TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Bykle kommune Bykle barne- og ungdomskule. Vår referanse: 2014/1607

Transkript

1 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Bykle kommune Bykle barne- og ungdomskule Vår referanse: 2014/1607 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Assisterande rådmann Inger Lise Grønsand FYLKESMANNENS TILSYNSGRUPPE: Rådgjevar Tone G. Sandnesaunet Seniorrådgjevar Inger Marie Skar, tilsynsleiar

2 Innhald 1. Innleiing Om tilsynet med Bykle kommune Bykle barne- og ungdomskule Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Tema for tilsyn Om gjennomføringa av tilsynet Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Fylkesmannens konklusjon Enkeltvedtak om spesialundervisning Rettslege krav Fylkesmannen sine undersøkingar og vurderingar Fylkesmannens konklusjon Enkeltvedtak om særskild språkopplæring Rettsleg krav Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av lovbrot Kommunen sin frist til å rette...14 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 1. Innleiing Fylkesmannen opna tilsyn med forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging ved Bykle barne- og ungdomsskule i Bykle kommune. Felles nasjonalt tilsyn handlar om skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og består av tre område for tilsyn: Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa, forvaltningskompetanse (som denne rapporten handlar om) og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsett frist for retting av lovbrot som er avdekte under tilsynet. Fristen er Dersom lovbrota ikkje er retta innan fristen, vil Fylkesmannen i Aust-Agder vedta pålegg om retting med heimel i kommunelova 60 d. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. 2. Om tilsynet med Bykle kommune Bykle barne- og ungdomskule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som eigar av offentlege skular, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannen sitt tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skular er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som lovbrot, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. 2.2 Tema for tilsyn Temaet for tilsynet er skulen sin forvaltningskompetanse i avgjerder om særskild tilrettelegging av opplæringa. Særskild tilrettelegging for elevar inneber avvik frå det ordinære opplæringstilbodet og er enkeltvedtak etter lova. Hovudpunkt i det felles nasjonale tilsynet vil vere: - Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak - Enkeltvedtak om spesialundervisning - Enkeltvedtak om punktskriftopplæring - Enkeltvedtak om særskild språkopplæring - Enkeltvedtak om teiknspråkopplæring 3

4 Fylkesmannen gjer merksam på at tema teiknspråkopplæring og punktskriftopplæring ikkje vil vere ein del av dette tilsynet, da kommunen ikkje har elevar som har motteke slik opplæring ved Bykle barne- og ungdomskule. Det overordna formålet med det nasjonal tilsynet er å medverke til at elevar får eit godt utbytte av opplæringa. For å sikre at dette gjeld for alle elevar, er elevar med behov for særskild tilrettelegging gjevne eigne rettar i opplæringslova. Tilsynet skal medverke til at kommunen som skuleeigar syter for at skulen sikrar eleven sin rettstryggleik gjennom å involvere elevar og foreldre i vurderingane før skulen tek avgjerder om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet følgjer reglane for innhald i enkeltvedtak syter for å vurdere og kartleggje elevens behov på ein fagleg forsvarleg måte gjer vedtak som gjev gode føringar for å leggje til rette innhaldet i opplæringa Manglande forvaltningskompetanse i avgjerder om særskild tilrettelegging av opplæringa kan føre til at elevane ikkje får sikra rettane sine. Det kan òg føre til at avgjerdene ikkje gjev gode faglege føringar for innhaldet i opplæringa. Elevane står da i fare for å få ei opplæring som ikkje gjev eit forsvarleg utbytte. Det er berre utvalde delar av saksbehandlingsreglane for enkeltvedtak som blir kontrollerte i tilsynet. Opplæringslova og forskrift til lova har òg krav som gjeld spesialundervisning, punktskriftopplæring og særskild språkopplæring som ikkje er inkluderte i dette tilsynet. 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Bykle kommune vart opna gjennom brev Fylkesmannen har kravd at kommunen legg fram dokumentasjon med heimel i kommunelova 60 c. Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon, sjå vedlegg. Bykle kommune fekk førehandsvarsel om Fylkesmannen sine vurderingar og konklusjonar i ein førebels rapport. Innhaldet i førebels rapport vert og presentert i eit møte med kommunen Frist for å kommentere på den førebels rapporten var Fylkesmannen har motteke brev frå kommunen datert Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak 3.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava som gjeld generelt for saksbehandling av enkeltvedtak. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller forvaltningslova krava er knytte til. Elevar og foreldre skal varslast før det blir gjort enkeltvedtak om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet. Dersom foreldra eller elevane ikkje allereie har uttalt seg i saka, skal dei varslast før skulen gjer eit vedtak. Dei skal ha høve til å uttale seg innan ein nærmare fastsett frist, jf. forvaltningslova 16. Skulen skal gje førehandsvarslet skriftleg. 4

5 Varslet til foreldra gjeld for elevar under 18 år. Når eleven er over 15 år, skal skulen varsle eleven sjølv om eleven er representert av foreldra. Skulen kan la vere å varsle dersom eleven eller foreldra har - søkt eller bedt om vedtaket - hatt høve til å gje sine synspunkt i saka - fått kjennskap på annan måte til at skulen skal gjere eit vedtak og har hatt rimeleg tid til å uttale seg Førehandsvarslet skal gjere greie for kva saka gjeld, og gje opplysningar om rettsleg og faktisk grunnlag for det varsla enkeltvedtaket. Førehandsvarslet skal innehalde det som er nødvendig for at elevar og foreldre kan ta vare på interessene sine på ein forsvarleg måte, jf. forvaltningslova 16. Varslet må derfor innehalde dei faktiske forholda: Kva det varsla vedtaket vil innebere for eleven, og kva for type avvik frå ordinær opplæring det dreier seg om. Enkeltvedtaket skal innehalde grunngjeving for vedtaket ved å vise til heimelen, faktiske forhold som er lagde til grunn, og kva for omsyn som er vektlagde. Eleven eller foreldra har rett til å klage på enkeltvedtaket. For å gje eleven eller foreldra ei reell moglegheit til å argumentere for sitt syn, må vedtaket vere skriftleg og grunngjeve, jf. forvaltningslova 24 og 27. Grunngjevinga skal vise til dei reglar og faktiske forhold vedtaket byggjer på, og kva for omsyn skolen har lagt mest vekt på, jf. forvaltningslova 25. Skulen treng ikkje å grunngje vedtaket dersom vedtaket godkjenner ein søknad, og skulen ikkje har grunn til å tru at eleven og foreldra vil vere misnøgde med vedtaket. Enkeltvedtaket skal innehalde informasjon om høve til å klage, klagefrist, klageinstans og framgangsmåte ved klage. Det er eit krav at brevet med enkeltvedtaket skal opplyse om dei formelle forholda som gjeld dersom eleven eller foreldra vil klage, jf. forvaltningslova 27. Nærmare reglar for saksbehandling ved klage går fram av forvaltningslova Skulen må opplyse om at klagefristen er tre veker frå eleven eller foreldra fekk vedtaket, at klagen skal sendast til skulen, og kven som er klageinstans. Klageinstans ved dei ulike aktuelle typar enkeltvedtak går fram av opplæringslova Enkeltvedtaket skal innehalde informasjon om retten til å sjå saksdokumenta. Foreldra og elevane har rett til å gjere seg kjende med dokumenta som inngår i saka, jf. forvaltningslova 27. Brevet om enkeltvedtaket skal informere om denne retten. I nokre tilfelle har skolen grunn til å gjere unntak frå innsynsretten. Nærmare om innsynsretten og unntak frå innsyn går fram av forvaltningslova 18 og Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Førebels varsel Fylkesmannen gjer merksam på at det er bra at skulen har utarbeidd ein mal for førehandsvarsel. 5

6 Skulen har ikkje vedlagt dokumentasjon på at det er gitt skriftleg førehandsvarsel. Vi presiserer derfor at malen ikkje kan sjåast som representativ for praksis ved skulen, da det ikkje er dokumentert at den blir brukt. Kommunen opplyser at skulen for vedtak om spesialundervisning har kontakt med elever/foreldre på førehand. Vi ser av sakkyndig vurdering og vedtaka at det har vore samarbeidsmøte med skulen og heimen før sakyndig vurdering er utarbeidd. Vi legg til grunn at det er i desse møta elever/foreldre er orientert om saka. Vidare ser vi at sakkyndig vurdering blir sendt ut til foreldra før vedtak om spesialundervisning blir fatta. Av info skrivet som følgjer den sakkyndige vurderinga går det frem at vurderinga er ein del av saksutgreiinga, og at den er ei tilråding til vedtak. Fylkesmannen meiner det er bra at det vert lagt ved eit info skriv til den sakkyndige vurderinga. I kommunen sine rutinar for spesialundervisning går det fram av fase 4 «vedtaksfasen» at førehandsvarsel skal gis om foreldra ikkje alt har uttalt seg. Fylkesmannen finn etter dette at kommunen førehandsvarslar foreldre/elevar før det blir fatta vedtak om spesialundervisning. Når det gjeld særskilt språkopplæring, kan vi ikkje sjå at kommunen har dokumentert førhandsvarsling. Kommunen sine rutinar for særskilt språkopplæring er endra etter førebels rapport, og det er nå tatt inn eit punkt om at det skal gis førehandsvarsel dersom foreldre/elevar ikkje alt har uttalt seg, slik det er i rutinane for spesialundervisning. Dette er bra. Vedtaka om særskilt språkopplæring viser til foreldresamtale, men ingen av vedtaka viser til dato for foreldresamtale eller til referat frå samtalen. Eit av vedtaka viser til at samtalen var i april. Kommunen skriv i sitt brev av at dei forklarar i foreldresamtalen kva saka gjeld og om grunnlaget for vedtaket. Kommunen skriv vidare at grunnen til at dette vert gjort munnleg er at dei ofte bruker tolk når det gjeld framandspråklege elevar. Fylkesmannen kan ikkje sjå at kommunen har dokumentert at foreldresamtalar er gjennomførte, sjølv om det er vist til dette i vedtaka. Vidare kan ikkje skolen dokumentere kva som eventuelt har vore tema i disse samtalane, når referat ikkje er lagt ved. Det er derfor uklart for Fylkesmannen om samtalen det vert vist til i vedtaka er å rekne som eit førehandsvarsel. Det er bra at skolen sin rutine er endra, men vi kan ikkje sjå at rutinen er implementert. Fylkesmannen opprettheld difor sin konklusjon, og kan derfor ikkje sjå at Bykle kommunen har dokumentert at det blir gjeve førehandsvarsel til foreldre/elevar før det fattas vedtak om særskilt språkopplæring. Det går fram av malen for førehandsvarselet kva føresegner i lova vedtaket byggjer på. Vidare er det i malen opplyst om kva for fag og kva for avvik for det ordinære opplæringstilbodet som vil gjelde. Varselet inneheld òg kva dette vil innebere for eleven. Dette er bra, men som nemnt over, kan ikkje malen sjåast på som representativ for dagens praksis ved skulen, da det ikkje er dokumentert at den blir brukt. Dei faktiske forhold går ikkje fram av mal for førebels varsel. Malen seier ingen ting om kvifor eleven får avvik frå det ordinære opplæringstilbodet. Fylkesmannen kan ikkje sjå at kommunen har dokumentert at det i førehandsvarslet blir gjort greie for kva saka gjeld, kva føresegner i lova vedtaket byggjer på og kva forhold rundt eleven sin skulesituasjon som er grunnlag for vedtaket. Som nemnt over kan ikkje 6

7 kommunen dokumentere kva førehandsvarslinga inneheld, når alt skjer munnleg. Vi opprettheld derfor også disse lovbrudda. Enkeltvedtak: Kommunen har oversendt 6 vedtak om spesialundervising, 3 for skuleåret 2014/2015 (nye vedtak) og 3 for skuleåret 2013/2014 (gamle vedtak). I tillegg er det vedlagt 3 enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Bykle barne- og ungdomskule har utarbeidd mal for enkeltvedtak om spesialundervisning og ein mal for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Dette finn Fylkesmannen svært positivt. Vi ser at kommunen har endra enkeltvedtaka sine før skuleåret 2014/2015, og at vedtaka nå er meir i samsvar med forvaltningslova. Både gamle og nye vedtak viser til føresegna som enkeltvedtaket byggjer på. Dette er i samsvar med fvl. 25 første ledd. I malen for vedtak står det at kommunen skal grunngjeve kvifor ein godkjenner/avslår. Fylkesmannen synes ikkje dette går klart frem av vedtaka kommunen har utarbeidd for skuleåret 2013/2014. Vi ser at vedtaka for skuleåret 2014/2015 er vesentleg betre grunngjeve enn vedtaka frå tidlegare år, og dette er bra. I vedtaka om spesialundervisning viser kommunen til sakkyndig vurdering, men i to av vedtaka er det ikkje vist til dato for den sakkyndige vurderinga. Vidare går det ikkje fram av vedtaka kva for omsyn kommunen har lagt vekt på. Dette må gå fram av vedtaket, og det er her ikkje nok å bare vise til sakkyndig vurdering. Vi ser at i forhold til vedtak om særskilt språkopplæring er grunngjevinga for vedtaka betre, men heller ikkje her er grunngjevinga så god at det samsvarer med forvaltningslova sine krav. Kommunen tar ikkje stilling til vilkåra i lovteksten når kommunen fattar vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Kommunen uttaler i brev av at dei meiner at dei har grunngjeve vedtaka og vist til forhold rundt elevane sin skulesituasjon i saksutgreiinga, og at dei har vist til omsyna det blir lagt vekt på. Vidare uttaler kommunen at dei i samarbeidsmøta med foreldra går grundig inn på dei omsyna dei legg vekt på, slik at dei sikrar seg at dei skjønar kva dette inneber. Fylkesmannen vil påpeike at det er bra at kommunen går grundig gjennom omsyna i samarbeidsmøta, men omsyna må òg komme tydleg fram i vedtaka. Det er altså ikkje nok å bare gjennomgå dette i samarbeidsmøta. Vi har gjennomgått innsendte vedtak ein gang til for å sjå nærare på kommunens grunngjeving. Når det gjeld vedtak som særskilt språkopplæring er det eit av vedtaka av som ikkje oppfyller krava til grunngjeving. Kommunen skriver korleis språkopplæringa skal verte organisert og korleis kartlegginga som har vore gjennomført. Fylkesmannen meiner det ikkje kjem fram tydeleg kvifor eleven ikkje er god nok i norsk til å følgje vanleg opplæring. Resultat av kartlegginga er ikkje nemnt, slik det er i eit av dei andre vedtaka vi har fått oversendt. Når det gjeld vedtak om spesialundervisning manglar både elevsak A og D dato for PPTvurdering, men grunngjevinga er akseptabel utover dette. Vi ser at kommunen har mal for spesialundervisning etter den foreløpige rapporten, og at det nå går fram av malen at dato skal vere med. Dette er bra. Når det gjeld elevsak C, vert det vist til PPT si vurdering for skoleår 13/14 og 14/15. Vidare skriv kommunen at eleven har god nytte av å få ekstra hjelp, men ingenting om kvifor eleven treng ekstra hjelp. 7

8 Fylkesmannen meiner difor at kommunen ikkje oppfyller kravet til grunngjeving i alle sine vedtak. Det er heller ikkje dokumentert at den nye malen på enkeltvedtak er implementert. Vi ser at dei sakkyndige vurderingane er godt grunngjeve, og kommunen kan oppfylle kravet til grunngjeving i forvaltningslova ved å ta inn omsyna frå sakkyndig vurdering i vedtaket. Som nemnt er det ikkje nok å bare visa til den sakkyndige vurderinga, men kommunen må også ta inn omsyna i sjølve vedtaket. Etter ei total vurdering fastheld Fylkesmannen at ikkje alle kommunen sine vedtak oppfyller vilkår til grunngjeving, jf. forvaltningslova 24 og 25. Vi presiserer at Fylkesmannen ser at kommunen grunngjev vedtaka betre nå enn kva som var tilfelle i skuleåret 2013/2014. Både malar og innsendte enkeltvedtak inneheld informasjon om klagerett. Klagefrist, klageinstans og framgangsmåte ved klage, jf. fvl. 27 tredje ledd. Vidare inneheld vedtaka og mal informasjon om retten til å sjå dokumenta i saka, jf. fvl. 18, jf. 19. Fylkesmannen vil gjere merksam på at foreldra kan klage på alle vedtak. I sakkyndig vurdering står det at foreldre bare kan klage om vedtaket avvik frå den sakkyndige vurderinga. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Bykle barne- og ungdom skule oppfyller følgjande føresegna i forvaltningslova: varslar elevar og foreldra før det blir gjort enkeltvedtak om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet når det blir gjeve spesialundervisning, jf. fvl. 16 første ledd vedtak inneheld føresegna som vedtaket byggjer på, jf. fvl. 25 første ledd vedtak inneheld informasjon om klagerett, klagefrist, klageinstans og at klagen skal sendast til skulen, jf. fvl. 27, jf. 28 og 29 vedtak inneheld informasjon om retten til å sjå dokumenta i saka. Fvl. 27, jf. 18 og 19 Bykle barne- og ungdomskule oppfyller ikkje følgjande i forvaltningslova: varslar elevar og foreldra før det blir gjort enkeltvedtak om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet når det blir gjeve særskilt språkopplæring, jf. fvl. 16 første ledd førehandsvarselet gjer ikkje greie for kva saka gjeld, jf. fvl. 16 andre ledd førehandsvarselet inneheld ikkje opplysningar om faktiske grunnlag for det varsla enkeltvedtaket, jf. fvl. 16 andre ledd ikkje alle vedtaka viser til dei faktiske forhold som er lagt til grunn for vedtaket, jf. fvl. 25 andre ledd ikkje alle vedtaka viser til kva omsyn det er lagt vekt på, jf. fvl. 25 tredje ledd 4. Enkeltvedtak om spesialundervisning 4.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava i tilsynet som gjeld for enkeltvedtak om spesialundervisning. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller forvaltningslova krava er knytte til. Krava kjem i tillegg til dei generelle saksbehandlingsreglane som er omtalte over i kapittel 3. 8

9 Foreldra/elevane skal gje samtykke før det blir sett i gang utgreiing av behovet for spesialundervisning. Skulen må få samtykke frå eleven eller frå foreldra til eleven før PPT set i gang ei sakkunnig vurdering av behovet for spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-4. Det er foreldra som har hovudansvaret for barna, jf. barnelova 30. Dette foreldreansvaret varer heilt til barnet er 18 år. Elevar som har fylt 15 år, kan likevel sjølve gje samtykke i saker om spesialundervisning. Dersom foreldra/eleven sjølve har bedt om spesialundervisning, ligg samtykket implisitt i søknaden. Foreldra/eleven skal ha moglegheit til å uttale seg om innhaldet i ei sakkunnig vurdering før enkeltvedtaket blir gjort. Foreldra har rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før skulen gjer eit enkeltvedtak, jf. opplæringslova 5-4. Skulen kan gje avgrensingar i denne retten, jf. forvaltningslova 19 og reglane om teieplikt. Skulen og PPT har ansvar for at samarbeidet med eleven og foreldra blir teke hand om på ein god måte på dei ulike trinna i prosessen. Foreldra må få sjå den sakkunnige vurderinga og få rimeleg tid til å uttale seg om innhaldet. Elevar som etter sakkunnig vurdering har behov for spesialundervisning, skal ha eit enkeltvedtak. Etter den sakkunnige vurderinga må skulen gjere eit vedtak. Dette gjeld både dersom skulen går med på spesialundervisning, og dersom skulen ikkje gjer det. Kravet om enkeltvedtak gjeld både når PPT tilrår spesialundervisning, og når dei ikkje tilrår dette. Ei avgjerd om spesialundervisning gjeld rettar for ein bestemt person og er derfor eit enkeltvedtak, jf. forvaltningslova 2 og kapittel IV og V. Avvik frå ei sakkunnig vurdering skal grunngjevast i enkeltvedtaket. Dersom vedtak til skulen avvik frå den sakkunnige vurderinga, må skulen grunngje dette. Grunngjevinga skal vise kvifor eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller elevens rett til spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-3. Skulen må få klart fram kva avviket består i, og kva opplæringstilbodet inneber for eleven. Grunngjevinga må vere slik at foreldra forstår kva for vurderingar som ligg til grunn for at skulen ikkje følgjer tilrådinga i den sakkunnige vurderinga. I enkeltvedtaket skal det gå fram kva for omfang, innhald og organisering spesialundervisninga skal ha, og krav til kompetanse i personalet. Den sakkunnige vurderinga skal ta stilling til kva som gjev eit forsvarleg opplæringstilbod, til innhaldet i opplæringa og gjere greie for andre særlege forhold som er viktige for opplæringa, jf. opplæringslova 5-3. Skulen sitt vedtak om spesialundervisning skal byggje på den sakkunnige vurderinga. Enkeltvedtaket må vise omfanget på tilbodet, innhaldet i tilbodet, korleis opplæringa skal organiserast, og kva for kompetanse personalet skal ha. 4.2 Fylkesmannen sine undersøkingar og vurderingar Skulen uttaler at dei innhentar samtykke frå foreldre eller elevar før det blir sett i gang utgreiing av behovet for spesialundervisning. Dette blir gjort i halvårssamtalane og elvesamtalene. Dette er ikkje dokumentert. Skulen uttaler at dei tek elles kontakt pr. telefon eller kallar inn til ein eigen samtale med foreldre dersom det er behov. Foreldra 9

10 må skrive under på tilvisning til PPT, dette er dokumentert ved kopi av tilvisings skjema. Det går vidare fram av rutinen for spesialundervisning i fase 2 «tilmelding til pptenesta» at samtykke frå foreldra skal innhentast. Det er bra at dette går fram av rutinen. Fylkesmannen finn det derfor dokumentert at skulen innhentar samtykke frå foreldra eller elevar før det bli sett i gang utgreiing av behovet for spesialundervisning. PP-tenesta sender sakkyndig vurdering til foreldra. Det følgjer med eit informasjonsskriv, «Informasjon om saksgang», som fortell kva ei sakkyndig vurdering er. Vidare inneheld skrivet informasjon om at dersom foreldra/eleven har innspel til den sakkyndige vurderinga, kan innspel rettast til PP-tenesta innan 16 dagar frå skrivet er datert. Det er dokumentert at skrivet ligg ved sakkyndig vurdering i dei seks sakene vi har fått oversendt. Det går òg fram av kommunen sine rutinar at infoskrivet/skjema, «Informasjon om saksgang», skal følgje den sakkyndige vurderinga og at det er PPT som har ansvar for at dette blir sendt ut til foreldra. Fylkesmannen finn det derfor dokumentert at skulen gir foreldre/eleven høve til å uttale seg om innhaldet i sakkyndig vurdering før enkeltvedtak blir fatta. Av rutinen for spesialundervisning går det fram at det skal fattast enkeltvedtak etter sakkyndig vurdering òg ved avslag. Det er dokumentert ved seks eksempel at vedtak er fatta etter sakkyndig vurdering. Det er uklart om rutinen til skulen blir følgt opp i forhold til avslag på spesialundervisning etter sakkyndig vurdering da vi ikkje har motteke kopi av slikt vedtak. Fylkesmannen har derimot ingen informasjon som dokumenterer at det ikkje blir fatta vedtak ved avslag. Fylkesmannen finn det derfor dokumentert at skulen fattar enkeltvedtak for elevar etter at det er gjennomført sakkyndig vurdering. Kommunen uttaler at dei alltid følgjer tilrådingane frå PPT. Vi ser av vedtaka vi har fått oversendt at skulen følgjer tilrådingane frå PPT. Dette medfører at Fylkesmannen ikkje har grunnlag for å ta stilling til lovlegheita av skulen sin praksis på dette område. Kommunen kan med fordel få inn et punkt i rutinen for spesialundervisning at dersom det blir gjort avvik frå sakkyndig vurdering må dette grunngjevast. Vedtaka om spesialundervisning inneheld timetal, kva for fag, korleis det skal organiserast og kva for kompetanse som er nødvendig i spesialundervisningen. Det går fram av vedtakande at det er avvik frå kunnskapsmåla i noen fag, men ikkje kva avvika er. Vidare er det uklare om timetallet samsvarer på LK06. Vedtaka viser til sakkyndig vurdering, men som nemnt over er det i to av tre vedtak for skuleåret 2014/2015 ikkje vist til dato for sakkyndig vurdering. Når det ikkje går fram klart av vedtaka kva avvika går ut på, er det særleg viktig at det blir vist til dato for sakkyndig vurdering, da den sakkyndige vurderinga kan utfylle vedtaket her. Fylkesmannen finn at omfang, organisering og kompetanse går fram av skulen sine enkeltvedtak. Vidare finn vi at skulen sine enkeltvedtak er noe uklare i forhold til innehald, da det ikkje er vist til dato for sakskyndig vurdering. 10

11 4.3 Fylkesmannens konklusjon Bykle barne- og ungdomskole innhentar samtykke frå foreldre/elever før det blir sett i gang utgreiing av behov for spesialundervisning, jf. oppll. 5-4 andre ledd. gjev foreldra/eleven høve til å uttale seg om innhaldet i sakkyndig vurdering før enkeltvedtak blir fatta, jf. oppll. 5-4 andre ledd. fattar enkeltvedtak for elevar etter at det er gjennomført sakkyndig vurdering, jf. oppll. 5-3 første ledd sine enkeltvedtak om spesialundervisning inneheld opplysningar om omfang, inneheld, organisering og kompetanse 5. Enkeltvedtak om særskild språkopplæring 5.1 Rettsleg krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava i tilsynet som gjeld for enkeltvedtak om særskild språkopplæring. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller forvaltningslova desse krava er knytte til. Krava kjem i tillegg til dei generelle saksbehandlingsreglane som er omtalte over i kapittel 3. Elevar som har rett til særskild språkopplæring, skal ha eit enkeltvedtak. Elevar med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje ordinær opplæring i skulen, jf. opplæringslova 2-8. Om nødvendig har elevane òg rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Skulen må syte for å kartleggje norskferdigheiter før skulen vedtek særskild språkopplæring. Ei avgjerd om særskild språkopplæring gjeld rettar for ein bestemt person og er derfor eit enkeltvedtak, jf. forvaltningslova 2 og kapittel IV og V. Enkeltvedtaket skal vise omfanget av opplæringa, inkludert koplingar mot ordinær opplæring, kva for læreplanar eleven skal følgje, organiseringa av opplæringa, og kva for kompetanse personalet skal ha som gjev opplæringa. Eleven skal kartleggjast før vedtak om særskild språkopplæring, jf. opplæringslova 2-8. Kartlegginga vil danne grunnlag for å vurdere behovet for språkopplæring og for å kunne ta stilling til omfanget (talet på timar og kor lenge), for kopling mot ordinær opplæring og eventuelt behovet for tospråkleg opplæring i fag eller morsmålsopplæring. Skuleeigaren må òg ta stilling til kva for læreplan eleven skal bruke: læreplan i grunnleggjande norsk for språklege minoritetar eller ordinær læreplan i norsk. Skulen skal bruke ein eigen læreplan for morsmålsopplæring for elevar som får slik opplæring. Organiseringa må gå klart fram av vedtaket. Kommunen kan organisere tilbodet om særskild språkopplæring i eigne grupper for nykomne elevar i inntil to år, jf. opplæringslova 2-8. Vedtak kan berre gjerast for eitt år om gongen. Det er en føresetnad at skulen vurderer at eigne grupper er det beste for eleven. Denne vurderinga må komme fram av vedtaket. I vedtaket kan skulen òg gjere avvik frå læreplanverket. 11

12 På bakgrunn av omfang, val av læreplan og organisering må skulen i vedtaket ta stilling til kva for lærarkompetanse som er nødvendig for å gjennomføre opplæringa. Det må til eit enkeltvedtak om stans i særskild språkopplæring når eleven blir teken inn i den ordinære opplæringa. Skulen må kartleggje elevar som får særskild språkopplæring, undervegs i opplæringa, jf. opplæringslova 2-8. Dette for å vurdere om elevane har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje ordinær opplæring på skulen. Før skulen overfører eleven til å følgje ordinær opplæring, må skulen gjere eit enkeltvedtak om stans i særskild språkopplæring. Dette gjeld rettar for ein bestemt person og er derfor eit enkeltvedtak, jf. forvaltningslova 2 og kapittel IV og V. 5.2 Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Bykle barne- og ungdomskule fattar vedtak for elevar som har rett til særskilt språkopplæring. Dette er dokumentert ved to vedtak. Det går òg fram av skulen sine rutinar for særskilt språkopplæring at enkeltvedtak om særskilt språkopplæring skal fattast både ved godkjenning og ved avslag. Skulen har utarbeid ein mal for vedtak om særskilt språkopplæring, og dette er positivt. Kommunen har oversendt to vedtak om særskilt språkopplæring, og vi ser av vedtaka at omfang, organisering og kompetanse går fram av vedtaka. Vi gjer merksam på at det er uheldig at skulen bruker omgrepet «liten gruppe». Omgrepet «liten gruppe» kan være uklart. Skulen bør vurdere å skrive tall på elevar, eks 2-4 elevar. Da antall elevar er klarere enn «liten gruppe». Det går ikkje frem av sjølve vedtaket kva læreplan eleven skal følgje. Vi ser av både mal og dei tilsendte vedtaka at dette kjem fram i vurdering frå skulen. Fylkesmannen meiner at dette bør gå fram av vedtaket og ikkje bare av vurderinga, dette for å gjøre vedtaket så klart som mulig. Fylkesmannen har fått kopi av eit vedtak om opphør av særskilt språkopplæring. Vidare ser vi av vedtaka om særskilt språkopplæring at det går fram at morsmålsopplæringa er avslutta. Siste punkt i rutinen for særskilt språkopplæring er at det skal fattast enkeltvedtak ved overføring til vanlig opplæring, altså ved opphør av særskilt språkopplæring. Det er derfor klart for Fylkesmannen at skulen fattar enkeltvedtak ved opphør av særskilt språkopplæring når eleven blir innrullert i den ordinære opplæringa. 12

13 5.3 Fylkesmannens konklusjon Bykle barne- og ungdomskule fattar enkeltvedtak for elever som har rett på særskilt språkopplæring, jf. oppll. 2-8 sine enkeltvedtak inneheld opplysningar om omfang, organisering, kompetanse og kva for ein læreplan eleven skal følgje fattar enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring når eleven blir innrullert i den ordinære opplæringa 6. Frist for retting av lovbrot Fylkesmannen har i kapittel 3 konstatert lovbrot. I denne rapporten får Bykle kommune frist til å rette lovbrot, jf. kommunelova 60 d. Frist for retting er Kommunen må innan denne datoen sende Fylkesmannen ei erklæring om at det ulovlege forholdet er retta, og ei utgreiing om korleis lovbrotet er retta. Dersom lovbrot ikkje er retta innan den fastsette fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. Følgjande pålegg er aktuelle å vedta etter utløpet av rettefristen i denne rapporten: Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak 1. Bykle kommune må syte for at saksbehandlinga ved Bykle barne- og ungdomskule oppfyller krava i forvaltningslova til førehandsvarsel, jf. forvaltningslova 16. Bykle kommune må i samband med dette sjå til at: a. Skulen varslar elevar og foreldre før det blir gjort enkeltvedtak om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet. b. Førehandsvarslet gjer greie for kva saka gjeld. c. Førehandsvarslet inneheld opplysningar om det faktiske grunnlaget for det varsla enkeltvedtaket. 2. Bykle kommune må syte for at saksbehandlinga ved Bykle barne- og ungdomskule oppfyller krava til enkeltvedtak i forvaltningslova, jf. forvaltningslova 24, 25 og 27. Bykle kommune må i samband med dette sjå til at: a. enkeltvedtaka inneheld grunngjeving der det blir vist til kva forhold rundt eleven sin skulesituasjon som er grunnlag for vedtaket b. enkeltvedtaka inneheld grunngjeving der det blir vist til kva omsyn det er lagt vekt på 13

14 Enkeltvedtak om spesialundervisning Ingen lovbrot. Enkeltvedtak om særskild språkopplæring Ingen lovbrot. 7. Kommunen sin frist til å rette Som nemnt i kapittel 6 ovanfor, har kommunen fått ein frist for å rette dei ulovlege forholda som er konstaterte i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er Kommunen har rett til innsyn i saksdokumenta, jf. forvaltningslova 18. Arendal Inger Marie Skar seniorrådgjevar Tone G. Sandnesaunet rådgjevar 14

15 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgjande dokument inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Kommunen si utgreiing i brev av med følgjande vedlegg: o Utfyllande kommentarar til tilsynet av o Eigenvurderingsskjema o Mal for varsel om enkeltvedtak o Mal for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring o Mal for enkeltvedtak om spesialundervisning o Rutinar for spesialundervisning o Skjema for tilvising til pedagogisk teneste for Setesdal o Rutinar særskilt språkopplæring o To vedtak om særskilt språkopplæring o Eit vedtak om opphør av særskilt språkopplæring o Seks vedtak om spesialundervisning, men sakkyndig vurdering Kopi av tilvising til PPT for elevsak A,C og D, oversendt i brev av Brev frå kommunen