ENDELEG TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Sveio kommune Førde skule 1

2 Innhald 1 Innleiing Om tilsynet med Sveio kommune Førde skule Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Tema for tilsyn Om gjennomføringa av tilsynet Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak Rettslege krav Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Enkeltvedtak om spesialundervisning Rettslege krav Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Enkeltvedtak om særskild språkopplæring Rettsleg krav Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av lovbrot...11 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 1 Innleiing Fylkesmannen opna tilsyn med forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging, ved Førde skule i Sveio kommune. Felles nasjonalt tilsyn handlar om skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og består av tre område for tilsyn: Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa, forvaltningskompetanse (som denne rapporten handlar om) og skulebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell 1 knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsett frist for retting av lovbrot som er avdekte under tilsynet. Fristen er 15. november. Dersom lovbrota ikkje er retta innan fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting med heimel i kommunelova 60 d. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. 2 Om tilsynet med Sveio kommune Førde skule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentlege skular, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skular er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som lovbrot, uavhengig av om det er barnehagelova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. 2.2 Tema for tilsyn Temaet for tilsynet er skulens forvaltningskompetanse i avgjerder om særskild tilrettelegging av opplæringa. Særskild tilrettelegging for elevar inneber avvik frå det ordinære opplæringstilbodet og er enkeltvedtak etter lova. Hovudpunkt i tilsynet vil vere: - Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak - Enkeltvedtak om spesialundervisning - Enkeltvedtak om punktskriftopplæring - Enkeltvedtak om særskild språkopplæring - Enkeltvedtak om teiknspråkopplæring 1 3

4 Det overordna formålet med det nasjonal tilsynet er å medverke til at elevar får eit godt utbytte av opplæringa. For å sikre at dette gjeld for alle elevar, er elevar med behov for særskild tilrettelegging gjevne eigne rettar i opplæringslova. Tilsynet skal medverke til at kommunen som skuleeigar syter for at skulen sikrar elevens rettstryggleik gjennom å involvere elevar og foreldre i vurderingane før skulen tek avgjerder om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet følgjer reglane for innhald i enkeltvedtak syter for å vurdere og kartleggje elevens behov på ein fagleg forsvarleg måte gjer vedtak som gjev gode føringar for å leggje til rette innhaldet i opplæringa Manglande forvaltningskompetanse i avgjerder om særskild tilrettelegging av opplæringa kan føre til at elevane ikkje får sikra rettane sine. Det kan òg føre til at avgjerdene ikkje gjev gode faglege føringar for innhaldet i opplæringa. Elevane står da i fare for å få ei opplæring som ikkje gjev eit forsvarleg utbytte. Det er berre utvalde delar av saksbehandlingsreglane for enkeltvedtak som blir kontrollerte i tilsynet. Opplæringslova og forskrift til lova har òg krav som gjeld spesialundervisning, punktskriftopplæring og særskild språkopplæring som ikkje er inkluderte i dette tilsynet. 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Sveio kommune vart opna gjennom brev 22. desember Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon, sjå vedlegg. Førebels tilsynsrapport vart sendt kommunen 30. april Fylkesmannen har ikkje motteke tilbakemelding på den førebelse tilsynsrapporten. 3 Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak 3.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava som gjeld generelt for saksbehandling av enkeltvedtak. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller forvaltningslova krava er knytte til. Elevar og foreldre skal varslast før det blir gjort enkeltvedtak om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet. Dersom foreldra eller elevane ikkje allereie har uttalt seg i saka, skal dei varslast før skulen gjer eit vedtak. Dei skal ha høve til å uttale seg innan ein nærmare fastsett frist, jf. forvaltningslova 16. Skulen skal gje førehandsvarslet skriftleg. Varslet til foreldra gjeld for elevar under 18 år. Når eleven er over 15 år, skal skulen varsle eleven sjølv om eleven er representert av foreldra. Skulen kan la vere å varsle dersom eleven eller foreldra har - søkt eller bedt om vedtaket - hatt høve til å gje sine synspunkt i saka 4

5 - fått kjennskap på annan måte til at skulen skal gjere eit vedtak og har hatt rimeleg tid til å uttale seg Førehandsvarslet skal gjere greie for kva saka gjeld, og gje opplysningar om kva føresegner i lova vedtaket byggjer på, og kva forhold rundt eleven sin skulesituasjon som er grunnlaget for vedtaket. Førehandsvarslet skal innehalde det som er nødvendig for at elevar og foreldre kan ta vare på interessene sine på ein forsvarleg måte, jf. forvaltningslova 16. Varslet må derfor innehalde dei faktiske forholda: Kva det varsla vedtaket vil innebere for eleven, kva for type avvik frå ordinær opplæring det dreier seg om og kva forhold som er grunnlaget for vedtaket. Enkeltvedtaket skal innehalde grunngjeving for vedtaket ved å vise til heimelen, faktiske forhold som er lagde til grunn, og kva for omsyn som er vektlagde. Eleven eller foreldra har rett til å klage på enkeltvedtaket. For å gje eleven eller foreldra ei reell moglegheit til å argumentere for sitt syn, må vedtaket vere skriftleg og grunngjeve, jf. forvaltningslova 24 og 27. Grunngjevinga skal vise til dei reglar og faktiske forhold vedtaket byggjer på, og kva for omsyn skulen har lagt mest vekt på, jf. forvaltningslova 25. Skulen treng ikkje å grunngje vedtaket dersom vedtaket godkjenner ein søknad, og skulen ikkje har grunn til å tru at eleven og foreldra vil vere misnøgde med vedtaket. Enkeltvedtaket skal innehalde informasjon om høve til å klage, klagefrist, klageinstans og framgangsmåte ved klage. Det er eit krav at brevet med enkeltvedtaket skal opplyse om dei formelle forholda som gjeld dersom eleven eller foreldra vil klage, jf. forvaltningslova 27. Nærmare reglar for saksbehandling ved klage går fram av forvaltningslova Skulen må opplyse om at klagefristen er tre veker frå eleven eller foreldra fekk vedtaket, at klagen skal sendast til skulen, og kven som er klageinstans. Klageinstans ved dei ulike aktuelle typar enkeltvedtak går fram av opplæringslova Enkeltvedtaket skal innehalde informasjon om retten til å sjå saksdokumenta. Foreldra og elevane har rett til å gjere seg kjende med dokumenta som inngår i saka, jf. forvaltningslova 27. Brevet om enkeltvedtaket skal informere om denne retten. I nokre tilfelle har skulen grunn til å gjere unntak frå innsynsretten. Nærmare om innsynsretten og unntak frå innsyn går fram av forvaltningslova 18 og Fylkesmannens vurderingar Førehandsvarsel (kontrollspørsmål 1 3 jf. RefLex pkt ) I eigenvurderingsskjemaet har Førde skule opplyst at skulen varslar føresette før vedtak om spesialundervisning og før vedtak om særskild språkopplæring. Før skulen gjer vedtak om spesialundervisning, har det gjerne vore ein lang prosess med mykje grunnarbeid og samarbeid mellom foreldre, skule og PPT. Før vedtak om særskild norskopplæring gjennomfører skulen ein "inntakssamtale" saman med foreldre og elev. Som dokumentasjon har skulen lagt ved eit skjema for Samtykke til spesialundervisning og Samtykke før vedtak om særskild norskopplæring. Skjemaet for spesialundervisning viser til den sakkyndige vurderinga og tilrådinga frå PPT, medan skjemaet for særskilt 5

6 norskopplæring mellom anna viser til den nemnde inntakssamtalen og eventuell kartlegging. Begge skjema viser til riktig lovheimel for vedtaket. Generelle sakshandsamingsreglar for enkeltvedtak (kontrollspørsmål 4 6 jf RefLex pkt ) Krav til grunngjeving av enkeltvedtak (kontrollspørsmål 4) a) Lovheimel Som dokumentasjon har skulen lagt ved eit døme på enkeltvedtak om spesialundervisning og eit om særskilt språkopplæring. (vedl 3 og 4). Vedtaka viser til høvesvis 5 1 og 2 8, og gjev att innhaldet i desse. b) Faktiske tilhøve Når det gjeld dei faktiske tilhøva, opplyser skulen at den sakkunnige rapporten er ein del av vedtaket. Vedtaket om særskilt språkopplæring viser til at det har vore ein samtale som viser at eleven ikkje har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje ordinær undervisning. Slik Fylkesmannen les vedtaket, er det ikkje gjort nokon kartlegging av eleven. Vedtaksmalen inneheld likevel eit punkt om kartlegging, og av eigenvurderinga går det fram at skulen visar til kartleggingar. Fylkesmannen legg då til grunn at, det var openbart at den aktuelle eleven oppfylte vilkåret i 2 8, og at kartlegging ikkje var naudsynt i den aktuelle saka. b) Opplysning om kva omsyn som er vektlagt Vedtaket om spesialundervisning viser til den sakkyndige vurdering og at denne dokumenterer eleven sitt behov. Den sakkyndige vurderinga er ikkje lagt fram for tilsynet. Vedtaket om særskilt språkopplæring viser kvifor eleven har fått vedtak om særskilt norskopplæring. Derimot er grunngjevinga noko vag når det gjeld kvifor eleven skal få undervisning i eigen gruppe. Her burde vedtaket sagt noko om vilkåret i 2 8 siste avsnitt om at eleven må vere «nykomen» og at dette vil «vere til beste for eleven». Informasjon om klagerett mv. (kontrollspørsmål 5) Enkeltvedtaka som er lagt fram inneheld både informasjon om klagerett, klagefrist og klageinstans, og at klagen skal sendast til skulen. Vedtaka opplyser òg om retten for partane til å sjå dokumenta i saka, jf. fvl 18 ff. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Slik Fylkesmannen vurderer dokumentasjonen i tilsynet, oppfyller skulen dei krava lova stiller til førehandsvarsel før det blir fatta enkeltvedtak om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet. Det er ikkje dokumentert at skulen oppfyller krava til grunngjeving av enkeltvedtak. 6

7 4 Enkeltvedtak om spesialundervisning 4.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava i tilsynet som gjeld for enkeltvedtak om spesialundervisning. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller forvaltningslova krava er knytte til. Krava kjem i tillegg til dei generelle saksbehandlingsreglane som er omtalte over i kapittel 3. Foreldre / elevar over 15 år skal gje samtykke før det blir sett i gang utgreiing av behovet for spesialundervisning. Skolen må få samtykke frå foreldra til elevar over 15 år før PPT set i gang ei sakkunnig vurdering av behovet for spesialundervisning, jf. opplæringslova 5 4. Elevar som har fylt 15 år, skal sjølve gje samtykke i saker om spesialundervisning og om at foreldra skal bli orienterte (føresetnaden er at eleven er samtykkekompetent). Dersom foreldra/eleven sjølve har bedt om spesialundervisning, ligg samtykket implisitt i søknaden. Foreldra/eleven skal ha moglegheit til å uttale seg om innhaldet i ei sakkunnig vurdering før enkeltvedtaket blir gjort. Foreldra har rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før skolen gjer eit enkeltvedtak, jf. opplæringslova 5 4. Skolen kan gje avgrensingar i denne retten, jf. forvaltningslova 19 og reglane om teieplikt. Skolen og PPT har ansvar for at samarbeidet med eleven og foreldra blir teke hand om på ein god måte på dei ulike trinna i prosessen. Foreldra må få sjå den sakkunnige vurderinga og få rimeleg tid til å uttale seg om innhaldet. Elevar som etter sakkunnig vurdering har behov for spesialundervisning, skal ha eit enkeltvedtak. Etter den sakkunnige vurderinga må skolen gjere eit vedtak. Dette gjeld både dersom skolen går med på spesialundervisning, og dersom skolen ikkje gjer det. Kravet om enkeltvedtak gjeld både når PPT tilrår spesialundervisning, og når dei ikkje tilrår dette. Ei avgjerd om spesialundervisning gjeld rettar for ein bestemt person og er derfor eit enkeltvedtak, jf. forvaltningslova 2 og kapittel IV og V. Avvik frå ei sakkunnig vurdering skal grunngjevast i enkeltvedtaket. Dersom skolens vedtak vik av frå den sakkunnige vurderinga, må skolen grunngje dette. Grunngjevinga skal vise kvifor eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller elevens rett til spesialundervisning, jf. opplæringslova 5 3. Skolen må få klart fram kva avviket består i, og kva opplæringstilbodet inneber for eleven. Grunngjevinga må vere slik at foreldra forstår kva for vurderingar som ligg til grunn for at skolen ikkje følgjer tilrådinga i den sakkunnige vurderinga. Enkeltvedtaket skal innehalde opplysningar om kva for omfang, innhald og organisering spesialundervisninga skal ha, og kompetansekrav for dei som skal gjennomføre opplæringa. Den sakkunnige vurderinga skal ta stilling til kva som gjev eit forsvarleg opplæringstilbod, til innhaldet i opplæringa og gjere greie for andre særlege forhold som 7

8 er viktige for opplæringa, jf. opplæringslova 5 3. Skolens vedtak om spesialundervisning skal byggje på den sakkunnige vurderinga. Enkeltvedtaket må vise tal på timar med spesialundervisning, fag/område for spesialundervisninga, om det skal vere avvik frå LK06, korleis opplæringa skal organiserast, og kva for kompetanse personalet skal ha. 4.2 Fylkesmannens vurderingar Samtykke til utgreiing av behovet for spesialundervisning (kontrollspørsmål 7 jf RefLex pkt 2.2) I eigenvurderingsskjemaet har skulen forklart at det blir innhenta samtykke frå foreldra før eleven blir utreda, og at skulen her følgjer rutinen som er utarbeid PP-tenesta for kommunane Haugesund, Sveio og Utsira. Førde skule er ein 1-7 skule, og samtykke frå eleven sjølv er difor ikkje aktuelt. Som dokumentasjon har skulen lagt ved Henvisningskjema PPT (vedlegg 5). Om foreldra får høve til å uttale seg om innhaldet i sakkyndig vurdering før skulen gjer enkeltvedtak (kontrollspørsmål 8 jf RefLex 2.3) I eigenvurderingsskjemaet har skulen svart ja på spørsmålet, forklart at sakkyndig vurdering blir sendt til foreldra frå PPT. Skulen sender så samtykkeskjemaet til heimen, og der er det opna for at dei kan ta kontakt med skulen viss dei har spørsmål eller innspel til innhaldet i vurderinga. Som dokumentasjon har skulen lagt ved Henvisningskjema PPT (vedlegg 5). Om det blir gjort enkeltvedtak for elevar etter at det er gjennomført sakkunnig vurdering (kontrollspørsmål 9 jf RefLex 2.4) I eigenvurderingsskjemaet har Kundetorget skulen ja på dette spørsmålet, og lagt til at det alltid ligg føre ein sakkyndig vurdering før skulen gjer enkeltvedtak. Kontrollspørsmålet femnar og om dei tilfella der ein elev er utreda av PPT, men der PPT har kommen til at eleven ikkje skal ha spesialundervisning. Det er noe uklart om skulen tar høgde for desse tilfella i svaret sitt. Det er heller ingen døme i dokumentasjonen på at elevar som etter sakkunnig vurdering ikkje får spesialundervisning, får enkeltvedtak om dette. Skulen må sørge for å ha ein rutine på at det også vert gjort vedtak i dei tilfella der PPT ikkje har tilrådd spesialundervisning. Grunngjeving ved eventuelle avvik frå sakkunnig vurdering (kontrollspørsmål 10 jf RefLex 2.5) Skulen har svart ja på spørsmålet om dei grunngjev avvik frå sakkunnig vurdering i vedtaka, men at praksis så langt har vore at vedtak samsvarer med tilråding i sakkyndig vurdering. Det har difor ikkje vore aktuelt å avvika frå PPT sine sakkyndige vurderingar i enkeltvedtaka. Krav til vedtaket sitt innhald (kontrollspørsmål 11 jf RefLex ) Skulen har lagt fram eit døme på enkeltvedtak om spesialundervisning for skuleåret (vedlegg 3). Vedtaka viser kor mange årstimar med spesialundervisning eleven blir tildelt. Når det gjeld kva for fag eleven skal ha spesialundervisning i, står det i vedtaket at eleven må ha eigen IOP med målbare mål innanfor områda konsentrasjon og oppmerksomhet, matematikk og læringsstrategiar. Fylkesmannen tolkar vedtaket som at det vert gitt spesialundervisning i faget matematikk, men dette kunne med fordel vore sagt klårare. Det blir noko uklårt kva som meinast med «områda» når det viser både til 8

9 eit fag og til ulike evnar/eigenskapar. Det blir og noko uklart om det skal arbeidast med konsentrasjon og oppmerksomhet generelt. Det går fram at eleven vil kunne nå kompetansemåla i læreplanen. Avvik frå LK06 er dermed ikkje aktuelt i dette vedtaket. Når det gjeld organisering, står det i vedtaket «individuelt eller i gruppe etter behov». Dette blir for lite presist. Dersom føresegnene om organisering skal vere så opne som her, må vedtaket seie noko om kvifor det må formulerast så fleksibelt. Vedtaket viser til sakkyndig vurdering, men dette er ikkje lagt fram under tilsynet. Når det gjeld kompetansekravet, står det i vedtaket at tilbodet vert gitt i form av lærartimar. Sidan det ikkje er sagt noko om bruk av assistent, legg Fylkesmannen til grunn at det berre vert gitt lærarressurs. I malen for enkeltvedtak vert det skilt mellom lærartimar og assistenttimar. Fylkesmannen vurderer at vedtaket om spesialundervisning ikkje er tilstrekkeleg klart når det gjeld innhaldet. Det må gå klart og fullstendig fram kva slags opplæringstilbod eleven skal ha, jf. Ot.prp.nr. 46 ( ) s Fylkesmannen merka seg at skjemaet Søknad om spesialundervisning inneheld ein søknadsfrist. Sjølv om dette ligg utanfor tilsynstemaet, vil Fylkesmannen minne om at det ikkje kan settast nokon frist for å søke om spesialundervisning. Spørsmålet om ein elev har rett til spesialundervisning kan oppstå heile året, og må behandlast fortløpande. Lova krev heller ikkje at foreldra må søkje om spesialundervisning. 4.3 Fylkesmannens konklusjon Det er ikkje dokumentert i kva grad skulen gjer enkeltvedtak der PPT har konkludert med at eleven ikkje har behov for spesialundervisning. Enkeltvedtaka om spesialundervisning gir ikkje tilstrekkelig informasjon om innhaldet i den spesialundervisninga eleven vert gitt. 5 Enkeltvedtak om særskild språkopplæring 5.1 Rettsleg krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava i tilsynet som gjeld for enkeltvedtak om særskild språkopplæring. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller forvaltningslova desse krava er knytte til. Krava kjem i tillegg til dei generelle saksbehandlingsreglane som er omtalte over i kapittel 3. Elevar som har rett til særskild språkopplæring, skal ha eit enkeltvedtak. Elevar med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje ordinær opplæring i skulen, jf. opplæringslova 2-8. Om nødvendig har elevane òg rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Skulen må syte for å kartleggje norskferdigheiter før skulen vedtek særskild språkopplæring. Ei avgjerd om særskild språkopplæring gjeld rettar for ein bestemt person og er derfor eit enkeltvedtak, jf. forvaltningslova 2 og kapittel IV og V. 9

10 Enkeltvedtaket skal innehalde opplysningar om omfanget av opplæringa, kva for læreplanar eleven skal følgje, organiseringa av opplæringa, kompetansekrav for dei som skal gjennomføre opplæringa. Eleven skal kartleggjast før vedtak om særskild språkopplæring, jf. opplæringslova 2-8. Kartlegginga vil danne grunnlag for å vurdere behovet for språkopplæring og for å kunne ta stilling til omfanget (talet på timar og kor lenge), for kopling mot ordinær opplæring og eventuelt behovet for tospråkleg opplæring i fag eller morsmålsopplæring. Skuleeigaren må òg ta stilling til kva for læreplan eleven skal bruke: læreplan i grunnleggjande norsk for språklege minoritetar, eller ordinær læreplan i norsk. Skulen skal bruke ein eigen læreplan for morsmålsopplæring for elevar som får slik opplæring. Organiseringa må gå klart fram av vedtaket. Kommunen kan organisere tilbodet om særskild språkopplæring i eigne grupper for nykomne elevar i inntil to år, jf. opplæringslova 2-8. Vedtak kan berre gjerast for eitt år om gongen. Det er en føresetnad at skulen vurderer at eigne grupper er det beste for eleven. Denne vurderinga må komme fram av vedtaket. I vedtaket kan skulen òg gjere avvik frå læreplanverket. På bakgrunn av omfang, val av læreplan og organisering må skulen i vedtaket ta stilling til kva for lærarkompetanse som er nødvendig for å gjennomføre opplæringa. Det må til eit enkeltvedtak om stans i særskild språkopplæring når eleven blir overført til den ordinære opplæringa. Skulen må kartleggje elevar som får særskild språkopplæring, undervegs i opplæringa, jf. opplæringslova 2-8. Dette for å vurdere om elevane har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje ordinær opplæring på skulen. Før skulen overfører eleven til å følgje ordinær opplæring, må skulen gjere eit enkeltvedtak om stans i særskild språkopplæring. Dette gjeld rettar for ein bestemt person og er derfor eit enkeltvedtak, jf. forvaltningslova 2 og kapittel IV og V. 5.2 Fylkesmannens vurderingar Vert det gjort enkeltvedtak for elevar som har rett til særskilt språkopplæring (kontrollspørsmål 16 jf. RefLex 4.2) Skulen skriv i eigenvurderingsskjemaet at det vert enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, og har lagt ved eit anonymt døme på vedtak frå august 2014 (vedl 5). Krav til innhald i vedtaket (kontrollspørsmål 17 jf. RefLex ) Av enkeltvedtaka som er lagt fram går det fram kva omfang opplæringa skal ha, kva læreplan eleven skal følgje, og korleis den særskilte norskopplæringa skal organiserast, og kva kompetanse den som skal gjennomføre opplæring skal ha. Når det gjeld kontrollspørsmålet om kompetanse, har Utdanningsdirektoratet nyleg avgjort at det likevel ikkje skal stillast krav om at dette går fram av vedtak som berre gjeld særskilt norskopplæring. Opphøyr av særskilt språkopplæring (kontrollspørsmål 18 jf RefLex 4.7) I eigenvurderingskjemaet har skulen svart ja på spørsmålet om at det vert gjort enkeltvedtak ved opphøyr av særskilt språkopplæring når eleven startar i den ordinære opplæring. Det vert opplyst om at skulen ikkje har gjort slike vedtak tidlegare, men at skulen no har laga ein mal for vedtak om opphøyr og endring av særskild språkopplæring. Malen er lagt ved som dokumentasjon (vedl 6). Ut frå malen synast det 10

11 å vere ein føresetnad at skulen har gjort ei ny kartlegging før skulen gjer vedtak om endring eller opphøyr. 5.3 Fylkesmannens konklusjon Ut frå dokumenta i tilsynet oppfyller skulen lova sine krav til innhald i enkeltvedtaket. Vedtaket er tilstrekkeleg klart til at for foreldra kva slags tilbod dei kan forvente at vedtaket gir rett til. 6 Frist for retting av lovbrot Fylkesmannen har i kapittel 3 og 4 konstatert lovbrot. I denne rapporten får Sveio kommune frist til å rette lovbrot, jf. kommunelova 60 d. Frist for retting er 15. november. Kommunen må innan denne datoen sende Fylkesmannen ei erklæring om at det ulovlege forholdet er retta, og ei utgreiing om korleis lovbrotet er retta. Dersom lovbrot ikkje er retta innan den fastsette fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. Følgjande pålegg er aktuelle å vedta etter utløpet av rettefristen i denne rapporten: Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak 1. Sveio kommune må syte for at saksbehandlinga ved Førde skule oppfyller krava til enkeltvedtak i forvaltningslova, jf. forvaltningslova 24, 25 og 27. Sveio kommune må i samband med dette sjå til at: a. Enkeltvedtaka er tilstrekkeleg grunngjevne Enkeltvedtak om spesialundervisning 2. Sveio kommune må syte for at Førde skule ved behov for spesialundervisning oppfyller opplæringslova 5 3 og 5 4, jf. forvaltningslova 2 og kapittel IV og V. Sveio kommune må i samband med dette sjå til at: a. Det vert gjort enkeltvedtak for elevar etter at den sakkunnige vurderinga er gjennomført, uavhengig av om PPT tilrår spesialundervisning eller ikkje b. Enkeltvedtaka inneheld klåre opplysningar om organisering og fag/område Johan Sverre Rivertz tilsynsleiar Kjetil Stavø Høvig rådgjevar 11

12 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgjande dokument inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Eigenvurdering frå rektor Vedlegg 1: Skjema for samtykke før vedtak om særskild norskopplæring Vedlegg 2: Skjema for samtykke til spesialundervisning Vedlegg 3: Anonymisert enkeltvedtak 5 1 Vedlegg 4: Anonymisert enkeltvedtak 2 8 Vedlegg 5: Henvisningskjema til PPT Vedlegg 6: Mal for vedtak om opphøyr/endring av særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Oppsummering vedr. Nasjonalt tilsyn, frå rektor m. vedlagt rutinebeskriving, malar osb. 12