Stranda kommune ved rådmann Åse Elin Hole Øyna Stranda TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering. Stranda kommune - Ringstad skule.

Transkript

1 Stranda kommune ved rådmann Åse Elin Hole Øyna Stranda TILSYNSRAPPORT Skulebasert vurdering Stranda kommune - Ringstad skule Sak: 17/5648 1

2 Innhald Samandrag Innleiing Om tilsynet med Stranda kommune Ringstad skule Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skolar Tema for tilsyn Om gjennomføringa av tilsynet Eigenvurderingsskjema og RefLex Om Ringstad skule Skulebasert vurdering Rettsleg krav Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar...7 Skulen skal velje tema for den skulebaserte vurderinga basert på ei brei og samla vurdering av om elevane når måla i læreplanverket (LK06)....7 Skulen skal vurdere om endringar i organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa kan bidra til auka måloppnåing hos elevane i det valde temaet....9 Skulen skal følgje opp dei endringane som dei eventuelt kom fram til i den skulebaserte vurderinga Skulen skal ha ein brei og representativ medverknad i arbeidet med skulebasert vurdering Skulen skal involvere elevane i den skulebaserte vurderinga Skulen skal gjennomføre skulebasert vurdering jamleg Fylkesmannens konklusjon System for å vurdere og følgje opp at krava blir etterlevde Rettslege krav til eit forsvarleg system Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar...14 Skuleeigar må skaffe seg informasjon Skuleeigar må vurdere skulane sin praksis opp mot regelverket Skuleeigar må syte for varige endringar når praksis bryt med regelverket Skuleeigaren må hente inn tilstrekkeleg informasjon ofte nok til å vurdere og følgje opp praksis Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av brot på regelverket Kommunen sin frist til å rette...17 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Samandrag Tema og formål Det overordna temaet for det felles nasjonale tilsynet for perioden er skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Dette tilsynet består av deltemaet skulebasert vurdering. Tilsynet skal bidra til at kommunen som skuleeigar sørgjer for at skulen ved skulebasert vurdering: Vel tema basert på ei brei og samla vurdering av om elevane når måla i læreplanverket. Vurderer ulike endringar som bidreg til auka måloppnåing og følgjer opp desse Sikrar ein brei medverknad i gjennomføringa Involverer elevane Gjennomfører vurderinga jamleg Gjennomføring Tilsynet med Stranda kommune vart opna gjennom skriftleg varsel , og Fylkesmannen gjennomførte stadleg tilsyn ved Ringstad skule Førebels rapport vart sendt ut den og sluttmøte ble halde på Ringstad skule Avdekte brot på regelverket Fylkesmannen har, etter gjennomgang av innsendt dokumentasjon og intervju, fått ei oversikt over korleis Ringstad skule driv skulebasert vurdering innanfor dei lovområda som er omfatta av tilsynet. Som det kjem fram av kapittel 3 i denne rapporten, har vi avdekt forhold som ikkje er i tråd med aktuelle lovverk. Tilsynet vart utvida til også å gjelde skuleeigar sitt forsvarlege system. Som det kjem fram av kapittel 4 i denne rapporten, har vi avdekt forhold som ikkje er i tråd med aktuelle lovverk. Status på rapporten og vegen vidare. Dette er endeleg rapport. Kommunen får ein frist til å rette dei brot på regelverket som er konstaterte i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er

4 1. Innleiing Fylkesmannen opna tilsyn med skulebasert vurdering i Stranda kommune. Undersøkingane har vore på skulenivå ved Ringstad skule og på skuleeigarnivå. Felles nasjonalt tilsyn handlar om skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og består av tre område for tilsyn: Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa, forvaltningskompetanse og skulebasert vurdering (som denne rapporten handlar om). Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell 1 knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsett frist for retting av brot på regelverket som er avdekte under tilsynet. Fristen er Dersom brot på regelverket ikkje er retta innan fristen, vil Fylkesmannen i Møre og Romsdal vedta pålegg om retting med heimel i kommunelova 60 d. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. 2. Om tilsynet med Stranda kommune Ringstad skule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skolar Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentlege skolar, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skular er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som brot på regelverket, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. 2.2 Tema for tilsyn Temaet for tilsynet er skulebasert vurdering. Skulebasert vurdering er skulens jamlege vurdering av i kva grad eiga verksemd medverkar til å nå måla i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Vurdering av eiga verksemd inneber at skulen skal vurdere organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa. I tilsynet vurderer vi om Ringstad skule gjennomfører skulebasert vurdering i samsvar med føresetnaden. Vi vurderer òg om skuleeigaren har eit forsvarleg system for å vurdere og følgje opp at alle skulane gjennomfører skulebasert vurdering etter føresetnadene. Vi ser på om skuleeigaren skaffar seg informasjon om korleis skulane gjennomfører vurderinga, vurderer om skulane gjennomfører i samsvar med regelverket, og set inn tiltak dersom dei ikkje følgjer regelverket. Vi vurderer om skuleeigaren gjer dette tilstrekkeleg og ofte nok til å sikre at skulane følgjer regelverket. Elevvurdering, skulebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ein sjå i samanheng. Dei ulike formene for vurdering skal samla sett utfylle kvarandre og medverke til at den 1 4

5 enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at dei nasjonale måla for opplæringa styrer arbeidet i skulen (Stortingsmelding ). Det overordna formålet med tilsynet er at skulebasert vurdering på denne måten medverkar til at elevane får eit godt utbytte av opplæringa. Tilsynet skal medverke til at kommunen som skuleeigar syter for at skulen ved skulebasert vurdering vel tema basert på ei brei og samla vurdering av om elevane når måla i læreplanverket vurderer ulike endringar som kan bidra til auka måloppnåing og følgjer opp desse sikrar ein brei medverknad i gjennomføringa involverer elevane gjennomfører vurderinga jamleg Manglar i skuleeigaren sitt system kan gjere at skulane ikkje gjennomfører skulebasert vurdering jamleg i samsvar med regelverket. Manglande eller mangelfull gjennomføring av skulebasert vurdering kan føre til at skulen ikkje forbetrar si organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringa for å auke elevane si måloppnåing. Elevane får dermed ikkje det utbyttet av opplæringa som dei elles kunne fått. 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Stranda kommune vart opna gjennom brev Fylkesmannen har kravd at kommunen legg fram dokumentasjon med heimel i kommunelova 60 c. Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på stadleg intervju og skriftleg dokumentasjon, sjå vedlegg Eigenvurderingsskjema og RefLex Dette tilsynet nytter eigenvurderingsskjema for å hente inn informasjon. Det berande omsynet i eigenevalueringa er kompetanseheving og igangsetting av prosessar på skulenivå og hos skuleeigar i Stranda kommune. Kommunen blei oppmoda til å bruke RefLex ved innsending av eigenvurderingsskjema og dokumentasjon. RefLex er eit nettbasert verktøy som vil hjelpe skuler og skuleeigarar å vurdere om eigen praksis er i samsvar med regelverket. Ved å bruke rettleiingsmateriell og RefLex kan ein få informasjon om regelverket, vurdere eigen praksis og sette i gang tiltak for å endre praksis også på andre områder enn skulebasert vurdering. Rektor og kommunalsjef oppvekst har svart i eigenvurderinga i RefLex og deltok på intervju. Det var ikkje levert inn eigenvurderingsskjema frå lærarane. 2.4 Om Ringstad skule Ringstad skule er ein barneskule med 1-7. klasse og har om lag 284 elevar skuleåret 2017/

6 3. Skulebasert vurdering 3.1 Rettsleg krav Nedanfor har vi ført opp og utdjupa dei rettslege krava for tilsynet med skulebasert vurdering. Alle dei rettslege krava byggjer på forskrift til opplæringslova 2-1. Skulen skal velje tema for den skulebaserte vurderinga basert på ei brei og samla vurdering av om elevane når måla i læreplanverket (LK06). Skulen skal jamleg vurdere i kva grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa bidreg til å nå måla i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. forskrift til opplæringslova 2-1. I vurderinga må derfor skulen samanhalde resultatet av opplæringa med dei mål og prinsipp som er formulerte i læreplanverket. Denne vurderinga skal alltid, direkte eller indirekte, sikte mot å fremje utviklinga og utbyttet av læringa hos elevane. Som første del av å gjennomføre ei skulebasert vurdering må skulen etablere eit kunnskapsgrunnlag som reflekterer breidda av mål i læreplanverket. Kunnskapsgrunnlaget må byggje på kjelder som gir resultat frå faglege mål, og frå mål som omfattar trivsel og utvikling hos elevane på andre område enn dei faglege. I tillegg til eigne kjelder har skulane tilgang til fleire nasjonale kjelder i Skuleporten, for eksempel Elevundersøkinga. Når skulen har fått eit breitt kunnskapsgrunnlag, må dei bruke dette til å gjere ei samla vurdering av i kva grad elevane når måla for opplæringa på ulike område. Dette skal gi skulen eit grunnlag til å reflektere og analysere heilskapleg i kor stor grad skulens elevar har nådd måla i læreplanverket. Basert på denne refleksjonen må skulen velje tema for den skulebaserte vurderinga. Skulen skal sjå på område der skulen vurderer at endringar i skulens organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa kan fremje utvikling og utbytte av opplæringa hos elevane. Det vil seie endringar som kan auke elevane si måloppnåing. Val av tema må over tid ta vare på breidda av mål for opplæringa. Skulen skal vurdere om endringar i organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa kan bidra til auka måloppnåing hos elevane i det valde temaet. Den skulebaserte vurderinga skal identifisere kva for endringar som best kan auke måloppnåinga for elevane innanfor det skulen har valt å sjå på i vurderinga. Måloppnåinga siktar her til alle måla i læreplanverket som inngår i det valde temaet, og ikkje berre faglege mål. I kravet ligg det at skulen må vurdere endringar innanfor ulike rammevilkår for opplæringa, og i utgangspunktet ikkje berre velje å sjå på éin type tiltak. Endringar skulen kan vurdere, er nye tiltak som f.eks. oppstart av eit utviklingsarbeid. Skulen kan òg vurdere om vidareføring av det som skulen allereie gjer, er det beste. Skulen må vurdere endringane for skulen som heilskap på systemnivå, sjølv om eventuelt konsekvensane av endringane i nokre tilfelle primært vil vise seg for enkelte klassar eller for enkelte fag. 6

7 Skulen skal følgje opp dei endringane som dei eventuelt kom fram til i den skulebaserte vurderinga. Føremålet med den skulebaserte vurderinga er å syte for at skulen lærer og utviklar seg slik at elevane i enda større grad kan nå breidda av mål i læreplanverket. Når skulen gjennom vurderinga avdekkjer forbetringsområde, må skulen derfor følgje opp dette vidare. Endringane kan både vere at skulen set i verk nye enkelttiltak, eller at dei startar eit utviklingsarbeid. Skulen kan òg komme fram til at dei berre vil oppretthalde og eventuelt forsterke det dei allereie gjer. I nokre tilfelle kan foreslåtte endringar eller tiltak vere slik at det er nødvendig med ein dialog med skuleeigaren før tiltaka eventuelt blir sette i verk. Skulen skal ha ein brei og representativ medverknad i arbeidet med skulebasert vurdering. I ordet «skulebasert» ligg det at vurderinga må involvere alle berørte partar på skulen i både analysen og i arbeidet med endringar og tiltak på bakgrunn av analysen. Gjennom vurderinga blir personalet bevisstgjort på samanhengen mellom korleis opplæringa blir gjennomført, og i kva grad elevane når måla. Lærarane vil også vere sentrale i å gjennomføre dei fleste endringstiltaka. Å involvere lærarane er derfor viktig for at eventuelle tiltak skal lykkast. Skulen vurderer elles kven som skal delta ut frå tema som blir omhandla. Å involvere elevane vil vere aktuelt i mange tema. Skulen skal involvere elevane i den skulebaserte vurderinga. Frå vart det gjort ei endring i forskrift til opplæringslova 2-1. Det er nå lovfesta at elevane skal involverast i den skulebaserte vurderinga; «elevane skal involverast i denne vurderinga». Skulen skal gjennomføre skulebasert vurdering jamleg. Den skulebaserte vurderinga må utførast i samsvar med føresetnaden, jf. dei føregåande krava til gjennomføringa av vurderinga. Skulen må gjennomføre slik skulebasert vurdering jamleg, jf. forskrift til opplæringslova 2-1. I utgangspunktet bør vurderinga gjennomførast årleg, men det må brukast skjønn der tidsbruk blir vurdert opp mot det forsvarlege. 3.2 Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Skulen skal velje tema for den skulebaserte vurderinga basert på ei brei og samla vurdering av om elevane når måla i læreplanverket (LK06). Målet for skulebasert vurdering er å gjere vurderingar av organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa som set fokus på å fremje utviklinga hos og utbytte av opplæringa for elevane. Det blir gjort greie for at ein ved Ringstad skule kontinuerleg vurderer ulike kjelder, som til dømes elevundersøkinga, trivselsundersøkinga, tilstandsrapporten og nasjonale prøver. Gjennom intervju kjem det fram at lærarane brukar trivselsundersøkinga og nasjonale prøver, men at det i stor grad er opp til kvar lærar korleis desse kjeldene blir brukt. 7

8 Nokre lærarar har tilgang til skuleporten, men dei bruker sjeldan denne nettsida aktivt. I staden legg dei større vekt på den daglege vurderinga av elevane i klasserommet. Skulen har med dette fleire kjelder som gir informasjon om skulekvardagen til elevane, og som dermed inngår i kunnskapsgrunnlaget deira. Basert på kunnskapsgrunnlaget har skulen sett i gang fleire prosjekt som tar sikte på å fremja måloppnåinga av læreplanen for elevane. Til dømes har dei vore gjennom den nasjonale satsinga «vurdering for læring». Som følgje av dette skal vekeplanar no innehalde læringsmål, og nokon trinn gjennomfører veketest. Basert på resultat frå nasjonale prøvar ligg fokus i år på leseopplæring, og dei arbeider med prosjektet «språkløyper» i regi av Lesesenteret. Dette er eit kompetanseutviklingsprogram som bygger på nettbaserte pakker skulen gjennomfører på eiga hand. Programmet inneheld vurdering og refleksjon av eigen praksis og skulen sin praksis, samt opplegg for implementering i klasserommet. Kvart år blir det utforma ein ny verksemdplan. Rektor leiar dette arbeidet. Alle trinn kjem med innspel, deretter blir planen tatt opp i storteam (3 team: 1.-3., og 6.-7.) og plangruppe (teamleiarar og rektor). Til slutt blir planen presentert for kollegiet. Dette arbeidet er systematisk og årleg. Verksemdplanen inneheld informasjon om fokusområde og organiseringa for det neste skuleåret. Etter initiativ frå lærarane har ei gruppe ved skulen vore gjennom ei vurdering av læreverket i norsk. Dette førte til bestilling av eit nytt læreverk. Skulen er no i gang med ei tilsvarande vurdering av læreverket i matematikk. Skulen har også gjort endringa i organiseringa av skulekvardagen for elevane. Til dømes har dei jobba med organisering av friminutt og vaktordninga. På 7. trinn har dei organisert ei tredeling av klassane. Kjeldene i kunnskapsgrunnlaget blir brukt i ulik grad, det kan vere litt opp til kvar enkelt lærar eller trinn. Til dømes blir nasjonale prøver i stor grad diskutert på trinnet som har gjennomføring av prøvene. Her kan Ringstad skule bli betre til å bruke kunnskapsgrunnlaget meir heilskapleg og systematisk. Skulen sett ikkje ord på at det er skulebasert vurdering dei gjer. Dei tema skulen har fokus på kan sjå ut til å ha oppstått som følgje av akutte episodar og resultat framfor ei systematisk gjennomgang av elevane si læring. Basert på dei funn og opplysningar Fylkesmannen fekk gjennom dokumentasjon og intervju ser Fylkesmannen at Ringstad skule har hatt 3 tema for skulebasert vurdering; «språkløyper», organisering av skulekvardagen og revidering av verksemdplanen. Fylkesmannen meiner det bør vere betre systematikk i val av tema for skulebasert vurdering. Fylkesmannen vurder likevel at Ringstad skule oppfyller eit minimumskrav på dette området. 8

9 Skulen skal vurdere om endringar i organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa kan bidra til auka måloppnåing hos elevane i det valde temaet. Tre områder kan seiast å inngå som tema for skulebasert vurdering ved Ringstad skule; «språkløyper», organisering av skulekvardagen og verksemdplanen. I den vidare vurderinga tar Fylkesmannen utgangspunkt i desse 3 tema. Prosjektet «språkløyper» vart starta for 2 år sidan, og vert vidareført skuleåret 2017/2018. Dei vurderingar som ligg i bakgrunnen av ei vidareføring av dette prosjektet, er ikkje spesifisert for Fylkesmannen. Gjennom intervju kjem det fram at lærarane saknar tydelegare retningslinjer for oppfølging og implementering av kurset i eiga undervisning. Dette blir i for stor grad opp til kvar enkelt lærer, basert på ei oppfordring om å ta det i bruk. Prosjektet manglar ei heilskapleg vurdering på systemnivå, samt analyser og refleksjon for å vurdere korleis endringane kan bidra til å auke måloppnåing hos elevane. Organiseringa av friminutt og vaktplan for lærarane har vore diskutert i fellesskap og er ei endring som heile skulen har deltatt i. Det vert gjort ei evaluering av dette, jf. tilsendt dokument «organisering av skuledagen evaluering». Dette dokumentet viser at det er 8 tilbakemeldingar på den nye organiseringa. Det blir gitt lite informasjon om korleis skulen har innhenta denne tilbakemeldinga og korleis evalueringa vert brukt i det vidare arbeidet. Det rettslege kravet inneber at «skulen må vurdere endringane som heilskap på systemnivå». Det er sentralt at heile kollegiet bidrar både i endringane og i evalueringa. Når det gjeld organiseringa av ei tredeling på 7. trinn har dette ikkje vore vurdert på systemnivå, men tiltaket vert satt inn på bakgrunn av eit ytra ønske frå lærarane på trinnet. Denne form for organisering har dei også gjort tidlegare år. Lærarane får moglegheit til å leggje fram innspel til organiseringa av skulekvardagen i forbindelse med skulestart. Tredelinga er eit tiltak både lærarar, foreldre og elevar er fornøgd med. Som forklart over bruker skulen kvar vår tid på å utarbeide verksemdplanen for skuleåret. Rektor har ansvar for at måla i planen blir nådd, men det manglar ei tydeliggjering av korleis dokumentet blir vurdert før det blir revidert, og lærarane opplever at eit prosjekt vert bytta ut med eit nytt utan tilstrekkeleg avslutting og implementering av det førre. Skulen har også utarbeidd eit infohefte som det blir arbeidt med kvart år. Dette vert sendt ut til foreldra og inneheld blant anna informasjon om skulen sine fokusområde for det påfølgande skuleåret. Det manglar ei konkretisering av korleis skulen vurderer auka måloppnåing hos elevane i forbindelse med utarbeiding av fokusområde for skuleåret. Planen for året må ein sjå i samanheng med planen for fjoråret. Skulen har fleire prosjekt som tar sikte på å auke måloppnåing hos elevane, men det ser ut til at vurderingar blir gjort i ulik grad, og at det ikkje blir gjort tilstrekkelege refleksjonar og analyser av kjeldene. I etterkant av sluttmøte har skulen utarbeida ein plan for bruk av fellestid for desember/januar. Her skal blant anna prosjektet «språkløyper» bli vurdert og det skal tas stilling til om skulen skal fortsette dette prosjektet og i kva grad det bidrar til økt 9

10 måloppnåing hos elevane. Det er også utarbeida ei plan for meir systematisk gjennomgang av årlege prøver og undersøkingar. Fylkesmannen vurderer dermed at Ringstad skule har starta arbeidet med å rette dette brotet på regelverket, men at dei på nåverande tidspunkt ikkje oppfylle kravet på dette området. For å rette opp dette må Ringstad skule gjere greie for korleis dei framover vil gjere systematiske vurderingar og analyser av tema for skulebasert vurdering. Desse vurderingane må gjerast for skulen som heilskap på systemnivå. Skulen skal følgje opp dei endringane som dei eventuelt kom fram til i den skulebaserte vurderinga. Det at skulen deltar i prosjektet «språkløyper» har som mål å skape større leseglede og lesemotivasjon for elevane, og på sikt auke måloppnåing for elevane etter læreplanen. Eit lågt leseresultat på nasjonale prøver var bakgrunnen for «språkløyper» som tema på Ringstad skule. No er prosjektet på sitt andre år. I så måte følgjer skulen opp dei endringane som dei har starta. Det rettslege kravet på dette området inneheld at målet med skulebasert vurdering er «å syte for at skulen lærer og utviklar seg». Når det gjennom intervju kjem fram at lærarane saknar faste føringar for oppfølging og implementering, kan dette vere signal på at skulen i liten grad jobbar systematisk for å utvikle seg. Det manglar også ei tydeleggjering av kva vurderingar og analyser som vert gjort i forkant av ei forlenging av prosjektet «språkløyper». Organiseringa av skulekvardagen vert evaluert, jf. tilsendt dokument. Gjennom intervju vert det sagt at det vert planlagt ei ny vurdering av endringa og eventuelt ei revidering av organiseringa. Verksemdplanen gjennomgår kvart år ei revidering, som omtalt. Gjennom intervjua vert det gjort greie for at planen delvis vert evaluert i forkant av revidering, men at ein kanskje ikkje justerer retninga i stor nok grad. Ringstad skule følger opp tema for skulebasert vurdering i den grad at dei fortset med prosjekt, til dømes «språkløyper». For at skulen skal lære og utvikle seg, må likevel skulen sette meir fokus på oppfølging med tanke på å auke måloppnåing for elevane. Dette inneberer at dei i større grad må arbeidde med ein felles forståing for implementering av prosjekta. Gjennom intervju får vi inntrykk av at prosjekta i stor grad manglar avslutning, konklusjon og vurdering for vidare framgang. Fylkesmannen vurderer at Ringstad skule ikkje oppfyller lovkrava på dette området. For å sikre at skulen lærer og utviklar seg må Ringstad skule jobbe med implementering av tiltaka i klasserommet. Skulen skal ha ein brei og representativ medverknad i arbeidet med skulebasert vurdering. Alle «berørte partar» skal bli involvert «i både analysen og i arbeidet med endringar». Dette vere seg «språkløyper», organisering av skulekvardagen eller verksemdplanen. Alle lærarane ved Ringstad skule deltok i arbeidet med organisering av friminutt og vaktplan. Dei har i så måte vore med på i heile endringsprosessen. På denne måten 10

11 sikrar ein at heile kollegiet dreg i same retning og har ei felles forståing for konsekvensane av endringane dei gjer. Verksemdplanen vert utarbeida i fleire ledd ved skulen. På ulike nivå skal heile kollegiet kome med innspel og på den måten delta i revideringa av planen. Skulen har sett ned ei arbeidsgruppa som har gjennomført vurdering av læreverket i norsk og som no gjer ein tilsvarande vurdering av læreverket i matematikk. Gjennom intervju og dokumentasjon kjem det fram at skulen på mange områder driv «trinnbasert» vurdering, og at mange av oppgåvene skulen har blir tatt opp på trinn. Under intervju kjem det fram at skulen har eit stort potensiale til å arbeide meir i fellesskap og på skulenivå. Eksempla over tyder likevel på at skulen i nokre tilfella involverer heile kollegiet. Det ligg også eit krav om ei bevisstgjering av lærarane, samt eit mål om at involvering skal fremje gjennomføringa av endringane i klasserommet. På Ringstad skule involverer dei lærarane, men det vert ikkje tydeleggjort kva føringa og krav skulen skal ha for ei felles forståing av konsekvensane av endringane. Det er i liten grad tydeleggjort korleis skulen arbeider for å sikre ein felles forståing for implementering i klasserommet og korleis endringar skal bli gjennomført. Lærarane deltek i «språkløyper», men det vert ikkje stilt krav til ei felles ramme for implementering i klasserommet. For at endringane skal bidra til skulens utvikling og å fremja elevanes måloppnåing, må lærarane ha felles forståing av føringar for implementering. I etterkant av sluttmøte har skulen utarbeida ein plan for bruk av fellestid for desember/januar. I denne blir det lagt vekt på at tema skal bli drøfta felles i kollegiet. Med dette er skulen i gang med å skape ei felles forståing i analyse og arbeid med endringar og tiltak på bakgrunn av analysen. Fylkesmannen vurderer dermed at Ringstad skule har starta arbeidet med å rette dette brotet på regelverket, men at dei på nåverande tidspunkt ikkje oppfylle kravet på dette området. Dei må i større grad skape ei felles forståing i analyse og arbeid med endringar og tiltak på bakgrunn av analysen. Skulen skal involvere elevane i den skulebaserte vurderinga. Dokumentasjon og svar i eigenvurderinga viser til at elevane får vere med i arbeidet med å finne aktuelle trivselstiltak for elevane. Kvar haust tar elevrådsrepresentantane dette opp i alle klasser og forslag blir tatt med inn til elevrådet der tiltaka vert behandla. Skulen er stolte av sitt elevråd og har fokus på ein demokratisk kvardag der ein ønsker å lytte til elevane. Elevrådet blir høgtidleg opna av rektor kvar haust. Til dømes har elevrådet i år fått gjennomslag for at det blir sett opp ein ballbinge på skulen. Det er også kome forslag om ein vennebenk. Elevrådet har også ansvar for skulelunsj der skulen samlar inn pengar til eit godt formål. Elevrådet blir i stor grad involvert og er ei positiv pådrivar i sosiale prosjekter ved skulen. I klasserommet vert elevane til tider involvert i korleis dei ønsker å sitte, kven dei ønsker å sitte saman med eller om dei ønsker å sitte aleine. I kroppsøvingstimane får dei av og 11

12 til vere med å stemme over aktivitetar. Elevane likar slik involvering, men det er læraravhengig i kva grad dei vert involverte i korleis opplæringa blir organisert og gjennomført. Fylkesmannen vurderer at skulen oppfyller lovkravet på dette området. Dei kan gjere dette enda betre dersom elevane vert involvert i større grad også i faglege og organisatoriske tiltak. Skulen skal gjennomføre skulebasert vurdering jamleg. Som det vert gjort greie for gjer Ringstad skule fleire vurderingar som kan vere tema for skulebasert vurdering. Eit rettskrav på spørsmålet om jamleg gjennomføring av skulebasert vurdering er at den skulebaserte vurderinga må «utførast i samsvar med føresetnaden, jf. dei føregåande krava til gjennomføring av vurderinga». Ved å vurdere at skulen ikkje oppfylle alle dei føregåande krava, vil heller ikkje dette krava vere tilstrekkeleg oppfylt. Det er lite konkretisert i kva grad arbeidet inneheld vurdering og evaluering. Det ser ut til å vere ein gjennomgåande forståing at skulen gjer for mykje vurdering på trinn og i eige klasserom, og at det bør leggjast til rette for meir vurdering på skulenivå. I tillegg må det leggast meir vekt på ei felles forståing for implementering av tiltaka i klasserommet, jf. «språkløyper». Rettskravet på dette spørsmålet innehald eit krav om jamleg vurdering, den «bør gjennomførast årleg». Gjennom intervju og innsendt dokumentasjon kjem det fram at skulen årleg arbeider med verksemdsplanen, mobbeplanen, elevundersøkinga og trivselsundersøkinga. Fylkesmannen vurderer at skulen ikkje oppfyller lovkravet på dette området. Skulen må konkretisere og systematisere sitt vurderingsarbeidet slik at det kjem klart fram når dei driv evaluering og vurdering av eiga verksemd. Skulen må også i større grad involvere lærarane i vurderings og implementeringsarbeidet. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Det vert, ved Stranda kommune Ringstad skule avdekt fleire brot på regelverket når det gjeld skulebasert vurdering, jf. Forskrift til opplæringslova System for å vurdere og følgje opp at krava blir etterlevde 4.1 Rettslege krav til eit forsvarleg system Kommunen (skuleeigaren) skal ha eit forsvarleg system for å vurdere om krava i opplæringslova med forskrift blir oppfylte. Vidare skal skuleeigaren ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane. Dette følgjer av opplæringslova Utforminga og omfanget av systemet kan skuleeigaren bestemme på bakgrunn av lokale forhold, eigne risikovurderingar og organiseringa av skuleeigaren og skulane. For at eit system skal vere forsvarleg, må det vere eigna til å avdekkje forhold som er i strid med 12

13 lov og forskrift. Systemet må òg sikre at det blir sett i gang tiltak som er tilstrekkelege til å rette opp i slike forhold. Nedanfor har vi konkretisert krava som skuleeigaren må oppfylle, for at systemet skal vere forsvarleg i samsvar med opplæringslova Skuleeigaren må skaffe seg informasjon Skuleeigaren må syte for å ha oppdatert kunnskap om skulane si gjennomføring slik at skuleeigaren kan vurdere om skulane oppfyller krava i opplæringslova med forskrifter. Informasjonen som blir henta inn, må vere relevant og dekkjande for krava i regelverket på det området som skal vurderast. Skuleeigaren må vurdere skulane sin praksis opp mot regelverket Skuleeigar må bruke informasjonen dei hentar inn om skulane si gjennomføring, til å vurdere om gjennomføringa er i samsvar med opplæringslova med forskrift. Skuleeigar må vite kva for krav regelverket stiller til dei på ulike område, og må ha ei riktig forståing av krava. Dette betyr at skuleeigar må skaffe seg tilstrekkeleg regelverkskompetanse. Skuleeigaren må syte for varige endringar når praksis bryt med regelverket Skuleeigaren må setje i verk eigna tiltak for å rette opp skulane si gjennomføring når gjennomføringa ikkje er i samsvar med regelverket. For at tiltak skal vere eigna og gi varig endring, må dei være innretta slik at dei bidreg til at brotet ikkje skjer på nytt. Ei årsak til brot på regelverket kan vere at skulane ikkje har tilstrekkeleg kunnskap om regelverket. Ei anna årsak kan vere at dei manglar kompetanse i å bruke regelverket. Skuleeigaren må i slike tilfelle vurdere og eventuelt setje i verk tiltak for å auke kunnskapen eller å auke kompetansen. Vidare må skuleeigaren følgje opp at tiltaka faktisk fører til at skulane endrar si gjennomføring i samsvar med krava i regelverket, slik at endringane blir reelle og varige. Dette betyr at skuleeigaren både må hente inn informasjon om at tiltak blir sette i verkt, og at dei verkar i samsvar med intensjonen. Skuleeigaren må følge opp heilt til skulane si gjennomføring på det gjeldande området er blitt i samsvar med opplæringslova med forskrifter. Skuleeigaren må hente inn tilstrekkeleg informasjon ofte nok til å vurdere og følgje opp praksis Skuleeigaren må hente inn nok informasjon til på ein forsvarleg måte å kunne vurdere om skulane si gjennomføring er i samsvar med regelverket. Vidare må skuleeigaren òg hente inn nok informasjon til å kunne følgje opp at tiltaka har gitt reelle endringar. Kva som er tilstrekkeleg informasjon, vil avhenge av kva for funn skuleeigaren gjer i dei ulike fasane av informasjonsinnhentinga. Dette krev at skuleeigaren har eit minimum av informasjon frå alle områda som er regulerte av regelverket. Dersom innhenta informasjon indikerer at gjennomføringa ikkje er i samsvar med regelverket, må skuleeigaren skaffe seg meir informasjon for å få avklart dette. Skuleeigaren må jamleg hente inn og vurdere informasjon om gjennomføringa. For å ha eit effektiv system som er treffsikkert og hentar inn tilstrekkeleg informasjon ofte nok, må skuleeigaren gjere gode vurderingar av risiko. Område der skuleeigaren tidlegare har sett at det har vore brot på regelverket, kan indikere høg risiko. Det same gjeld område 13

14 der skuleeigaren har utarbeidd få retningslinjer for skulane sin praksis, eller har hatt få tiltak for å auke kompetansen i forståing og bruk av regelverket. Basert på slike avvegingar må skuleeigaren ta stilling til kor ofte og kor omfattande skuleeigaren skal kontrollere skulane sin praksis på ulike område. Dersom brot på regelverket skjer over lang tid utan å bli avdekt og følgt opp av skuleeigaren, vil ikkje risikovurderingane og systemet til skuleeigaren vere forsvarlege. Å ha eit system betyr at skuleeigaren må arbeide systematisk og kunne dokumentere og grunngi dei val og prioriteringar som skuleeigaren har gjort. 4.2 Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Skuleeigar må skaffe seg informasjon. Kommunalsjef oppvekst har svart på eit eigenvurderingsskjema i RefLex, sendt inn dokumentasjon og deltatt på eit intervju saman med Fylkesmannen. Når det gjeld skulebasert vurdering som omgrep, var dette eit tema på rektormøta i kommunen i etterkant av Fylkesmannens varsla tilsyn. Det kjem fram at det er ulikt mellom skulane kva kjennskap dei har til forskrifta om skulebasert vurdering per i dag. Kommunen har utarbeidd eit skjema for skulebasert vurdering i Stranda kommune. Dette ligg tilgjengeleg for alle skulane gjennom deira kvalitetssystem. Rektormøta blir omtalt som ei god kjelde til informasjon om alle skulane i kommunen. I dette fora blir det lagt fram ulike problemstillingar som rektorane kan drøfte og ta med tilbake til eigen skule. Ei anna kjelde til informasjon om den enkelte skule får skuleeigar gjennom utarbeidinga av tilstandsrapporten. Kommunen har bygd opp denne slik at alle skular, ved rektor, skal gjere ei felles vurdering av eigen skule som deretter skal diskuterast under rektormøte. Til slutt blir delane frå alle skulane sett saman til ein ferdig tilstandsrapport på kommunenivå. Ein tredje måte skuleeigar innhenta informasjon om skulane på, er at kommunalsjef oppvekst av og til deltek på skulane si fellestid. Fellestid er skulen si planleggingstid der heile kollegiet skal samlast. Det kjem fram at skulane bruker denne tida på ulike måtar. Nokre skular bruker fellestid til å diskutere, drøfte tema som angår heile skulen, til dømes vurderingar gjort knytt til utarbeiding av tilstandsrapporten. Andre skular nytter denne tida til informasjonsutveksling og praktisk info. Ein siste kjelde til informasjon om skulane er gjennom avvik- og kvalitetsprogrammet Compilo. Heile kommunen nyttar dette systemet og her kan både lærarane og leiinga ved skulen rapportere. Fylkesmannen vurderer skuleeigar til å oppfylle krava til å skaffe seg oppdatert informasjon om korleis skulane driv skulebasert vurdering. Skuleeigar må vurdere skulane sin praksis opp mot regelverket. Skuleeigar har på grunnlag av dei ulike kjeldene til informasjon gjort fleire vurderingar for å utvikle og forbetre skulane i Stranda. Til dømes har det dei siste åra vore eit fokus på å skape felles retningslinjer og rutinar i kommunen. Dette er gjort på bakgrunn av 14

15 informasjon om ulik praksis ved dei forskjellige skulane. Fylkesmannen blir gjort oppmerksam på at nokon av ulikheitene mellom skular i kommunen kan basere seg på størrelse. Det er fleire små skular, som dermed vel å organisere seg på andre måtar enn dei større skulane. Det er ikkje eit mål at alle skulane skal ha heilt lik praksis, men det er eit ønske at foreldre og elevar skal møte ein så lik praksis som mogleg uavhengig av kva skule dei er tilknytt. Det kjem fram at alle skulane leverer dei rapportane kommunen treng for å følje opp skulane og ha kjennskap til deira fokus. Skuleeigar legg til grunn at skulane arbeider slik det er avtalt. Det betyr at tema, som til dømes tilstandsrapporten eller skulebasert vurdering, blir drøfta i fellesskap på skulane. Etter oppstart av dette tilsynet frå Fylkesmannen, blir det tydeleg at det er eit større behov for meir aktivt å gå inn i skulane for å betre sikre at alle gjer desse vurderingane på skulenivå. For å bli enda betre i vurderinga av skulanes gjennomføring knytt til lovverket, kjem det fram eit ønske om å finne fleire kjelder til informasjon enn dei som blir brukt i dag. I Stranda kommune vert det sett opp ein leiaravtale mellom kommunalsjef oppvekst og rektor. Her står rektors mål for det påfølgande skuleåret, mål som vert utarbeidd under leiarsamtalen. Måla inneheld til dømes fokus for skulen, tema til oppfølging eller organisering og kompetanseutvikling. På denne måten kan skuleeigar nytte den informasjon kommunalsjef oppvekst har frå ulike kjelder frå skulane og rette fokus på områder til forbetring. Fylkesmannen vurderer skuleeigar til å oppfylle krava til å bruke informasjonen til å vurdere om gjennomføringa i skulane er i samsvar med opplæringslova med forskrift. Skuleeigar må syte for varige endringar når praksis bryt med regelverket. Dei felles rutinane som vert utvikla for kommunen er eit tiltak for å sikre ei felles gjennomføring etter lovverket. Dette vere seg rutinar knytt til fråvær, psykososialt miljø, faglege vurderingar med meir. Til dømes har skulane i kommunen retta eit ekstra fokus på skule- og elevmiljø og førebyggande arbeid. På bakgrunn av resultat frå elevundersøkinga har det vore igangsett kompetansehevande tiltak. Alle barneskulane i kommunen skal gjennomføre ei skulering og systematisk bruk av «mitt val». Vidare har kommunen utarbeida ei eigen praksis for karaktersetting. Kommunalsjef oppvekst seier dette vart gjort på bakgrunn av sprik i standpunkt og eksamensresultat. Leiaravtalen er sett inn både som eit tiltak og ei måte å følgje opp skulane på. Gjennom leiaravtalen kan kommunalsjef oppvekst følgje opp rektor og dei måla som er satt for kvart skuleår, til dømes bruk av skulebasert vurdering. Rektormøta blir nytta til å følgje opp at alle skulane jobbar for å utvikle seg og korleis dei sjølv følgjer opp dei felles rutinane som vert utvikla i kommunen. Når kommunalsjef oppvekst deltek på skulanes fellestid så er dette både ei måte å samle inn informasjon på og følgje opp den praksis den enkelte skulen har knytt til dei måla som er satt, til dømes leiaravtalen. Slik kan kommunalsjef oppvekst sjå korleis skulen sjølv følgjer opp eige arbeid og praksis i sin eigen endringsprosess. Det er eit mål for kommunalsjef oppvekst å vere enda tettare på skulane, delta oftare på skulane si fellestid og ta i bruk fleire kjelder til informasjon om skulane sin daglege drift. 15

16 «Språkløyper» er eit prosjekt for kompetanseheving i kommunen. Deltaking her er basert på resultat i lesing på nasjonale prøver. Prosjektet krev at skulane gjer eigenvurderingar av eiga praksis, og legg opp til drøfting i fellesskap. «Språkløyper» har mål om å bidra til positive endringa i klasserommet, det vil seie ei implementering av ny praksis som har som mål å forbetre elevanes måloppnåing. Kommunalsjef oppvekst har som mål å gå tettare på i oppfølginga av dette prosjektet slik at ein sikrar at skulane nytter tilbodet på riktig måte. Kommunen har hatt fagdag med fokus på kompetanseheving i gjennomføring av profesjonsmøter. Dette på bakgrunn av effekten og bruken av fellestid på skulane. Gjennom innsendt dokumentasjon kan det sjå ut til at denne kompetansehevinga tok utgangspunkt i den nasjonale satsinga «ungdomstrinn i utvikling». Stranda kommune har vore med i den nasjonale satsinga «vurdering for læring». PPT har vore med i prosjektet «fagleg løft», som er ei innføring i bruk av analysemodellen som reiskap i vurdering av elevane i alle grunnskulane. Skuleeigar gjer fleire ting for å følgje opp skulane i sine endringar og oppfølging av tiltak. På området skulebasert vurdering har kommunalsjefen forståing av at det er behov for å vere enda tettare på og meir til stede på skulane for å sikre at endringane blir reelle og varige. Fylkesmannen vurderer at skuleeigar på fleire områder oppfyller kravet til å setje i verk eigne tiltak for å sikre at skulanes gjennomføring er i tråd med regelverket. Kommunalsjef oppvekst har både forebyggande og praksisendrande tiltak for skulane i si kommune. Tiltaka er ikkje følgt godt nok opp når det gjeld oppfølging av korleis Ringstad skule driv skulebasert vurdering. Skuleeigaren må hente inn tilstrekkeleg informasjon ofte nok til å vurdere og følgje opp praksis. Både i eigenvurdering og intervju kjem det fram at skuleeigar sjølv meiner dette arbeidet ikkje er tilstrekkeleg. Det blir innhenta mykje informasjon relativt ofte, men arbeidet kan bli meir systematisk. Det kjem fram at tilsynet blir forstått som ei god moglegheit til å nettopp sette meir fokus på systematisk oppfølging av skulane i kommunen. Til dømes ein meir systematisk innhenting av informasjon og å vere meir til stede på skulane. Kommunen har allereie har satt i verk prosesser for ei tettare oppfølging og at det er ønskeleg at kommunalsjef oppvekst er meir synleg på den enkelte skule. Fylkesmannen vurderer at skuleeigar ikkje oppfylle krava på dette området. Kommunalsjef oppvekst må gjere fleire systematiske risikovurderingar av informasjon frå skulane og ha gode system for å sørge for at avdekte brot ikkje gjentek seg. Prosessane for å gjere dette er allereie iverksett, men ikkje dokumentert for Fylkesmannen. 4.3 Fylkesmannens konklusjon Det vert, ved Stranda kommune avdekt nokre brot på regelverket når det gjeld skuleeigars forsvarlege system i forhold til skulebasert vurdering, jf. Opplæringslova

17 5. Frist for retting av brot på regelverket Fylkesmannen har i kapitla 3 til og med 4 konstatert brot på regelverket. I denne rapporten får Stranda kommune frist til å rette brot på regelverket, jf. kommunelova 60 d. Frist for retting er Kommunen må innan denne datoen sende Fylkesmannen ei erklæring om at brotet på regelverket er retta, og ei utgreiing om korleis brotet er retta. Dersom brot på regelverket ikkje er retta innan den fastsette fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. Følgjande pålegg er aktuelle å vedta etter utløpet av rettefristen i denne rapporten: Skulebasert vurdering 1. Stranda kommune må syte for at Ringstad skule jamleg vurderer i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringslova 2-1. Stranda kommune må i samband med dette sjå til at: a. Skulen vurderer om endringar i organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa kan bidra til auka måloppnåing hos elevane i det valde temaet. b. Skulen følgjer opp dei endringane som dei kom fram til i den skulebaserte vurderinga. c. Det er brei og representativ medverknad i arbeidet med skulebasert vurdering. d. Skulen gjennomfører skulebasert vurdering jamleg. System for å vurdere og følgje opp at krava blir etterlevde Stranda kommune må syte for å ha eit forsvarleg system for å vurdere og følgje opp krava i opplæringslova med forskrift når det gjeld skulebasert vurdering, jf. opplæringslova og forskrift til opplæringslova 2-1. Stranda kommune må i samband med dette: a) bruke vurderingane av skulane si gjennomføring til å syte for at ho samsvarer med forskrift til opplæringslova b) følgje opp at skulane har endra si gjennomføring slik at ho er i samsvar med forskrift til opplæringslova c) hente inn tilstrekkeleg informasjon ofte nok til å vurdere og følgje opp gjennomføring som ikkje er i samsvar med forskrift til opplæringslova 6. Kommunen sin frist til å rette Som nemnt i kapittelet ovanfor, har kommunen fått ein frist for å rette dei brot på regelverket som er konstaterte i denne rapporten. 17

18 Frist for tilbakemelding er Kommunen har rett til innsyn i saksdokumenta, jf. forvaltningslova 18. Jørn Thomassen Jorunn Øen Nesje Christine Nesse 18

19 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgjande dokument inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Ringstad skule organisering av skuledagen vurdering Årshjul for Ringstad skule Verksemdplan for Ringstad skule Organiserte arbeidsoppgåver for 6.mars 3.april 2017 Eksempel på saker rektormøte o.l. Diverse eksempel på innhenta informasjon Ringstad skule Tilstandsrapport 2017 Eksempel på fellesrutinar Prosedyre foreldrekontakt/elevsamtalar/halvårsvurdering Retningslinjer kartleggingsprøver Rutinar for vedtak og klagesaker Opplæringslova 9a. Årshjul skule Felles retningslinjer for brukar- og trivselsundersøking for grunnskulane i Stranda kommune Innhald skulebasert vurdering Det vart gjennomført stadleg tilsyn Det var intervju med: Rektor og inspektør 3 teamleiarar 3 lærarar 3 representantar frå elevrådet Det vart gjennomført skypeintervju med skulefagleg ansvarleg i Stranda kommune Supplerande dokumentasjon: Organiserte arbeidsoppgåver november og desember 2017 Organiserte arbeidsoppgåver januar 2018 Ringstad skule skulebasert vurdering rutinar