ENDELEG TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 Vestnes kommune Ved administrasjonsleiar Tone Roaldsnes Rådhuset, 6390 Vestnes ENDELEG TILSYNSRAPPORT Grunnskoleopplæring for vaksne Vestnes kommune, vaksenopplæringa

2 Samandrag Tilsynsrapporten gir ikkje ei heilskapleg vurdering av eigaren av opplæringsstaden og opplæringsstaden. Rapporten handlar berre om resultat som er knytt til temaet som er valt og på det tidspunktet tilsynet er gjennomført. Når det gjeld metode for tilsynet etter opplæringslova, har utdanningsdirektoratet utarbeid eiga handbok 1 som Fylkesmannen skal nytte. Handboka ligg på Utdanningsdirektoratet sine internettsider Tema og formål Temaet for tilsynet er grunnskoleopplæring for vaksne. Grunnlaget for tilsynet tek utgangspunkt i opplæringslova kapittel 4A. Dette tilsynet omfattar ikkje tilbod om meir grunnskoleopplæring etter opplæringslova 4A-1 andre ledd. Formålet med tilsynet er å kontrollere om kommunen oppfyller krava i regelverket når det gjelder å gje rettleiing og behandle søknadar, gjennomføring av opplæring og kontrollere om kommunen oppfyller krava i regelverket når det gjeld forsvarlege system. Gjennomføring Tilsynet med Vestnes kommune og vaksenopplæringa i Vestnes kommune vart opna gjennom varselbrev Den og gjennomførte vi stadleg intervju med deltakarar, lærarar, einingsleiar, representant frå PPT og eigar. Førebels rapport vart sendt ut og sluttmøte vart gjennomført der vi gjekk gjennom våre vurderingar og konklusjonar på den førebelse rapporten. Avdekte lovbrot Fylkesmannen konkluderte med at Vestnes kommune ved vaksenopplæringa oppfyller lovkrava på nokre av kontrollområda. Vi har funnet manglar på kommunen sitt ansvar for å rettleie og vurdere rettigheiter, jf. forvaltningslova 11, opplæringslova 4A-1 og 4A-2 og forskrift til opplæringslova Vi fann også manglar ved kommunen sitt forsvarlege system for å vurdere og følgje opp vaksenopplæringa på områda tilsynet omhandlar jf. Opplæringslova Status på rapporten og vegen vidare Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er basert på intervju og skriftleg dokumentasjon, sjå vedlegg. Denne rapporten er endeleg. Frist for kommunen for retting av brot på regelverket er satt til fredag Metodehåndbok for tilsyn: 1

3 Innhald 1 Innleiing Kort om opplæringsstaden Om gjennomføringa av tilsynet Om tilsynsrapporten Rettleie og behandle søknadar Rettslege krav Våre observasjonar, vurderingar og konklusjonar Gjennomføre opplæringa Rettslege krav Våre observasjonar, vurderingar og konklusjonar Kommunen sitt forsvarlege system Rettslege krav Våre observasjonar, vurderingar og konklusjonar Frist for retting av regelverksbrot...26 Vedlegg: Liste over dokumentasjon

4 1 Innleiing Vi fører tilsyn med offentlege skolar, jf. opplæringslova 14-1 første ledd, jf. kommunelova kapittel 10 A. I tilsyn kontrollerer vi om skolane oppfyller opplæringslova med forskrifter. Dersom kommunen/opplæringssenteret ikkje følgjer regelverket, kan vi påleggje retting etter at kommunen har fått ein frist for å rette. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir gjennomførte, jf. opplæringslova første ledd. Vi gir derfor eventuelle pålegg i tilsynet til kommunen som har ansvaret for at skolen rettar opp brot på regelverket. 1.1 Kort om opplæringsstaden Vaksenopplæringa er eit kommunalt senter som har ansvar for norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar, grunnskole for vaksne og spesialundervisning for vaksne, samt andre opplæringstiltak. Det er 17 deltakar i grunnskoleopplæringa etter 4A-1 (tal frå GSI). Vaksenopplæringa held til på Ressurssenteret i Vestnes. 1.2 Om gjennomføringa av tilsynet Vi opna tilsyn med Vestnes kommune i brev frå De vart bedne om å levere dokumentasjon til oss. Vi har mottatt dokumentasjonen for å gjennomføre tilsynet. Grunnskoleopplæring for vaksne er temaet for tilsynet. Vi har kontrollert følgjande undertema: 1. Rettleie og behandle søknadar, jf. Forvaltningslova 11, opplæringslova 4A-1 og 4A-2 og forskrift til opplæringslova Gjennomføre opplæringa, jf. Opplæringslova 4A-1, 4A-2, 4A-5 og 4A-6 3. Kommunen sitt forsvarlege system, jf. Opplæringslova Formålet med tilsynet er å kontrollere om kommunen oppfyller krava i regelverket når det gjelder å: gje rettleiing og vurdere rettane til vaksne som ønskjer/ søkjer om grunnskoleopplæring kartlegge behovet for opplæring og gjennomføre realkompetansevurdering av den enkelte vaksne fatte enkeltvedtak med eit korrekt innhald, tilpassa den enkelte vaksne, og å sette i gong opplæringa. gje grunnskoleopplæring etter LK06 i samsvar med vedtak, IOP og læreplanane gjennomføre undervegsvurdering for å auke utbytte og gje tilpassa opplæring til den enkelte vaksne ha eit forsvarleg system for å følgje opp rettleiing, søknadsbehandling og gjennomføringa av grunnskoleopplæringa Vi har ikkje sett på korleis de oppfyller andre krav i regelverket. 3

5 I denne rapporten presenterer vi våre vurderingar og konklusjonar. 1.3 Om tilsynsrapporten Våre vurderingar i denne rapporten baserer seg i hovudsak på opplysningar som kjem fram i: dokumentasjonen de har sendt inn (sjå oversikt i vedlegg ) informasjonen frå våre eigne system og offentlege register informasjonen på nettstaden til kommunen og opplæringsstaden intervjua med representant frå eigar, leiar, lærarar og deltakarar kommunens uttale til førebels tilsynsrapport Tilsynsrapporten inneheld informasjon om kva for pålegg som er aktuelle å vedta etter at rettefristen etter kommunelova 60 d er over. Tilsynsrapportane er eit offentleg dokument. Vi publiserer våre tilsynsrapportar på vår heimeside. 2 Rettleie og behandle søknadar 2.1 Rettslege krav Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring for alle vaksne som er busette i kommunen. Alle vaksne som vender seg til kommunen om grunnskoleopplæring, skal få nødvendig rettleiing. Rettleiinga må kunne gi informasjon om kven som har rett til opplæring, kva som kan vere innhaldet i og organiseringa av opplæringa, retten til realkompetansevurdering, retten til spesialundervisning, kva opplæringa kan føre fram til, og korleis den vaksne skal gå fram for å søkje om opplæring. Kommunen kan nytte både munnleg og skriftleg informasjon for å ta hand om denne rettleiinga (Fvl 11, oppl 4A-1 og 4A-2 og forskrift til oppl 4-13). Vurdere om søkjarane oppfyller krava til å ha rett til grunnskoleopplæring For å kunne ha rett til grunnskoleopplæring for vaksne må søkjaren vere over 15 år, ikkje ha rett til vidaregåande opplæring for ungdom og ha lovleg opphald. Asylsøkjarar under 18 år kan òg omfattast av retten til grunnskoleopplæring. Kommunen må kontrollere at søkjarane oppfyller desse kriteria. I tillegg må kommunen vurdere og konkludere med at søkjaren treng grunnskoleopplæring for at søkjaren skal ha rett til slik opplæring. Kommunen må vurdere det behovet søkjaren sjølv har, og om eventuell tidlegare opplæring er likeverdig og tilfredsstillande ut frå dagens krav. Når det er ei sakkunnig vurdering som har greia ut om den vaksne søkjaren sitt behov for grunnskoleopplæring, må kommunen vektleggje denne i vurderinga av om den vaksne treng slik opplæring (Oppl 4A-1 og 4A-2). 4

6 Kartleggje opplæringsbehov Innhente informasjon for å tilpasse tilbodet til den vaksne sitt behov Alle søkjarar som har rett til grunnskoleopplæring, har òg rett til rådgiving for å kartleggje kva for opplæring dei har behov for. Realkompetansevurderinga kan vere ein del av kartlegginga. Kartlegginga må avdekkje kva for mål og kompetanse den enkelte ønskjer å oppnå, for eksempel om målet er grunnskolevitnemål for vaksne eller opplæring i grunnleggjande ferdigheiter. Kartlegginga bør òg avdekkje om den vaksne har behov for spesialundervisning eller særskild språkopplæring dersom dette kan avklarast før opplæringa tek til. Når kartlegginga avdekkjer behov for spesialundervisning, skal PPT utarbeide ei sakkunnig vurdering av det opplæringstilbodet kommunen skal gi. Målet med rådgivinga og kartlegginga skal vere å finne ut kva for tilbod som passar ut frå ønska, livssituasjonen og kompetansen til søkjaren (Oppl 4A-1, 4A-2, 4A-8 og 5-3). Gjere vedtak som oppfyller opplæringsretten Gjere vedtak som konkluderer, viser tilbodet og kan gi eit forsvarleg utbyte Kommunen må behandle søknadene fortløpande. Kommunen kan ikkje samle opp søknader og gjennomføre ei vurdering av søknadene berre éin gong i året. Dersom behandlinga av søknaden tek meir enn ein månad, må søkjaren få eit førebels svar. Alle søkjarar skal få eit individualisert, skriftleg enkeltvedtak som konkluderer med om søkjaren har rett eller ikkje rett til grunnskoleopplæring. Dersom den vaksne er vurdert til å ha behov og rett til spesialundervisning, skal dette komme fram i vedtaket. Kommunen kan òg velje å lage eit separat vedtak om spesialundervisning. Når konklusjonen er at søkjaren har rett til grunnskoleopplæring, må vedtaket vise kva for tilbod den vaksne skal få. Vedtaket skal opplyse om innhaldet i opplæringa, og det skal gjere greie for kva for fag, delar av fag eller grunnleggjande ferdigheiter opplæringa skal omfatte. Det kan vere grunnleggjande ferdigheiter slik dei går fram av læreplanane i Kunnskapsløftet, eller spesialundervisning for å utvikle eller halde ved like grunnleggjande ferdigheiter. Dersom den vaksne skal ha spesialundervisning, må òg dei faglege måla for denne opplæringa gå fram av vedtaket. Vedtaket skal òg tydeleg opplyse om organiseringa og omfanget av opplæringa. Dette kan for eksempel vere om opplæringa skal skje på ein skole eller organiserast som fjernundervisning, tidspunkt på dagen, vekedagar, timar i veka m.m. Dersom den vaksne skal ha spesialundervisning, må det òg gå fram av vedtaket om opplæringa skal skje i grupper, som eineundervisning eller på ein annan stad enn skolen (alternativ arena). Når den vaksne skal ha spesialundervisning, og undervisninga krev særleg kompetanse, skal dette gå fram av vedtaket. Det må òg gå fram av vedtaket dersom det skal gjerast unntak for krava til kompetanse hos undervisningspersonalet. Kommunen må gi ei grunngiving i dei tilfella der vedtaket om spesialundervisning inneheld avvik frå den sakkunnige vurderinga, anten det gjeld innhald, organisering, omfang eller personalets kompetanse. 5

7 Dersom den vaksne er vurdert til å ha behov for særskild språkopplæring, skal dette komme fram i vedtaket. Tilpassing gjennom særskild språkopplæring følgjer av den vaksne sin rett til å få eit tilbod tilpassa sitt behov. Kartlegginga og rådgivinga knytte til den enkelte søkjaren skal danne grunnlaget for å tilpasse opplæringa til den vaksne sitt behov. Det vedtaket peiker på skal vere innhald, organisering og omfang i opplæringa, må spegle av ei slik tilpassing. Kommunen kan vege eigen ressursbruk opp mot optimal tilpassing til den vaksne sitt behov, så sant det kan gi den vaksne eit forsvarleg utbyte av opplæringa. Forsvarleg utbyte vil seie at den vaksne kan nå måla som er sette for opplæringa. Kommunen må for eksempel tilby dei faga som den vaksne treng for å få vitnemål, dersom dette er målet for opplæringa (Oppl 4A-1, 4A-2, 4A-12 og 5-3, jf. 4A-8 og 5-1 og forvaltningslova 2, 11a, 23 og 24). Vurdere og gjere vedtak om realkompetanse Tilby realkompetansevurdering og gjennomføre dette på ein forsvarleg måte Kommunen kan ikkje ha søknadsfristar for realkompetansevurdering, men må utan grunnlaust opphald gjennomføre vurderinga for alle søkjarar som ønskjer det. Dersom kommunen bruker meir enn ein månad på å behandle søknaden, må søkjaren få eit førebels svar. For å opplyse saka på ein forsvarleg måte må kommunen først syte for å kartleggje utdanning, kompetanse frå anna opplæring og kompetanse frå arbeid og fritid. Den samla kompetansen til den vaksne kan slik delast i formell, ikkje-formell og uformell kompetanse. Den samla kompetansen held ein opp mot måla i læreplanane for fag for å vurdere om kompetansen til den vaksne er likeverdig med desse måla. Realkompetansevurderinga skal konkludere med om kompetansen til den vaksne er godkjend eller ikkje godkjend i heile eller delar av fag (Oppl 4A-1, forskrift til oppl 4-3, 4-4, 4-13 og fvl 11 a og 17). Gjere vedtak om realkompetansevurdering og skrive ut kompetansebevis Dersom den vaksne har blitt realkompetansevurdert, skal resultatet av vurderinga anten inngå i vedtaket om innhaldet i opplæringa eller i eit eige vedtak. Alle som har fått godkjent realkompetanse, skal i tillegg få eit eige kompetansebevis. Vedtaket må opplyse om kva for kompetanse som er godkjend, eller vise til eit vedlagt kompetansebevis. Òg dei som ikkje får godkjent fag eller delar av fag i vurderinga, skal ha eit vedtak som opplyser om dette (Forskrift til oppl 4-3, 4-4, 4-13 og 4-33a og fvl 2 og kapittel IV og V). Oppfylle generelle krav i forvaltningslova til innhald i enkeltvedtaka Enkeltvedtak som omhandlar rettar knytte til grunnskoleopplæring for vaksne, må oppfylle reglar i forvaltningslova for å sikre rettstryggleiken til vaksne søkjarar og deltakarar. Vedtaket må opplyse om kva for lovreglar avgjerda byggjer på. Dei faktiske tilhøva det er lagt vekt på må komme fram av vedtaket. Vidare skal vedtaka innehalde opplysning om høve til å klage, klagefrist og klageorgan, og kvar klagen skal sendast. Opplysninga om klage gjeld så sant ikkje vedtaket fullt ut på alle område godkjenner det søkjaren bad om. Vedtaket skal òg opplyse om retten til å sjå saksdokumenta (Fvl 24, 25 og 27). 6

8 Setje i gang opplæring Setje i gang opplæringa innan rimeleg tid Kommunen må kunne bruke noko tid til å områ seg før opplæringa blir sett i gang. Men alle søkjarar som har rett til grunnskoleopplæring, skal få eit tilbod innan rimeleg tid. Når søkjaren oppfyller vilkåra, er retten individuell. Kommunen kan ikkje la vere å gi eit tilbod ved å vise til manglande prioritering, ressursar eller kompetanse, eller at det er for få interesserte søkjarar (Oppl 4A-1 og 4A-2). 2.2 Våre observasjonar, vurderingar og konklusjonar Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Det er dokumentert med eigenvurderingsskjema frå eigarrepresentant og einingsleiar, samt gjennom intervju med deltakara at det vert rettleia om retten til grunnskoleopplæring. Ein kan også finne informasjon om rettane på kommunen si heimeside. Søknadsskjema for grunnskoleopplæring og spesialundervisning for vaksne ligg tilgjengeleg for søking på heimesida til Vestnes kommune. Mal for søknadsskjema for realkompetansevurdering på grunnskolenivå vart ettersendt. Kommunen opplyste at søknadsformular for søknad om realkompetansevurdering blir no tatt i bruk. Det vert gjeve munnleg rettleiing om kva realkompetansevurderinga kan gje, samt korleis den blir gjennomførd jamfør intervju av representantar for eigar og leiar for eininga. Ansvar for rettleiing er delegert til leiar for eininga. Kommunen nyttar både munnleg og skriftleg informasjon for å ta hand om rettleiinga. Uti frå desse opplysningane vurderer Fylkesmannen at Vestnes kommune oppfyller lovkravet. Kommunen rettleiar om retten til grunnskoleopplæring og realkompetansevurdering Vurdere om søkjarane oppfyller krava til å ha rett til grunnskoleopplæring Det er dokumentert gjennom søknadsskjema, faktisk vedtak og intervju med representant for eigar og leiar, samt i utfyllande kommentar i eigenvurderingsskjema at Vestnes kommune har rutine for å undersøkje om søkjaren oppfyller krava til å ha rett til grunnskoleopplæring før vedtak. Kommunen må vurderer om søkjaren treng grunnskoleopplæringa. De må da drøfte ulike omsyn. Å vurdere søkjaren sitt behov krev at de innhentar og vurderer dei grunnar søkjaren sjølv fører opp for at han eller ho ønskjer grunnskoleopplæring. Har søkjaren grunnskoleopplæring frå før, anten frå Noreg eller utlandet, må de vurdere om denne opplæringa er tilfredsstillande ut frå dagens krav. Kommunen kontrollerer før vedtak om søkjaren treng grunnskoleopplæring ved å legge vekt på søkjarens opplevde behov. Dersom søkjaren har grunnskoleopplæring frå før, anten frå Noreg eller 7

9 utlandet, må de vurdere om denne opplæringa er tilfredsstillande ut frå dagens krav. De må sjå både på lengda og innhaldet. Både søkjaren sitt eige behov og kva han eller ho har frå før, må takast med i vurderinga. Ei sakkunnig vurdering skal vise om søkjaren har behov for spesialundervisning ved å gjere greie for søkjaren sitt behov når det gjeld opplæringa. Den sakkunnige vurderinga viser difor om ein søkjar treng grunnskoleopplæring, og om ho eventuelt skal vere som spesialundervisning. Dersom det er ei sakkunnig vurdering av behovet kan søkjarens opplevde behov, samt kartlegging vere i vareteke. Særleg dersom det er retten til andre ledd i 4A-2 vurderinga omhandlar. Søkjarens opplevde behov vart bekrefta i vareteke av deltakarar i intervju. Søkjar sitt eige behov og kva han eller ho har frå før av grunnskoleopplæring blir tatt med i vurderinga før det vart fatta vedtak. Dette vart bekrefta både skriftleg gjennom eigenvurderingsskjema og munnleg gjennom intervju med leiar og representant for eigar. Søknadsskjema og faktiske vedtak som er sendt inn dokumenterer også dette. Når det gjeld spørsmålet om kommunen vektla den sakkunnige vurderinga om behov for spesialundervisning før de konkluderer med om søkjaren treng grunnskoleopplæring svarte eigarrepresentant og leiar ulikt i eigenvurderingsskjema. Dette vart vidare avkrefta og forklart ved intervju. Søknadsskjema for spesialundervisning ligg tilgjengeleg på heimesida til kommunen. Søknad, sakkunnig vurdering og faktisk vedtak ligg føre i dokumentasjonsgrunnlaget. Rutine for dette vart orientert om ved intervju med representant for PPT. Formelle krav skal vere oppfylt før kommunen startar vurderinga av om den vaksne treng grunnskoleopplæring. De tre vilkåra må vere oppfylt for at søkjaren skal ha rett til opplæring. I tillegg må det fjerde vilkår å trenge grunnskoleopplæring vere oppfylt for å ha rett. Kommunen vurderer om søkjaren oppfyller krava om rett til grunnskoleopplæring. Kartleggje opplæringsbehov Innhente informasjon for å tilpasse tilbodet til den vaksne sitt behov I dokumentasjonsgrunnlaget har vi mottatt vedtak om grunnskoleopplæring. Vedtaket er grunngjeve ut i frå rettsgrunnlaget. Det vert vidare ikkje lagt til grunn i vedtaket i kva fag eller ferdigheiter søkjaren har behov for opplæring i ut ifrå kartlegging. I søknadsskjema kan ein krysse av for kva for fag ein har behov for opplæring i. Ein kan ikkje krysse av om søkjaren ønskjer grunnskolevitnemål, for vidare kartlegge kva for tilbod søkjaren må ha for å få det. Vi har ikkje fått stadfesta at det vert kartlagt kva for fag eller ferdigheiter søkjar har behov for opplæring i før det vert fatta vedtak om grunnskoleopplæring for vaksne. Det vart ikkje dokumentert at det blir brukt realkompetansevurdering, testar eller ulike kartleggingsverktøy som del av denne kartlegginga. Det varierer kva søkjar har søkt om i søknadsskjema ut i frå eige opplevd behov. I innsendt dokumentasjonsgrunnlag, vedtaket vert det gitt rett til opplæring i alle fem fag uansett kva søkjar har søkt om på fleirtalet av søknadar. 8

10 Fylkesmannen meiner ut i frå dette at alle søkjarar som har rett til grunnskoleopplæring, ikkje får kartlagt i kva for fag eller ferdigheiter de har behov for opplæring. Søkjarar med anna morsmål enn norsk eller samisk kan ha behov for særskild språkopplæring dersom dei ikkje vil få utbytte av det ordinære opplæringstilbodet for vaksne. Dette inneber særskild opplæring i norsk, og ved behov også tospråkleg fagopplæring eller morsmålsopplæring. De må finne ut kva for tilbod søkjaren har behov for, når søkjaren ikkje vil få utbytte av det ordinære opplæringstilbodet. Kommunen kan ikkje avvise søkjarar som har behov, på bakgrunn av manglande kunnskap i norsk. I eigenvurderingsskjema svarar representant for eigar og leiar ulikt på spørsmål om de kartlegg om søkjaren har behov for særskild språkopplæring. I søknadsskjema finn vi ikkje noko om dette, ei heller i vedtaket eller i grunngjevinga for vedtaket. Det er ikkje lagt ved dokumentasjon eller orientert om rutine som tilseier at dette vert i vareteke i denne fasen. I intervju med lærarar vart det formidla at personar måtte ha norskkunnskapar på nivå A2 før de fekk plass på 10. trinn, grunnskole. Fylkesmannen påpeikar i denne samanheng at kommunen ikkje kan avvise søkjar som har behov på bakgrunn av manglande kunnskap i norsk. Kommunen skal undersøkje om det er mogleg å avdekke behov før de gir tilbod. Kommunen skal også vurdere dette undervegs i opplæringa dersom det først i kartlegginga ikkje vart avdekka behov. Alle søkjarar som har rett til grunnskoleopplæring får ikkje kartlagt om de har behov for særskilt språkopplæring. Dersom det blir bedt om eller avdekka mogleg behov for spesialundervisning skal PPT utarbeide ei sakkunnig vurdering. Søknadsskjema om spesialundervisning ligg tilgjengeleg på heimesida, og det er difor mogleg å søke også i denne fasen, før vedtak. PPT orienterte om rutine for kartlegging og utarbeiding av sakkunnig vurdering når søknad ligg føre. Derimot svarar leiar for eininga at dette ikkje vert kartlagt ved innsøking etter 4A-1. Det kan kome fram behov i opplæringsløpet, og den vaksne vil då få informasjon om PPT, om moglegheita til å sende tilvising til PPT, og få utarbeida ei sakkunnig vurdering for spesialundervisning. Om den vaksne vil søkje, avgjer han/ho sjølv. Representant for eigar svarar ja i eigenvurderingsskjema, men legg ikkje ved dokumentasjon på dette. Alle søkjarar som har rett til grunnskoleopplæring får ikkje kartlagt behov for spesialundervisning. Søkjarar som ikkje kan få eit forsvarleg utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. Vaksne søkjarar som har behov for å utvikle eller halde ved like grunnleggjande 9

11 ferdigheiter, har også rett til spesialundervisning for å få slik opplæring. De må ut frå informasjon i søknaden eller i kartlegginga vurdere om søkjaren kan ha eit slikt behov og følgje opp dette vidare. PPT skal i den sakkunnige vurderinga vise kva for opplæringstilbod som kan gi søkjaren eit forsvarleg utbytte av opplæringa. I intervju med PPT vart rutine for dette bekrefta, samt at det er lagt ved søknadsskjema, sakkunnige vurdering og vedtak om spesialundervisning. Eigarrepresentant og leiar gjorde også greie for rutine på dette. Ved behov for spesialundervisning, utarbeider PPT ei sakkunnig vurdering av kva for opplæringstilbod som bør gis. I tillegg skal PPT vurdere kva opplæringstilbod som skal gis. Dette dannar då grunnlag for vedtaket. Med søkjaren sin situasjon meiner vi livssituasjon, kva søkjaren ønskjer, andre særlege behov og kva søkjaren har av forkunnskapar og kapasitet. Søknaden, kartlegginga og eventuell realkompetansevurdering gir grunnlag for denne rådgivinga. Føremålet er å sjå kva for tilbod som kan vere eigna ut frå søkjaren sitt behov på ulike område. Kommunen må sjå rådgjevinga i samanheng med kva slags opplæring den vaksne treng. Tilpassingar til livssituasjon, særlege behov og realkompetanse. Ut i frå dokumentasjonsgrunnlaget, her søknadsskjema og vedtak er ikkje behovet grunngjeve ut i frå kartlegging. Det blir ikkje kartlagt behov for tilpassingar og eller realkompetansevurdering i denne fasen, blir det formidla ved intervju og eigenvurdering. Deltakarar formidlar gjennom intervju at tilpassingar i forhold til deira livssituasjon og kva dei ønskjer blir i vareteke av kommunen. Kartlegging skal gi grunnlag for denne rådgivinga, med det formål å sjå kva tilbod som er eigna ut i frå søkjaren sitt behov på ulike områder. Dokumentasjon på slik kartlegging i denne fasen er ikkje vedlagt i dokumentasjonsgrunnlaget. Alle søkjarar med rett til grunnskoleopplæring får ikkje nødvendig rådgjeving for å sjå kva tilbod som passar for søkjaren sin situasjon. Gjere vedtak som oppfyller opplæringsretten Gjere vedtak som konkluderer, viser tilbodet og kan gi eit forsvarleg utbyte Kommunen må sørge for å fatte enkeltvedtak som oppfyller søkjaren sin rett til opplæring tilpassa sitt behov. Kommunen skal fatte vedtak utan ugrunna opphald etter at søknad er mottatt. Utan ugrunna opphald vil seie at de gjer vedtaket når de har fått tak i dei nødvendige opplysningane og gjort dei nødvendige vurderingane. 10

12 Dette er dokumentert gjennom innsendte, daterte søknader og daterte vedtak ut i frå søknad. Det er også stadfesta rutine på dette gjennom eigenvurdering og intervju med representant frå eigar og leiar, samt frå deltakarar. Kommunen gjer vedtak om grunnskoleopplæring utan ugrunna opphald etter at søknad er mottatt. Kommunen skal fatte eit skriftleg vedtak som konkluderer med at søkjaren ikkje har rett for alle som ikkje oppfyller vilkåra. Kommunen har ikkje sendt inn skriftleg dokumentasjon, der det er ut i frå ei kartlegging og vurderinga har kome til at ein søkjar ikkje oppfyller dei formelle krava (alder eller ikkje rett til vgs), eller som de vurderer ikkje treng opplæringa, ikkje har rett til grunnskoleopplæring. I intervju vert det formidla at det er veldig sjeldan at det blir konklusjon, da ein nesten utan unntak finn mangelfull skulegang eller mangelfull dokumentasjon. Det vert også formidla at anten manglar søkjarar grunnskule eller så har dei ikkje dokumentasjon. Det er derfor ikkje skrive avslag på søknad om grunnskuleutdanning. Det vert formidla at de har rutine for å søkje råd hos fylkeskommunen, Utdanningsavdelinga, de spør kva dei krev av dokumentasjon for at personen skal kome inn, dersom det er usikkerheit i rundt det. I intervju får vi stadfesta rutine for å vurdere og konkludere om søkjaren har rett etter gjeldande vilkår. Vi har ikkje anna enn ei munnleg stadfesting av rutine for dette. Kommunen fattar eit skriftleg enkeltvedtak som konkluderer med at søkjaren ikkje har rett for alle som ikkje oppfyller vilkåra. Kravet til å opplyse om innhaldet i opplæringa gjeld anten det er ordinær opplæring for vaksne, eller om opplæringa skal innehalde spesialundervisning eller særskild språkopplæring. I dokumentasjonsgrunnlaget ligg det vedlagt vedtak både om rett til spesialundervisning og om rett til grunnskoleopplæring for vaksne. Det vert fatta vedtak om rett til spesialundervisning for søkjar der enkeltvedtak skal vere skriftleg. Når de konkluderer med at søkjaren har rett til spesialundervisning, skal dette går fram av enkeltvedtaket. Det tilbodet som den vaksne søkjaren skal ha spesialundervisning i, må gå fram av det skriftlege enkeltvedtaket. Når søkjaren skal ha spesialundervisning i berre delar av opplæringa, må det gå tydeleg fram av vedtaket kva for delar dette omfattar. I vedtak om spesialundervisning som er innsendt som dokumentasjonsgrunnlag står det at vedtaket er i samsvar med sakkunnig vurdering, omfanget er med, men organisering er ikkje nemnt. Kommune kan gjere eit eige enkeltvedtak om rett til spesialundervisning, eller de kan inkludere dette saman med andre enkeltvedtak som er knytte til rettar, og til kva for opplæring søkjaren skal få. Vestnes kommune har eige enkeltvedtak om rett til spesialundervisning. Fylkesmannen finn det sannsynleg at søkjarar som har fått innvilga rett til grunnskoleopplæring får kartlagt behov for spesialundervisning i denne fasen. Viser her til rutinar formidla til Fylkesmannen via intervju og eigenvurdering. 11

13 Fylkesmannen finn det sannsynleggjort at alle søkjarar som blir vurdert å ha rett, får et skriftleg enkeltvedtak som inneheld: a) om at søkjaren har rett b) Om den vaksne eventuelt skal ha spesialundervisning Særskilt språkopplæring følger av retten til at tilbodet skal være tilpassa den enkelte, jf. 4A-1. Dersom behovet for særskilt språkopplæring vert avdekt undervegs, skal det fattast eit oppdatert vedtak om grunnskoleopplæring der dette innhaldet vert innbaka. I eigenvurderinga opplyser rektor at alle innvandrarar får særskilt språkopplæring i grunnskule for vaksne. Representant for eigar opplyser at dette blir tatt omsyn til gjennom tilpassinga av undervisninga. Alle får 15 timar med norsk i veka gjennom eit heilt år. Vi finn likevel ikkje eksempel på eit oppdatert vedtak om grunnskoleopplæring der særskilt språkopplæring er innbaka i dokumentasjonsgrunnlaget. Vi har heller ikkje opplysningar som tilsvarar at det er rutine for å avdekke behov for særskilt språkopplæring undervegs, for så å oppdatere vedtaket om grunnskoleopplæring der særskilt språkopplæring er baka inn. Fylkesmannen finn det ikkje sannsynleggjort at alle søkjarar som blir vurdert å ha rett, får et skriftleg enkeltvedtak som inneheld: c) Om den vaksne eventuelt skal ha særskilt språkopplæring Vedlagt enkeltvedtak om grunnskoleopplæring for vaksne inneheld opplysningar om kva fag de får opplæring i. Vi finn ikkje opplysningar om opplæring i deler av fag eller berre i enkelte fag, dette sjølv om en i dokumentasjonsgrunnlaget finn eksempel på søknadsskjema der ein har kryssa av for færre fag enn de fem faga. Vi finn det likevel sannsynleggjort at skriftlege enkeltvedtak inneheld noko om innhaldet i opplæringa. Fylkesmannen finn det sannsynleggjort at det skriftlege vedtaket innheld noko om innhaldet i opplæringa. d) Kva innhald i opplæringa skal vere (fag, deler av fag, grunnleggjande ferdigheiter mm) I vedlagt enkeltvedtak finn vi ikkje noko om kva for organisering opplæringa skal ha verken i vedtak om rett til spesialundervisning eller i vedtak om rett til grunnskoleopplæring. Det vart heller ikkje stadfesta praksis for dette i intervju. Fylkesmannen finn det ikkje sannsynleggjort at det skriftlege vedtaket inneheld noko om kva for organisering opplæringa skal ha e) Kva for organisering opplæringa skal ha ( tidspunkt på dagen, vekedagar eller liknande) I enkeltvedtaka som ligg ved i dokumentasjonsgrunnlaget er omfang gitt i heilt skuleår. I vedtak om spesialundervisning er tal på timar i løpet av eit skoleåret oppgitt. Fylkesmannen finn det sannsynleggjort at det skriftlege vedtaket inneheld noko om kva for omfang opplæringa skal ha. 12

14 f) Kva for omfang opplæringa skal ha ( timar i veka, eller anna) Enkeltvedtaket skal gi føringane for spesialundervisninga. Vedtaket skal derfor opplyse om kompetanse, dvs. kva for kompetanse som krevst frå dei som skal gjennomføre dei ev. ulike delane av spesialundervisninga. Den sakkunnige vurderinga vil ofte opplyse om kva som krevst av undervisningspersonalet som skal gjennomføre opplæringa. I dokumentasjonsgrunnlaget er det ikkje oppgitt kva som krevst av undervisningspersononalet som skal gjennomføre opplæringa, ei heller i vedtaket. Fylkesmannen finn det ikkje sannsynleggjort at det skriftlege vedtaket inneheld noko om kva for kompetanse undervisningsperonalet skal ha ved spesialundervisning. g) Eventuelt kva for kompetanse undervisningspersonalet skal ha ved spesialundervisning Vedtak som avviker frå sakkunnig vurdering, anten det er eit eige vedtak eller ein del av vedtak om rett til grunnskoleopplæring har vi ikkje fått tilsendt som dokumentasjon. Vi har ikkje fått enkeltvedtak som ikkje innvilgar rett i det heile. Gjennom opplysningar i intervju finn vi det likevel sannsynleg at dette vil bli gjort. Fylkesmannen finner det sannsynleggjort at kommunen grunnar vedtak som avvik frå sakkyndig vurdering, med å vise kvifor den vaksne likevel kan få eit forsvarleg utbytte Det formelle innhaldet skal vere på plass, men også det reelle innhaldet skal tilpassast den vaksne sitt behov. Dette behovet vert ikkje kartlagt før enkeltvedtaket vert gjort. Det vert heller ikkje realkompetansevurdert før enkeltvedtaket vert gjort. Dette er informasjon om korleis opplæringa bør tilpassa den vaksne sitt behov. Opplæringa skal gjenspegle dette. Tilpassingar i opplæringa sitt innhald, organisering og omfang må kunne gje den vaksne eit forsvarleg utbytte. Vi finn difor ikkje rutine for at den vaksne sitt behov blir tilpassa slik at de får eit forsvarleg utbytte av opplæringa. Fylkesmannen finn det ikkje sannsynleggjort at innhaldet i opplæringstilbodet vert tilpassa den vaksne sitt behov slik at den vaksne kan få eit forsvarleg utbytte av opplæringa. Vurdere og gjere vedtak om realkompetanse Tilby realkompetansevurdering og gjennomføre dette på ein forsvarleg måte Kommunen gjennomfører realkompetansevurdering for søkjarar som har rett til grunnskoleopplæring. Dette er dokumentert gjennom faktiske søknadar og vedtak om 13

15 realkompetansevurdering, men berre når nokon har søkt om det. Realkompetansevurdering kan mellom anna brukast til å avklare søkjars opplæringsbehov, men kommunen kan ikkje pålegge ein søkjar realkompetansevurdering, men må eventuell kartlegge opplæringsbehovet på andre måtar. Jf. sp.2.1. Det er ikkje rutine for dette i Vestnes kommune. Fylkesmannen finn det sannsynleggjort at kommunen gjennomfører realkompetansevurdering, dersom søkjarar ønskjer det. Det er dokumentert gjennom datert søknad og vedtak om realkompetansevurdering at kommunen gjennomfører realkompetansevurdering utan ugrunna opphald. Dette er også stadfesta gjennom intervju med representant for eigar og rektor for eininga. Fylkesmannen finn det sannsynleggjort at kommunen gjennomfører realkompetansevurdering utan ugrunna opphald. Undersøking og vurder Fylkesmannen finn at kommunen realkompetansevurderer ved å kartlegge den vaksne sin formelle og uformelle kompetanse gjennom søknadsskjema og kartlegging av dette ved samtale med vedkommande. Kommunen har ettersendt malar for eigenvurdering de vil ta i bruk. Der vil en søkje å få fram all kompetanse som personen har opparbeidd seg av formell og uformell kompetanse. De vurderer vidare kompetanse etter kompetansemåla for fag i LK06. Dette kjem fram av stadfestinga om godkjent realkompetansevurdering. Fylkesmannen finn det sannsynleggjort at kommunen realkompetansevurderer ved å a) Kartlegge den vaksnes formelle og uformelle kompetanse b) Vurdere den vaksnes kompetanse etter kompetansemåla for fag i LK06 c) Vurdere om kompetansen er likeverdig med kompetanse frå grunnskoleopplæring d) Konkludere om den vaksnes kompetanse er godkjent eller ikkje i heile eller delar av faget/faga Gjere vedtak om realkompetansevurdering og skrive ut kompetansebevis Mal for enkeltvedtak om realkompetansevurdering på grunnskolenivå vart ettersend, men vi har ikkje dokumentasjon på at dette er tatt i bruk. I dokumentasjonsgrunnlaget er det kun vedlagt ei stadfesting av realkompetansevurdering og enkeltvedtak om rett til grunnskoleopplæring av ein person, der det er skrevet at personen skal få realkompetansevurdering. Vedtaksmal og søknadsskjema er ikkje teke i bruk. 14

16 Fylkesmannen finn det ikkje sannsynleggjort at kommunen fattar eit enkeltvedtak for alle som har fått vurdert sin realkompetanse. Vi har berre fått inn døme på realkompetansevurdering i heile fag, ikkje i deler av fag. Vi finn ikkje kompetansebevis i dokumentasjonen, men ei stadfesting av realkompetansevurdering. Ei skriftleg rutine på dette er ikkje lagt ved. Rutine er formidla via intervju. Det vert konkludert om den vaksne sin kompetanse er godkjent i heile faget. Fylkesmannen finn det sannsynleggjort at det går fram av enkeltvedtaket om realkompetansevurdering at den vaksne sin kompetanse er godkjent til å tilsvare fag eller delar av fag. Avgjerda om godkjenning av realkompetansen er eit enkeltvedtak. Kommunen har skrevet ut ei stadfesting av realkompetansevurdering i fem fag. Stadfestinga fyller ikkje krava til eit enkeltvedtak, som inneber at saksbehandlingsreglar i forvaltningslova gjeld. I eigenvurdering står det at rektor har skreve ut kompetansebevis, som ein tenkjer er sidestilt med vitnemål i grunnskolen. På vitnemål skal det mellom anna stå ført på halvåret den vaksne ble realkompetansevurdert. Vaksne som har fått grunnskoleopplæring særskilt organisert for dem har rett til å få eit kompetansebevis. Kompetansebevis er dokumentasjon for grunnskoleopplæring etter opplæringslova kapittel 4A i dei tilfella der vilkåra for å få vitnemål ikkje er oppfylt. Kompetansebeviset skal vise standpunkt- og eksamenskarakterar som er oppnådd, og godkjent realkompetanse. Kompetansebeviset skal førast på same måte som vitnemål. Fylkesmannen finn det ikkje sannsynleggjort at den vaksne som har fått godkjent realkompetanse, får eit kompetansebevis. Oppfylle krava til enkeltvedtaka Oppfylle generelle krav i forvaltningslova til innhald i enkeltvedtaka I dokumentasjonsgrunnlaget er det lagt ved døme på enkeltvedtak om rett til opplæring og rett til spesialundervisning. Det er berre lagt ved vedtak som innvilgar rett. Det er lagt ved ein mal for vurdering av realkompetanse i grunnskoleopplæringa, som inneheld punkt som er med på å oppfylle forvaltningslova sine krav til enkeltvedtak. Det er ikkje vedlagt døme på at malen er i bruk. Vedtak må opplyse om kva for lovreglar avgjerda byggjer på, dei faktiske tilhøva det er lagt vekt på, opplysning om høve til å klage, klagefrist og klageorgan og kvar klagen skal sendast. Dette er med i enkeltvedtak 15

17 om rett til grunnskoleopplæring for vaksne og spesialundervisning, men ikkje i stadfesting om realkompetansevurdering som er lagt ved. Kravet om at det skal gis informasjon om klage gjeld ikkje dersom søkjaren har fått innvilga alt det ble søkt om. Fylkesmannen finn det sannsynleggjort at det går fram av enkeltvedtaka som gjeld grunnskoleopplæring, kva for rettar avgjersla bygg på, kva for faktiske forhold det har blitt lagt vekt på, samt at det i søknad som ikkje vert innvilga fullt ut vert opplyst om klageadgang, klagefrist, klageorgan og kor klagen skal sendast. Vedtaket skal og opplyse om retten til å sjå dokumenta i saka, men dette er ikkje med på enkeltvedtaka som er lagt ved i dokumentasjonsgrunnlaget. Dette er også stadfesta i intervju, men at de skulle endre på dette. I den førebelse rapporten vurderte vi at enkeltvedtaka ikkje inneheldt informasjon om retten til å sjå sakens dokumenter. Kommunen har i fråsegn til førebels rapport korrigert malen for enkeltvedtak slik at retten til å sjå sakens dokument kjem fram. Fylkesmannen finn det sannsynleggjort at desse enkeltvedtaka inneheld informasjon om retten til å sjå sakens dokumenter. 16

18 Setje i gang opplæring Setje i gang opplæringa innan rimeleg tid I dokumentasjonsgrunnlaget ser vi at søknad og vedtak om rett til grunnskoleopplæring ligg tett opp mot oppstart av grunnskoleopplæring. I intervju kom det også fram at de vert sett i gang undervisning innanfor rimeleg tid. Når søkjaren oppfyller vilkåra, er retten individuell. Kommunen kan ikkje la vere å gje tilbod ved å vise til for eksempel for få som er interessert. Kommunen skriv i eigenvurderingsskjema at de føl skuleruta, men i intervju vert det sagt at om ein person søkjer midt i året, så får de likevel tilbod. Fylkesmannen finn det sannsynleggjort at kommunen sørgjer for å gje opplæring til alle som oppfyller vilkåra for rett til grunnskoleopplæring. 3 Gjennomføre opplæringa 3.1 Rettslege krav Gi ordinær opplæring i samsvar med vedtaket og læreplanverket Tilpasse ordinær opplæring til LK06 og den vaksne sitt behov slik vedtaka viser Eit vedtak om grunnskoleopplæring skal byggje på ei kartlegging av den vaksne sitt behov og ei eventuell realkompetansevurdering. Kommunen må gjennomføre ei opplæring som inneheld dei faga, delar av fag eller grunnleggjande ferdigheiter som vedtaket nemner. Den vaksne skal ikkje gjennomføre opplæring i fag som er godkjende gjennom realkompetansevurdering. Organiseringa av opplæringa og omfanget av opplæringa må òg gjennomførast i samsvar med vedtaket. Dersom vedtak opplyser om at den vaksne skal få særskild språkopplæring, må kommunen òg gjennomføre dette i samsvar med vedtaket. Innhaldet i opplæringa i fag eller delar av fag må byggje på læreplanmåla i Læreplanverket for Kunnskapsløftet så langt dei passar. Det vil seie at opplæringa må gjennomførast med dei tilpassingar som følgjer av reglar i lov og forskrift om vaksne, og med eit innhald som er tilpassa livssituasjonen til den vaksne (Oppl 4A-1 og 4A-6, jf. 2-3, forskrift til oppl 1-2 og 4-33a og fvl 2). Gi spesialundervisning i samsvar med vedtaket og IOP Utarbeide IOP i samsvar med vedtaket og gjennomføre opplæringa i samsvar med dette Kommunen må gjennomføre spesialundervisninga i samsvar med vedtaket. Kommunen må syte for at det blir utarbeidd ein individuell opplæringsplan (IOP). Vedtaket om spesialundervisning fastset rammene for opplæringa og dermed innhaldet i IOP-en. IOP-en skal vise mål for og innhaldet i spesialundervisninga, og korleis ho skal gjennomførast. Reglane for innhald i opplæringa gjeld så langt dei passar for spesialundervisninga. Måla for opplæringa kan avvike frå kompetansemåla i 17

19 læreplanane i LK06 dersom vedtaket viser dette. Innhaldet i opplæringa må - både når det gjeld mål og fag eller delar av fag - gjennomførast i samsvar med IOP-en. Læraren må rettleie deltakarane om kva for mål i IOP-en opplæringa er knytt til. Organiseringa av opplæringa og omfanget av opplæringa må òg gjennomførast i samsvar med vedtaket og IOP-en. Det same gjeld eventuelle krav i vedtaket eller generelle krav til personalets kompetanse. Etter kvart opplæringsår må det utarbeidast ein rapport som gir ei oversikt over den opplæringa deltakaren har fått, og som vurderer utviklinga til deltakaren ut frå måla i IOP-en (Oppl 4A-2, jf. 5-5, forskrift til oppl 4-1 og fvl 2). Undervegsvurdering for å auke læringsutbytet til deltakarane Gjennomføre ei undervegsvurdering som bidreg til at deltakarane kan nå opplæringsmåla Den vaksne har rett til individuell undervegsvurdering. Undervegsvurderinga skal vere løpande og systematisk gjennom opplæringa og vere ein reiskap i læreprosessen med sikte på fagleg utvikling. Undervegsvurderinga kan både vere skriftleg og munnleg. Kommunen må syte for at læraren rettleier deltakarane om kva for kompetansemål frå læreplanverket opplæringa er knytt til. Lærarane skal òg rettleie deltakarane i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i det enkelte faget. Det vil seie at deltakarane skal kjenne til kva som kjenneteiknar ulik grad av kompetanse, og kva det blir lagt vekt på i vurderinga av ein prestasjon. Læraren må gi deltakarane tilbakemeldingar. Tilbakemeldingane skal vere munnleg eller skriftleg informasjon om kva deltakarane meistrar i faga, og kva dei må gjere for å auke kompetansen sin i det enkelte faget. Slik tilbakemelding og rettleiing skal vere løpande, og skal i tillegg leggjast fram i halvårsvurderinga utan karakter. Kommunen må sikre at dette er innhaldet i halvårsvurderinga. Halvårsvurderinga skal ein gi i alle fag midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret i fag som ikkje er avslutta. Lærarane skal òg syte for å involvere deltakarane i å vurdere eige læringsarbeid. Det gjeld både vurdering av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling (Oppl 2-3, jf. 4A-6 og forskrift til oppl 4-7 og 4-8). Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Vurdere og følgje opp den vaksne sitt utbyte av opplæringa Kommunen må syte for at utbytet av opplæringa til kvar enkelt blir vurdert systematisk og løpande som ein del av undervegsvurderinga. Alle deltakarane har rett til tilpassa opplæring. Når utbytet av opplæringa for ein deltakar ikkje er tilfredsstillande, skal dette følgjast opp. Det må vurderast om tiltak innanfor den ordinære opplæringa kan gi deltakaren eit tilfredsstillande utbyte. Arbeidsmåtar og vurderingspraksis i opplæringa og læringsmiljøet til deltakaren må vurderast i samband med dette. Kommunen må syte for at det er ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at denne vurderinga blir gjord. Når dei har komme fram til eigna tiltak, må kommunen syte for at tiltaka blir sette i verk. Dersom tiltak innanfor ordinær opplæring framleis ikkje gir tilfredsstillande utbyte, eller det er klart at slike tiltak ikkje vil kunne gi slik effekt, må lærarane vite at den vaksne deltakaren skal vurderast 18

20 for spesialundervisning. Lærarane skal da melde dette vidare til leiaren for opplæringa. Kommunen må sikre at læraren undervegs i opplæringa vurderer om ein deltakar har behov for spesialundervisning, og at dei gir melding om slikt behov vidare til leiaren av opplæringa (Forskrift til oppla 4-7, jf. oppl 4A-2 og 5-4). 3.2 Våre observasjonar, vurderingar og konklusjonar Gi ordinær opplæring i samsvar med vedtaket og læreplanverket I eigenvurderinga og intervjua kjem det fram at opplæring gis i samsvar med vedtaket om grunnskuleopplæring for vaksne og læreplanverket. Lærarane seier i intervju at det er opp til den enkelte lærar å kome fram til det faglege innhaldet av LK06, og vi ser av dokumentasjonen at det er utarbeida års-, halvårs-, og vekeplanar som er henta frå læreplanverket. Det nemnast at det er mange kompetansemål i dei ulike faga med tilsvarande vurderingar, og man må gjere tilpassingar av det faglege innhaldet, slik at det er tilpassa deltakaranes nivå og dei kan få eit tilfredsstillande læringsutbytte av undervisninga. Av vurderingskriterar er nivå A2 satt som gjennomsnitt. I tillegg til dei obligatoriske faga tilbyr opplæringsstaden utdanningsval og leksehjelp. Opplæringsstaden og lærarane har fokus på å gjennomføre opplæring i samsvar med vedtaket om grunnskuleopplæring. Opplæringa følger læreplanverket og kompetansemåla blir brote ned slik at dei passar til den enkelte deltakar sitt nivå. Regelverket seier ikkje noko om graden av vurderingskriterar for å gjennomføre opplæringa, og vi vurderer det er noko opplæringsstaden har som eigen rutine for nivådeling. Fylkesmannen konkluderer med at Vestnes kommune gjennomfører ordinær opplæring i samsvar med vedtaket og læreplanverket. Gi spesialundervisning i samsvar med vedtaket og IOP. Enkeltvedtaket inneheld opplysningar om timetal (årstimar) og tidsperioden (skuleår) spesialundervisninga gjeld for, og den viser til den sakkunnige vurderinga frå PPT. Opplæringsstaden gjennomfører og spesialundervisning i samsvar med sakkunnige vurderinga frå PPT. I intervju kjem det fram at det er behandlande einhet som har tatt kontakt med kommunen for å kunne gjennomføre spesialundervisning. Deltakaren har da søkt opplæringsstaden for å gjennomføre denne undervisninga. Innhaldet i den individuelle opplæringsplanen referere ikkje til noko læreplanmål i LK06, men er noko behandlande einhet har utarbeida for at deltakaren skal kunne auke funksjonsnivået sitt. Ein IOP skal vise følgande; mål for opplæringa, innhaldet i opplæringa og korleis opplæringa skal gjennomførast. Den innsendte IOP inneheld dette i nokon grad. I tillegg er årsrapport lagt inn som ein 19

21 del av IOP, slik at dei ligg i same skjema. I intervju kjem det fram at dette er ein mal som blir brukt av opplæringsstaden med innhald for kva den skal vurdere og dato for gjennomføring. I eigenvurderinga oppgjer opplæringsstaden at læraren som utfører spesialundervisning har den rette kompetansen som enkeltvedtaket gir. I enkeltvedtaket manglar derimot kompetansen til undervisningspersonalet, men einingsleiar oppgjer RefLex at dei alltid nyttar spesialpedagog til slik undervisning og dermed viser undervisningskompetansen til personalet. I IOP en er det noko vagt kva som er mål og kva som er tiltak. Det blir derfor vanskeleg å vurdere utvikling i årsrapporten då måla er noko uklare. Er det spesialundervisning ut i frå læreplanverket eller om det er behandling gitt etter tilråding frå behandlande einhet. PPT har derimot skrevet sakkunnige vurdering og vi finn det sannsynleg at dette går inn under spesialundervisning ut i frå læreplanverket. Gjennomføring av undervisninga er midt i opplæringsløpet og har ennå ikkje kunne utarbeida ein årsrapport. Det er ikkje lagt ved tidlegare årsrapportar for spesialundervisning. Vi går dermed ut i frå at den blir summert opp og vurdert årleg. I den førebelse rapporten vurderte vi at kommunen ikkje hadde med til kompetansen til undervisningspersonalet i vedtaket for spesialundervisning. Kommunen har i fråsegn til førebels rapport har korrigert malen for enkeltvedtak om spesialundervisning slik at kompetansen til den som skal gjennomføre undervisninga kjem fram. Fylkesmannen konkluderer med at kommunen gir spesialundervisning i samsvar med vedtaket og individuell opplæringsplan (IOP). Gi undervegsvurdering for å auke læringsutbytte til deltakarane. Skuleleiinga og lærarane skriv i eigenvurderinga at dei gjennomfører undervegsvurdering, både for å bevisstgjere kompetansemåla, kva det leggjast vekt på i det enkelte fag og kva deltakarane meistrar i faget. Det er ikkje noko satt noko faste tidspunkt for når dette skal gjennomførast, men lærarane gjer dette i ein kontinuerleg prosess. I tillegg blir det gitt tilbakemeldingar på innleveringar og prøver. Lærarane gjennomfører halvårsvurdering i faga, men dette er noko dei gjennomfører utan at det lagt noko krav frå skuleleiinga. Tidspunkt for denne vurderinga kjem ikkje fram i eigenvurderinga, men ved intervju seier lærarane at dei gjer det to gonger i året i januar og mai/juni. Lærarane oppgjer i intervju at dei syter for at deltakarane er med på å vurdere sitt eiget læringsarbeid, både gjennom munnlege og skriftlege tilbakemeldingar. Lærarane gjennomfører undervegsvurdering, men kommunen kan lage betre rutinar, både for innhaldet og gjennomføring av dette arbeidet. 20

22 Fylkesmannen konkluderer med at kommunen gir undervegsvurdering for å auke læringsutbytte til deltakarane. Gi undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning. I eigenvurderinga skriv skuleleiinga at det er noko som skjer i tett dialog mellom lærarane og deltakarane. Det bekreftast gjennom intervju med lærarane og, men det er mest opp til den enkelte lærar å vurdere. Lærarane tilpassar undervisninga undervegs slik at deltakarane ikkje får følelsen av at dei har «spesialundervisning». I intervju med lærarar nemnast det at vaksne deltakarar frå andre kulturar kan ha ein anna forståing for bruk av hjelpemiddel og det er lesing som er den rette «skulelæringa». Dei ønsker derfor ikkje å bruke spesialundervisning da det ofte er kulturelt skambelagt. Både skuleleiinga og lærarane er tydeleg på at det opp til den vaksne å bestemme om dei vil bruke PPT eller spesialundervisning. I vurderinga for tilvising til PPT er det ikkje noko klare rutinar for dette. Lærarane snakkar saman på onsdagsmøter og på pauserommet. Det er et flytskjema som er i bruk, men dette er ikkje tilfredsstillande da det er utarbeida for grunnskulen. Eit nytt flytskjema er under utvikling. Det er ikkje nokon klare rutinar for varsling som grunnlag for tilpassa opplæring når tiltak innanfor ordinær opplæring ikkje fungerer. Opplæringsstaden må ha ein «innarbeida framgangsmåte» for å sikre at det systematisk vurderast deltakarane sitt «utbytte» av undervisninga. Deretter innarbeide ein rutine for vidare tiltak dersom dette ikkje har noko effekt. I den førebelse rapporten vurderte vi at opplæringsstaden må tydeleggjere rutinane sine for melding til PPT, slik at dei blir innarbeida som ein kjent framgangsmåte for personalet. Kommunen har i fråsegn til førebels rapport har gjort greie for korleis dei skal gjere om rutinane sine slik at det blir kjent for personalet. Fylkesmannen konkluderer med at opplæringsstaden gir undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring. 4 Kommunen sitt forsvarlege system 4.1 Rettslege krav Kommunen skal ha eit forsvarleg system for å vurdere om krava i opplæringslova med forskrift blir oppfylte. Vidare skal kommunen ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane. Dette følgjer av opplæringslova Utforminga og omfanget av systemet kan kommunen bestemme på bakgrunn av lokale forhold, eigne risikovurderingar og organiseringa av kommunen og skolane. For at eit system skal vere 21