ENDELEG TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 Ulstein kommune ved v. rådmann Einar Vik Arset Postboks Ulsteinvik ENDELEG TILSYNSRAPPORT Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Ulstein kommune Ulstein ungdomsskule

2 Innhald Samandrag Innleiing Om tilsynet med Ulstein kommune Ulstein ungdomsskule Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Tema for tilsyn Om gjennomføringa av tilsynet Skulen sitt arbeid med opplæringa i fag Rettslege krav Fylkesmannen sine undersøkingar Fylkesmannen sine vurderingar Fylkesmannen sin konklusjon Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte Rettslege krav Fylkesmannen sine undersøkingar Fylkesmannen sine vurderingar Fylkesmannen sin konklusjon Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Rettslege krav Fylkesmannen sine undersøkingar Fylkesmannen sine vurderingar Fylkesmannen sin konklusjon Vurdering av behov for særskild språkopplæring Rettslege krav Fylkesmannen sine undersøkingar Fylkesmannen sine vurderingar Fylkesmannen sin konklusjon Avslutning av tilsynet...20 Vedlegg 1: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Samandrag Tema for tilsynet er skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova kapittel 1,2 og 5 og forskrift til opplæringslova kapittel 1 og 3. Tema for tilsynet er retta mot kjerneområdet til skulen: arbeidet med elevanes utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å bidra til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa. Tilsyn med Ulstein kommune blei opna gjennom brev Fylkesmannen sine vurderingar og konklusjonar er basert på skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju. Etter førebels rapport der det vart varsla pålegg om endring, har Fylkesmannen mottatt tilsvar frå kommunen med utfyllande oversikt over kva kommunen har sett i verk og vil sette i verk for å rette dei korreksjonspunkta det vart varsla om. Arbeidet med å rette pålegga i førebels rapport har vore bredt samansett av skuleleiar, skuleeigar og leiar av PPT i kommunen. Skuleeigar vil støtte skulane i det vidare arbeidet med implementering av lovleg praksis og vil syte for at alle skolane i kommunen tek i bruk dei endringane som er utarbeidd. Fylkesmannen vurderer at det er sannsynleggjort at kommunen no vil oppfylle lovkrava på alle kontrollområda i tilsynet. Tilsynsrapporten er difor utan varsel om pålegg. Våre nye vurderingar og konklusjonar går fram av rapporten. 3

4 1. Innleiing Fylkesmannen opna tilsyn med skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa ved Ulstein ungdomsskule i Ulstein kommune. Felles nasjonalt tilsyn handlar om skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og består av tre område for tilsyn: Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa (som denne rapporten handlar om), forvaltningskompetanse og skulebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell 1 knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. 2. Om tilsynet med Ulstein kommune Ulstein ungdomsskule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentlege skular, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannen sine tilsyn på opplæringsområdet, er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannen sitt tilsyn med offentlege skular er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som lovbrot, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova, som er brotne. 2.2 Tema for tilsyn Temaet for tilsynet er retta mot kjerneverksemda ved skulen: skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å medverke til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa. Hovudpunkt i tilsynet vil vere: Skulen sitt arbeid med opplæringa i fag Undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskild språkopplæring Tilsynet skal medverke til at kommunen som skuleeigar syter for at elevane: får kjennskap til og opplæring i måla som gjeld for opplæringa får tilbakemeldingar og blir involverte i eige læringsarbeid for å auke utbyttet av opplæringa får vurdert kontinuerleg kva for utbytte dei har av opplæringa blir følgde opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringa ikkje er tilfredsstillande 1 4

5 Manglande etterleving av regelverket kan føre til at elevane ikkje får realisert sine moglegheiter eller får lite utbytte av opplæringa. 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Ulstein kommune vart opna gjennom brev datert Fylkesmannen har kravd at kommunen legg fram dokumentasjon med heimel i kommunelova 60 c. Fylkesmannen sine vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju. Dokumentasjon som inngår i tilsynet, sjå vedlegg 1. Intervjuoversikt, sjå vedlegg Skulen sitt arbeid med opplæringa i fag 3.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulen sitt arbeid med opplæringa i fag. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringslova 2-3 og forskrift til opplæringslova 1-1. Det vil seie at opplæringa skal ha eit innhald som byggjer på kompetansemåla i læreplanen og medverkar til at dei blir nådde. Rektor må organisere skulen slik at dette blir sikra, jf. opplæringslova 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring, kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse, og kva som er grunnlaget for vurderinga. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen og medverke til å forbetre opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-2. Eleven skal kjenne til kva som er måla for opplæringa, kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, og kva som er grunnlaget for denne vurderinga, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane må kjenne til kompetansemåla i læreplanane for faga. Dei skal òg kjenne til kva læraren legg vekt på når læraren vurderer ein prestasjon. Frå og med 8. trinn skal elevane kjenne til kva som skal til for å oppnå dei ulike karakterane. Kravet til at dette skal vere kjent, inneber noko meir enn at informasjonen er tilgjengeleg for elevane. Rektor må organisere skulen for å sikre at undervisningspersonalet formidlar dette til elevane. Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter LK06, jf. opplæringslova 2-3 og forskrift til opplæringslova 1-1. For dei fleste fag i grunnskulen og for nokre fag i vidaregåande skule er kompetansemåla førte opp per hovudtrinn eller etter fleire års opplæring. I slike tilfelle må rektor sikre at elevane får 5

6 opplæring i alle kompetansemåla i faget / på hovudtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringslova 5-5 heimlar at ein elev som får spesialundervisning, kan ha unnatak frå kompetansemåla i dei ordinære læreplanane. Gjeldande opplæringsmål for eleven skal da gå fram av ein individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfelle må skulen sikre at opplæringa for eleven dekkjer dei individuelle måla. Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skulen skal utarbeide ein individuell opplæringsplan (IOP) for alle elevar som får spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-5. Det må gå fram av IOP-en kva for tidsintervall han gjeld for. Innhaldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06. IOP-en skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis opplæringa skal gjennomførast, jf. opplæringslova 5-5. Reglane for innhald i opplæringa gjeld så langt dei passar for spesialundervisninga. Det kan føre til at måla for opplæringa vik av frå kompetansemåla i læreplanane i LK06. Før skulen/kommunen gjer eit enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide ei sakkunnig vurdering. Den sakkunnige vurderinga skal gje tilråding om innhaldet i opplæringa, mellom anna realistiske opplæringsmål for eleven, og kva for opplæring som gjev eleven eit forsvarleg opplæringstilbod. Vedtaket om spesialundervisning skal byggje på den sakkunnige vurderinga, og eventuelle avvik må grunngjevast. Vedtaket om spesialundervisning fastset rammene for opplæringa og dermed innhaldet i IOP-en. IOPen kan først takast i bruk etter at det er gjort enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring vik av frå LK06, og skulen må ha ein implementert rutine som sikrar at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen). Reglane om innhald i opplæringa (kompetansemåla i læreplanane) gjeld for spesialundervisning så langt dei passar, jf. 5-5 i opplæringslova. Skulen skal leggje vekt på utviklingsmoglegheitene for eleven og dei opplæringsmåla som er realistiske innafor det same totale undervisningstimetalet som for andre elevar, jf. opplæringslova 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise måla for opplæringa, jf. opplæringslova 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikkje inneheld avvik frå LK06, eller berre har færre kompetansemål i eit fag enn i den ordinære læreplanen, må dette òg komme klart fram i IOP-en. Det må òg komme klart fram i kva for fag eller delar av fag eleven eventuelt skal følgje ordinær opplæring (i klassen). Skulen må ha ein skriftleg framgangsmåte som opplyser om korleis ein skal sjå spesialundervisninga og den ordinære opplæringa i samanheng / arbeide saman i slike tilfelle. Framgangsmåten må vere innarbeidd av dei som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringa. 3.2 Fylkesmannen sine undersøkingar Som dokumentasjon på dette kontrollområdet har vi mottatt døme på årsplanar, halvårsplanar, periodeplanar og vurderingskriterium på ulike trinn og i ulike fag. Vi har også mottatt individuelle opplæringsplanar (IOP), enkeltvedtak, årsrapportar og dokumentasjon på premissar som er lagt på planarbeid, utvikling og samarbeidstid. Temaet er dessutan omtalt i eigenvurderingsskjemaet. 6

7 Fylkesmannen bad om døme på fagplanar i norsk, matematikk og kroppsøving. Skulen har i tillegg til desse faga, sendt døme på planar og vurderingskriterium i Kunst og handverk, og framandspråket Fransk. Ulstein ungdomsskule bruker læringsplattforma It s learning og planleggaren der. Med planleggaren i It s learning kan ein opprette ein detaljert plan for ei bestemt tidsperiode. Han omfattar val til å opprette leksjonar med tilknytte ressursar og kompetansemål. Ein kan knyte kompetansemål til kvar leksjon, saman med aktivitetar som oppgåver, diskusjonar, testar og ressursar som mapper, filer, peikarar og notatar. Elevane har tilgang til planar og resultat av læringsarbeid. Rektor er administrator i systemet og har høve til å følgje med på informasjonen som vert gitt digitalt til elevane på alle trinn og i alle fag. Det vert vist til i eigenvurderingsskjema, at dersom noko er uklart, har rektor høve til å sikre slike rettar ved å ta kontakt med den læraren det gjeld. Intervju, dokumentasjon og eigenvurderingsskjema viser at dette verktøyet er i ferd med å bli godt innarbeidd i personalet og i aktivt bruk. Planane som blir lagt i læringsplattforma, blir utarbeidd i samarbeid i fagseksjonar og skal vere ferdig innan ein gitt frist som er sett i årsplan for Ulstein ungdomsskule. Som dokumentasjon på at elevane skal kjenne kva som blir vektlagt i vurderinga av kompetanse og grunnlaget for vurdering, har skulen lagt ved skjema for kjenneteikn på måloppnåing og vurderingskriterium i nokre fag. Rutinar for bruk av vurderingskriterium kom også fram gjennom intervju. Intervju og eigenvurderingsskjema viser at lærarane meiner at rektor gjennom sitt systematiske planarbeid har klare forventningar og krav til at planane skal dekkje alle kompetansemål, og at måla skal vere synlege på både planar og i undervisninga. Intervju viser at rektor gjennom medarbeidarsamtalar, deltaking i fagseksjonar og å vere til stades i undervisninga har oversikt og kontroll på at opplæringa ved skulen er knytt til kompetansemåla i faga. Det blir også lagt vekt på i intervju, at det er ein fordel for kvalitetssikringa av planarbeidet at fleire i leiinga sjølv har undervisningsoppgåver Dette systemet for planarbeidet som rektor har lagt føringar for, er i følgje eigenvurderingsskjema frå lærarane og rektor, med på å sikre at lærarane oppfyller elevane sin rett til å kjenne mål for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse. Det vert også vist til gjennom eigenvurderingsskjema og intervju, at det tette samarbeidet i faggruppene og på trinna gir ei kvalitetssikring av at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemåla i faga. Når det gjeld den delen av kontrollområdet som handlar om individuelle opplæringsplanar (IOP), så kjem det fram av dokumentasjon og intervju at skulen utarbeider IOP for alle elevar med rett til spesialundervisning. Skulen har retningslinjer for innhald i IOP og korleis han skal utarbeidast. Gjennomgang av innsendte individuelle opplæringsplanar (IOP), viser at dei fleste planane har eigne mål for opplæringa, men at det generelt er for uklart i kva fag og i kva grad måla i IOP avvik frå LK06. IOP samsvarar med enkeltvedtaket når det gjeld omfang, men det er uklar samanheng mellom enkeltvedtaket og IOP når det gjeld innhaldet i opplæringa. Enkeltvedtaket skisserar ikkje gjennomgåande kva fag elevane skal ha spesialundervisning i, og i kva grad ein eventuelt skal avvike frå LK06. Når det gjeld spørsmålet om skulen har implementert rutine på å sikre at tilbodet om spesialundervisning blir sett i samanheng med den ordinære opplæringa, kjem det fram 7

8 av intervjua at lærarane som har elevar med spesialundervisning i si klasse, ser desse elevane som ein del av sine elevar. Undervisningsopplegget rundt elevar med spesialundervisning blir ikkje berre følgd opp av den læraren som har ansvar for spesialundervisninga, men også av lærar som har ansvar for faget i klassa. Intervju viser at det er praksis på dette området, men skulen manglar ei implementert skriftleg rutine som sikrar at tilbodet om spesialundervisning blir sett i samanheng med den ordinære opplæringa. I tilsvaret frå kommunen etter førebels rapport, melder kommunen om at følgjande tiltak er sett i verk: Ulstein ungdomsskule innfører ny mal for IOP som skal gi ei betre sikring av at opplæringa for elevar med spesialundervisning dekkjer dei aktuelle kompetansemåla i faga og individuelle opplæringsmål. Kommunen viser i tilsvaret sitt til, at malen vert teken i bruk når nye IOP-ar skal skrivast. Malen inneheld kolonne for oppsummering av innhaldet i enkeltvedtaket, fag/hovudområde med læringsmål, innhald, arbeidsmåtar, organisering og vurderingsformer, samt kolonne for mål i sosial kompetanse og kolonne for mål for elevar med behov for større avvik frå ordinær opplæring. Kommunen har også innført ny mal for årsrapport der ein skal vurdere eleven si utvikling ut frå mål og innhald i IOP. For å sikre ei implementert rutine der ein ser tilbodet om spesialundervisning i samanheng med planane for den ordinære opplæringa, har Ulstein ungdomsskule gjort endringar i årshjulet for det spesialpedagogiske arbeidet. Dei har lagt inn faste samarbeidsmøter mellom PPT-rådgivar og spesiallærar i september. I tillegg har skulen vedlagt ei plan som viser at det er etablert eit regelmessig samarbeid med PPT gjennom at PPT vil delta på trinnmøter på alle trinn gjennom skuleåret. 3.3 Fylkesmannen sine vurderingar Skulen er inne i eit målretta arbeid med å knyte kompetansemål i dei ulike faga opp mot innhaldet i opplæringa. Det er sett av tid til samarbeid, og dokumentasjonen viser at arbeid med læreplanar er godt forankra i leiinga. Skulen har fleire formelle og uformelle arenaer kor undervisningspersonalet og leiinga ved skulen drøftar, reflekterer og etablerer planar og prosessar for undervisinga. Ved at skulen aktivt brukar planleggaren i It s learning og lagar årsplanar i dette systemet, kan rektor sikre at det er etablert eit godt grunnlag for at undervisningspersonalet knyt innhaldet i opplæringa til kompetansemåla i faga. Det er bekrefta gjennom dokumentasjon og gjennom intervju at det er etablert høg bevisstheit på skulen om å bruke sentrale læreplanmål i planlegging av undervisninga. Når det gjeld kravet om at elevane skal kjenne kva som blir vektlagt i vurdering og kva som er grunnlaget for vurdering av kompetanse, ser Fylkesmannen gjennom dokumentasjon og intervju at skulen er inne i eit arbeid der personalet og leiinga har høg bevisstheit også på dette området, men vi ser at skulen kan bli enda betre på det systematiske arbeidet med å utarbeide felles plattformar for vurderingskriterium i faga. Etter ei heilskapleg vurdering konkluderer fylkesmannen likevel med at rektor gjennom dette planarbeidet oppfyller plikta si til å sikre at elevane får undervisning knytt til 8

9 sentrale kompetansemål, at dei kjenner til måla for opplæringa og kva grunnlaget er for vurdering av kompetanse. I førebels rapport gjorde Fylkesmannen følgjande vurdering: «Vi vurderte at dei individuelle opplæringsplanane skulen har lagt fram som dokumentasjon, som ganske like når det gjeld innhald og utforming. Fylkesmannen har også inntrykk av at det er etablert god praksis rundt planlegging og organiseringa av spesialundervisning. IOP viser måla for opplæringa, jf. opplæringslova 5-5, men dersom vedtaket om spesialundervisning ikkje inneheld avvik frå LK06, eller berre har færre kompetansemål i eit fag enn i den ordinære læreplanen, må dette òg komme klart fram i IOP-en. IOP er noko uklar på kva fag elevane får spesialundervisning i, og her er det ikkje eit gjennomgåande samsvar mellom enkeltvedtaket og IOP. Det medfører at det kan vere vanskeleg å vurdere kva som er det totale opplæringstilbodet eleven får, og det kan igjen få følgjer for formidlinga av kompetansemåla og gjennomføringa av undervegsvurderinga til eleven. Også sett i forhold til elevane sin rettstryggleik, er det vedtaket som gjeld i forhold til retten til å klage. Konsekvensen av at forhold som skulle vore presisert i vedtaket vert overlate til IOP, er at eleven sin rettstryggleik blir svekka. Sjølv om det ikkje er ein del av dette tilsynet, ber Fylkesmannen i denne samanhengen om at skulen merkar seg Lovkrav 3-20 Fritak frå vurdering: «Når ein elev i grunnskulen får opplæring etter individuell opplæringsplan, avgjer foreldra om eleven skal ha vurdering med eller utan karakter. I fag der det både gis skriftlege og munnlege karakter, kan foreldra også velje om eleven skal ha berre skriftleg eller munnleg karakter i faget. Dei som vel karakter i norsk skriftleg, kan velje karakter i den eine eller begge målformene. Valretten gjeld berre i fag som er omfatta av enkeltvedtaket om spesialundervisning.» Etter mottak av førebels rapport har Ulstein ungdomsskule sett i gang eit arbeid for å endre rutinar, malar og retningslinjer slik at dei områda Fylkesmannen påpeika i førebels rapport skal sikrast innanfor lovverket. Tilbakemeldinga viser at kommunen har sett i verk tiltak som sannsynleggjer at Ulstein ungdomsskule heretter vil sikre at det er samsvar mellom enkeltvedtak og IOP slik at rektor kan sikre at opplæringa dekkjer dei aktuelle opplæringsmåla i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Skulen har klare skriftlege rutinar på korleis IOP skal utarbeidast, og med dei nye male og rutinane med å inkludere PPT i regelmessige møter, vil ein legge til rette for at innhaldet i IOP vil vere ei operasjonalisering og konkretisering av vedtaket og sakkunnig vurdering. Når det gjeld kravet om å sikre at IOP er samordna med den ordinære opplæringa, ser Fylkesmannen at det er god praksis på dette området, men påpeika i førebels rapport at skulen mangla ei implementert skriftleg rutine som sikrar at tilbodet om spesialundervisning blir sett i samanheng med den ordinære opplæringa. Kommunen har etter førebels rapport endra dei skriftlege rutinane for saksgang knytt til spesialundervisning. Skulen har no ein skriftleg framgangsmåte som opplyser om korleis ein skal sjå spesialundervisninga og den ordinære opplæringa i samanheng. Det er også sannsynleggjort gjennom dei nye rutinane at denne framgangsmåten vil verte implementert av dei som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringa. 9

10 3.4 Fylkesmannen sin konklusjon Fylkesmannen finn det sannsynleggjort at dei nye rutinane vert sett i verk etter intensjonane, og at Ulstein ungdomsskule sitt arbeidet med innhaldet i opplæringa no er i samsvar med opplæringslova 2-3 fjerde ledd og 3-4 andre ledd, forskrifta 1-1, 1-3 og 3-1 fjerde ledd og opplæringslova 5-1 andre ledd og 5-5 første ledd. 4. Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte 4.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulen sitt arbeid med undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte av opplæringa. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til. Elevane skal bli kjende med måla for opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Dette gjeld for alle årstrinn og gjeld òg for elevar med individuelle mål i ein IOP. Elevane skal bli i stand til å forstå kva dei skal lære, og kva som er formålet med opplæringa. Lærarane gjennomfører opplæringa og må kommunisere dette til elevane. Elevane skal få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Eleven skal kjenne til kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane skal kjenne til kva som kjenneteiknar ulik grad av kompetanse, og kva det blir lagt vekt på i vurderinga av ein prestasjon. Kravet til at det skal vere kjent for eleven, inneber at det ikkje held at informasjonen ligg på Internett, eller at ein kan få informasjonen ved å spørje læraren. Lærarane må kommunisere grunnlaget for vurderinga til elevane. Elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse. Vurderinga undervegs i opplæringa skal gje god tilbakemelding og rettleiing til eleven og vere ein reiskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringslova 3-2. Undervegsvurdering skal medverke til at eleven aukar sin kompetanse i fag, jf. forskrifta Undervegsvurderinga skal elevane få løpande og systematisk, ho kan både vere skriftleg og munnleg, skal innehalde grunngjeven informasjon om kompetansen til eleven og skal gjevast med sikte på fagleg utvikling. Elevane skal involverast i vurderinga av eige læringsarbeid. Elevane skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. forskrift til opplæringslova Lærarane må syte for at elevane blir involverte i dette. Eleven si eigenvurdering skal vere ein del av undervegsvurderinga. 10

11 Skulen må ha implementert rutine som sikrar at det i halvårsvurderinga blir gjeve informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal uttrykkje eleven sin kompetanse knytt til kompetansemåla i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringslova Halvårsvurdering skal òg gje rettleiing i korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering utan karakter skal elevane få gjennom heile grunnopplæringa og gjeld alle elevar uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikkje sett krav til kva form vurderinga skal ha. Vurderinga kan derfor vere både skriftleg og munnleg. Frå og med 8. årstrinn og i vidaregåande opplæring skal vurderinga gjennomførast midt i opplæringsperioden. Frå og med 8. årstrinn og i vidaregåande skule skal elevane få vurdering utan karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta. Frå 8. årstrinn og i vidaregåande skule skal elevane i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta. Skulen må ha ein skriftleg og innarbeidd framgangsmåte for at halvårsvurderingar blir gjeve på riktige tidspunkt og har eit innhald i samsvar med forskrifta. Skulen må ha implementert rutine som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av eleven si utvikling ut frå måla i IOP-en. For elevar med spesialundervisning skal skulen, i tillegg til halvårsvurdering med og utan karakter, ein gong i året utarbeide ein skriftleg rapport. Rapporten skal mellom anna gje vurdering av eleven si utvikling i forhold til måla i IOP, jf. opplæringslova 5-5. Skulen må ha ein skriftlig og innarbeidd framgangsmåte for at årsrapportar blir gjeve på rette tidspunkt og har eit innhald i samsvar med forskrifta. 4.2 Fylkesmannen sine undersøkingar I dokumentasjonen som omhandlar undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte finn vi mellom anna: Eigenvurderingsskjema for leiinga og frå ulike lærargrupper som viser korleis skulen vurderer arbeidet med undervegsvurdering Resultat av spørjeundersøking av elevgrupper på korleis dei vurderer forhold som er viktig for læringa deira i faga norsk, matematikk og kroppsøving Årsplanar, halvårsplanar, periodeplanar, vekeplanar med kompetansemål frå LK06 for faga, eller omforma kompetansemål i form av læringsmål Vurderingskriterier i nokre fag Vurderingsskjema for munnleg framføring i norsk-utdelt på tilsynsdagen Døme på to ulike malar for skjema brukt til elevsamtalar, utdelt på tilsynsdagen. Ingen av skjema inneheld framovermelding som seier kva eleven skal gjere for å auke kompetansen sin. Kommunen har ei rutinebeskriving kalla Saksgang knytt til spesialundervisning. Rutinen beskriv 6 fasar i arbeidet, derav siste fase omhandlar evaluering med 11

12 utarbeiding av halvårsrapport med vurdering av utviklinga til eleven og korleis opplæringa fungerer. Ettersendte døme på to IOP-ar med eigen kolonne for årsrapportering for elevar med spesialundervisning som vurderer elevane sin kompetanse i sosial og åtferdsmessig trening og fag. Ettersendt dokumentasjon etter førebels rapport: o Tilsvar til førebels rapport frå Ulstein kommune med utgreiing om tiltak som er sett i verk etter tilsynet o Ny versjon av «Saksgang knytt til tilpassa opplæring og spesialundervisning» o Døme på eigenvurderingsskjema for elevane i kroppsøving og spansk o Ny mal for årsrapport spesialundervisning o Ny mal for IOP med utgangspunkt i Udir sin mal tilpassa Ulstein kommune 4.3 Fylkesmannen sine vurderingar Gjennom dokumentasjon kjem det fram at undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte er tema i kommunen, ved skulen og i den enkelte lærar sin undervisning. Når det gjeld spørsmålet om elevane får rettleiing i kva kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til, viser dokumentasjonen at årsplanar, halvårsplanar, vekeplanar og periodeplanar i fag inneheld kompetansemål frå LK06 for faga eller omforma kompetansemål i form av læringsmål. I eigenvurderingsskjema for leiinga og frå ulike lærargrupper kjem det fram at mål for opplæringa i faga blir kommunisert skriftleg til elevane og gjentatt munnleg i timane i dei fleste faga. Gjennom intervju blei dette bekrefta og utdjupa med døme, og det blei også bekrefta at lærarar som har spesialundervisning går gjennom måla for opplæringa med utgangspunkt i IOP. Det blei og formidla at rektor har vore aktiv på at lærarane må informere elevane om kompetansemåla i faga og gjort lærarane merksam på at kompetansemåla skal ligge til grunn for halvårsplanane. Resultata frå spørjeskjema som elevane har svart på, viser at eit fleirtal av elevane meiner dei får informasjon om kva som er måla i faga. På spørsmål om elevane får rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget, svarer lærarane i eigenvurderingsskjema positivt på at elevane får rettleiing. Det blir og gitt døme på korleis. Dokumentasjonen viser at det blir laga vurderingskriterium i nokre fag som viser kva lærar vil sjå etter når elevane blir vurdert. Elevane derimot er delte i om dei meiner dei får rettleiing i kva det blir lagt vekt på når dei skal vurderast i faga. Fylkesmannen sine undersøkingar viser at det er ein praksis for å informere kva det blir lagt vekt på i faga. Dette blir gjort på ulike måtar. Sidan elevane og lærarane gir ulike svar på dette, vurderer Fylkesmannen at det er behov for ei tydeligare tilbakemelding på kva det blir lagt vekt på i faga. Etter ei samla vurdering meiner Fylkesmannen det langt på veg er praksis for at dei ulike lærarane gir informasjon om kva dei legg vekt på når dei skal vurdere elevane i dei 12

13 ulike faga, sjølv om det i liten grad er utarbeidd felles vurderingskriterium på trinna. Ved å utarbeide vurderingskriterium vil ein betre sikre ein felles vurderingskultur ved skulen. På spørsmål om elevane får tilbakemeldingar på kva dei meistrar og rettleiing i kva dei må gjere for å auke kompetansen sin, viser vi til eigenvurderingsskjema frå lærarane som svarer bekreftande og med konkrete døme på korleis dei gjer det. Gjennom intervju blei det sagt at dei ulike lærarane gir fortløpande tilbakemeldingar munnleg i timane på kva elevane meistrar og kva dei må gjere for å auke kompetansen i faga. Det blei nemnt konkrete døme på det både i norsk, matematikk og kroppsøving. Lærarar viser og til at dei skriv kommentarar på prøver i forhold til kva elevane har greidd og kva dei ikkje får til i tillegg til at det blir kommunisert munnleg. Samla sett vurderer Fylkesmannen at skulen oppfyller kravet om å gi elevane tilbakemelding og rettleiing for å auke kompetansen i faga. I førebels rapport hadde Fylkesmannen følgjande vurdering: «Eigenvurderingsskjema i dokumentasjonen viste at lærarane er nokså delte på om elevane blir involvert i å vurdere eige læringsarbeid. Nokre meiner at skulen har eit forbetringspotensiale på området, medan andre svarar bekreftande på at dei involverer elevane i dette arbeidet. Leiinga ved skulen har ikkje svart på spørsmålet. Elevane er delte i sine svar. I enkelte klassar har alle svart nei på at dei får vurdere seg sjølv som del av undervegsvurderinga. I dokumentasjonen kjem det fram i årsplan i norsk og halvårsplan i matematikk i feltet vurdering, at elevane skal vurdere sin eigen kompetanse, i andre fagplanar er det ikkje nemnt. Fylkesmannen merkar seg at det er lærarar som involverer elevane i eige læringsarbeid, men vi finn ikkje at det er systematisk og gjennomgåande i alle fag at elevane er deltakande i å vurdere sitt eiget arbeid, vurdere eigen kompetanse og vurdere eigen fagleg utvikling som del av undervegsvurderinga i faga. Intervjua viser at det var vanskeleg for lærarane å gje konkrete døme på at dei aktivt trekkjer elevane med på å vurdere seg sjølv.» Etter mottak av førebels rapport har Ulstein ungdomsskule bestemt at det skal utarbeidast eigenvurderingsskjema i alle fag der elevane skal vurdere seg sjølve i faga. Arbeidet er starta og det er lagt ved skjema i kroppsøving og spansk. Dokumentasjonen viser to ulike malar, men begge malane legg opp til at elevane skal ta stilling til si eiga grad av måloppnåing i ulike læringsmål. I kroppsøving skal elevane og vurdere sin eigen innsats i faget og seie noko om kva eleven vil gjere dersom det er noko han/ho ikkje får til. I tilbakemelding til førebels rapport går det og fram at rektor vil sikre at eigenvurderingsskjema skal vere implementert i alle fag i løpet av året og at alle elevar deltek. Samla sett vurderer Fylkesmannen at skulen no oppfyller krava til eigenvurdering jf. forskrift til opplæringslova

14 I førebels rapport hadde Fylkesmannen følgjande vurdering: «På spørsmål om skulen har implementert rutine for halvårsvurdering, kjem det fram at skulen ikkje har det. Gjennom intervju får vi bekrefta at elevane får informasjon om korleis dei ligg an i faga og framovermeldingar på korleis dei kan auke kompetansen sin i faga i timane som vist i tidlegare avsnitt, men det er ikkje formalisert og skriftleggjort at så skjer i halvårsvurderinga.» Etter mottak av førebels rapport uttaler rektor at skulen vil lage skjema/matrise som sikrar at det vert gjeve informasjon om eleven sin kompetanse og rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin i faga. Skjemaet skal alle lærarar ha i forkant av kontaktmøte. Skjemaet blir implementert i nye rutinar for gjennomføring av kontaktmøte. Fylkesmannen vurderer difor at alle lærarane jamleg vil bli informert om dei nye rutinane, og sidan det gjennom intervju allereie er stadfesta at lærarane har ein praksis der dei informerer om korleis elevane ligg an i faga og gir framovermeldingar som del av undervegsvurderinga, er det difor sannsynleggjort at skulen for framtida oppfyller lovkravet på dette området. I førebels rapport hadde Fylkesmannen følgjande vurdering: «Når det gjeld spørsmål om skulen har ein implementert rutine som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av eleven si utvikling ut frå måla i IOP-en, finn Fylkesmannen at slik rutine finst jf. kommunen sitt skriv Saksgang knytt til spesialundervisning i Ulstein. I rutinen er det mellom anna presisert at rapporteringa skal vere basert på IOP-en til elevane. Gjennom intervju fekk vi ikkje klart nok inntrykk om denne rutinen er godt nok implementert og bad om ettersendte årsrapportar. Malen for årsrapporten er ei eiga kolonne i IOP der ein skal vurdere måloppnåinga. Ved gjennomsyn av evaluering/rapport som er gjort for faga, finn vi ein generell beskriving utan kopling til måla i IOP i fleire fag. Det er sagt noko om korleis eleven oppfører seg eller andre organisatoriske problem som ikkje kan knytast opp til måla i faget i IOP-en. Kravet om at årsrapport skal gi skriftleg oversikt over opplæringa og ei vurdering av utviklinga til eleven ut i frå måla som er sett i eleven sin individuelle opplæringsplan er difor ikkje oppfylt jf. opplæringslova 5-5.» Etter mottak av førebels rapport har kommunen revidert skrivet «Saksgang knytt til tilpassa opplæring og spesialundervisning». Fylkesmannen vurderer at det no kjem tydelegare fram at utarbeiding av rapport skal gje ei vurdering av utviklinga til eleven og korleis opplæringa fungerer og at den skal vere basert på IOP-en til eleven. Samstundes er det lagt inn årleg samarbeidsmøte med PPT, der ein har ein gjennomgang av alle elevar med særskilde behov. For å sikre at alle lærarane no vurderer elevane ut frå måla i IOP, er det også laga nye malar for IOP med utgangspunkt i Udir sine malar, men tilpassa kommunen. Fylkesmannen vurderer at det no kjem tydelegare fram at det er måla i IOP-en ein tar utgangspunkt i når ein for framtida vurderer elevane som har IOP. Det går fram av tilbakemeldinga at rektor vil kvalitetssikre at årsrapporten inneheld ei vurdering av eleven si utvikling ut frå måla i IOP-en. 14

15 4.4 Fylkesmannen sin konklusjon Det er sannsynleggjort at Ulstein ungdomsskule oppfyller minimumskrava i opplæringslova når det gjeld krav til undervegsvurdering som bidrar til at eleven får realisert sine moglegheiter til å nå måla for opplæringa, jf. opplæringslova 5-5 og forskrift til opplæringslova 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulen sitt arbeid med undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Skulen må ha implementert rutine som sikrar at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Læraren skal, som ein del av undervegsvurderinga, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova Skulen må ha ein innarbeidd og skriftleg framgangsmåte for systematisk og løpande å vurdere om elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Skulen må ha implementert rutine som sikrar at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og skulen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innafor tilpassa opplæring. Alle elevar har krav på tilpassa opplæring, jf. opplæringslova 1-3. Dersom ein elev ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, skal skulen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innafor det ordinære opplæringstilbodet, jf. opplæringslova 5-4. Skulen må sjå på om tiltak knytte til arbeidsmåtar, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan medverke til at eleven får tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Framgangsmåten for dette må vere skriftleggjord og innarbeidd. Dette skal skulen gjere før eleven eventuelt får tilvising til PPT for ei sakkunnig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skulen må ha implementert rutine for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og sikre at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. I nokre tilfelle vil skulen si vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringslova 5-4 konkludere med at eleven ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av opplæringa innafor det ordinære opplæringstilbodet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gje spesialundervisning blir starta så snart som mogleg etter at behovet for dette er avdekt. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om ein elev treng spesialundervisning og å melde frå til rektor når det er behov for det, jf. opplæringslova 5-4. Skulen må ha ein skriftleg og innarbeidd framgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 15

16 5.2 Fylkesmannen sine undersøkingar I dokumentasjonen frå kommunen finn vi eit dokument kalla Strategi for tilpassa opplæring i Ulstein kommune. Dette er også gjeldande for Ulstein ungdomsskule. Dokumentet gir ein del føringar for og forventningar til skulane sitt arbeid med tilpassa opplæring. Skulen har eit årshjul som mellom anna viser ulike vurderingsaktivitetar som kartleggingsprøvar, nasjonale prøvar og andre større fellesprøvar. Det kjem fram av intervjua at skulen brukar eit system kalla VOKAL. Dette er skildra som eit nettbasert system som samlar og set saman vurderingar og kartleggingar, med det formålet at lærarane kan gi tilpassa undervisning og betre oppfølging av den enkelte elev. Det kjem fram av intervjua at det er praksis for å gjennomføre faste kartleggingsprøvar, og at resultata frå desse vert lagt inn i VOKAL. Både skuleleiinga og lærargruppene gir i si eigenvurdering forklaringar på korleis lærarane vurderer om alle elevane har tilfredstillande utbytte av opplæringa. Det er derimot ikkje vist til skriftlege rutinar for dette utover det som står over her om årshjul og systemet VOKAL. Kommunen har ein rutine kalla Saksgang knytt til spesialundervisning i Ulstein. Denne skal gjelde også for Ulstein ungdomsskule. Rutinen beskriv 6 fasar i arbeidet: før tilvising tilpassa undervisning, tilmelding PPT, sakkunnig vurdering, vedtak, planlegging og gjennomføring, og evaluering. Fase 1 gjer greie for at skulen kontinuerleg skal vurdere elevane sitt læringsutbytte og læringsmiljøet, og at skulen skal vurdere både individ- og systemfaktorar. I tilbakemeldinga etter førebels rapport har vi fått tilsendt ein revidert versjon av rutinen om saksgang knytt til spesialundervisning. Her er det presisert at i pedagogisk rapport før eventuelle tilvising til PPT skal det gjerast greie for den utprøvinga av tiltak innafor den ordinære opplæringa som er gjennomført. Det er i tilbakemeldinga frå kommunen gjort greie for korleis ein vil søke å oppnå at ei reell utprøving av tiltak innafor ordinær opplæring blir gjennomført i større grad enn før. Av innsendt dokumentasjon finn ein også skjema for tilvising til PPT og skjema for pedagogisk rapport som skal ligge ved ei slik tilvising. Fylkesmannen har i ettertid fått tilsend døme på korleis desse skjemaa er utfylt. Innsende døme på sakkunnige vurderingar viser korleis informasjon frå utprøvingar i den ordinære opplæringa er trekt inn i vurderinga. Mellom anna finn ein overskrifter som «Tiltak og vurdering av tiltak som har vore sett i verk i opplæringssituasjonen» og «Vurdering/ evaluering av korleis eleven fungerer i opplæringssituasjonen og utbytte av den ordinære tilpassa opplæringa». Fylkesmannen har gjennomført intervju med faglærarar, spesialpedagogar og skuleleiinga v/ rektor for å kartlegge den faktiske praksisen på området undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning. 16

17 5.3 Fylkesmannen sine vurderingar Når det gjeld spørsmålet om skulen har ein implementert rutine som sikrar at lærarane systematisk vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, finn Fylkesmannen at slike rutinar finst. Dette byggjer på at det er bestemt at ein i tillegg til obligatoriske prøvar, også gjennomfører frivillige kartleggingsprøvar, og at dette er lagt inn i eit årshjul. I tillegg er det innført bruk av systemet VOKAL. Det blir i eigenvurderinga frå lærargrupper vist til at lærar generelt, på grunnlag av det systematiske vurderingsarbeidet som blir gjennomført, vil foreta ei kontinuerleg vurdering av om elevane har tilfredstillande utbytte av opplæringa. Ut frå intervjua er det sannsynleggjort at rutinane for dette er implementert. Det er i dette tilsynet vidare utleidd eit krav om at desse rutinane i det minste skal sikre ei vurdering av arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø knytt til den enkelte eleven sine eventuelle vanskar. Skulen må i tillegg vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innafor tilpassa opplæring. Fylkesmannen har ikkje fått innsikt i om desse krava er ivaretatt gjennom VOKAL. Det er konstatert at skulen har rutinar for undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning. Fylkesmannen har vurdert om desse sikrar ei vurdering av arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø. I eit skjema for utprøving av tiltak før eventuell tilvising til PPT, finn ein i malen under pkt. 2 «Beskriv korleis skulen tilpassar opplæringa i høve til eleven sitt utviklingsnivå og læring», at det er lagt opp til at temaa nemnt i kravet, og fleire til, skal vurderast og beskrivast i den pedagogiske rapporten. Malen for sakkunnig vurdering legg også opp til å beskrive kva som er gjort av tilpassing innafor ordinær opplæring. Så rutinane for dette er på plass. Spørsmålet blir så om desse rutinane er implementert. I førebels rapport skreiv vi følgjande om korleis vi såg dette implementert: «I tilsendt døme på utfylt pedagogisk rapport manglar derimot nemnde pkt. 2. I det tilsendte dømet er punkta 1, og 3 utfylt, men pkt. 2 er ikkje utfylt. Her står det berre «.har ikkje nokon ressurs til spes.ped.». Ved å studere kva som står under overskrifta «Tiltak og vurdering av tiltak som har vore sett i verk i opplæringssituasjonen» i dei sakkunnige vurderingane, finn ein i liten grad omtalt korleis tiltak som har med rammene rundt eleven er prøvd ut. Det er forhold ved eleven det er mest fokus på, beskriving av korleis ein har arbeidd med systemet rundt eleven kjem lite fram. I intervjua kom det fram at skulen i det siste har hatt fokus på at flest muleg av elevflokken skal få eit tilfredsstillande utbytte i den ordinære opplæringa. Systematikken i dette arbeidet var derimot utydeleg. Fylkesmannen meiner såleis at det finst rutinar og dermed intensjonar om at ein, når ein er i tvil om eleven får forsvarleg utbyte av opplæringa, skal vurdere om problemet kan liggje i dei arbeidsmåtane eleven får bruke og om ein kan prøve ut alternativ her. Vidare legg malen for pedagogisk rapport opp til at ein skal sjå på om vurderingspraksisen som blir brukt overfor elevane fremjar læringa deira på ein god måte eller om ein bør prøve ut andre vurderingsmåtar. På same måten legg malen opp til ei vurdering av læringsmiljøet og tiltak som er prøvt ut på dette området. Praksisen her er likevel ikkje så systematisk gjennomført at ein kan seie den er implementert.» På bakgrunn av dei endringane som er gjort i rutinen for saksgang knytt til spesialundervisning, og erklæringa om at det vil bli lagt trykk på å implementere 17

18 eksisterande rutinar fullt ut, finn Fylkesmannen det sannsynleggjort at dette no kjem på plass. Det er vist at det for elevar som ikkje får tilfredstillande utbytte av opplæringa blir sett i verk tiltak. Det var gjennom intervjua nemnt døme på slike tiltak. Som det kjem fram av det som står om Fylkesmannen sine undersøkingar, har skulen ein skriftleg framgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. Ut frå det som kom fram under intervjua, synest denne framgangsmåten å vere kjent og innarbeidd i lærarkollegiet. 5.4 Fylkesmannen sin konklusjon Fylkesmannen meiner dei rettslege krava det er gjort greie for i pkt. 5.1 over, er eller vil bli oppfylt framover. 6. Vurdering av behov for særskild språkopplæring 6.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulen sitt arbeid med å vurdere behov for særskild språkopplæring. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Skulen må ha implementert rutine for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk. For elevar med behov for særskild norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Elevar i grunnopplæringa med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den ordinære opplæringa på skulen, jf. opplæringslova [ 2-8 eller 3-12]. Om nødvendig har elevane òg rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Kommunen har ansvaret for at kartlegginga av norskferdigheitene til eleven blir gjord før vedtaket om særskild språkopplæring. I dei fleste tilfella er det skulen som gjennomfører kartlegginga. Skulen må òg vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Skulen må ha ein innarbeidd og skriftleg framgangsmåte som sikrar dette. Elevar med vedtak om særskild språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheiter undervegs i opplæringa. Skulen skal òg kartleggje eleven undervegs i opplæringa når eleven får særskild språkopplæring, jf. opplæringslova [ 2-8 eller 3-12]. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den vanlege opplæringa på skulen. Skulen må gjere ei individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannen sine undersøkingar Av relevant dokumentasjon for å opplyse korleis skulen arbeider med elevar med behov for særskilt språkopplæring, finn ein i utgangspunktet dokumentet «Særskilt språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Retningslinjer for Ulstein kommune». Denne klargjer rettane etter opplæringslova 2-8, beskriv sentrale omgrep, har rutinar for saksgang, seier noko om kartlegging og kartleggingsmateriell, om aktuelle 18

19 læreplanar, og viser elles til kjelder for meir utfyllande informasjon. Desse retningslinjene er utarbeidd på kommunenivå. I tillegg er det vedlagt skjema for innmelding av elevar med utanlandsk bakgrunn ved Ulstein ungdomsskule og standardbrev med svarslipp om samtykke til særskilt språkopplæring. Det er også lagt ved utskrift av kartleggingsmateriellet som er i bruk (Språkkompetanse i grunnleggjande norsk utarbeidd av Udir.) Ein har også fått døme på vedtak om tilbod om særskilt språkopplæring og. I tilbakemeldinga etter førebels rapport har vi fått tilsendt ein revidert versjon av mal for enkeltvedtak om tildeling av tilbod om særskilt språkopplæring. Ulstein ungdomsskule hadde ut frå GSI-rapporteringa hausten 2013, 21 elevar med særskilt norskopplæring, og ingen av desse følgde læreplanen i grunnleggjande norsk for språklege minoritetar. Ingen fekk morsmålopplæring eller tospråkleg fagopplæring. Lærarane som blei intervjua var lite involvert i tilbodet til denne elevgruppa, men rektor gav informasjon om korleis tilbodet vart gitt. Fylkesmannen har også sett på kva skuleleiinga og lærargrupper har svart på spørsmåla om dette i eigenvurderingsskjemaa. 6.3 Fylkesmannen sine vurderingar Rutinane legg opp til at norskferdigheitene vert kartlagt. Ut frå det som blir sagt under intervjua, finn Fylkesmannen det sannsynleggjort at dette også vert gjennomført i praksis, likevel er det ikkje tydeleg dokumentert. Det kjem t.d. ikkje fram av enkeltvedtaka kva som er resultatet frå kartleggingane, eller at slike kartleggingar er gjort. Dette burde ha vore med som eit grunnlag/ grunngjeving for vedtaket, men dette tilsynet går ikkje ut på å kontrollere om enkeltvedtak fullt ut oppfyller forvaltningsmessige krav til enkeltvedtak. Også andre forhold ved desse enkeltvedtaka bør endrast. Som rettleiing viser vi i denne samanhengen til rettleiingsmateriellet utarbeidd til Felles nasjonalt tilsyn , den delen som gjeld forvaltningskompetanse (saksbehandling). Det kjem også fram av rutinane at elevane skal kartleggjast undervegs i opplæringa. Gjennom intervju har vi fått opplyst at også dette blir gjort. I førebels rapport skreiv vi følgjande om korleis vi vurderte eventuelle behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring blei handtert: «Når det gjeld om det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålopplæring eller tospråkleg fagopplæring, får vi opplyst at kommunen finn det vanskeleg å gi slike tilbod på grunn av mangel på lærarar eller andre med kompetanse i dei ulike morsmåla. Det synest som at det på denne bakgrunnen er avklart at ein no, som ei generell ordning ikkje gir tilbod om dette. Fylkesmannen vil presisere at det er eit krav at ein skal ta konkret stilling til om desse elevane på individuelt grunnlag også har behov for morsmålopplæring eller tospråkleg fagopplæring. Dette skal kome fram i enkeltvedtaket, og der skal det også grunngjevast kvifor eller kvifor ikkje slikt tilbod blir gitt. Fylkesmannen erkjenner at det ikkje alltid vil være muleg å få tak i, og engasjere eigna 19

20 undervisningspersonale med nødvendig språkkompetanse, men for elevar som vil ha behov for slike tilbod skal ein så langt råd er prøve å få dette på plass. Vi viser også til opplæringslova 2-8 fjerde ledd om at ein i tilfelle der ein manglar eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogeleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadane til elevane. Også i eigenvurderingsskjema både frå skuleleiinga og lærargruppene kjem det fram at det ikkje blir vurdert om elevane også har behov for morsmålopplæring og tospråkleg fagopplæring.» Den reviderte malen for enkeltvedtak etter 2-8 legg tydeleg opp til at også behovet for morsmålsopplæring og/ eller tospråkleg fagopplæring skal vurderast, og vere ein del av vedtaket. Tilbakemeldinga frå kommunen seier noko om korleis ein ny praksis på området skal setjast i verk. Fylkesmannen finn på bakgrunn av ei samla vurdering at det er tilstrekkeleg sannsynleggjort at dette vil bli gjennomført. 6.4 Fylkesmannen sin konklusjon Ulstein ungdomsskule oppfyller krava om språkkartlegging og det å gi tilbod om særskilt norskopplæring for elevar som treng det. Ulstein ungdomsskule vil med etablering av ny praksis også oppfylle kravet om at det for elevar med behov for særskild norskopplæring skal vere implementert rutine som sikrar at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. 7. Avslutning av tilsynet Tilsynet blir med dette avslutta utan at det er avdekt lovstridige forhold med behov for varsel om pålegg om endring. Denne konklusjonen er basert på det kjeldematerialet det er gjort greie for i denne rapporten og med utgangspunkt i status på tidspunktet for tilsynet si avslutting. Molde Jørn Thomassen ass.utdanningsdirektør, Beate Æsøy, rådgivar Jorunn Øen Nesje, tilsynsleiar Vedlegg 1: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgjande dokument inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Utfylt eigenvurderingsskjema frå skuleleiinga 20