TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Fitjar kommune Rimbareid barne- og ungdomsskule

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Fitjar kommune Rimbareid barne- og ungdomsskule 1

2 Innhald Innhald Innleiing Om tilsynet med Fitjar kommune Rimbareid skule Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Tema for tilsyn Om gjennomføringa av tilsynet Skulens arbeid med opplæringa i fag Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskild språkopplæring Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av lovbrot Kommunen sin frist til å rette...15 Vedlegg 1: Dokumentasjonsgrunnlaget...16 Vedlegg 2: Spørsmål til elevane

3 1. Innleiing Fylkesmannen opna tilsyn med skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa ved Rimbareid barne- og ungdomsskule i Fitjar kommune. Felles nasjonalt tilsyn handlar om skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og består av tre område for tilsyn: Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa (som denne rapporten handlar om), forvaltningskompetanse og skulebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell 1 knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Tilsynet har vist at skulen oppfyller lovkrava på dei fleste områda som Fylkesmannen har kontrollert, men tilsynet har også avdekt lovbrot. I denne tilsynsrapporten er det fastsett frist for retting av lovbrot som er avdekte under tilsynet. Fristen er Dersom lovbrota ikkje er retta innan fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting med heimel i kommunelova 60 d. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. 2. Om tilsynet med Fitjar kommune Rimbareid skule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunane og fylkeskommunane oppfyller dei pliktene dei er pålagde i eller i medhald av opplæringslova kapittel 1-16 (kommunepliktene), jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skular er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som lovbrot, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. 2.2 Tema for tilsyn Temaet for tilsynet er skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å medverke til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa. Hovudpunkt i tilsynet vil vere: Skulens arbeid med opplæringa i fag Undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskild språkopplæring Tilsynet skal medverke til at kommunen som skuleeigar syter for at elevane: 1 3

4 får kjennskap til og opplæring i måla som gjeld for opplæringa får tilbakemeldingar og blir involverte i eige læringsarbeid for å auke utbyttet av opplæringa får vurdert kontinuerleg kva for utbytte dei har av opplæringa blir følgde opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringa ikkje er tilfredsstillande 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Fitjar kommune blei opna gjennom brev av Fylkesmannen har kravd at kommunen legg fram dokumentasjon med heimel i kommunelova 60 c. Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju, sjå vedlegg Skulens arbeid med opplæringa i fag 3.1 Rettslege krav Dei rettslege krava for tilsynet med skolens arbeid med opplæringa i fag er utarbeidd av Utdanningsdirektoratet. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringslova 2-3 og forskrift til opplæringslova 1-1. Det vil seie at opplæringa skal ha eit innhald som byggjer på kompetansemåla i læreplanen og medverkar til at dei blir nådde. Rektor må organisere skolen slik at dette blir sikra, jf. opplæringslova 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring, kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse, og kva som er grunnlaget for vurderinga. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen og medverke til å forbetre opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-2. Eleven skal kjenne til kva som er måla for opplæringa, kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, og kva som er grunnlaget for denne vurderinga, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane må kjenne til kompetansemåla i læreplanane for faga. Dei skal òg kjenne til kva læraren legg vekt på når læraren vurderer ein prestasjon. Frå og med 8. trinn skal elevane kjenne til kva som skal til for å oppnå dei ulike karakterane. Kravet til at dette skal vere kjent, inneber noko meir enn at informasjonen er tilgjengeleg for elevane. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidlar dette til elevane. Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter LK06, jf. opplæringslova 2-3 og forskrift til opplæringslova 1-1. For dei fleste fag i grunnskolen og for nokre fag i vidaregåande skole er kompetansemåla førte opp per hovudtrinn eller etter fleire års opplæring. I slike tilfelle må rektor sikre at elevane får opplæring i alle kompetansemåla i faget / på hovudtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringslova 4

5 5-5 heimlar at ein elev som får spesialundervisning, kan ha unnatak frå kompetansemåla i dei ordinære læreplanane. Gjeldande opplæringsmål for eleven skal da gå fram av ein individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfelle må skolen sikre at opplæringa for eleven dekkjer dei individuelle måla. Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide ein individuell opplæringsplan (IOP) for alle elevar som får spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-5. Det må gå fram av IOP-en kva for tidsintervall han gjeld for. Innhaldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06. IOP-en skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis opplæringa skal gjennomførast, jf. opplæringslova 5-5. Reglane for innhald i opplæringa gjeld så langt dei passar for spesialundervisninga. Det kan føre til at måla for opplæringa vik av frå kompetansemåla i læreplanane i LK06. Før skolen/kommunen gjer eit enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide ei sakkunnig vurdering. Den sakkunnige vurderinga skal gje tilråding om innhaldet i opplæringa, mellom anna realistiske opplæringsmål for eleven, og kva for opplæring som gjev eleven eit forsvarleg opplæringstilbod. Vedtaket om spesialundervisning skal byggje på den sakkunnige vurderinga, og eventuelle avvik må grunngjevast. Vedtaket om spesialundervisning fastset rammene for opplæringa og dermed innhaldet i IOP-en. IOPen kan først takast i bruk etter at det er gjort enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring vik av frå LK06, og skolen må ha ein implementert rutine som sikrar at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen). Reglane om innhald i opplæringa (kompetansemåla i læreplanane) gjeld for spesialundervisning så langt dei passar, jf. 5-5 i opplæringslova. Skolen skal leggje vekt på utviklingsmoglegheitene for eleven og dei opplæringsmåla som er realistiske innafor det same totale undervisningstimetalet som for andre elevar, jf. opplæringslova 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise måla for opplæringa, jf. opplæringslova 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikkje inneheld avvik frå LK06, eller berre har færre kompetansemål i eit fag enn i den ordinære læreplanen, må dette òg komme klart fram i IOP-en. Det må òg komme klart fram i kva for fag eller delar av fag eleven eventuelt skal følgje ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha ein skriftleg framgangsmåte som opplyser om korleis ein skal sjå spesialundervisninga og den ordinære opplæringa i samanheng / arbeide saman i slike tilfelle. Framgangsmåten må vere innarbeidd av dei som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringa. 3.2 Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannen gjennomførte felles formøte 24. april for alle kommunane som skal delta i felles nasjonalt tilsyn i 2014, der det blei gjort greie for lovkrava og gjennomføring av tilsynet. Varsel om tilsyn blei sendt Fitjar kommune i brev av 7. august saman med eigenvurderingsskjema til lærarane og rektor og spørjeskjema til elevane. Tilsynet omfattar faga matematikk, kroppsøving og engelsk. Alle lærarane som underviser i desse faga på 7. og 10. trinn, har fylt ut eit eigenvurderingsskjema. 5

6 Etter samråd med rektor blei klassen på 7. trinn og ein klasse på 10. trinn valt ut til å svare på spørjeskjema knytt til dei tre faga. Alle elevane har svart på spørsmåla. Spørsmåla er vedlagt. Sjå vedlegg 2. Fylkesmannen bad om å få tilsendt fem vedtak om spesialundervisning på 7. og 10. trinn saman med IOP. Kommunen og skulen måtte elles vurdere sjølv kva annan skriftleg dokumentasjon som skulle leggjast fram for å byggje opp om eigenvurderinga. Sjå vedlegg 1 for oversyn over dokumentasjonen som er lagt fram for Fylkesmannen. Det stadlege tilsynet blei gjennomført med eit opningsmøte med alle involverte lærarar, rektor og skulesjef og intervju med skulesjef, rektor og til saman seks lærarar som underviser i dei tre faga i dei to klassane på 7. og 10. trinn. Sluttmøte med presentasjon av resultata blei gjennomført , og førebels tilsynsrapport blei sendt Kommunen og skulen har gitt tilbakemelding på rapporten Fylkesmannens vurderingar Skulen har lagt fram Handlingsplan for Rimbareid skule Eitt av fokusområda i planen er «Elevane sitt utbytte av opplæringa» med eigne mål for det lokale læreplanarbeidet og vurdering. Eit tiltak her er arbeid med fordeling av kompetansemål på trinn i fag og arbeid med tydeleggjering av kompetansemål og læringsmål på årsplanar i fag. I tillegg har skulen lagt fram Plan for lokalt læreplanarbeid for Planen inneheld eit årshjul for det lokale læreplanarbeidet. Skulen har felles mal for årsplanar i alle fag. Det er også lagt fram årsplan eller halvårsplan i alle faga som er gjenstand for tilsynet. Dei syner at innhaldet i opplæringa byggjer på kompetansemåla i læreplanane. Det blei stadfesta gjennom intervju at alle lærarane er pålagt å bruke denne malen, og at rektor har ei sentral rolle i arbeidet gjennom å lese planane og gi tilbakemelding. Mal for årsplan inneheld ei kolonne for korleis elevane blir vurdert i høve til dei ulike måla i læreplanen. Alle lærarane er pålagt å gjere greie for dette i halvårs- og årsplanar. Planane viser likevel at det er ulikt frå fag til fag korleis lærarane gjer greie for dette. Skulen har vore med i den statlege satsinga Vurdering for læring, og både gjennom intervju og i eigenvurderinga kjem det fram at det derfor har vore stor merksemd på arbeidet med vurdering. Det kjem også fram at skulen har felles langdagar og felles møte på tvers av trinna der arbeidet med mål og vurderingskriterier ofte blir drøfta. Skulen har lagt fram dokumentet Rutinar i samband med spesialundervisning med mellom anna rutinar for korleis skulen skal utarbeide IOP og sikre at opplæringa for elevar med spesialundervisning dekkjer dei individuelle måla som er fastsett i IOP. Gjennom intervju kom det fram at rektor les gjennom alle IOP-ane. Fylkesmannen har mottatt fem vedtak om spesialundervisning med tilhøyrande IOP. I alle vedtaka kjem det fram om eleven skal ha avvik frå måla i læreplanane eller ikkje. I eit tilfelle samsvarar ikkje innhaldet i IOP med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa. I vedtaket står det at eleven ikkje vil kunne nå alle kompetansemåla i eit fag medan det i IOP står at eleven vil kunne nå alle kompetansemåla for trinnet i det aktuelle faget. Gjennom intervju kom det fram at skulen har endra IOP-en i samråd med føresette, men utan at det er gjort eit nytt vedtak. I uttalen frå kommunen til førebels tilstandsrapport har kommunen lagt fram nytt vedtak som er i samsvar med IOP. Alle IOP-ane inneheld eigne mål for opplæringa når eleven har avvik frå læreplanmåla. 6

7 I Rutinar i samband med spesialundervisning går det fram at spesialundervisninga i størst mogleg grad skal knytast til klassen si undervisning, og i størst mogleg grad gå føre seg inne i klassen. I eigenvurderingane kjem det fram at det er ein skriftleg rutine for å sikre at ein ser tilbodet om spesialundervisning i samanheng med planane for den ordinære opplæringa, men det kom også fram at rutinen ikkje er implementert i alle fag og på alle trinn. Fleire intervju og eigenvurderingar viser at skulen ikkje gjennomgåande har gode rutinar og ein sams praksis på dette området. I samband med uttalen til førebels tilsynsrapport har skulen utarbeidd eit nytt dokument Prinsipp for samordning av spesialundervisninga med klassen sine planar, som presiserer kva det tyder at ein skal sikra samordning mellom spesialundervisninga og dei ordinære planane for klassen. Denne prosedyreskildringa er informert om i kollegiet. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finn det dokumentert at rektor sikrar at undervisningspersonalet knyter innhaldet i opplæringa til kompetansemål i faget, og at opplæringa samla dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Vidare finn Fylkesmannen det dokumentert at rektor sikrar at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæringa, kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse, og kva som er grunnlaget for vurderinga. Skulen utarbeider IOP kvart år for elevar med vedtak om spesialundervisning. Både intervju og skriftleg dokumentasjon stadfestar dette. Innhaldet i dei framlagte IOP-ane samsvarer med enkeltvedtaket om spesialundervisning. Fylkesmannen finn det dokumentert at det kjem klart fram i IOP-ane om spesialundervisninga ikkje inneheld avvik frå måla i læreplanane eller berre har færre kompetansemål i eit fag enn i den ordinære læreplanen. Det kjem òg klart fram i kva for fag eller delar av fag eleven eventuelt skal følgje ordinær opplæring. Skulen har gode skriftlege rutinar for å sikre at ein ser tilbodet om spesialundervisning i samanheng med planane for den ordinære opplæringa til klassen, men Fylkesmannen finn det ikkje dokumentert at denne rutinen er fullt ut implementert på skulen. Dette kom fram gjennom eigenvurderingane og intervju. 4. Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte 4.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava utarbeidd av Utdanningsdirektoratet for tilsynet med skulens arbeid med undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte av opplæringa. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til. Elevane skal bli kjende med måla for opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Dette gjeld for alle årstrinn og gjeld òg for elevar med individuelle mål i ein IOP. Elevane skal bli i stand til å forstå kva dei skal lære, og kva som er formålet med opplæringa. Lærarane gjennomfører opplæringa og må kommunisere dette til elevane. Elevane skal få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. 7

8 Eleven skal kjenne til kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane skal kjenne til kva som kjenneteiknar ulik grad av kompetanse, og kva det blir lagt vekt på i vurderinga av ein prestasjon. Kravet til at det skal vere kjent for eleven, inneber at det ikkje held at informasjonen ligg på Internett, eller at ein kan få informasjonen ved å spørje læraren. Lærarane må kommunisere grunnlaget for vurderinga til elevane. Elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse. Vurderinga undervegs i opplæringa skal gje god tilbakemelding og rettleiing til eleven og vere ein reiskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringslova 3-2. Undervegsvurdering skal medverke til at eleven aukar sin kompetanse i fag, jf. forskrifta Undervegsvurderinga skal elevane få løpande og systematisk, ho kan både vere skriftleg og munnleg, skal innehalde grunngjeven informasjon om kompetansen til eleven og skal gjevast med sikte på fagleg utvikling. Elevane skal involverast i vurderinga av eige læringsarbeid. Elevane skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. forskrift til opplæringslova Lærarane må syte for at elevane blir involverte i dette. Eleven si eigenvurdering skal vere ein del av undervegsvurderinga. Skulen må ha implementert rutine som sikrar at det i halvårsvurderinga blir gjeve informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal uttrykkje eleven sin kompetanse knytt til kompetansemåla i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringslova Halvårsvurdering skal òg gje rettleiing i korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering utan karakter skal elevane få gjennom heile grunnopplæringa og gjeld alle elevar uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikkje sett krav til kva form vurderinga skal ha. Vurderinga kan derfor vere både skriftleg og munnleg. Frå og med 8. årstrinn og i vidaregåande opplæring skal vurderinga gjennomførast midt i opplæringsperioden. Frå og med 8. årstrinn og i vidaregåande skole skal elevane få vurdering utan karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta. Frå 8. årstrinn og i vidaregåande skole skal elevane i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta. Skulen må ha ein skriftleg og innarbeidd framgangsmåte for at elevane får halvårsvurderingar på riktige tidspunkt og at dei har eit innhald i samsvar med forskrifta. Skulen må ha implementert rutine som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP-en. For elevar med spesialundervisning skal skulen, i tillegg til halvårsvurdering med og utan karakter, ein gong i året utarbeide ein skriftleg rapport. Rapporten skal mellom anna gje vurdering av eleven si utvikling i forhold til måla i IOP, jf. opplæringslova 5-5. Skulen må ha ein skriftleg og innarbeidd framgangsmåte for at elevane får årsrapportar på riktige tidspunkt og at dei har eit innhald i samsvar med forskrifta. 8

9 4.2 Fylkesmannens undersøkingar Vi viser til pkt Fylkesmannens vurderingar Skulen har lagt fram fleire dokument som viser at elevane blir gjort kjende med måla for opplæringa. Dette blei også stadfesta gjennom intervju. Dette er gjennomgåande for alle dei tre faga som er omfatta av tilsynet; matematikk, engelsk og kroppsøving. Det er eit uttalt krav frå rektor at alle lærarane skal nytte årsplanmalen for å utarbeide halvårseller årsplanar i alle fag. Dei skal innehalde kompetansemåla i læreplanane, lokale mål, aktivitetar, arbeidsmåtar, lærestoff og vurderingsformer. Gjennom intervju kom det fram at dette var kjent og brukt av alle lærarane. I alle dei tre faga har lærarane laga lokale læreplanar knytt til eitt eller fleire trinn. Kommunen har utarbeidd ei handbok i vurdering, læring og utvikling. Målsettinga med boka er å fremja læring og utvikling for den enkelte eleven og tydeleggjera dei fire prinsippa i vurdering for læring (VFL). Halvårs- og årsplanane som blei lagt fram i tilsynet gjer i varierande grad greie for korleis eleven blir vurdert, men grunnlaget for vurderinga og vurderingskriterium i faga er i liten grad ein integrert del av desse planane. I engelsk er det både for 7. og 10. trinn utarbeidd eigne dokument med vurderingskriterium. For 10. trinn er desse også knytt til karakter. I tilsynet blei det ikkje lagt fram tilsvarande dokument i matematikk og kroppsøving. Gjennom eigenvurderingsskjema og intervju kom det ikkje tydeleg fram at lærarane i desse faga utarbeider vurderingskriterium og gjer desse kjent for elevane. I samband med uttalen på førebels tilsynsrapport har skulen lagt fram nye dokument med kjenneteikn på måloppnåing i matematikk og kroppsøving for mellomtrinnet og ungdomstrinnet, døme på periodeplan i matematikk med kriterier og årsplan i kroppsøving for 10. trinn. Rektor viser i uttalen til at skulen nå arbeider med betre implementering av rutinane gjennom å utarbeide eigne og meir detaljerte prosedyredokument som verkty for den enkelte lærar og som grunnlag for sams forståing og praktisering i kollegiet, men at dette vil ta noko tid. Både gjennom intervju og i eigenvurderingane kom det fram at lærarane gir tilbakemelding på kva elevane meistrar, og rettleiing i kva elevane må gjera for å auka kompetansen sin. Det er og lagt fram fleire dokument som viser korleis lærarane rettleiar elevane. Det kom og fram av intervju at det er større utfordringar å gi god undervegsvurdering i kroppsøving enn i andre fag. Mykje av undervegsvurderinga blir gitt munnleg i forkant og etterkant av timane. Det kan vere vanskeleg å få forklart elevane korleis til dømes innsats og samarbeid inngår i vurderingsgrunnlaget. Under intervju kom det fram at elevane si eigenvurdering blir gjennomført på ulike måtar. Skulen har lagt fram fleire eigenvurderingsskjema som blir brukt av elevane. Døme på dette er skjema for eigenvurdering etter prøver og prosjekt, «VØL-skjema», «To stjerner og eit ønske». Det blir også vist til samtaler med eigenvurdering etter presentasjon av større arbeid med utgangspunkt i kriterier. Av og til er elevane med å utarbeide kriterier før dei startar på eit emne. I kroppsøving kom det fram gjennom intervju at elevane blir nytta som instruktørar og får ansvar for å planleggja og gjennomføra ulike aktivitetar. Elevane i 10. klasse skal også lage ein treningsplan og vurdere korleis dei klarte å gjennomføre den. 9

10 Elevane har svart på 8 spørsmål om undervegsvurdering i engelsk, matematikk og kroppsøving. Resultatet viser at det på ein del spørsmål ikkje er samsvar mellom elevsvara og lærarane sine utsegn på eigenvurderinga og i intervjua. Dette gjeld både på 7. og 10. trinn. Skilnaden mellom korleis elevane oppfattar undervegsvurderinga og kva lærarane seier i intervju og i eigenvurderinga er større mellom dei tre faga enn mellom trinna. I Plan for lokalt læreplanarbeid Rimbareid skule står halvårsvurdering som fokusområde i desember, og arbeid med årsrapportar og ny førebels IOP som fokusområde i juni. Skulen har utarbeidd eit eige skjema for halvårsvurdering for 7. trinn som grunnlag for elev- og foreldresamtalen. Skjemaet inneheld vurdering av kompetanse i fag, status og framovermelding og oppfølging, ansvar og samarbeid. Det er ikkje lagt fram eit tilsvarande skjema for 10. trinn. Gjennom intervju og i eigenvurderingane kom det likevel fram at det blir gitt skriftleg tilbakemelding til kontaktlærarane til bruk i elevog foreldresamtalen både på 7. og 10. trinn, og at det er rutine for å gjere dette. Eit fleirtal av lærarane seier at tilbakemeldingane inneheld informasjon om kva kompetanse eleven har i faget og kva dei må jobbe vidare med. For elevar med spesialundervisning har skulen ein skriftleg rutine for utarbeiding av årsrapportar. I den skriftlege rutinen ligg det også eit årshjul for arbeidet med elevar som skal ha spesialundervisning. Gjennom intervju kom det fram at årsrapporten som oftast blir skrive av kontaktlærarar i samarbeid med spesialpedagog. Som grunnlag for rapporten bruker skulen ein mal for IOP. Malen inneheld også ei vurdering av utviklinga og kompetansen til eleven ut frå måla i IOP-en. Gjennom intervjua kom det også fram at det i tillegg er foreldresamtale kvart halvår der ein går gjennom IOP-ane. Gjennom intervju og eigenvurderingane kom det fram at elevar med IOP er sikra den same retten til halvårsvurdering som dei andre elevane, men det kom også fram at skulen kan gjere eit grundigare arbeid når det gjeld å forklare korleis elevar med spesialundervisning skal auka kompetansen sin. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Gjennom skriftleg dokumentasjon og intervju med lærarar finn Fylkesmannen det dokumentert at elevane får rettleiing i kva for kompetansemål i læreplanen og mål i IOP for elevar som har spesialundervisning som opplæringa er knytt til. Det kom ikkje tydeleg fram av dokumentasjon og intervju at alle lærarane utarbeider vurderingskriterium og gjer desse kjent for elevane. Skulen har i ettertid lagt fram nye prosedyredokument med mellom anna kjenneteikn på måloppnåing i matematikk og kroppsøving for å oppfylle dette kravet, men Fylkesmannen finn det ikkje dokumentert at rettleiing om vurderingskriterier og vurderingsgrunnlag enno fullt ut er gjennomført i opplæringa. Kravet til at det skal vere kjent for alle elevane kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faga er dermed ikkje oppfylt. Vidare finn Fylkesmannen det dokumentert gjennom intervju og skriftleg dokumentasjon at elevane er involvert i vurderinga i eige læringsarbeid, og at dei får tilbakemelding på kva dei meistrar i faga og kva dei må gjere for å auke kompetansen sin i faga. Fylkesmannen finn det godtgjort gjennom skriftleg dokumentasjon og intervju at skulen har implementert rutinar som sikrar at det i halvårsvurderinga blir gjeve informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. 10

11 Skulen har ein skriftleg implementert rutine som syner kva tid årsrapporten for elevar med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP skal vere utarbeidd og dokumentasjon som syner korleis det er sikra at rapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP-en. 5. Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava utarbeidd av Utdanningsdirektoratet for tilsynet med skulens arbeid med undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Skulen må ha implementert rutine som sikrar at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Læraren skal, som ein del av undervegsvurderinga, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova Skulen må ha ein innarbeidd og skriftleg framgangsmåte for systematisk og løpande å vurdere om elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Skulen må ha implementert rutine som sikrar at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og skulen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innafor tilpassa opplæring. Alle elevar har krav på tilpassa opplæring, jf. opplæringslova 1-3. Dersom ein elev ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, skal skulen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innafor det ordinære opplæringstilbodet, jf. opplæringslova 5-4. Skulen må sjå på om tiltak knytte til arbeidsmåtar, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan medverke til at eleven får tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Framgangsmåten for dette må vere skriftleggjord og innarbeidd. Dette skal skulen gjere før eleven eventuelt får tilvising til PPT for ei sakkunnig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skulen må ha implementert rutine for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og sikre at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. I nokre tilfelle vil skulens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringslova 5-4 konkludere med at eleven ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av opplæringa innafor det ordinære opplæringstilbodet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gje spesialundervisning blir starta så snart som mogleg etter at behovet for dette er avdekt. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om ein elev treng spesialundervisning og å melde frå til rektor når det er behov for det, jf. opplæringslova 5-4. Skulen må ha ein skriftleg og innarbeidd framgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkingar Vi viser til pkt

12 5.3 Fylkesmannens vurderingar Skulen har lagt fram diverse dokument som viser rutinar for å sikre at lærarane systematisk vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, mellom anna Kva er tilfredsstillande utbyte av den ordinære opplæringa? Dokumentet inneheld ein definisjon på kva som er tilfredsstillande utbytte av opplæringa, kva som må vurderast med omsyn til arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø, kva tiltak skulen skal gjennomføre og kva skulen må gjere for å vurdere om ein elev har behov for spesialundervisning. I tillegg har skulen lagt fram eit skjema for foreldresamtale og halvårsvurdering, ein plan for oppfølging av nasjonale prøver, ein rutineplakat dersom ein elev har læringsproblem, tiltaksplan engelsk og matematikk dersom ein elev ikkje har tilfredsstillande utbytte, ein handlingplan for vurdering av utbytte av opplæring i engelsk på mellomtrinnet og ein leseplan for alle skulane i Fitjar kommune. Det er dokumentert at desse rutinane er kjent på skulen, men gjennom fleire intervju og eigenvurderingar kom det også fram at desse rutinane ikkje fullt ut er innarbeidd og blir gjennomført. PPT i samarbeid med skulen har utarbeidd eit skjema for ein pedagogisk rapport som skulen må fylle ut før tilvising til PPT. Der må skulen gjere ei vurdering av elevens utbytte av opplæringa og kva tiltak som er prøvd ut innafor den ordinære opplæringa. I intervju viste rektor til at dette er etter ønskje frå PPT. Rapporten er meir omfattande enn tidlegare, og det blir stilt større krav til skulen om å prøve ut tiltak innafor det ordinære opplæringstilbodet, gjerne i fleire omgangar, før PPT set i gang med utgreiingar. Rektor seier i intervju at dette ikkje har ført til færre oppmeldingar til PPT. I fleire intervju blei det likevel uttalt at det går for lang tid frå ein melder frå om at ein elev har faglege problem og til eleven blir utgreidd av PPT. I uttalen til førebels tilsynsrapport viser rektor til at skulen nå har sett i verk eit tiltak som går ut på at ein mellom dei ordinære ressursteammøta i lag med PPT held interne ressursteammøte på skulen. Grunnen er at skulen vil kunne førebu og setja i verk naudsynte tiltak tidlegare, og samstundes framskunda utgreiing hos PPT grunna betre førearbeid. Det første møte blei halde Skulen har også i etterkant av førebels tilsynsrapport utarbeidd eit meir detaljert prosedyredokument, Arbeid med undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning, som vil skapa grunnlag for felles forståing for kva dette betyr i praksisfeltet. I tillegg har skulen også utarbeidd eigne tiltaksplanar i engelsk og matematikk for å sikre gode rutinar. Skulen har utarbeidd skriftleg rutine i for å vurdere om elevar har behov for spesialundervisning og korleis dette behovet skal meldast vidare. I tillegg er det lagt fram ein plan for spesialpedagogisk sakshandsaming i skule og barnehage for Fitjar kommune. Både gjennom intervju og eigenvurderingane er det dokumentert at desse rutinane er kjente og blir praktiserte. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Det er dokumentert at skulen har skriftlege rutinar for å sikre at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane får tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og at denne rutinen sikrar at arbeidspraksis, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte. 12

13 Gjennom eigenvurderingar og intervju kom det likevel fram at desse rutinane ikkje fullt ut er innarbeidd og gjennomført på skulen. Skulen har nå sett i verk ulike tiltak for å sikre ei sams oppfølging av rutinane, men Fylkesmannen finn det ikkje dokumentert at rutinane fullt ut er implementert på skulen. Fylkesmannen finn det dokumentert at skulen har ein skriftleg og implementert rutine for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og for at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. 6. Vurdering av behov for særskild språkopplæring 6.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava som er utarbeidd av Utdanningsdirektoratet for tilsynet med skulens arbeid med å vurdere behov for særskild språkopplæring. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Skulen må ha implementert rutine for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk. For elevar med behov for særskild norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Elevar i grunnopplæringa med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den ordinære opplæringa på skulen, jf. opplæringslova 2-8. Om nødvendig har elevane òg rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Kommunen har ansvaret for at kartlegginga av norskferdigheitene til eleven blir gjord før vedtaket om særskild språkopplæring. I dei fleste tilfella er det skulen som gjennomfører kartlegginga. Skulen må òg vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Skulen må ha ein innarbeidd og skriftleg framgangsmåte som sikrar dette. Elevar med vedtak om særskild språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheiter undervegs i opplæringa. Skulen skal òg kartleggje eleven undervegs i opplæringa når eleven får særskild språkopplæring, jf. opplæringslova 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den vanlege opplæringa på skulen. Skulen må gjere ei individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkingar Vi viser til pkt Fylkesmannens vurderingar Fitjar kommune har laga en rettleiar for sakshandsaming av minoritetsspråklege elevar. Føremålet er å sikre at desse elevane får oppfylt retten sin til opplæring og lik praksis ved alle skulane. Rettleiaren viser mellom anna til at skulane må kartleggje nye minoritetsspråklege elevar så snart dei begynner på skulen, og seinast innan ein månad. Kontaktlærar har ansvar for kartlegginga. Kommunen understreker at det er det nasjonale kartleggingsverktøyet som ligg på Utdanningsdirektoratet sine nettsider som skal nyttast. 13

14 Det går og fram av rettleiinga at dersom kommunen greier å skaffa morsmålslærar i aktuelt språk, vil kommunen tilby morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring i aktuelt språk. Om kommunen ikkje kan framskaffe tospråkleg morsmålslærar eller tospråkleg assistent, vil eleven kunne få fleire timar med tilrettelagt norsk. Det kom fram av intervjua at rettleiinga og rutinane er gjennomgått i heile kollegiet. Det gjekk vidare fram at rettleiinga var kjent for lærarane, men mest blant dei som er direkte involvert i arbeidet med minoritetsspråklege. Gjennom intervju og eigenvurdering kom det fram at skulen har nokre elevar som har vedtak om særskild språkopplæring. Det kom og fram at skulen har elevar som får morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Elevar med vedtak om særskilt språkopplæring blir kartlagt undervegs i opplæringa. Gjennom intervju kom det fram at dette er kommunisert også gjennom møte og i rettleiinga. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finn det dokumentert at skulen har ein innarbeidd og skriftleg framgangsmøte som sikrar kartlegging av elevane sine ferdigheiter i norsk, og ein rutine som sikrar at det blir vurdert om elevar med behov for særskild norskopplæring òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Vidare finn Fylkesmannen det dokumentert at elevar med vedtak om særskild språkopplæring frå kartlagt norskferdigheitane sine undervegs i opplæringa. 7. Frist for retting av lovbrot Fylkesmannen har konstatert lovbrot. I denne rapporten får Fitjar kommune frist til å rette lovbrot, jf. kommunelova 60 d. Frist for retting er Kommunen må innan denne datoen sende Fylkesmannen ei erklæring om at det ulovlege forholdet er retta, og ei utgreiing om korleis lovbrotet er retta. Dersom lovbrot ikkje er retta innan den fastsette fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. Følgjande pålegg er aktuelle å vedta etter utløpet av rettefristen i denne rapporten: Skolens arbeid med opplæring i fag 1. Fitjar kommune må syte for at arbeidet med individuelle opplæringsplanar ved Rimbareid barne- og ungdomsskule er i samsvar med opplæringslova 5-1 og 5-5. Fitjar kommune må i samband med dette sjå til at: a. Skolen har ein implementert rutine for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen). 14

15 Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte 2. Fitjar kommune må syte for at den individuelle undervegsvurderinga ved Rimbareid barne- og ungdomsskule medverkar til at elevane får realisert sine moglegheiter til å nå måla for opplæringa, jf. opplæringslova 5-5 og forskrift til opplæringslova 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og Fitjar kommune må i samband med dette sjå til at: a. Lærarane rettleier elevane i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i det enkelte faget. Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning 3. Fitjar kommune må syte for at Rimbareid barne- og ungdomsskule sikrar at utbyttet av opplæringa for den enkelte eleven blir systematisk vurdert og følgt opp, jf. opplæringslova 1-3, 5-1, 5-4 og 5-5 og forskrift til opplæringslova Fitjar kommune må i samband med dette sjå til at: a. Skulen har ein implementert rutine for å sikre at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. 8. Kommunen sin frist til å rette Som nemnt i kapittel 7 ovanfor, har kommunen fått ein frist for å rette dei ulovlege forholda som er konstaterte i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er Kommunen har rett til innsyn i saksdokumenta, jf. forvaltningslova 18. Jon Fjeldstad Tilsynsleiar Grethe Fjeld Seniorrådgjevar 15

16 Vedlegg 1: Dokumentasjonsgrunnlaget 1. Årsplanmal for Rimbareid skule 2. Plan for lokalt læreplanarbeid Rimbareid skule Handlingsplan for Rimbareid skule Årsplan - engelsk klasse 5. Eg kan presentera meg sjølv på engelsk 6. Årsplan engelsk kl-R 7. Årsplan matematikk 10. trinn 8. Årsplan engelsk 10. trinn 9. Årsplan kroppsøving 10. trinn 10. Årsplan kroppsøving 7. klasse 11. Årsplan matematikk 7. klasse 12. Leseplan Fitjar kommune 13. Matematikk 10A Tentamen vår 9. trinn 14. Dette må du kunne til tentamen, matematikk 15. Vekeplan 10. trinn 16. Kriterium for engelsk skriving 10.klasse haust Mal kriterier engelsk tekstskriving steg 18. Skjema halvårsvurdering 7.trinn 19. Kriterier engelsk 7.trinn 20. Kriterium for ein engelsk presentasjon, Criterium for PP presentation 21. Målark, engelsk Hobbies and everyday activities 22. Eigenvurdering av arbeid og framgong, 7.trinn no/mat/eng 23. Handbok for vurdering, læring og utvikling i Fitjar Kommune 24. Lokal læreplan matematikk 10.trinn 25. Lokal læreplan engelsk 10. trinn 26. Lokal læreplan kroppsøving 10.trinn 27. Lokal læreplan matematikk 7.trinn 28. Lokal læreplan kroppsøving 7.trinn 29. Lokal læreplan engelsk 7.trinn 30. Spesialpedagogisk plan Fitjar Kommune 31. Rutinar ved spesialundervisning 32. Årsplan Engelsk kl-R (spesialelev) 33. Rutinar i samband med spesialundervisning 34. Handlingsplan for vurdering i engelsk, mellomtrinnet 35. Vekeplan 7. trinn 36. Gruppearbeid, engelsk 37. Mål frå Tetra 10, matematikk 38. Døme på oppslag om mål i klasserom 39. VFL-sluttrapport 40. Kriterium for munnleg vurdering 2a, engelsk 10.steg 41. Kriterium for munnleg vurdering 2b, engelsk 10.steg 42. Sjekkliste til matematikktentamen 43. Vekeplan matematikk spes.ped. 44. Engelsk 10.klasse Minitalks and powerpoint 45. Engelsk 10 klasse Tips concerning oral presentations 46. Engelsk 10.klasse Gram.test 47. Kroppsøving 10.klasse FYSISK TEST kroppsøv. 16

17 48. Kroppsøving 10.klasse Regler Ungdommens Idrettsmerke 49. Kroppsøving 10.klasse Vedlegg til vurdering 50. To stjerner og eitt ønske, eigenvurdering 7.trinn 51. To stjerner og eitt ynskje lite, eigenvurdering 7.trinn 52. To stjerner og eitt ynskje stort, eigenvurdering 7.trinn 53. Plan for langdagane Rimbareid skule haust Kroppsøving 10.klasse PLANLEGGINGSSKJEMA for elevaktivitet 55. BISON og VØL-skjema. 56. Halvårsvurderingsskjema, 7.trinn 57. Kroppsøving 10.klasse Halvårsplan haust 58. Tentamen matematikk 9.steg vår 59. Kapitteltest matematikk 10.kl Test deg sjølv 60. Kva er eit tilfredsstillande utbyte av opplæringa? 61. Plan for gjennomføring av nasjonale prøvar 62. Rutineplakat ved læringsproblem 63. Pedagogisk rapport for skulen 64. Tiltaksplan matematikk 65. Tiltaksplan engelsk 66. Leseplan for Fitjar 67. Døme på lenker me brukar i undervisning, matematikk 10A Faktor 8 omvendt undervisning Klipp frå Youtube 68. Kva er eit tilfredsstillande utbyte av den ordinære opplæringa 69. Spesialpedagogisk plan for Fitjar Kommune 70. Rettleiar for sakshandsaming jf minoritetsspråklege elevar 71. Fem vedtak om spesialundervisning på 7. og 10. trinn saman med IOP. Saman med uttalen til førebels tilsynsrapport er det lagt fram følgjande dokumentasjon: Skulen sitt arbeid med opplæring i fag - Nytt vedtak - Prinsipp for samordning av spesialundervisning med klassen sine planar Undervegsvurdering for å auka eleven sitt læringsutbyte - Kjenneteikn på måloppnåing i kroppsøving for mellomtrinnet - Kjennteikn på måloppnåing i kroppsøving for ungdomstrinnet - Kjenneteikn på måloppnåing i matematikk, 10.trinn lokal - Kjenneteikn på måloppnåing i matematikk, 10. trinn sentral - Kriterieliste for 7. trinn matematikk - Periodeplan i matematikk med kriterier, 10.trinn - Vurderingskriterier basketball - Årsplan i kroppsøving 10.kl, vår 2015 Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning - Arbeid med undervegsvurdering - Internt ressursteam - Tiltaksplan matematikk - Tiltaksplan engelsk 17

18 Vedlegg 2: Spørsmål til elevane SPØRSMÅL JA NEI 1. Forklarer læraren kva som er måla i faget, slik at du forstår kva du skal lære? 2. Får du vite kva læraren legg vekt på når arbeidet ditt i faget blir vurdert? 3. Fortel læraren deg undervegs i opplæringa kva du får til i faget? 4. Snakkar læraren med deg undervegs i opplæringa om kva du bør gjere for å bli betre i faget? 5. Får du vere med og vurdere arbeidet ditt i faget, til dømes korleis du har gjort det i ei oppgåve, ei framføring eller eit prosjekt? 6. Får du vere med og vurdere korleis du utviklar deg i faget gjennom skuleåret? 7. Tenk på samtalen du har med læraren/kontaktlæraren din kvart halvår: Fortel læraren deg i denne samtalen kva du får til i faget? 8. Tenk på samtalen du har med læraren/kontaktlæraren din kvart halvår: Snakkar læraren med deg i denne samtalen om kva du bør gjere for å bli betre i faget? 18