Ledelse og tillitsvalgte sammen om profesjonsutvikling i barnehage og skole
En del nasjonale satsinger de siste 10 år: 1. Gi rom for lesing! (2003-2007) 2. Lærende nettverk (2004-2009) 3. Kunnskapsløftet fra ord til handling (2006-2010) 4. Bedre vurderingspraksis (2007-2009) 5. Kompetanse for kvalitet (2009-2012) 6. Bedre læringsmiljø (2009-2014) 7. Skole- og kommuneutviklingsprogrammet (2010-2012) 8. Ny GIV (2010-2013) 9. Vurdering for læring (2010-2014) 10. Lesesatsingen (2010-2014) 11. Veilederkorps (2010-) 12. Kompetanse for kvalitet (2012-2015) 13. FYR (2014 2016) 14. Regelverk i praksis (2013 (forprosjekt) - ) 15. Ungdomstrinn i utvikling (2013-2017) 16.? http://www.udir.no/utvikling/ungdomstrinnet/skolebasert-kompetanseutvikling/rammeverk-forskolebasert-kompetanseutvikling-pa-ungdomstrinnet-2012-2017/1-erfaringer-fra-implementering-avstatlige-satsinger-/ http://www.udir.no/spesielt-for/fag-og-yrkesopplaring/fyr/
Fremtidens kompetansebehov
Ny læreplan, fagfornyelsen
«Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen» Skolens nye «grunnlov» fastsatt 1. sept. - 17 Forord Formålet med opplæringen Formålsparagrafen 1. Opplæringens verdigrunnlag Operasjonalisering av formålsparagrafen 2. Prinsipper for læring, utvikling og danning Hva, danning og utdanning 3. Prinsipper for skolens praksis Hvordan, profesjonsfellesskap og skoleutvikling
Stortingsmelding 21: Lærelyst Tidlig innsats og kvalitet i skolen
Roller - makt og tillit
En yrkesrolle for å håndtere spenninger mellom utdanning som investering og som omsorg mellom etablert og ny kunnskap mellom egennytte og fellesnytte mellom det målbare og det ikke målbare mellom det presist uttrykte og det som må tolkes mellom det fagspesifikke og det fagovergripende mellom det planlagte og det uventede mellom det eksperimentelle og det rutinepregede
Tillit Karakteristika ved et tillitsforhold (A. Kristiansen): en personlig investering. Vi overlater noe til andre i god tro (Grimen 2008, s. 197) det er en risiko involvert relasjonen innebærer en mulighet for personlig vekst og utvikling. relasjonen impliserer verdier og moral
Vilkår for tillit (Aslaug Kristiansen) Tillit vokser i et etisk og eksistensielt jordsmonn. Tillit kan ikke utvikles gjennom et mål-middel-skjema eller som et resultat av en leders intensjoner. Tillit kan bare oppstå som biprodukter av handlinger rettet mot andre formål. Insistering eller bruk av ulike virkemidler med ønske om tillit som resultat, vil i stedet hindre eller avskjære for den tilstanden som den var ment å skulle bringe frem.
Kuvaas postulat: Ta sjansen på tillit Bård Kuvaas Professor BI Tillit fører til jobbautonomi, jobbautonomi til gode prestasjoner og ansvarlighet, som er det nærmeste vi kan komme effektiv kontroll. Målstyring gir en illusjon av kontroll, men ikke effektiv kontroll, da trengs tillit til ledernes og medarbeideres motivasjon og kompetanse til å gjøre en god jobb.
Ekspertgruppa om profesjonalisering innenfra Lærerne må foreta valg som det ikke er ønskelig eller mulig å programmere. De trenger frihet og ansvar for å kunne begrunne sine valg ut fra etiske normer og oppdatert kunnskapsbase. At profesjonen tar det ansvaret, kan styrke lærernes profesjonalisering innenfra, som et nødvendig komplement til profesjonalisering ovenfra.
Ledelse for organisasjonslæring På de beste skoler lærer organisasjonen Et tolkningsfellesskap kan vokse fram. Det kan ikke styres på plass. Ledelse må «virke slik at fellesskapet engasjerer lærerne»
Ledelse og profesjonskollektivet
«Trenger vi nu egentlig skoleledelse?» Oddvar, 63 år
Profesjonsutvikling
Fra individuell erfaring til kollektiv endring av praksis Refleksjonsprosesser og vurdering av arbeidet
Forutsetninger for et godt samarbeid Åpenhet Likeverdighet Mulighetsorientert Dialog
Hva er viktig - for hvem?
92
Open Space Kaffepausen Inspirasjon for en ny møteform
Open Space som metode Rask og effektiv involvering av grupper i felles problemløsning og endringsarbeid. Løser ut og tar i bruk alles ressursers. Nok struktur for å løse ut kreativitet og nyskaping. Selvorganisering og selvledelse
Når Ved håndtering av komplekse problemstillinger. Når ingen vet svaret. Når deltakelse av mange er nødvendig for å få problemet løst. Når oppdragsgiver ønsker å engasjere alle i å finne aktuelle løsninger. Når problemet skulle vært løst i går.
Eller når Det skal reflekteres rundt komplekse problemstillinger der ingen vet svaret og deltakelse av mange gir merverdi for alle!! 20.10.2017
Forutsetninger Et tema som er viktig for oss Mange berørte og forskjellige aktører Det eksisterer et erkjent behov, lyst eller konflikt!
De fire prinsippene 1. De som deltar er de rette til å delta. 2. Det starter når tida er inne. 3. Det som skjer er det eneste som kunne ha skjedd 4. Når det er slutt, er det slutt.
De to føtters lov
Bier I naturen går biene fra blomst til blomst og sørger for befruktning. I Open Space går biene fra møte til møte. Biene kryss-befrukter med informasjon til andre grupper. Biene er ikke uhøflige.
Sommerfugler Sommerfuglene bruker mye tid ved kaffebordet eller i nyhetsrommet. Noen ganger er sommerfugler folk med et fullt hode. Noen ganger er de gjester i det åpne rom. Sommerfugler er ikke late.
Giraffer I Open Space er giraffene folk som ser over til en annen gruppe. De ønsker å flytte på seg, men er engstelige for å virke uhøflige og blir derfor sittende. Giraffene bidrar ikke i det åpne rom!
Vertens ansvar Lede ordskiftet Pass på at alle som deltar får en mulighet til å snakke. Bidra til oppsummeringen i plenum med et (1) høydepunkt fra diskusjonene
Refleksjonsspørsmål Open Space Gi eksempler på situasjoner hvor du som leder eller ansatt har blitt møtt med tillit? Og med mistillit? Reflekter over erfaringene. I Aslaug Kristiansens artikkel blir det hevdet at tillit ikke kan utvikles gjennom et mål-middelskjema. Hva betyr det for arbeidet med å utvikle tillit i organisasjonen? Dersom det er slik at tillit vil kultiveres i et etisk og eksistensielt jordsmonn, hvilke verdier kan ha betydning? Hvordan kan disse fremmes i organisasjonen? Hva vil være hindringer? Hvordan kan en leder både utøve makt og samtidig vise tillit? Kva skal til hos oss for at arbeidet rundt plandokument og tilstandsrapport skal bidra sterkare til samhandling mellom politikk, administrasjon og profesjon? Profesjonsutvikling ovenfra og innenfra. Hva legger dere i disse begrepene og hva skal til for å skape en god balanse mellom dem hos dere? Hvilke særlige utfordringer ligger hos ledere og tillitsvalgte for å lykkes med fremveksten av det lærerrolleutvalget kaller tolkningsfellesskap, som kjennetegner kollektivt orienterte skoler? Eirik Irgens skriver at tillitsvalgtsrollen må utvides til også å ta medansvar for den faglige utviklingen og kvaliteten på skolen. Hvordan kan dere legge bedre til rette for dette? Hva legger dere i begrepet samskaping og hva skal til for å lykkes med det? Hvilken adferd kreves av ledere og tillitsvalgte for å utfordre medarbeidernes eget ansvar for læring og utvikling. Hvor lykkes vi i dag? Hva kan vi gjøre bedre?