TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Valle kommune - Hylestad skule. Til: Valle kommune VÅR REFERANSE: 2017/182

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Valle kommune - Hylestad skule Til: Valle kommune VÅR REFERANSE: 2017/182 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Skulefagleg ansvarleg Henry Tore Viki FYLKESMANNENS TILSYNSGRUPPE: Rådgivar Miriam J. Ekra Seniorrådgivar Kari Skogen, tilsynsleiar 1

2 Innhald Samandrag Innleiing Om tilsynet med Valle kommune Hylestad skule Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skolar Tema for tilsyn Om gjennomføringa av tilsynet Skolens arbeid med opplæringa i fag Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens observasjonar og vurderingar Fylkesmannens konklusjon Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens observasjonar og vurderingar Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskild språkopplæring Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens observasjonar og vurderingar Fylkesmannens konklusjon System for å vurdere og følgje opp at krava blir etterlevde Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens observasjonar og vurderingar Fylkesmannens konklusjon Kommunen sin frist til å rette Kommunen sin frist til å rette...23 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Samandrag Felles nasjonalt tilsyn handlar om skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Og har tre hovudområde: Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa (som denne rapporten handlar om), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering (ikkje gjennomført i Valle). - Gjennomføring Fylkesmannen opna tilsynet med brev til Valle kommune. Undersøkingane på staden var Avdekte brot på regelverket Vi fann brot på regelverket. 3

4 1. Innleiing Fylkesmannen opna tilsyn med skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa i Valle kommune. Undersøkingane har vore på skolenivå ved Hylestad skule og Valle skule, i Valle kommune. Denne rapporten gjeld Hylestad skule. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsett frist for retting av regelverksbrot som er avdekte under tilsynet. Fristen er Dersom lovbrota ikkje er retta innan fristen, vil Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder vedta pålegg om retting med heimel i kommunelova 60 d. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. Fylkesmannen har vurdert dei kommentarane og skriftlege tilbakemeldingane som er kommne i etterkant av førebels rapport. Hylestad skule er godt i gang med å rette opp brota på regelverket. Det er likevel tilsynstidspunktet som er grunnlaget for innhaldet i rapporten. 2. Om tilsynet med Valle kommune Hylestad skule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skolar Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentlege skolar, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skolar er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som brot på regelverket, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. 2.2 Tema for tilsyn Temaet for tilsynet er retta mot kjerneverksemda ved skolen: skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å medverke til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa. Hovudpunkt i tilsynet vil vere: Skolens arbeid med opplæringa i fag Undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskild språkopplæring Skoleeigaren sitt system for å vurdere og følgje opp at krava blir etterlevde Tilsynet skal medverke til at kommunen som skoleeigar syter for at elevane: får kjennskap til og opplæring i måla som gjeld for opplæringa får tilbakemeldingar og blir involverte i eige læringsarbeid for å auke utbyttet av opplæringa får vurdert kontinuerleg kva for utbytte dei har av opplæringa 4

5 blir følgde opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringa ikkje er tilfredsstillande I tilsynet vurderer vi om elevane får dette på Hylestad skule. Vi vurderer òg om Valle kommune har eit forsvarleg system for å vurdere og følgje opp dette. Vi ser på om skoleeigaren skaffar seg informasjon om praksis på skolane, vurderer om skolane følgjer regelverket, og set inn tiltak dersom dei ikkje følgjer regelverket. Vi vurderer om skoleeigaren gjer dette tilstrekkeleg og ofte nok til å sikre at skolane følgjer regelverket. Manglande etterleving av regelverket kan føre til at elevane ikkje får realisert sine moglegheiter eller får lite utbytte av opplæringa. 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Valle kommune vart opna gjennom brev og Fylkesmannen har kravd at kommunen legg fram dokumentasjon med heimel i kommunelova 60 c. Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju, sjå vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringa i fag 3.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skolens arbeid med opplæringa i fag. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringslova 2-3 og forskrift til opplæringslova 1-1. Det vil seie at opplæringa skal ha eit innhald som byggjer på kompetansemåla i læreplanen og medverkar til at dei blir nådde. Rektor må organisere skolen slik at dette blir sikra, jf. opplæringslova 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring og kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen og medverke til å forbetre opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova Eleven skal kjenne til kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane må kjenne til kompetansemåla i læreplanane for faga, og at dei er grunnlaget for vurderinga av eleven sin kompetanse. Dei skal òg kjenne til kva læraren legg vekt på når læraren vurderer eit arbeid. Frå og med 8. trinn skal elevane kjenne til kva som skal til for å oppnå dei ulike karakterane. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidlar dette til elevane. Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. 5

6 Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter LK06, jf. opplæringslova 2-3 og forskrift til opplæringslova 1-1. For dei fleste fag i grunnskolen og for nokre fag i vidaregåande skole er kompetansemåla førte opp per hovudtrinn eller etter fleire års opplæring. I slike tilfelle må rektor sikre at elevane får opplæring i alle kompetansemåla i faget / på hovudtrinnet gjennom opplæringsløpet. Ein elev som får spesialundervisning, kan ha unnatak frå kompetansemåla i dei ordinære læreplanane, jf. opplæringslova 5-5. Gjeldande opplæringsmål for eleven skal gå fram av ein individuell opplæringsplan (IOP). Skolen må sikre at opplæringa for eleven dekkjer dei individuelle opplæringsmåla. Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide ein individuell opplæringsplan (IOP) for alle elevar som får spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-5. Det må gå fram av IOP-en kva for tidsintervall han gjeld for. Innhaldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06. IOP-en skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis opplæringa skal gjennomførast, jf. opplæringslova 5-5. Reglane for innhald i opplæringa gjeld så langt dei passar for spesialundervisninga. Det kan føre til at måla for opplæringa vik av frå kompetansemåla i læreplanane i LK06. Før skolen/kommunen gjer eit enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide ei sakkunnig vurdering. Den sakkunnige vurderinga skal gje tilråding om innhaldet i opplæringa, mellom anna realistiske opplæringsmål for eleven, og kva for opplæring som gjev eleven eit forsvarleg opplæringstilbod. Vedtaket om spesialundervisning skal byggje på den sakkunnige vurderinga, og eventuelle avvik må grunngjevast. Vedtaket om spesialundervisning fastset rammene for opplæringa og dermed innhaldet i IOP-en. IOPen kan først takast i bruk etter at det er gjort enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring vik av frå LK06, og skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen). Reglane om innhald i opplæringa (kompetansemåla i læreplanane) gjeld for spesialundervisning så langt dei passar, jf. 5-5 i opplæringslova. Skolen skal leggje vekt på utviklingsmoglegheitene for eleven og dei opplæringsmåla som er realistiske innafor det same totale undervisningstimetalet som for andre elevar, jf. opplæringslova 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise måla for opplæringa, jf. opplæringslova 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikkje inneheld avvik frå LK06, eller berre har færre kompetansemål i eit fag enn i den ordinære læreplanen, må dette òg komme klart fram i IOP-en. Det må òg komme klart fram i kva for fag eller delar av fag eleven eventuelt skal følgje ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha ein framgangsmåte som opplyser om korleis ein skal sjå spesialundervisninga og den ordinære opplæringa i samanheng / arbeide saman i slike tilfelle. Framgangsmåten må vere kjent og innarbeidd av dei som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringa. 3.2 Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannen har mottatt eigenvurderingar i RefLex med vedlegg. Vidare hadde vi intervju med undervisningspersonale, spesialpedagogisk koordinator, elevar og rektor 6

7 ved Hylestad skule. For detaljar om dokumentasjon og intervju, sjå vedlegg: Dokumentasjon lengst bak i rapporten. 3.3 Fylkesmannens observasjonar og vurderingar Rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget Skolen har nå utarbeidd ein mal for årsplanar. Arbeidet med å lage årsplanar i fag i denne malen er i gang. Det er også utarbeidd ein ny mal for vekeplanar, på denne vil det gå fram dei ulike kompetansemåla som opplæringa vil vere knytt til. Dei tilsette opplyser i eigenvurderingane at denne førebels ikkje er tatt i bruk. Årsplanar og vekeplanar blir lagra på eit felles område, slik at rektor kan sikre innhaldet. Det er ikkje gjort sannsynleg at rektor i dag sikrar at opplæringa er knytt til kompetansemål i faga. Dei nye malane for årsplanar og vekeplanar er ikkje innarbeidd på skolen enda, og er derfor ikkje per i dag verktøy for å sikre dette. Vi vurderer at skolen ikkje oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring og kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse Dei tilsette ved skolen seier i eigenvurderingane at dei ikkje tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæringa, men at dette er eit arbeid som dei nå er i gang med. Rektor har begynt ein prosess for sikre at skolen får ein samla og innarbeidd framgangsmåte for dette. Vi vurderer at skolen ikkje oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget. I eigenvurderingane seier dei tilsette ved skolen at dei nye årsplanane vil fordele kompetansemåla på trinn. Når desse er på plass, vil rektor kunne sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet. Dei lokale årsplanane er ikkje ferdige. Det er derfor ikkje mogleg for rektor å sikre dette. Det er derfor vår vurdering at skolen ikkje oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle dei individuelle opplæringsmåla i IOP. 7

8 Skolen viser til vedlegget Rutinebeskrivelse spesialundervisning. Denne gir oversikt over rutinane for kartlegging og vurdering, samt saksgang ved mistanke om eller bekymring for at eleven ikkje får tilfredsstillande utbytte av den ordinære opplæringa. Skolen har valt å behalde halvårsrapport for elevar med IOP. Desse blir leverte til rektor. Det er rutine ved skolen å invitere til ansvarsgruppemøte minimum to gonger i året. I desse møta går ein saman gjennom elevane sine mål. Skolen har ein rutine med halvårsrapport og årsrapport. Denne gjer det mogleg for rektor å sikre at opplæringa dekkjer alle dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Gjennom tilsynet er det gjort sannsynleg at dette er ein innarbeidd praksis ved skolen. Det er vår vurdering at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Rutinebeskrivelse spesialundervisning viser rutinar for arbeidet med IOP til elevar som har vedtak om spesialundervisning. I intervju fortel dei tilsette at når ein elev er blitt greidd ut, tilrår PPT og skriv sakkyndig vurdering. Skolen fattar enkeltvedtak, og skriv IOP, ut frå tilrådinga frå PPT. Skolen skriv IOP i samråd med foreldra, og denne blir følgd opp på skolen. Det er elevens IOP som er utgangspunktet og tema for ansvarsgruppemøta. Fylkesmannen har i samband med tilsynet fått tilsendt eksempel på ei gjennomgåande sak. Dette eksempelet saman med rutinen for spesialundervisning og gjennom intervju er det gjort sannsynleg at skolens praksis er i tråd med regelverket på dette punktet. Innhaldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06. I dokumentasjonen som er gjort tilgjengeleg for Fylkesmannen i tilsynet er det ikkje avvik frå LK06. Det er derfor ingen skilnad på opplæringsmåla for elevane. I fag og på trinn som dette tilsynet omfattar, har ikkje skolen elevar med avvik frå kompetansemål. Skolen har sannsynleggjort i tilsynet at det er samsvar mellom innhaldet i opplæringa og elevane sitt enkeltvedtak. Fylkesmannen vurderer derfor at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. IOP-en må ha eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring vik av frå LK06, og skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen). I fag og på trinn som dette tilsynet omfattar har ikkje skolen elevar med avvik frå kompetansemål. Fylkesmannen undersøkjer derfor ikkje dette punktet nærmare i tilsynet. 8

9 3.4 Fylkesmannens konklusjon Hylestad skule oppfyller regelverket på desse punkta: Rektor sikrar at opplæringa dekkjer alle dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, har IOP. Innhaldet i IOP-en samsvarer med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06. Hylestad skule oppfyller ikkje regelverket på desse punkta: Rektor sikrar at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget. Rektor sikrar at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring og kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse. Rektor sikrar at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget. 4. Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte 4.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skolens arbeid med undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte av opplæringa. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til. Elevane skal bli kjende med måla for opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Dette gjeld for alle årstrinn og gjeld òg for elevar med individuelle mål i ein IOP. Elevane skal bli i stand til å forstå kva dei skal lære, og kva som er formålet med opplæringa. Lærarane gjennomfører opplæringa og må kommunisere dette til elevane. Elevane skal få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Eleven skal kjenne til kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane skal kjenne til kva som kjenneteiknar ulik grad av kompetanse, og kva det blir lagt vekt på i vurderinga av ein prestasjon. Kravet til at det skal vere kjent for eleven, inneber at det ikkje held at informasjonen ligg på Internett, eller at ein kan få informasjonen ved å spørje læraren. Lærarane må kommunisere grunnlaget for vurderinga til elevane. Elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse. Vurderinga undervegs i opplæringa skal gje god tilbakemelding og rettleiing til eleven og vere ein reiskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringslova 3-2 og Undervegsvurdering skal medverke til at eleven aukar sin kompetanse i fag, jf. forskrifta 9

10 3-11. Undervegsvurderinga skal elevane få løpande og systematisk, ho kan både vere skriftleg og munnleg, skal innehalde grunngjeven informasjon om kompetansen til eleven og skal gjevast med sikte på fagleg utvikling. Elevane skal involverast i vurderinga av eige læringsarbeid. Elevane skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. forskrift til opplæringslova Lærarane må syte for at elevane blir involverte i dette. Eleven si eigenvurdering skal vere ein del av undervegsvurderinga. Elevane skal frå og med 8. årstrinn få halvårsvurderinga utan karakter midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikkje er avslutta. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane i halvårsvurderinga gjev informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal uttrykkje eleven sin kompetanse knytt til kompetansemåla i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringslova Halvårsvurdering skal òg gje rettleiing i korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering utan karakter skal elevane få gjennom heile grunnopplæringa. Dette gjeld alle elevar uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderinga kan vere både skriftleg og munnleg. Frå og med 8. årstrinn skal halvårsvurdering både med og utan karakter gjennomførast midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikkje blir avslutta. Halvårsvurderinga med og utan karakter speiler da den same kompetansen. Skolen må gjennomføre halvårsvurderinga utan karakter på riktige tidspunkt og ha ein innarbeidd framgangsmåte slik at innhaldet i vurderinga er i samsvar med forskrifta. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP-en. For elevar med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og utan karakter, ein gong i året utarbeide ein skriftleg rapport. Rapporten skal mellom anna gje vurdering av eleven si utvikling i forhold til måla i IOP, jf. opplæringslova 5-5. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at elevane får årsrapportar på riktige tidspunkt og at årsrapportar har eit innhald i samsvar med forskrifta. 4.2 Fylkesmannens undersøkingar På dette området har vi nytta det same informasjonsgrunnlaget som ovanfor. 4.3 Fylkesmannens vurderingar Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til. I intervjua og i eigenvurderingane seier dei tilsette at for elevar som har IOP, har skolen ein innarbeidd rutine for å gi elevane rettleiing i måla i IOP-en som opplæringa er knytt til. Ettersom alle elevane på trinna omfatta av dette tilsynet berre har opplæringsmål 10

11 henta frå måla til trinnet i LK06 er det i denne samanhengen berre om elevane får rettleiing i kompetansemål frå LK06 opplæringa er knytt til som vi skal sjå nærmare på. Skolen er i gang med eit arbeid rundt dette. Dei viser til eksempel der elevane har hatt i lekse å forklare heime kva dei skal lære om eit tema. Elevane fortel også at ved arbeide med. Lærarane set opp mål frå Kunnskapsløftet på vekeplanen, og forsøker å forklare dei til elevane. Det er vår vurdering at skolen er i prosess med å innarbeide ein framgangsmåte som sikrar at elevane får rettleiing i kompetansemåla. Dette er i dag ikkje ein etablert praksis ved skolen. Det er derfor vår vurdering at skolen ikkje oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Elevane skal få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Hylestad skule er ein liten skole, med få elevar på kvart trinn. Dette gir lærarane høve til følgje opp elevane tett. Dei tilsette fortel om ein tradisjon for rettleiing i kva som blir lagt vekt på i vurderinga i fag, som fram til nå, fyrst og fremst har vore munnleg. Skolen viser ikkje til eksempel på dette. Det er ikkje gjort sannsynleg i tilsynet at elevane får rettleiing når det gjeld vurdering i fag. Det er Fylkesmannen si oppfatning at elevane får tett oppfølging og rettleiing i timar, men at det ikkje har vore nok fokus på vurdering av elevane sitt arbeid opp mot mål for opplæringa. Det er derfor vår vurdering at skolen ikkje oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse. Dei tilsette ved Hylestad skule fortel at dei gir tilbakemelding og rettleiing til eleven munnleg og skriftleg. Dei har få elevar i klassane og har derfor god anledning til å følgje kvar enkelt elev tett. Det eine trinnet jobbar med eit opplegg i matematikk der elevane arbeider med oppgåver ut frå sitt nivå. Skolen gjennomfører elevsamtalar og foreldresamtalar kvart halvår. I desse samtalane får eleven rettleiing om korleis dei utviklar seg i faga. Regelverket krev her at undervegsvurderinga skal vere løpande og systematisk, og skal innehalde grunngjeven informasjon om kompetansen til eleven. Dette er for at eleven skal kunne utvikle seg fagleg. Regelverket seier at undervegsvurderinga kan vere munnleg og skriftleg. Fylkesmannen har opplevinga av at elevane ved Hylestad skule får tett oppfølging av lærarane. Det er likevel ikkje gjort sannsynleg gjennom intervju og dokumentasjon i tilsynet at skolen har 11

12 ein framgangsmåte for undervegsvurdering som er løpande og systematisk. Det er derfor vår vurdering at skolen ikkje oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Elevane skal involverast i vurderinga av eige læringsarbeid. Dei tilsette ved skolen fortel at dei har deltatt i arbeidet med satsinga Vurdering for læring saman med Valle skule. I dette arbeidet har dei mellom anna setje fokus på undervegsvurdering, og korleis eleven si eigenvurdering skal vere ein del av undervegsvurderinga. Dei har prøvd ut nokre ulike måtar å gjennomføre dette på, og viser til eksempel i fag som ikkje er omfatta av tilsynet. I eigenvurderingsskjemaa svarer dei tilsette at dette skjer jamleg munnleg i timane, og at det også blir gjort skriftleg i fag som norsk og matematikk. Det er likevel ikkje systematisert slik at skolen har rutinar for dette arbeidet. Regelverket krev at elevane skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling. Hylestad skule syter for at elevane i ulik grad får høve til å vurdere eige arbeid som ein del av undervegsvurderinga. Dette er likevel ikkje sikra i ein felles framgangsmåte ved skolen. Det er derfor Fylkesmannens vurdering at skolen ikkje oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane i halvårsvurderinga gjev informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. Hylestad skule har utviklingssamtalar kvart halvår. I desse samtalane blir det gitt halvårsvurdering og framovermeldingar. Trinna omfatta av tilsynet har også ein rutine for at foreldra i samband med samtalane får eit skriv med eleven si halvårsvurdering til signering. Dei tilsette skriv i eigenvurderingane at dei ved gjennomføringa av tilsynet ikkje har ein felles mal eller framgangsmåte som sikrar innhaldet i samtalane. Skolen er i ferd med å utarbeide ein felles mal for utviklingssamtalane. Dei ønsker å gjennomføre utviklingsamtalene i vår ut ifrå ny felles mal. Hylestad skole har ikkje på tidspunktet for tilsynet ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at halvårsvurderinga blir gjennomført på riktig tidspunkt, og at lærarane i halvårsvurderinga gjev informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. Gjennom intervju er det gjort tydeleg at skolen om kort tid ønsker å ha på plass nye rutinar for dette. Tilsynet kan berre vurdere den praksisen som skolen har på tilsynstidspunktet. Det er derfor vår vurdering at skolen på tidspunktet for tilsynet ikkje oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP-en. 12

13 Malen for årsrapport som skolen bruker, viser at det blir gjort ei vurdering av måloppnåing av måla i IOP. Ansvarleg lærar skriv i årsrapporten korleis dei har arbeidd med måla, og i kva for ein grad dei er nådd. Det er gjort sannsynleg i tilsynet at skolen utarbeider ein skriftleg rapport for elevar med spesialundervisning. Hylestad skule har ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at rapporten gjev ei vurdering av eleven si utvikling i forhold til måla i IOP. Hylestad skule oppfyller regelverkets krav på dette punktet. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Hylestad skule oppfyller regelverket på dette punktet: Skolen har ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP-en. Hylestad skule oppfyller ikkje regelverket på desse punkta: Elevane får rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til. Elevane får rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Elevane får tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse. Elevane involverast i vurderinga av eige læringsarbeid. Skolen har ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane i halvårsvurderinga gjev informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. 5. Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skolens arbeid med undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Læraren skal, som ein del av undervegsvurderinga, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova Skolen må ha ein kjent og innarbeidd framgangsmåte slik at lærarane systematisk og løpande vurderer om elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. 13

14 Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og skolen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innafor tilpassa opplæring. Alle elevar har krav på tilpassa opplæring, jf. opplæringslova 1-3. Dersom ein elev ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innafor det ordinære opplæringstilbodet, jf. opplæringslova 5-4. Skolen må sjå på om tiltak knytte til arbeidsmåtar, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan medverke til at eleven får tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Framgangsmåten for dette må vere kjent og innarbeidd. Dette skal skolen gjere før eleven eventuelt får tilvising til PPT for ei sakkunnig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og sikre at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. I nokre tilfelle vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringslova 5-4 konkludere med at eleven ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av opplæringa innafor det ordinære opplæringstilbodet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gje spesialundervisning blir starta så snart som mogleg etter at behovet for dette er avdekt. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om ein elev treng spesialundervisning og å melde frå til rektor når det er behov for det, jf. opplæringslova 5-4. Skolen må ha ein framgangsmåte som er kjent og innarbeidd blant lærarane slik at dei vurderer og melder behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkingar På dette området har vi nytta det same informasjonsgrunnlaget som ovanfor. 5.3 Fylkesmannens observasjonar og vurderingar Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Dei tilsette ved Hylestad skule gir uttrykk for at det at skolen er liten, gir dei rikeleg anledning til å vere tett på elevane og deira læringsprosessar. Dei fortel også om eit tett samarbeid med heimane, der tett dialog gjer det mogleg å setje i gang tiltak når elevar opplever å streve med emne eller område i opplæringa. Skolen har i tillegg til dette eit årshjul for kartleggingsprøver. Vedlegg: Kartleggingsprøver Hylestad skule. I etterkant av prøvene, minimum to gonger i året har rektor, spesialpedagogisk koordinator og dei aktuelle kontaktlærarane møte. Her går dei gjennom resultata til kvar enkelt elev. Det er fleire eksempel ved skolen på elevar som fylgjer opplæringsmål frå andre trinn enn det dei går på sjølv. Dette gjeld både elevar som er særleg flinke i fag, og elevar som strever med fag. Skolen har tilrettelagt timeplanen slik at dette er mogleg å gjennomføre. Det er vår vurdering at skolen med sin rutine for gjennomføring av kartleggingsprøver, klassegjennomgang saman med den løpande vurderinga av elevane sitt utbytte i timar og med leksearbeid, sikrar at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevar har tilfredsstillande utbytte. Skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. 14

15 Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og skolen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innanfor tilpassa opplæring. I eigenvurderingane, og intervjua beskriv dei tilsette at dei tilpassar opplæringa når dei oppdagar at elevane ikkje har tilfredsstillande utbytte. Dette arbeidet skjer både løpande og blir avtala munnleg, men arbeidet er også formalisert i møte for gjennomgang av klassane. Her drøfter dei tiltak som lesekurs, kurs i delemne i rekning, alternative arbeidsmåtar og lærebøker. Tiltak blir sette i gang etter avtale med foreldra. Det er sannsynleggjort i tilsynet at skolen vurderer og prøver ut tiltak innanfor den ordinære opplæringa. Skolen har ikkje vist ei innarbeidd framgangsmåte for korleis arbeidsmåtar, vurderingspraksis og arbeidsmiljø blir vurdert før eleven eventuelt får ei tilvising til PPT. Det er derfor vår vurdering at skolen ikkje oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og sikre at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. Skolen har rutinebeskriving for spesialundervisning som fortel om saksgang ved mistanke om eller bekymring for at eleven ikkje får tilfredsstillande utbytte av den ordinære opplæringa. Dei tilsette ved skolen fortel i intervju og i eigenvurderingane om ein praksis der ein i klassegjennomgang vurderer elevane sitt utbytte av opplæringa. Rektor deltar på desse møta, og blir mellom anna informert om elevane sitt utbytte av opplæringa i desse. Dei tilsette fortel også om ein kultur og arbeidsform med små forhold der ein straks tar kontakt med rektor og/eller spesialpedagogisk koordinator ved bekymring. Dokumentet som skildrar saksgang for spesialundervisning er nytt. Gjennom intervju og eigenvurderingar er det vår oppfatning at rutinebeskrivingane i dokumentet er ei formalisering av skolens innarbeidde framgangsmåte. Skolen har ein praksis som er kjent og innarbeidd blant lærarane slik at dei vurderer og melder behov for spesialundervisning. Det er vår vurdering at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Hylestad skule oppfyller regelverket på desse punkta: Skolen har ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Skolen gjennomfører tiltak i dei tilfella der det blir avdekt at elevane ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. 15

16 Skolen har ein innarbeidd framgangsmåte for - å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning - at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor Hylestad skule oppfyller ikkje regelverket på desse punkta: Skolen har ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at det for elevar som ikkje får tilfredsstillande utbytte av opplæringa, blir gjennomført vurdering av - arbeidsmåtar - vurderingspraksis - læringsmiljøet 6. Vurdering av behov for særskild språkopplæring 6.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskild språkopplæring. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk. For elevar med behov for særskild norskopplæring må ein innarbeidd framgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Elevar i grunnopplæringa med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den ordinære opplæringa på skolen, jf. opplæringslova 2-8. Om nødvendig har elevane òg rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Kommunen har ansvaret for at kartlegginga av norskferdigheitene til eleven blir gjord før vedtaket om særskild språkopplæring. I dei fleste tilfella er det skolen som gjennomfører kartlegginga. Skolen må òg vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Skolen må ha ein kjent og innarbeidd framgangsmåte som sikrar dette. Elevar med vedtak om særskild språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheiter undervegs i opplæringa. Skolen skal òg kartleggje eleven undervegs i opplæringa når eleven får særskild språkopplæring, jf. opplæringslova 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den vanlege opplæringa på skolen. Skolen må gjere ei individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkingar På dette området har vi nytta det same informasjonsgrunnlaget som ovanfor. 6.3 Fylkesmannens observasjonar og vurderingar Skolen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk. For elevar med behov for særskild norskopplæring må ein innarbeidd framgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. 16

17 Skolen fortel at dei i 2017 har starta opp arbeidet med å kartlegge elevar med anna morsmål enn norsk for å vurdere om dei har tilstrekkelege ferdigheitar i norsk til å følgje den ordinære opplæringa. Elevar i kommunen med anna morsmål enn norsk har tidlegare vore samla på Valle skule. Hylestad skule har i dag fleire elevar som dei nå kartlegginga. Skolen har i løpet av vinteren utarbeidd ei rutinebeskriving for denne kartlegginga, vurdering og enkeltvedtak for særskilt språkopplæring «Særskilt språkopplæring for språklige minoriteter». Skolen er nå i gang med å kartlegge elevane med UDIR sitt kartleggingsmateriell for å vurdere om elevane har behov for særskild norsk opplæring, morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Hylestad skule har utarbeidd ein framgangsmåte for å sikre at norskferdigheitene til elevar med anna morsmål enn norsk blir kartlagt. I malen for enkeltvedtak skal elevens behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring vurderast. Denne rutinebeskrivinga er ny for skolen. Dette er også ei innføring av ein heilt ny praksis. Skolen har gjennom tilsynet sannsynleggjort at dette nå er skolens praksis. Den er godt kjent blant dei tilsette. Fylkesmannen vurderer derfor at skolen tilfredsstiller regelverkets krav på dette punktet. Elevar med vedtak om særskild språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheiter undervegs i opplæringa. Skolen har fram til nå ikkje hatt elevar med enkeltvedtak om særskilt norskopplæring til tross for at skolen heile dette skoleåret har hatt elevar med anna morsmål enn norsk. Skolen er nå i gang med kartleggingsarbeidet. I rutinebeskrivinga er punkt 7 at ny kartlegging blir gjort ved behov. Det er Fylkesmannen si vurdering at skolen nå har lagt rammene for framover å kunne ivareta norsk opplæringa til elevar med anna morsmål enn norsk. Skolen har ikkje sett i gang denne typen opplæring, og derfor heller ikkje gjort kartlegging av elevane undervegs i opplæringa. Det er derfor Fylkesmannen si vurdering at skolen ikkje oppfyller regelverkets krav på dette punktet. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Hylestad skule oppfyller regelverket på dette punktet: Skolen har ein innarbeidd framgangsmåte for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk. Skolen har ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring når eleven har behov for særskild norskopplæring. Hylestad skule oppfyller ikkje regelverket på dette punktet: 17

18 Norskferdigheitene til elevar med vedtak om særskild språkopplæring blir kartlagde undervegs i opplæringa. 7. System for å vurdere og følgje opp at krava blir etterlevde 7.1 Rettslege krav Kommunen (skoleeigaren) skal ha eit forsvarleg system for å vurdere om krava i opplæringslova med forskrift blir oppfylte. Vidare skal skoleeigaren ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane. Dette følgjer av opplæringslova Utforminga og omfanget av systemet kan skoleeigaren bestemme på bakgrunn av lokale forhold, eigne risikovurderingar og organiseringa av skoleeigaren og skolane. For at eit system skal vere forsvarleg, må det vere eigna til å avdekkje forhold som er i strid med lov og forskrift. Systemet må òg sikre at det blir sett i gang tiltak som er tilstrekkelege til å rette opp i slike forhold. Nedanfor har vi konkretisert krava som skoleeigaren må oppfylle, for at systemet skal vere forsvarleg i samsvar med opplæringslova Skoleeigaren må skaffe seg informasjon Skoleeigaren må syte for å ha oppdatert kunnskap om skolane sin praksis slik at skoleeigaren kan vurdere om skolane oppfyller krava i opplæringslova med forskrifter. Informasjonen som blir henta inn, må vere relevant og dekkjande for krava i regelverket på det området som skal vurderast. Skoleeigaren må vurdere skolane sin praksis opp mot regelverket Skoleeigarar må bruke informasjonen dei hentar inn om skolane sin praksis, til å vurdere om praksisen er i samsvar med opplæringslova med forskrift. Skoleeigarar må vite kva for krav regelverket stiller til dei på ulike område, og må ha ei riktig forståing av krava. Dette betyr at skoleeigarar må skaffe seg tilstrekkeleg regelverkskompetanse. Skoleeigaren må syte for varige endringar når praksis bryt med regelverket Skoleeigaren må setje i verk eigna tiltak for å rette opp skolane sin praksis når praksis ikkje er i samsvar med regelverket. For at tiltak skal vere eigna og gi varig endring, må dei være innretta slik at dei bidreg til at brotet ikkje skjer på nytt. Ei årsak til brot på regelverket kan vere at skolane ikkje har tilstrekkeleg kunnskap om regelverket. Ei anna årsak kan vere at dei manglar kompetanse i å bruke regelverket i skolekvardagen. Skoleeigaren må i slike tilfelle vurdere og eventuelt setje i verk tiltak for å auke kunnskapen eller å auke kompetansen. Vidare må skoleeigaren følgje opp at tiltaka faktisk fører til at skolane endrar praksis i samsvar med krava i regelverket, slik at endringane blir reelle og varige. Dette betyr at skoleeigaren både må hente inn informasjon om at tiltak blir sette i verk, og at dei verkar i samsvar med intensjonen. Skoleeigaren må følge opp heilt til skolane sin praksis på det gjeldande området er blitt i samsvar med opplæringslova med forskrifter. 18

19 Skoleeigaren må hente inn tilstrekkeleg informasjon ofte nok til å vurdere og følgje opp praksis Skoleeigaren må hente inn nok informasjon til på ein forsvarleg måte å kunne vurdere om skolane sin praksis er i samsvar med regelverket. Vidare må skoleeigaren òg hente inn nok informasjon til å kunne følgje opp at tiltaka har gitt reelle endringar. Kva som er tilstrekkeleg informasjon, vil avhenge av kva for funn skoleeigaren gjer i dei ulike fasane av informasjonsinnhentinga. Dette krev at skoleeigaren har et minimum av informasjon frå alle områda som er regulerte av regelverket. Dersom innhenta informasjon indikerer at praksis ikkje er i samsvar med regelverket, må skoleeigaren skaffe seg meir informasjon for å få avklart dette. Skoleeigaren må jamleg hente inn og vurdere informasjon om praksis. For å ha eit effektivt system som er treffsikkert og hentar inn tilstrekkeleg informasjon ofte nok, må skoleeigaren gjere gode vurderingar av risiko. Område der skoleeigaren tidlegare har sett at det har vore brot på regelverket, kan indikere høg risiko. Det same gjeld område der skoleeigaren har utarbeidd få retningslinjer for skolane sin praksis, eller har hatt få tiltak for å auke kompetansen i forståing og bruk av regelverket. Skoleeigaren må òg i sine vurderingar leggje stor vekt på kontroll av område der manglande etterleving av regelverket kan få store konsekvensar for elevane. Basert på slike avvegingar av sannsyn og konsekvens må skoleeigaren ta stilling til kor ofte og kor omfattande skoleeigaren skal kontrollere skolane sin praksis på ulike område. Dersom brot på regelverket skjer over lang tid utan å bli avdekt og følgt opp av skoleeigaren, vil ikkje risikovurderingane og systemet til skoleeigaren vere forsvarlege. Å ha eit system betyr at skoleeigaren må arbeide systematisk og kunne dokumentere og grunngi dei val og prioriteringar som skoleeigaren har gjort. 7.2 Fylkesmannens undersøkingar Skoleeigar sitt forsvarlege system er gjennomført som eit skriftleg tilsyn. Til grunn for Fylkesmannen sine observasjonar og vurderingar er skoleeigar sine svar i RefLex. 7.3 Fylkesmannens observasjonar og vurderingar Skoleeigaren må skaffe seg informasjon Skoleeigaren i Valle kommune nytter MOAVA 1310 til oppfølging av skolane sin praksis. Der set skoleeigar datoar, i samråd med rektorane for gjeremål slik at skoleeigaren kan sjå til at skolane oppfyller krava i opplæringslova med forskrifter. Her skaffar skoleeigar seg til dømes informasjon om når årsplanane er ferdige for skolane, samt når IOP ar for elevar med spesialundervisning er ferdige. I tillegg til dette opplyser skoleeigaren at rektorane, skolefagleg ansvarleg og rådmann jamleg har rektormøter. I desse møta er det problemstillingar som gjeld opplæringslova og oppgåvene til rektorane som er tema, saman med økonomi. Når det gjeld skolane sitt arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring, skriv skoleeigar i eigenvurderinga at Valle skule har rapportert inn timetal for elevar med særskilt språkopplæring. Skolen har også ein innarbeidd praksis med å tilby særskilt språkopplæring etter kartlegging. Skoleeigar har ikkje etterspurd dette frå Hylestad skule og heller ikkje sikra tilstrekkeleg informasjon om regelverkets krav til tilrettelegging for alle minoritetsspråklege elevar. 19

20 Skolane i Valle kommune har vore med i satsinga «Vurdering for læring». Dette har bidratt til å setje vurdering på dagsordenen på begge skolane. Skoleeigar skriv i eigenvurderinga at arbeidet har vore drifta av ressurspersonar på skolane og rektorane. Skoleeigar har tekniske løysingar som er eit hjelpemiddel for å skaffe seg informasjon om skolane sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Av dokumentasjonen som er tilgjengeleg for Fylkesmannen i tilsynet, er det likevel ikkje gjort sannsynleg at skoleeigar skaffar seg informasjon som vil vere eigna til å avdekkje forhold som er i strid med lov og forskrift. Det er derfor vår vurdering at Valle kommune ikkje oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Skoleeigaren må vurdere skolane sin praksis opp mot regelverket Skoleeigar svarer i eigenvurderinga at informasjonen dei hentar inn om skolane sin praksis, ikkje blir brukt til å vurdere om praksisen er i samsvar med opplæringslova med forskrift. Det er vår vurdering at Valle kommune ikkje vurderer skolane sin praksis opp mot regelverket. Kommunen oppfyller ikkje regelverkets krav på dette punktet. Skoleeigaren må syte for varige endringar når praksis bryt med regelverket Skolane i Valle kommune deltok i satsinga «Vurdering for læring» etter ei vurdering om at det var behov for kompetanseheving på vurderingsområdet. Å delta i denne satsinga har gitt skolane vurderingskompetanse i tråd med regelverket sine krav. Skoleeigar seier i eigenvurderinga at det ikkje har vore gjennomført lokalt tilsyn med om skolane har endra praksis etter arbeidet med «Vurdering for læring», men at gjennom rektormøta er skoleeigar gjort merksam på at skolane framleis har behov for meir kompetanse om vurdering. Begge skolane skal derfor delta på eit nettbasert kompetansehevingsopplegg, Skole VFL. På området som gjeld vurdering, viser dokumentasjonen i dette tilsynet at skoleeigar skaffar seg informasjon om skolane sine kompetansebehov. Det er likevel ikkje gjort sannsynleg i tilsynet at kommunen har ein innarbeidd framgangsmåte for å syte for varige endringar når praksis bryt med regelverket. Det er vurderinga vår at Valle kommune ikkje oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Skoleeigaren må hente inn tilstrekkeleg informasjon ofte nok til å vurdere og følgje opp praksis Skoleeigaren svarer nei på dette i eigenvurderinga, men viser samstundes til at det i kommunen er rektormøte om lag ein gong i månaden. 20

21 Regelverket krev at skoleeigar jamleg hentar inn tilstrekkeleg informasjon til å kunne vurdere om skolane sin praksis er i samsvar med regelverket. Eit effektivt og treffsikkert system vil gje skoleeigaren godt grunnlag for å gjere vurderingar av risiko. Manglande etterleving av regelverket kan få store konsekvensar for elevane. Skoleeigaren må ta stilling til kor ofte og kor omfattande han skal kontrollere skolane sin praksis på ulike område. Dersom brot på regelverket skjer over lang tid utan å bli avdekt og følgt opp av skoleeigaren, vil ikkje risikovurderingane og systemet til skoleeigaren vere forsvarlege. Valle kommune viser ikkje til systematisk arbeid med å vurdere og følgje opp skolane sin praksis. Det er vår vurdering at Valle kommune ikkje oppfyller regelverkets krav på dette punktet. 7.4 Fylkesmannens konklusjon Gjennom tilsynet har Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder blitt merksam på at skolane i Valle kommune har ulik praksis og regelverksetteleving på fleire område. Dette var bakgrunnen for at Fylkesmannen utvida tilsynet til også å omfatte Det er Fylkesmannen si vurdering at manglande etterleving av regelverket ville ha vore avdekka av skoleeigar med eit forsvarleg system for å vurdere om krava i opplæringslova med forskrift blir oppfylte. 8. Kommunen sin frist til å rette Fylkesmannen har konstatert brot på regelverket. Som nemnt ovanfor, har kommunen fått frist til å rette dei ulovlege forholda som er konstaterte i rapporten. Fristen for tilbakemelding om retting er Dersom brot på regelverket ikkje er retta innan fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Vi varslar at følgjande pålegg kan bli vedtekne: Skolens arbeid med opplæring i fag 1. Valle kommune må syte for at det lokale arbeidet med læreplanar ved Hylestad skule oppfyller krava til opplæringslova 2-3, jf. forskrift til opplæringslova 1-1, 3-1 og 3-2. Valle kommune må i samband med dette sjå til at: a. Rektor sikrar at undervisningspersonalet knyter innhaldet i opplæringa til kompetansemål i det enkelte faget. b. Rektor sikrar at undervisningspersonalet tek vare på elevens rett til å kjenne til - mål for opplæringa - kva som blir vektlagt i vurderinga av kompetanse c. Rektor sikrar at opplæringa samla dekkjer - alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget 21