

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Langevåg skule

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Langevåg skule HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Langevåg skule Bakgrunn/Lovgrunnlag april 2012, justert 26.06.15 og 21.08.17 Retten til eit trygt og godt skulemiljø etter opplæringslova 9a 1, gjeld for alle elevar på barnetrinn,

Detaljer

Kvinnherad kommune Sekretariat for kontrollutvalet

Kvinnherad kommune Sekretariat for kontrollutvalet Kvinnherad kommune Sekretariat for kontrollutvalet Til Kommunestyret Vår sakshandsamar: Kari Marie Nygard Dykkar ref.: Vår ref: 2017/38 Vår dato: 14.03.2018 Partsbrev med Rapport etter forvaltningsrevisjon

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Haram kommune Vatne ungdomsskule 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Haram kommune Vatne ungdomsskule... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

Frakkagjerd ungdomsskole

Frakkagjerd ungdomsskole Frakkagjerd ungdomsskole 2018/19 Plan for elevenes psykososiale skolemiljø 19.09.2018 Innhold Innledning... 2 Skolens visjon... 2 Mål for skolemiljøarbeidet... 2 Forebyggende arbeid... 2 Tiltak... 3 Oppfølging...

Detaljer

Vår ref.: 16/5216 Deres ref.: 16/4099 Bergen,

Vår ref.: 16/5216 Deres ref.: 16/4099 Bergen, Uni Research Helse RKBU Vest Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Besøksadresse Krinkelkroken 1 Postadresse Postboks 7810, 5020 Bergen Telefon +47 55 58 86 70 telefaks +47 55 58 98 78 Web uni.no/uni-helse/rkbu-vest

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging Vågsøy kommune Bryggja skule Sak 2015/616 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. De store forslagene til endringer 1. Lovfeste krav til nulltoleranse 2. En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten 3. En bedre håndhevingsordning erstatter dagens klageordning

Detaljer

Endeleg TILSYNSRAPPORT

Endeleg TILSYNSRAPPORT Fylkesmannen i Telemark Hjartdal kommune Endeleg TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Hjartdal kommune September 2017 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulen sin gjennomføring av nasjonale prøver. Hjartdal kommune - Sauland skule. Fylkesmannen i Telemark

TILSYNSRAPPORT. Skulen sin gjennomføring av nasjonale prøver. Hjartdal kommune - Sauland skule. Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Hjartdal kommune v/rådmann Rune Engehult 3692 SAULAND TILSYNSRAPPORT Skulen sin gjennomføring av nasjonale prøver Hjartdal kommune - Sauland skule Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om

Detaljer

Handlingsplan for håndtering av krenkende atferd på Kastellet skole

Handlingsplan for håndtering av krenkende atferd på Kastellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Kastellet skole Handlingsplan for håndtering av krenkende atferd på Kastellet skole Besøks og postadresse Telefonnr E-post Birger Olivers vei 34 23 18 00 20 Sentralbord kastellet@ude.oslo.kommune.no

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Forsand kommune Forsand skule

TILSYNSRAPPORT. Forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Forsand kommune Forsand skule TILSYNSRAPPORT Forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing Forsand kommune Forsand skule 22.03.16 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Forsand kommune Forsand skule... 3 2.1 Fylkesmannen

Detaljer

TILSYNSRAPPORT SKULEBASERT VURDERING

TILSYNSRAPPORT SKULEBASERT VURDERING Selje kommune 6740 Selje TILSYNSRAPPORT SKULEBASERT VURDERING Selje kommune Stadlandet skule Sak 2016/4347 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 5 2. Om tilsynet med Selje kommune Stadlandet skule...

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT. Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar. Fitjar kommune

ENDELEG TILSYNSRAPPORT. Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar. Fitjar kommune ENDELEG TILSYNSRAPPORT Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar Fitjar kommune 1 1. Innleiing Rapporten er utarbeidd etter tilsyn med Fitjar kommune. Rapporten gir inga fullstendig tilstandsvurdering

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit 8 og korleis barnehagemyndigheita sikrar at barnehagane føl opplysningsplikta til barneverntenesta 22

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit 8 og korleis barnehagemyndigheita sikrar at barnehagane føl opplysningsplikta til barneverntenesta 22 TILSYNSRAPPORT Kommunen som barnehagemyndigheit 8 og korleis barnehagemyndigheita sikrar at barnehagane føl opplysningsplikta til barneverntenesta 22 Balestrand kommune Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing...

Detaljer

Plan for godt skulemiljø - skal sikra eit godt psykososialt læringsmiljø på skulen.

Plan for godt skulemiljø - skal sikra eit godt psykososialt læringsmiljø på skulen. Plan for godt skulemiljø - skal sikra eit godt psykososialt læringsmiljø på skulen. Innhald 1. Formål 2. Innleiing 3. Opplæringslova 9a 4. Definisjonar 5. Førebygging 6. Avdekking av negativ åtferd 7.

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Vågsøy kommune

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Vågsøy kommune TILSYNSRAPPORT Kommunen som barnehagemyndigheit Vågsøy kommune 1 Innhald Samandrag... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Innleiing... 3 2 Om tilsynet med Vågsøy kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn

Detaljer

Nye kapittel 9a. Nye kapittel 9A. Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017

Nye kapittel 9a. Nye kapittel 9A. Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017 Nye kapittel 9a Nye kapittel 9A Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017 Formålet med endringene i 9A Gjennom tydelig å plassere rettigheter og ansvar sier regjeringen klart i fra at

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Kravet om skulefagleg kompetanse, jf. opplæringslova 13-1 fjerde ledd Skodje kommune Saksnr. : 2017/1304 Molde, 02.JUNI 2017 Innhald 1. Innleiing 2. Om tilsynet med Skodje kommune

Detaljer

Internkontroll vedkomande elevane sitt skulemiljø kap 9a i opplæringslova

Internkontroll vedkomande elevane sitt skulemiljø kap 9a i opplæringslova skulemiljø kap 9a i opplæringslova Mål med internkontrollen Skuleeigar o Sikra eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova vert oppfylte Opl Skulane o Sikra

Detaljer

Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø

Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø 28. November 2017 Tone Tveit Rosenlund Veileder læringsmiljø og klasseledelse Nye regler om skolemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Sykkylven kommune - Ullavik skule 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Sykkylven kommune Ullavik

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Retten til å høyre til eiga elevgruppe etter målform. Klepp kommune

TILSYNSRAPPORT. Retten til å høyre til eiga elevgruppe etter målform. Klepp kommune TILSYNSRAPPORT Retten til å høyre til eiga elevgruppe etter målform Klepp kommune 2014 1. Tema for tilsynet Når minst 10 elevar på årstrinna 1-7 ønskjer skriftleg opplæring på eit anna hovudmål enn det

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ELEVENES LÆRINGSMILJØ Skolens ansvar og elevenes rettigheter August 2018 Forord: Kapittel 9A i opplæringsloven tar for seg elevenes læringsmiljø. Kapittelet presiserer

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Ørsta kommune - Vikemarka skule 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Ørsta kommune Vikemarka

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale skulemiljø og kommunens system for vurdering og oppfølging på det same området

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale skulemiljø og kommunens system for vurdering og oppfølging på det same området TILSYNSRAPPORT Skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale skulemiljø og kommunens system for vurdering og oppfølging på det same området Kviteseid kommune Kviteseid skule Brunkeberg oppvekstsenter

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Sakshandsamar, innvalstelefon Jarle Berggraf, 55572264 Vår dato 20.05.2016 Dykkar dato 13.04.2016 Vår referanse 2015/6484 611 Dykkar referanse 13/756 Bømlo kommune Leirdalen 1 5430 BREMNES ENDELEG TILSYNSRAPPORT

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT. Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar Krav til sakshandsaming. Samnanger kommune

ENDELEG TILSYNSRAPPORT. Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar Krav til sakshandsaming. Samnanger kommune ENDELEG TILSYNSRAPPORT Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar Krav til sakshandsaming Samnanger kommune 1. Innleiing Rapporten er utarbeida etter tilsyn med Samnanger kommune. Rapporten

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

Nytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017

Nytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017 Nytt kapittel 9 A Fra 1. august 2017 9 A-1 Virkeområdet for kapittel 9 A Gjelder for alle elever i grunnskolen og VGS Gjelder også i SFO og leksehjelp Gjelder også ved aktiviteter utenfor skolens område

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT. Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar. Bømlo kommune

ENDELEG TILSYNSRAPPORT. Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar. Bømlo kommune ENDELEG TILSYNSRAPPORT Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar Bømlo kommune 1. Innleiing Rapporten er utarbeida etter tilsyn med Bømlo kommune. Rapporten gir ingen fullstendig tilstandsvurdering

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole Opplæringsloven 9A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking

Detaljer

Aurland kommune Vangen Aurland TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering. Aurland kommune - Flåm skule. Sak 2016/4442

Aurland kommune Vangen Aurland TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering. Aurland kommune - Flåm skule. Sak 2016/4442 Aurland kommune Vangen 1 5745 Aurland TILSYNSRAPPORT Skulebasert vurdering Aurland kommune - Flåm skule Sak 2016/4442 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 5 2. Om tilsynet med Aurland kommune Flåm skule...

Detaljer

Plan for a sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule

Plan for a sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule Plan for a sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule Rubbestadneset skule 1. HMS PLAN Det er utarbeida ein eigen plan for helse, miljø og tryggleik som skal vere med å sikre alle

Detaljer

GISKE OPPVEKSTSENTER SKULE OG SFO

GISKE OPPVEKSTSENTER SKULE OG SFO GISKE OPPVEKSTSENTER SKULE OG SFO HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ALLE ELEVAR SIN RETT TIL EIT TRYGT OG GODT SKULEMILJØ 7. klasse 2017/18 Godkjend FAU februar 2018 Godkjend SU mars 2018 1 1. Innleiing Skulen

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Rett til et trygt og godt skolemiljø. Opplæringsloven kapittel 9 A

Rett til et trygt og godt skolemiljø. Opplæringsloven kapittel 9 A Rett til et trygt og godt skolemiljø Opplæringsloven kapittel 9 A 2 Oversikt kapittel 9 A 9 A-1 Verkeområde for kapitlet 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø 9 A-3 Nulltoleranse og systematisk

Detaljer