TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Fyresdal kommune - Gimle skule

Transkript

1 Fyresdal kommune ved rådmann Ketil Kiland 3870 Fyresdal TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Fyresdal kommune - Gimle skule 1

2 Innhald 1. Innledning Om tilsynet med Fyresdal kommune Gimle skule Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skolar Tema for tilsyn Om gjennomføringa av tilsynet Skulens arbeid med opplæringa i fag Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskild språkopplæring Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av lovbrudd...15 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skulens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Gimle skule i Fyresdal kommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skulens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skulens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skulebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Telemark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Fyresdal kommune Gimle skule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skolar Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentlege skolar, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skolar er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som lovbrot, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. 2.2 Tema for tilsyn Temaet for tilsynet er retta mot kjerneverksemda ved skulen: skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å medverke til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa

4 Hovudpunkt i tilsynet vil vere: Skulens arbeid med opplæringa i fag Undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskild språkopplæring Tilsynet skal medverke til at kommunen som skuleeigar syter for at elevane: får kjennskap til og opplæring i måla som gjeld for opplæringa får tilbakemeldingar og blir involverte i eige læringsarbeid for å auke utbyttet av opplæringa får vurdert kontinuerleg kva for utbytte dei har av opplæringa blir følgde opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringa ikkje er tilfredsstillande Manglande etterleving av regelverket kan føre til at elevane ikkje får realisert sine moglegheiter eller får lite utbytte av opplæringa. 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Fyresdal kommune vart opna gjennom brev Fylkesmannen har kravd at kommunen legg fram dokumentasjon med heimel i kommunelova 60 c. Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju, sjå vedlegg. 3. Skulens arbeid med opplæringa i fag 3.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med opplæringa i fag. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringslova 2-3 og forskrift til opplæringslova 1-1. Det vil seie at opplæringa skal ha eit innhald som byggjer på kompetansemåla i læreplanen og medverkar til at dei blir nådde. Rektor må organisere skulen slik at dette blir sikra, jf. opplæringslova

5 Rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring, kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse, og kva som er grunnlaget for vurderinga. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen og medverke til å forbetre opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-2. Eleven skal kjenne til kva som er måla for opplæringa, kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, og kva som er grunnlaget for denne vurderinga, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane må kjenne til kompetansemåla i læreplanane for faga. Dei skal òg kjenne til kva læraren legg vekt på når læraren vurderer ein prestasjon. Frå og med 8. trinn skal elevane kjenne til kva som skal til for å oppnå dei ulike karakterane. Kravet til at dette skal vere kjent, inneber noko meir enn at informasjonen er tilgjengeleg for elevane. Rektor må organisere skulen for å sikre at undervisningspersonalet formidlar dette til elevane. Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter LK06, jf. opplæringslova 2-3 og forskrift til opplæringslova 1-1. For dei fleste fag i grunnskulen og for nokre fag i vidaregåande skule er kompetansemåla førte opp per hovudtrinn eller etter fleire års opplæring. I slike tilfelle må rektor sikre at elevane får opplæring i alle kompetansemåla i faget / på hovudtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringslova 5-5 heimlar at ein elev som får spesialundervisning, kan ha unnatak frå kompetansemåla i dei ordinære læreplanane. Gjeldande opplæringsmål for eleven skal da gå fram av ein individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfelle må skulen sikre at opplæringa for eleven dekkjer dei individuelle måla. Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skulen skal utarbeide ein individuell opplæringsplan (IOP) for alle elevar som får spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-5. Det må gå fram av IOP-en kva for tidsintervall han gjeld for. Innhaldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06. IOP-en skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis opplæringa skal gjennomførast, jf. opplæringslova 5-5. Reglane for innhald i opplæringa gjeld så langt dei passar for spesialundervisninga. Det kan føre til at måla for opplæringa vik av frå kompetansemåla i læreplanane i LK06. Før skulen/kommunen gjer eit enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide ei sakkunnig vurdering. Den sakkunnige vurderinga skal gje tilråding om innhaldet i opplæringa, mellom anna realistiske opplæringsmål for eleven, og kva for opplæring som gjev eleven eit forsvarleg opplæringstilbod. Vedtaket om spesialundervisning skal byggje på den sakkunnige vurderinga, og eventuelle 5

6 avvik må grunngjevast. Vedtaket om spesialundervisning fastset rammene for opplæringa og dermed innhaldet i IOP-en. IOP-en kan først takast i bruk etter at det er gjort enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring vik av frå LK06, og skulen må ha ein implementert rutine som sikrar at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen). Reglane om innhald i opplæringa (kompetansemåla i læreplanane) gjeld for spesialundervisning så langt dei passar, jf. 5-5 i opplæringslova. Skulen skal leggje vekt på utviklingsmoglegheitene for eleven og dei opplæringsmåla som er realistiske innafor det same totale undervisningstimetalet som for andre elevar, jf. opplæringslova 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise måla for opplæringa, jf. opplæringslova 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikkje inneheld avvik frå LK06, eller berre har færre kompetansemål i eit fag enn i den ordinære læreplanen, må dette òg komme klart fram i IOP-en. Det må òg komme klart fram i kva for fag eller delar av fag eleven eventuelt skal følgje ordinær opplæring (i klassen). Skulen må ha ein skriftleg framgangsmåte som opplyser om korleis ein skal sjå spesialundervisninga og den ordinære opplæringa i samanheng / arbeide saman i slike tilfelle. Framgangsmåten må vere innarbeidd av dei som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringa. 3.2 Fylkesmannens undersøkingar Rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget Alle faggruppene på skulen har revidert og oppdatert dei lokale læreplanane etter kompetansemåla i Kunnskapsløftet. Fleire døme på læreplanar i ulike fag syner dette. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring, kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse, og kva som er grunnlaget for vurderinga. Småsteget: Målet for kvar time blir skrive på tavla og blir summert opp når timen avsluttast, jf. standard for oppstart av time. I dei daglege samtalane nyttar lærarane mykje tid til å prate med elevane om korleis dei kan arbeide for å gjere det betre. På småsteget nyttar lærarane eit skjema der dette er med: hovudområde, grunnleggjande ferdigheiter, kompetansemål i faget og innhaldselement. Lekseplan for veka inneheld fag, fagmål og korleis eleven skal arbeide. Mellomsteget og ungdomssteget: Lærarane på mellomsteget nyttar Kjenneteikn på måloppnåing og kva låg, middels og høg måloppnåing inneber. På ungdomssteget er dette utvikla vidare i eit vurderingsskjema kriteria for måloppnåing er formulert under dei ulike karakterane. Elevane får eit skjema for kvart tema dei arbeider med. Læraren har gula ut vurderingane slik at eleven kan sjå korleis han/ho har prestert. 6

7 Lærarane følgjer ein skriftleg standard for oppstart og avslutning av timane. Dette er tilpassa småsteget, mellomsteget og ungdomssteget. Mål for kvar time skal stå på tavla. Rektor gjennomfører skulevandring som ein del av sitt pedagogiske leiarskap, der ho følgjer undervisningstimar. Det ligg føre ein skriftleg plan for skulevandringa som mellom anna inneber førsamtale, observasjonar og ettersamtale. Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Skulen har utarbeidd lokale læreplanar der kompetansemåla på hovudtrinnet er med. Det ligg føre døme på dette i dokumentasjonen. I mal for IOP er overskrifta Mål frå læreplanen. Døme på dette frå elevsaker syner at innhaldet er på plass. Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. I Plan for spesialundervisning på Gimle skule er det mellom anna eit punkt om utarbeiding av IOP. Rutinen er at alle IOP ar skal være ferdig før 1.september. Skulen har ein spesialpedagog som syter for at dette blir gjort. Dersom ein elev får eit enkeltvedtak i løpet av skuleåret, skal det utarbeidast IOP seinast sju dagar etter at enkeltvedtaket er fatta. Innhaldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06. Fyrste rubrikk i mal for IOP er Kunnskapsmål frå læreplanen. Den neste inneheld dei måla eleven skal arbeide med, altså innhaldet i opplæringa. Dersom måla avvik frå LK06 synast det her, jf. døme på IOP. IOP-en må ha eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring avvik frå LK06, og skulen må ha ein implementert rutine som sikrar at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen). I Plan for spesialundervisning er det ein rutine som sikrar at IOP blir utarbeidd i eit samarbeid med kontaktlærar, spesialpedagog og eventuell faglærar og stegleiar. Stega har og faste møte kvar veke der opplæringa i komande veke, elevar, tilpassingar og ressursbruk blir drøfta. 3.3 Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannen har i dokumentasjon av skriftlege rutinar og i intervju med rektor og lærarar funne at rektor sikrar arbeidet med opplæringa i fag etter dei rettslege krava på området. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Rektor ved Gimle skule har rutinar som sikrar det lokale arbeidet med læreplanar etter oppll. 2-3 (4) og forskrift til oppll. 1-1 og 3-1 (4), og arbeidet med individuelle opplæringsplanar etter oppll. 5-1 (2) og 5-5 (1). 7

8 4. Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte 4.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte av opplæringa. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til. Elevane skal bli kjende med måla for opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Dette gjeld for alle årstrinn og gjeld òg for elevar med individuelle mål i ein IOP. Elevane skal bli i stand til å forstå kva dei skal lære, og kva som er formålet med opplæringa. Lærarane gjennomfører opplæringa og må kommunisere dette til elevane. Elevane skal få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Eleven skal kjenne til kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane skal kjenne til kva som kjenneteiknar ulik grad av kompetanse, og kva det blir lagt vekt på i vurderinga av ein prestasjon. Kravet til at det skal vere kjent for eleven, inneber at det ikkje held at informasjonen ligg på Internett, eller at ein kan få informasjonen ved å spørje læraren. Lærarane må kommunisere grunnlaget for vurderinga til elevane. Elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse. Vurderinga undervegs i opplæringa skal gje god tilbakemelding og rettleiing til eleven og vere ein reiskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringslova 3-2. Undervegsvurdering skal medverke til at eleven aukar sin kompetanse i fag, jf. forskrifta Undervegsvurderinga skal elevane få løpande og systematisk, ho kan både vere skriftleg og munnleg, skal innehalde grunngjeven informasjon om kompetansen til eleven og skal gjevast med sikte på fagleg utvikling. Elevane skal involverast i vurderinga av eige læringsarbeid. Elevane skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. forskrift til opplæringslova Lærarane må syte for at elevane blir involverte i dette. Eleven si eigenvurdering skal vere ein del av undervegsvurderinga. 8

9 Skulen må ha ein implementert rutine som sikrar at det i halvårsvurderinga blir gjeve informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal uttrykkje eleven sin kompetanse knytt til kompetansemåla i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringslova Halvårsvurdering skal òg gje rettleiing i korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering utan karakter skal elevane få gjennom heile grunnopplæringa og gjeld alle elevar uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikkje sett krav til kva form vurderinga skal ha. Vurderinga kan derfor vere både skriftleg og munnleg. Frå og med 8. årstrinn og i vidaregåande opplæring skal vurderinga gjennomførast midt i opplæringsperioden. Frå og med 8. årstrinn og i vidaregåande skule skal elevane få vurdering utan karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta. Frå 8. årstrinn og i vidaregåande skule skal elevane i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta. Skulen må ha ein skriftleg og innarbeida framgangsmåte for at halvårsvurderingar gjevast på riktig tidspunkt og ha eit innhald i samsvar med forskrifta. Skulen må ha ein implementert rutine som sikrar at årsrapporten innehelder ei vurdering av elevane sin utvikling ut frå måla i IOP en. For elevar med spesialundervisning skal skulen, i tillegg til halvårsvurdering med og utan karakter, ein gong i året utarbeide ein skriftleg rapport. Rapporten skal mellom anna gje vurdering av eleven si utvikling i forhold til måla i IOP, jf. opplæringslova 5-5. Skulen må ha ein skriftleg og innarbeida framgangsmåte for at årsrapporter blir gjeve på riktig tidspunkt og har eit innhald i samsvar med forskrifta. 4.2 Fylkesmannens undersøkingar Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til. Skulen har ein skriftleg standard for kva undervisningstimane skal innehalde. Lærarane skal skrive opp mål for timen på tavla kvar time. Skulen nyttar ein skriftleg plan for «Den gode timen» der gangen i undervisninga kjem fram, mellom anna tydelig plan for timen og mål for opplæringa er med. Planen er mellom anna visualisert på døra på arbeidsromma til lærarane, og i administrasjonsgangen. 9

10 Elevane skal få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. I starten av kvar time får elevane vite kva som er målet for kvar time. På småsteget er den munnlege oppfølginga viktig for at elevane skal få vite kva som blir lagt vekt på i vurderinga av faget. På mellomsteget og ungdomssteget nyttast kriterium for måloppnåing. Desse er delt inn i låg, middels og høg. På ungdomstrinnet er det ein underdeling slik at det kjem fram kva som krevjast for å få dei ulike karakterane. Elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse. Lærarane gjennomfører elevsamtalar jamleg og utviklingssamtalar ein gong i halvåret der elevane får tilbakemelding på kva dei meistrar. Det er utarbeidd mal for elevsamtalar som blir brukt på nokre trinn og mal for utviklingssamtalar. Lærarane brukar mykje tid i daglege samtalar på å snakke med kvar einskild elev om vurdering og korleis dei kan arbeide for å gjere det betre. Det er lagt ved døme på fleire målkriterieark og utdrag frå «prøvebok» der det kjem fram kva eleven meistrar og kva dei må gjere for å auke kompetansen sin. I vurderingsskjema frå 9. trinn ser vi tydeleg at måloppnåinga er gula ut. Her synes og kva mål som står igjen for at eleven skal auke kompetansen sin. Elevane skal involverast i vurderinga av eige læringsarbeid. Elevsamtalar blir brukt for å involvere elevane i eige læringsarbeid. Elevane får i ein viss grad vere med på å bestemme leksemengde og vanskegrad på oppgåvene. Lærarane gir elevane munnlege og skriftlege tilbakemeldingar på arbeid som er levert inn. Det er døme på skjema for vurdering av eigen dialekt for elevane der dei vurderer eigen kompetanse. På denne måten blir elevane involvert i eige læringsarbeid. Skulen må ha ein implementert rutine som sikrar at det i halvårsvurderinga blir gjeve informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. Skulen har ein innarbeidd praksis med elevsamtalar og utviklingssamtalar for alle elevar kvart halvår. Halvårsvurderinga i fag skjer i den halvårlege utviklingssamtalen. På ungdomssteget hentar kontaktlærar informasjon frå alle faglærarane om fagleg ståstad før samtalene. På dei andre stega drøftar lærarane elevanes kompetanse i faga i felles møte før samtalene. Gjennomføring av utviklingssamtalar er ein godt innarbeidd praksis, men det er ikkje synleg i ein skriftleg rutine. Utviklingssamtalene står i møteplanane på dei ulike stega. Rektor har tilgang til desse. Stegleiar sørgjer for at dette er oppdatert. 10

11 Skulen må ha ein implementert rutine som sikrar at årsrapporten inneholder ei vurdering av elevane sin utvikling ut frå måla i IOP en. I plan for spesialundervisning er det rutine for utarbeiding av IOP og årsrapport. Malen for IOP inneheld eigen kolonne for årsrapportering. Døme på årsrapport syner at utviklinga til eleven er vurdert ut frå måla frå IOP. 4.3 Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannen har funne at Gimle skule har implementert fleire gode ordningar for undervegsvurdering, både gjennom dagleg munnleg rettleiing og skjema for målkriterier og elevsamtale. Lærarane følgjer skulens skriftlege standarden for innhald i timar. Dette gjer at mål frå LK06 blir formidla i alle fag. Det same gjeld for IOP. Fylkesmannen ser at skulen har ein innarbeidd praksis for halvårsvurdering i samband med utviklingssamtalane. Det rettslege kravet er at skulen skal ha ein implementert rutine som sikrar at det blir gjeve informasjon om elevens kompetanse i fag og rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin. Rutinen skal vere skriftleg for å vere uavhengig av person. Gimle skule har ikkje skriftleg framgangsmåte for gjennomføringa av halvårsvurderinga når den er lagt inn i utviklingssamtalen. Det er ikkje tilstrekkeleg at kontaktlærar går gjennom elevane sin ståstad i dei faga andre lærarar har med eleven. Halvårsvurderinga skal og innehalde rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin, jf. forskrift Fylkesmannens konklusjon Gimle skule har rutinar som sikrar arbeidet med undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte etter forskrift til oppll. 3-1 (4), 3-2 jf (1) og Gimle skule har ikkje ein skriftleg rutine for gjennomføring av halvårsvurdering i fag etter forskrift Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. 11

12 Skulen må ha implementert rutine som sikrar at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Læraren skal, som ein del av undervegsvurderinga, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova Skulen må ha ein innarbeidd og skriftleg framgangsmåte for systematisk og løpande å vurdere om elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Skulen må ha implementert rutine som sikrar at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og skulen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innafor tilpassa opplæring. Alle elevar har krav på tilpassa opplæring, jf. opplæringslova 1-3. Dersom ein elev ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, skal skulen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innafor det ordinære opplæringstilbodet, jf. opplæringslova 5-4. Skulen må sjå på om tiltak knytte til arbeidsmåtar, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan medverke til at eleven får tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Framgangsmåten for dette må vere skriftleggjord og innarbeidd. Dette skal skulen gjere før eleven eventuelt får tilvising til PPT for ei sakkunnig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skulen må ha implementert rutine for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og sikre at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. I nokre tilfelle vil skulens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringslova 5-4 konkludere med at eleven ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av opplæringa innafor det ordinære opplæringstilbodet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gje spesialundervisning blir starta så snart som mogleg etter at behovet for dette er avdekt. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om ein elev treng spesialundervisning og å melde frå til rektor når det er behov for det, jf. opplæringslova 5-4. Skulen må ha ein skriftleg og innarbeidd framgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkingar Skulen må ha implementert rutine som sikrar at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Vedlegg ein til plan for spesialundervisning på Gimle skule syner at skulen har rutinar for systematisk kartlegging av ulike grunnleggjande ferdigheiter for alle elevar på alle trinn. I tillegg nyttar lærarane jamleg elevsamtalar og utviklingssamtaler. Vurdering av utvikling etter kompetansemåla i LK06 er sentralt her. 12

13 Skulen må ha implementert rutine som sikrar at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og skulen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innafor tilpassa opplæring. Plan for spesialundervisning har som rutine at kontaktlærar orienterer og drøftar med spesialpedagogisk koordinator tiltak som skulen skal sette i verk. Vedlegg to, tre og fire til planen syner kva for tiltak som skal setjast inn ved mistanke om lese-/skrive vanskar og språkvanskar, matematikkvanskar og sosio- emosjonelle vanskar. I intervju har Fylkesmannen fått stadfesta at kontaktlærar og spesialpedagogisk koordinator samarbeider systematisk om elevar dei har mistanke om ikkje har tilfredsstillande utbyte av opplæringa. Skulen må ha implementert rutine for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og sikre at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. Plan for spesialundervisning inneheld rutine for kva som skal gjerast ved mistanke om at eleven ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Rutinen skal sikre at lærar varslar rektor i desse tilfella. Rutinen er klar på at dette er læraren si plikt. 5.3 Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannen har i dokumentasjonen av skriftlege rutinar og i intervju med rektor og lærarar funne at dei sikrar arbeidet med undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning etter dei rettslege krava på området. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Gimle skule har rutinar som sikrar arbeidet med undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning etter forskrift til Oppll (4), jf. Oppll. 1-3 jf. 5-1 og 5-4 (1) og oppll Vurdering av behov for særskild språkopplæring 6.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med å vurdere behov for særskild språkopplæring. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Skulen må ha implementert rutine for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk. For elevar med behov for særskild norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Elevar i grunnopplæringa med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den ordinære opplæringa på skulen, jf. opplæringslova 2-8. Om nødvendig har elevane òg rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge 13

14 delar. Kommunen har ansvaret for at kartlegginga av norskferdigheitene til eleven blir gjord før vedtaket om særskild språkopplæring. I dei fleste tilfella er det skulen som gjennomfører kartlegginga. Skulen må òg vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Skulen må ha ein innarbeidd og skriftleg framgangsmåte som sikrar dette. Elevar med vedtak om særskild språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheiter undervegs i opplæringa. Skulen skal òg kartleggje eleven undervegs i opplæringa når eleven får særskild språkopplæring, jf. opplæringslova 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den vanlege opplæringa på skulen. Skulen må gjere ei individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkingar Skulen må ha implementert rutine for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk. For elevar med behov for særskild norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Skulen har fått på plass «Plan for mottak, språkopplæring og integrering av framandspråklege elevar» skuleåret 2014/2015. I denne planen er det rutine for å kartlegge eleven sin dugleik i norsk når han/ho kjem som elev til skulen. I planen er det og rutine for vurdering av om eleven har behov for morsmålsopplæring og/eller tospråkleg fagopplæring. Det går fram av dokumentasjon at planen er ny, og at skulen er i gang med å implementere den. Skulen har nå ni elevar med vedtak om særskilt norskopplæring. Elevar med vedtak om særskild språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheiter undervegs i opplæringa. I «Plan for mottak, språkopplæring og integrering av framandspråklege elevar» er det rutine for at elevar med vedtak om særskilt språkopplæring årleg får kartlagt den språklege utviklinga si. Når eleven har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å fylgje den vanlege opplæringa, skal særskilt språkopplæring ta slutt. Rutinen har med at rektor gjer enkeltvedtak om dette. 6.3 Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannen har i dokumentasjon av skriftlege rutinar og i intervju med rektor og lærarar funne at rektor sikrar arbeidet med vurdering av behov for særskild språkopplæring etter dei rettslege krava på området. Fylkesmannen vurderer at det er tilstrekkelig at «Plan for mottak, språkopplæring og integrering av framandspråklege elevar» er i ferd med å bli implementert. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Gimle skule har rutinar som sikrar arbeidet med vurdering av behov for særskild språkopplæring etter oppll. 2-8 (1) og 2-8 (4), forskrift til oppll. kap. 3 og 3-11 (4). 14

15 7. Frist for retting av lovbrudd Fylkesmannen har i kapittel 4 konstatert lovbrot. I denne rapporten får Fyresdal kommune ein frist til å rette dette, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er Kommunen må innan denne datoen sende Fylkesmannen ei erklæring om at det ulovlege forholdet er retta og ei utgreiing om korleis dette er gjort. Dersom lovbrotet ikkje blir retta innan fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg er eit enkeltvedtak og kan påklagast, jf. forvaltningslova kapittel VI. Kommunen har rett til innsyn i saksdokumenta, jf. forvaltningslova 18. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte 1. Fyresdal kommune må syte for at den individuelle undervegsvurderinga ved Gimle skule medverkar til at elevane får realisert sine moglegheiter til å nå måla for opplæringa, jf. opplæringslova 5-5 og forskrift til opplæringslova 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og Fyresdal kommune må i samband med dette sjå til at: a. Skulen har ein implementert rutine som sikrar at det i halvårsvurderinga - blir gjeve informasjon om eleven sin kompetanse i faga. - blir gjeve rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin. 15

16 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgjande dokument inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Eigenvurdering av regelverksetterleving frå leiinga ved skulen Døme på lokal læreplan Plan for skuleutvikling Standard for timen Lekseplan for småsteget Målkriterieark/utdrag frå «prøvebok» Mal for IOP Funksjonsomtale spesialpedagogisk koordinator Plan for spesialundervisning med vedlegg Mal for enkeltvedtak 5-1 «Den gode timen» Døme på årsrapport Plan for mottak, språkopplæring og integrering av framandspråklege elevar Eigenvurdering av regelverksetterleving frå læregruppa på 4. trinn Eigenvurdering av regelverksetterleving frå læregruppa på 10. trinn Langdagsplan Plan for skulevandring Attendemeldingar på nokre av gangeprøve i matematikk 4. kl Lokal læreplan i norsk Lokal læreplan i matematikk Lokal læreplan i kunst og handtverk Døme på einskildvedtak etter 5-1 Døme på IOP for skuleåret 2013/2014 Døme på kommentarar til elevsamtalar/utviklingssamtale Utdrag frå Agora øvebok 4 Norsk. Utdrag frå Grunntal 4a Døme på årsrapport Mottatt : Lekseplan 4. klasse Måloppnåing og grunnlag for vurdering på 4. trinn. Utviklingssamtala og attendemelding frå utviklingssamtale Døme på sakkunnig vurdering, enkeltvedtak etter 5-1 og IOP Vurderingsskjema for 10. klasse i norsk, kunst og handtverk, matematikk Mal for elevsamtale Årshjul for arbeid med nasjonale prøver 16

17 Det vart gjennomført tilsyn på staden Det var intervju med: Ingunn Haugland, rektor Ingunn Tovslid, trinnleiar småsteget Harald Skarpeid, lærar norsk 10. trinn Hans Haakenstad, lærar matematikk, 10. trinn Ingun Momrak-Haugan, lærar kunst og håndverk 10.trinn 17